Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter

Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter - Særskilt norskopplæring - Tospråklig fagopplæring Reviderte kommunale rutiner gjeldende for alle grunnskoleenheter i Skien kommune f.o.m. august 2015 Virksomhetsområdet Oppvekst 01.08.2015

INNLEDNING/BAKGRUNN Det er opplæringsloven som hjemler retten til grunnskoleopplæring (jf oppl.l. 2-1, andre ledd) og retten til særskilt norskopplæring for elever i grunnskolen som har annet morsmål enn norsk og samisk (jf oppl.l. 2-8). Denne retten har de til de har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den vanlige undervisningen i skolen. De kan også, om nødvendig, ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Opplæringsloven 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæringa og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.» Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rett, og det er et vilkår at eleven ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å ha utbytte av den vanlige opplæringen i skolen. Når kommunen/skolene tar stilling til hvilke rettigheter en elev har etter opplæringslovens 2-8, er det å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. For å avgjøre hvilke rettigheter en elev har, må det altså avklares om eleven har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Det er ikke fastsatt kriterium for hva som er tilstrekkelige kunnskaper i norsk, så skolen må skjønnsmessig vurdere om eleven har slike kunnskaper. Det er ikke krav om sakkyndig vurdering i loven, men loven pålegger kommunen/skolen å kartlegge elevens norskkunnskaper. Det er utarbeidet en læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og en læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Begge planene er nivåbaserte og bygger på nivåene i den europeiske språkpermen. Utdanningsdirektoratet har også utviklet en veileder «Språkkompetanse i grunnleggende norsk i tilknytning til læreplanen Det er også utarbeidet et standardisert kartleggingsmateriell 2

som følger læreplanen. Dette kartleggingsmaterialet skal hjelpe skolen med å vurdere når elever har tilstrekkelige ferdigheter til å følge og ha utbytte av opplæringen etter ordinær norskplan. De kommunale rutinene anbefaler skolene å bruke læreplanen for grunnleggende norsk for språklige minoriteter de 3 4 første år med særskilt språkopplæring i norsk, før det vurderes en overgang til en tilpasset norskplan eller den ordinære norskplanen. Når planen i grunnleggende norsk følges, hører også kartleggingsmaterialet som følger læreplanen med. Lenke til Utdanningsdirektoratets nettside med informasjon http://www.udir.no/spesielt-for/minoritetsspraklige-elever/regelverk/ SENTRALE BEGREPER Særskilt språkopplæring er delt inn i tre områder: Særskilt norskopplæring: Forsterket opplæring i og på norsk. Følger læreplanen i grunnleggende norsk eller en tilpasset læreplan i norsk. Morsmålsopplæring: Opplæring i elevens morsmål. Fagopplæring på morsmål/tospråklig fagopplæring: Opplæring der både norsk og elevens morsmål blir brukt som opplæringsspråk. Tospråklig fagopplæring kan gjennomføres i alle fag. KARTLEGGING For å kunne tilpasse opplæringen til elevens forutsetninger og samtidig sikre retten til særskilt opplæring etter oppl.l. 2-8, må skolen skaffe seg god informasjon om de tospråklige elevenes språkferdigheter og faglige utvikling. Elevens lærere må planmessig samle inn og bearbeide informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter. Kartlegging kan skje ved bruk av forskjellige kartleggingsverktøy som ulike screeninger, prøver, notater, logg, mappevurdering, samtaler, observasjoner eller andre metoder som lærere systematisk bruker overfor denne elevgruppen. For å få et så riktig bilde som mulig av elevens kompetanse og opplæringsbehov er det viktig at alle lærere som er involvert i elevens opplæring deltar i kartleggingsarbeidet. Resultatene av denne kartleggingen må føre til at skolen setter i gang opplæringstiltak som gir en godt tilpasset opplæring for den enkelte. En slik plan for språkopplæring må inneholde konkrete læringsmål og opplæringstiltak for å bedre elevens språkutvikling og dermed læringsutbytte. Vurderingen av barn som skal begynne nye i 1. klasse bør ta utgangspunkt i en samtale med foreldrene. Da kan barnets språkbruksvaner og språklæringshistorie avdekkes. Har barnet gått i barnehage før skolestart, vil det følge med en språkhistorie og språkkartlegging derifra. Fra mellomtrinnet og ut ungdomsskolen må vurderingen av elevens språkkompetanse defineres i forhold til den allmennkompetanse i norsk (muntlig og skriftlig) som klassens ordinære undervisning baserer seg på. Eleven må kunne bruke norsk som et redskap i læring av fag og fagområder, metoder og det holdningsskapende arbeidet. Hvis eleven har sviktende norskferdigheter, kan utbyttet av opplæringen bli for dårlig, det oppstår hull som får konsekvenser for opplæringen også etter at norskferdighetene er blitt bedre. 3

