Dispensasjoner, klage mv Røros 15. november 2012 Arnt Hegstad, DN
Plikt til å opplyse saken Sentrale bestemmelser: 1) Fvl 17 2) Nml 8 I begge disse bestemmelsene har forvaltningen et selvstendig utredningsansvar
Forvaltningsloven 17 «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig» - saken art - søkers opplysninger - behov for befaring? - finnes bilder, tegninger? - tidligere forvaltningspraksis? - hva finnes av retningslinjer? - behov for innhenting av uttalelser
Innhenting av uttalelser Utgangspunkt: Forvaltningsmyndigheten sitt ansvar at saken blir tilstrekkelig opplyst. Eks søknad om byggetiltak: Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å innhente nødvendige uttalelser fra f.eks villreinnemd, villreinutvalg og andre som kan opplyse eller ha interesse i utfallet av saken Søker må innhente nødvendige tillatelser fra: - grunneier - kommune Hovedregelen er at søknader først skal behandles etter verneforskriften for området. Forvaltningsmyndigheten kan gi samtykke til annen saksgang, jfr nml 48
Naturmangfoldloven 8 Kjent kunnskap om relevante naturforhold skal beskrives i saksfremlegg, jfr NML 8 - landskap, naturtyper, økosystemer og arter som blir berørt av tiltaket skal beskrives - konsekvenser av tiltaket for naturen skal beskrives Husk å beskrive hvor kunnskapen er hentet fra KU, rødlister, verneforslag osv. Ikke nok å skrive at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig.!! Både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap
Vitenskapelig kunnskap Objektiv og etterprøvbar Primært foreliggende kunnskap Ikke nødvendigvis konkrete forskningsresultatet Alminnelig kunnskap om biologi, økologi, kjemi, fysikk osv Kunnskap som forvaltningen besitter Konkrete funn eller observasjoner Hvem skal fremskaffe kunnskap?
Erfaringsbasert kunnskap Kunnskap basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk..herunder samisk bruk som kan bidra til bærekraftig bruk og vern - bla bruksmåter i primærnæringer - oppdagelser, spesielle fenomener - «kollektive» erfaringer over tid - arters adferd, robuste naturtyper - religiøse forhold Omfatter normalt ikke forvaltningens egne erfaringer i sitt arbeid. Motstrid? Føre-var? Sunn fornuft!
Beskrivelse av naturgrunnlaget I en NP er alle arter og naturtyper i utgangspunktet vernet Fravær av rødlistede arter eller naturtyper må ikke fremstilles slik at det således vil være uproblematisk eller lettere å gi en dispensasjon Det er forekomsten av eventuelle rødlistearter som forsterker vernet - og gjøre at man skal være særlig forsiktig Ingen vernet natur må gis et «B-stempel» gjennom beskrivelsen av området
Dispensasjoner Vedtaksbrev (underretning til søker) bør vise: Konkret hva det er gitt tillatelse til beliggenhet strekning fra til størrelse/areal/høyde mv eventuelle vilkår Viktig av hensyn til kontroll av gjennomføring Ikke skriv kun...ihht søknad I tillegg kommer naturligvis fvl + nml sine krav til saksbehandling og begrunnelse i hhv saksfremstilling og vedtaksbrev
Hjemmelshenvisninger Hjemmel for dispensasjoner i et verneområde er verneforskriften, ev nml 48 - Forvaltningsplanen gir retningslinjer for saksbehandling og skjønnsutøvelse - Forvaltningsplanen kan noen ganger være «del av en verneforskrift» - Miljørettsprinsippene gir retningslinjer for skjønnsutøvelsen, ikke hjemmel for vedtaket
Klage - omgjøring Det må sondres mellom: - Klage etter fvl 28 flg - Omgjøring etter fvl 35 Klagereglene gir klager et rettskrav på overprøving. Reglene om omgjøring overlater ev overprøving til forvaltningens eget skjønn
Vilkår for å klage på vedtak Hva kan påklages Enkeltvedtak Hvem kan klage Parter og andre med rettslig klageinteresse Fylkesmannen Klagefrist - 3 uker, jfr dog fvl 31 Alle disse tre vilkårene må være oppfylt. Hvis ikke skal saken avvises.
Hva kan påklages Enkeltvedtak: - dispensasjoner - omgjøringsvedtak (herunder annullering) Kan ikke påklage: - vedtak om skjøtsel - interne instrukser - uttalelser - prosessledende beslutninger
Hvem kan klage Parter - Den/de som søker om en dispensasjon Andre med rettslig klageinteresse i saken Det må foreligge en aktuell interesse Klager må ha en viss tilknytning til saken Må ha betydning for klager Vanskelige skjønnsmessige avgrensinger Forvaltningspraksis viktig
Hvem kan klage, forts Relevante momenter ved vurdering av «tilknytning» kan være: - konkurranseforhold - avhengighetsforhold - nære naboforhold - overføring av rettighetsforhold Klager må ha en konkret, praktisk interesse i utfallet av saken. Organisasjoners klageadgang Offentlige organers klageadgang
Behandling av klage Her foreligger 3 alternativer: 1) Avvise klagen 2) Endre eller oppheve eget vedtak (husk klageadgang på nytt vedtak) 3) Forberede og oversende saken til klageinstansen Oversendelse til DN: Kommenter anførslene i klagen. Send gjerne med bilder.
Omgjøring vedtak (uten klage) Fvl 35. Verneområdestyret kan omgjøre eget vedtak uten klage når: - vedtaket ikke er til skade for noen eller - vedtaket ikke er kommet frem eller - vedtaket må anses ugyldig Husk at det er klageadgang på nye/ endrede vedtak som treffes
Planer etter pbl i verneområder Tre ulike plannivå: Reguleringsplaner: Bare unntaksvis aktuelt i verneområder Kommuneplaner: Arealformål LNFR anbefales i landskapsvernområder Regionale planer for nasjonale villreinormåder aktuelt for flere store verneområder Alle verneforskrifter vedtatt etter 1. juli 2009 går foran reguleringsplaner
Regionale planer Vedtas normalt av FK Statlige organ kan kreve at saken bringes inn for departementet Departementet kan gjøre endringer i planen (selv om den er godkjent av FK) hvis nasjonale interesser tilsier det
Regionale planer for nasjonale villreinområder St meld nr 26 (2006-2007) Lokalt fokus (veier, kraflinjer, hyttefelt) i kommunal planlegging må ikke gå på bekostning av viktige naturverdier «Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder» «viktig å opprettholde og utbedre mulighetene forvandring og utveksling av villrein mellom.villreinområder»
MDs bestillingsbrev Miljøverndepartementet ber med dette om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. For flere områder vil oppgaven bestå i å revidere eksisterende planer. Planen skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorlovgivning. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene.
Betydning for verneområdene Planen skal ivareta helhetlige og overordnede spørsmål som kan gi enhetlig praktisering i kommunene. Hvis motstrid mellom planen og verneforskrifter vil forskriftene gå foran. Bør få betydning for forvaltningspraksis (innen rammen av verneforskriftene og forvaltningsplan) Kan gi grunnlag for å justere forskrifter og forvaltningsplan
Skiftende miljøutfordringer Verneforskrifter blir gitt med bakgrunn i daværende trusselbilde Utviklingen i randsonene til verneområder kan få direkte betydning innefor områdene Viktig at arealforvaltningen, både med hjemmel i pbl og nml justeres for å møte samfunnsutviklingen. Grunneiere i verneområder må akseptere at rammevilkårene endres som følge av nye miljøutfordringer
Foto: Kim Abel