Søknad m dispensasjn Infrmasjn til tiltakshaver g søker Hva er en dispensasjn? En dispensasjn er et vedtak sm innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhld av plan- g bygningslven (pbl). Dispensasjn vil si at kmmunen gir nen tillatelse i en knkret sak til å bygge eller gjøre ne sm ikke er i verensstemmelse med disse bestemmelsene. Dispensasjn kan være varig eller tidsbegrenset. Hvedregelen er at alt skal bygges slik at det er i verensstemmelse med plan- g bygningslven med tilhørende frskrifter g arealplaner. Eksempler på arealplaner er kmmuneplanens arealdel, kmmunedelplan, reguleringsplan, mrådeplan, detaljplan eller bebyggelsesplan. De frskjellige mrådene i kmmunen har ulike planbestemmelser. Når du skal bygge ne må du derfr finne ut hvilke bestemmelser sm gjelder fr eiendmmen du skal bygge på. Kmmunen kan gi deg infrmasjn m dette. Ingen lver eller regler kan utfrmes så presist at de alltid vil virke riktig slik sm lvgiver har bestemt. Det er derfr «alltid» nødvendig g viktig å ha en «sikkerhetsventil» slik at lven ikke rammer frhld man ikke har ønsket å ramme. Plan- g bygningslven gir en snever adgang til å fravike bestemmelsene ved å søke m dispensasjn. De ulike bestemmelsene i både lv, frskrift g arealplaner har blitt til gjennm en mfattende beslutningsprsess. Det skal derfr ikke være en kurant sak å fravike disse. I nen tilfeller kan det likevel være aktuelt å fravike bestemmelsene gjennm dispensasjn etter plan- g bygningslven 19-1 til 19-4. Hva kan det dispenseres fra? Det kan dispenseres fra bestemmelser fastsatt i eller i medhld av plan- g bygningslven. Det kan fr eksempel dispenseres fra arealplaner, byggefrbud i strandsnen (pbl 1-8), frskrifter g lkale vedtekter. Hva kan det ikke dispenseres fra? Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsreglene i plan- g bygningslven eller byggesaksfrskriften (SAK10). Det er i praksis heller ikke særlig aktuelt å dispensere fra lvens krav til estetisk kvalitet i det sm bygges, eller fra sikkerhetskravene i byggteknisk frskrift (TEK10). (Men gså disse reglene har innebygde «sikkerhetsventiler» g unntaksbestemmelser sm skal sikre at verken saksbehandlingen eller frskriftskravene skal virke urimelig eller ramme feil frhld.) Hva skal til fr å kunne få dispensasjn? Etter pbl 19-2 kan dispensasjn gis dersm hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lvens frmålsbestemmelse (pbl 1-1) ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må frdelene ved å gi dispensasjn være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De t vilkårene i pbl 19-2 er såkalt kumulative vilkår. Det vil si at begge må være ppfylt før kmmunen kan vurdere m de skal gi dispensasjn.
Ved dispensasjn fra lven g frskrifter til lven skal det etter pbl 19-2, 3. ledd legges særlig vekt på hvilke knsekvenser dispensasjnen kan få fr helse, miljø, sikkerhet g tilgjengelighet. Ved vurderingen av m det skal gis dispensasjn fra arealplan skal statlige g reginale rammer g mål tillegges særlig vekt. Se pbl 19-2, 4. ledd. Når du skal søke m dispensasjn bør du begrunne den med frhld sm er spesielle fr din sak. Generelle argumenter sm mange andre gså kan kmme med, vil nrmalt ikke bli tillagt særlig vekt. Det kan likevel være viktig at du redegjør gså fr disse. Har du argumenter sm teller psitivt fr hensynet bak regelen du søker dispensasjn fra, vil det være til din frdel. Argumenter sm er knyttet til mer persnlige frhld slik sm fr eksempel; behv fr større plass, rent persnlige frhld sm sykdm eller lignende, eller at dispensasjnen er nødvendig sm ledd i et arveppgjør har fte ikke avgjørende vekt i dispensasjnsvurderingen. Slike hensyn kan bare i begrenset utstrekning tillegges vekt, ettersm arealbruk fastlegges i et livslangt perspektiv, mens eierfrhldene på stedet vil kunne være skiftende. Individuelle hensyn sm ssialmedisinske, persnlige eller sterke menneskelige hensyn kan nen ganger «tippe vektskåla» fr dispensasjn der det ikke er andre frhld sm taler tyngre mt en dispensasjn. Persnlige ønsker m en bestemt utnyttelse av en eiendm kan i nen tilfeller være sammenfallende med de hensyn plan- g bygningslvningen er satt til å ivareta. Eksempler på dette er der dispensasjnen fører til at bygget eller utepphldsarealet får bedre funksjnalitet, eller der dispensasjnen vil gi bedre arkitektnisk kvalitet. Hvrdan gå fram fr å søke m dispensasjn? Du kan sm tiltakshaver (tiltakshaver = du sm skal bygge / gjøre ne) søke m dispensasjn selv. Eller du kan verlate jbben til nen andre på vegne av deg. I søknaden skal du beskrive tydelig hvilke bestemmelser du søker dispensasjn fra. Etter pbl 19-1 skal du gså begrunne hvrfr du mener det bør gis dispensasjn. I tillegg skal du varsle naber etter pbl 21-3 g SAK10 5-2. Merk deg at det er ne vanskeligere å unnlate å varsle en eller flere naber i dispensasjnssaker enn rene byggesaker. Se pbl 19-1 2. punktum siste del. Du kan velge å søke m dispensasjn først, før selve tiltaket (tiltaket = det du skal bygge / gjøre). Dette er særlig aktuelt m det du skal gjøre er avhengig av dispensasjn, men ellers unntatt søknadsplikt etter pbl 20-5 g SAK10 4-1. Du kan gså velge å søke m dispensasjn samtidig sm du søker m selve tiltaket. Denne varianten er den vanligste når det du skal gjøre er søknadspliktig etter pbl 20-2. Kmmunene har ulik praksis fr hvrdan de ilegger gebyr fr dispensasjner g byggesaker sm sendes inn samtidig. Nen kmmuner tar gebyr gså fr behandling av søknad m tillatelse til tiltak selv m dispensasjnen blir avslått. Om du ønsker å unngå dette kan du presisere at du ikke ønsker søknaden m tillatelse til tiltak behandlet hvis du får avslag på dispensasjnen. Ved et eventuelt avslag på dispensasjnssøknaden skal du da bare betale gebyr fr behandlingen av den. Det gjøres ppmerksm på at behandlingen av en søknad m dispensasjn etter pbl Kap. 19 er gebyrbelagt av Skånland kmmunestyre med kr 9.100.- (fr 2017). Søknad m dispensasjn skal alltid være skriftlig. Du kan skrive den i frm av et brev, eller bruke vedlagte skjema fr søknad m dispensasjn. Søknaden skal vanligvis innehlde: Hvem sm er tiltakshaver g søker. Hvilken eiendm søknaden gjelder. Hva du skal bygge / gjøre.
Hvilken bestemmelse det søkes dispensasjn fra. Begrunnelse fr hvrfr du mener dispensasjn bør gis. Begrunn i frhld til begge de t vilkårene. Kvittering fr nabvarsel sm viser at naber er varslet m dispensasjnssøknaden. Redegjørelse fr eventuelle merknader naber har kmmet med til søknaden, g din / ansvarlig søkers vurdering av disse. Situasjnsplan. (Kart der tiltaket er tegnet inn) Eventuelle tegninger i målestkk 1:100 g m nødvendig terrengprfil. Andre relevante pplysninger, f.eks avløpsfrhld g adkmst til tiltaket. Hvrdan begrunne en dispensasjnssøknad? Bestemmelsene i pbl 19-1 krever at du begrunner søknaden. Når du skal skrive begrunnelsen skal du 1. Vurdere m hensynet bak bestemmelsen du søker dispensasjn fra settes vesentlig til side. (Hva hensynet bak en bestemmelse er finner du ut ved å lese frarbeidene til bestemmelsen eller annen juridisk litteratur. Frarbeidene til bestemmelsene til ulike arealplaner finner du i et dkument sm heter planbeskrivelse. Du kan få tilgang til planbeskrivelsen ved å henvende deg til kmmunen). Denne vurderingen kan du gjøre på følgende måte; Skriv hva hensynet bak bestemmelsen er. Skriv så hvrfr du mener at dispensasjnen ikke vesentlig tilsidesetter dette hensynet. Om det du skal bygge / gjøre er av betydning fr nen av de hensynene sm er mtalt i plan g bygningslvens frmålsbestemmelse ( 1-1), kmmenterer du dette. Om statlige eller reginale myndigheter allerede har uttalt seg negativt til det du skal bygge /gjøre, kmmenterer du dette gså. (Om dispensasjnen berører fylkeskmmunens eller andre statlige myndigheters saksmråder, skal saken sendes på høring etter pbl 19-1 g 21-5 g etter SAK10 6-2. Vanligvis vil saksbehandler i kmmunen ta seg av dette, men tiltakshaver /ansvarlig søker kan velge å gjøre dette selv før søknaden m dispensasjn sendes inn til kmmunen.) 2. Beskrive hvrfr frdelene ved å gi dispensasjn er klart større enn ulempene. Det kan du gjøre på følgende måte; Skriv hva sm er ulempene med det du skal bygge / gjøre. Det kan fr eksempel være ulemper fr allmennheten, naber, fr det hensynet bestemmelsen er ment å ivareta. Skriv deretter hva sm er frdelene med dispensasjnen. Vurder frdeler g ulemper pp mt hverandre, g begrunn hvrfr du mener frdelene er klart større enn ulempene. Søker du dispensasjn fra plan- g bygningslven eller frskrifter til lven tar du gså med hvilke frdeler g ulemper dispensasjnen kan få fr helse, miljø, sikkerhet g tilgjengelighet i disse punktene. På denne måten veier du de ulike interessene i saken pp mt hverandre, fr til slutt å knkludere med at vilkårene fr å gi dispensasjn er til stede. (Knkluderer du med at de ikke er til stede sender du ikke søknaden til kmmunen.)
Etter at dispensasjnssøknaden er sendt kmmunen: Når kmmunen mttar søknaden din har den etter pbl 21-7 maksimalt 12 uker på seg til å gi deg svar. Kmmunen vurderer først m dispensasjnssøknaden innehlder all nødvendig dkumentasjn. Dersm dispensasjnen berører fylkeskmmunens eller andre statlige myndigheters saksmråder, vil saken bli sendt på høring dersm du sm tiltakshaver / ansvarlig søker ikke allerede har gjrt dette. (Andre myndigheter har 4 ukers svarfrist, g kmmunens 12-ukersfrist blir frlenget med disse 4 ukene). Kmmunen kan i nen tilfeller frlenge fristen. Kmmunen vil i sin videre behandling vurdere m vilkårene fr å kunne gi dispensasjn etter pbl 19-2 er til stede. Kmmer kmmunen fram til at vilkårene fr å kunne gi dispensasjn er ppfylt, vil du nrmalt få innvilget søknaden din. Du vil da mtta et svarbrev med vedtak m innvilgelse av dispensasjn. Kmmunen kan sette vilkår fr dispensasjnen. Kmmer kmmunen fram til at vilkårene ikke er ppfylt, skal kmmunen avslå søknaden din. Du vil da mtta et svarbrev med vedtak m avslag. Alternativt kan kmmunen kntakte deg g gi deg veiledning m alternative måter å kmmer frem til ønsket resultat på. Ingen har krav på dispensasjn. I svært sjeldne tilfeller kan det derfr være at du får avslag på dispensasjnssøknaden selv m vilkårene fr å kunne gi dispensasjn er til stede. Kmmunen må ha saklig grunn fr avslaget. Både du g andre med rettslig klageinteresse (det kan fr eksempel være naber eller andre berørte myndigheter) kan eventuelt klage på vedtaket etter bestemmelsene i frvaltningslvens kapittel VI. Når du har fått innvilget dispensasjn: Om det du skal bygge er unntatt søknadsplikt etter pbl 20-5 g SAK10 4-1 kan du gå i gang med å bygge. Om det du skal bygge er søknadspliktig etter pbl 20-2, g du ikke har søkt m tillatelse til tiltak samtidig med dispensasjnssøknaden, kan du nå søke m tillatelse til tiltak. Har du fått innvilget en midlertidig dispensasjn etter pbl 19-3, gjelder vedtaket fr tidsrmmet du har fått innvilget, eventuelt til kmmunen gir beskjed m at dispensasjnen pphører. Når tiden er ute er du selv ansvarlig fr fjerning / pphør av bruk. En dispensasjn har etter pbl 21-9 en gyldighet på 3 år fra dat fr vedtaket. Har du ikke sendt inn søknad m tillatelse til tiltak innen den tid, eller begynt å bygge innen samme tid (dersm du har søkt m dispensasjn g tillatelse til tiltak samtidig) faller den brt. Ønsker du frtsatt dispensasjn fr å bygge må du søke på nytt. Annet: Nen fylkesmannsembeter har laget en dispensasjnsveileder. Se blant annet Fylkesmannen i Hedmark g Fylkesmannen i Osl g Akershus. Dispensasjnsveilederne er skrevet fr kmmunens saksbehandlere, men innehlder infrmasjn sm er nyttig gså fr deg sm skal søke m dispensasjn. Skal du bygge m, rehabilitere (så mfattende at det blir søknadspliktig) eller endre bruken av eksisterende bygg, g du ikke klarer å ppfylle kravene i TEK10 fullt ut, kan du søke m fravik etter pbl 31-2 fjerde ledd. Vilkårene fr fravik fra TEK10 er annerledes enn vilkårene fr dispensasjn. Du finner mer infrmasjn m vilkårene fr fravik g hvrdan gå fram fr å søke m dette i Eksempelsamling m anvendelse av byggereglene ved arbeid på eksisterende byggverk - pbl 31-2.
SØKNADSSKJEMA FOR SØKNAD OM DISPENSASJON Fr tiltak på følgende eiendm: Gnr:.. Bnr:. F.nr:. S.nr:... Adresse: Søknaden innsendes av : Tiltakshavers navn:.. Tiltakshavers adresse: Kntaktpersn: Telefn dagtid:. Epst-adresse: Jeg / vi søker m dispensasjn fra: (sett kryss fr det riktige) Kmmuneplanens arealdel Kmmunedelplan fr Reguleringsplan (mrådeplan, detaljplan, bebyggelsesplan) Planens navn: Plan- g bygningslven (pbl) Byggteknisk frskrift (TEK10) Annet Beskriv: Jeg / vi søker m dispensasjn fra følgende bestemmelser i tilknytning til vennevnte: Fr å kunne bygge / gjøre: (beskriv hva du skal bygge / gjøre, sm fr eksempel bygge garasje, bruksendre del av eksisterende bygg fra blig til næring sv.) Jeg / vi søker m : Dispensasjn etter pbl 19-1 (permanent) Dispensasjn etter pbl 19-3 (midlertidig) fram til følgende dat:
Begrunnelse fr dispensasjnssøknaden: (bruk gjerne eget ark i tillegg m du trenger mer plass) Signatur(er):... Dat g underskrift Dat g underskrift tiltakshaver eventuell ansvarlig søker Vedlegg: Beskrivelse av vedlegg Vedlagt Ikke relevant Kvittering fr nabvarsel (skal alltid være med) Tegninger Situasjnsplan Eventuelle uttalelser / vedtak fra andre myndigheter (se SAK10 6-2) Andre vedlegg: (f.eks. vedr. adkmst, vann/avløp, etc.)