For at minoritetsspråklige elever skal kunne nå samme faglige resultat som elever med norsk som morsmål, må de ta igjen det forspranget majoritetselevene har og hvert år lære mer enn sine medelever. Dette krever at opplæringen forsterkes og tilpasses den enkelte. Det er viktig at elevens språkkompetanse også blir kartlagt på morsmålet. Tospråklæreren er da en viktig samarbeidspartner når det gjelder kartlegging og vurdering av elevens morsmålsutvikling/begrepsutvikling på morsmålet. Det er lærer i grunnleggende norsk som sammen med kontaktlærer har ansvaret for vurderingen av elevens språkkompetanse. Tospråklærer skal i sine årsrapporter gjøre rede for elevenes språkferdigheter og faglige nivå sett i forhold til de fagområdene det er gitt tilpasset fagopplæring i. Kartleggingsmateriellet Språkkompetanse i grunnleggende norsk består av tre deler. Den første delen er en språkbiografi som inneholder en beskrivelse av elevens samlede språkkompetanse. Del to er et kartleggingsverktøy som inneholder nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder. Del tre er en språkmappe der elevens språkkompetanse kan dokumenteres. Kartleggingsmateriellet anbefales brukt i forhold til alle elever som følger læreplanen i grunnleggende norsk. Dette materiellet skal hjelpe skolen med å vurdere når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av opplæringen etter læreplanen i norsk og skal fungere som en støtte for beslutning om overgang til denne læreplanen. Lenke til kartleggingsmateriell: http://www.udir.no/upload/kartleggingsprover/udir_kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf I veiledningen presenteres sentrale temaer innenfor andrespråksopplæringen, utviklingen av språklige ferdigheter og flerspråklighet, bevissthet om egen språklæring, organisering av opplæringen, bruk av digitale verktøy og av kartleggingsmateriellet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Veiledningen er utarbeidet av NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Det anbefales å bruke en kartleggingsmodell som kartlegger i 3 nivå, se vedlagte skisse «Helhetlig kartlegging en fremgangsmåte» (se vedl.1) På første trinn kartlegges språkferdigheter på klassenivå. Andre trinn er en utdypet kartlegging for de elevene som etter første trinn har vansker og behov lærerne er usikre på årsakene til. Tredje trinn er en sakkyndig utredning på behov for spesialundervisning, oppmelding til PPT etter vanlige rutiner. Minoritetsspråklige elever har rett på spesialundervisning (oppl.l. kap.5) på lik linje med andre elever dersom de har spesielle behov ut over særskilt språkopplæring. Skolene har ansvar for å ha kartleggingskompetanse på dette feltet i eget personale, knyttet til et eget kartleggingsteam for minoritetsspråklige elever eller knyttet til TPO-teamet. Oppgavene er å samordne kartleggingen av enkeltelever, drøfte kartleggingsresultater, vurdere og anbefale tiltak, utarbeide rapporter og være oppdaterte på aktuelle kartleggingsverktøy. (se vedl. 5 og 6). SAMTALE MED FORELDRENE Samtalen med foresatte kan gi viktig informasjon om barnets språkutvikling og språklæringshistorie. Foreldre kan fortelle hvilket språk barnet bruker mest, i hvilke sammenhenger barnet har møtt norsk, når det startet å lære norsk osv. Samtalen med foreldrene kan gi en språkbruksprofil. Foreldrene gir opplysninger om hvor mye norskspråklig ballast barna har. Ved å samtale med foreldrene om hvem barna snakker norsk 4

med, i hvilke sammenhenger og hvor lenge, kan vi få nyttige holdepunkter for hvilke forventninger til hva barnet kan ha tilegnet seg når det gjelder norskkompetanse. Se vedlagte skjema Barnets språkhistorie, (vedlegg 2). Forskning viser at det tar flere år for et barn i førskolealder å opparbeide gode samtaleferdigheter på norsk og så gode norskferdigheter at norsk kan brukes som et godt redskap for læring. ELEVENS RETTIGHET ENKELTVEDTAK Opplæringslovens 2-8 gir eleven en individuell rett til særskilt språkopplæring, men ikke en plikt til slik opplæring. Bestemmelsen krever en individuell vurdering av den enkelte elevs behov. Det skal gjennomføres en forsvarlig kartlegging, ikke bare før det fattes vedtak om rett til særskilt språkopplæring etter 2-8, men også underveis i opplæringen. Det er fordi særskilt språkopplæring er en overgangsordning som bare skal gjelde fram til eleven kan delta fullt i ordinær opplæring, fordi rettigheten opphører når eleven har tiltrekkelige ferdigheter i norsk. Når skolen tar stilling til hvilke rettigheter en elev har etter opplæringsloven 2-8, skal det fattes et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. I saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven sies det at det skal sendes ut et forhåndsvarsel. Skolene kan ivareta forhåndsvarslingen gjennom den fellesinformasjonen skolene sender ut til de foresatte ved skolestart om høsten, ev. på våren for nye 1. klassinger. Et slikt forhåndsvarsel bør inneholde lovgrunnlaget for særskilt tospråklig opplæring og hva slik opplæring innebærer. Selve enkeltvedtaket utformes etter den vedlagte kommunale malen. Det fattes enkeltvedtak når skolens helhetlig vurdering viser at eleven har behov for særskilt norskopplæring og ev. fagopplæring på morsmålet. (se vedl. nr. 3, 4a, 4b, 5, 6 og 7) Manglende eller uforsvarlig kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen. Ved en eventuell klagebehandling skal de foresatte rette en skriftlig klage til skolen slik at rektor kan vurdere saken på nytt. Tas klagen til følge eller delvis til følge må det fattes et nytt begrunnet enkeltvedtak. Opprettholder rektor sitt vedtak skal saken sendes videre til virksomhetsleder skole. Skolens kartleggingsresultater og vurderinger må legges ved i tillegg til skolens begrunnede enkeltvedtak og de foresattes begrunnede klage. PROSEDYRER FOR SPRÅKKARTLEGGING, VURDERING AV SPRÅKKOMPETANSE Overgang fra barnehage til skole Generell plan for overgangen gjelder. Fra barnehagen følger barnets språkhistorie (se vedlegg 2) sammen med barnehagens kartlegginger og vurderinger når det gjelder barnets språkutvikling. Dette er tema for den første foreldresamtalen i tillegg til barnets sosiale historie. Skolen må i tillegg tidlig på høsten kartlegge språkferdigheten og utarbeide en plan for språkopplæringen, dvs. etter en vurdering sette opp mål og tiltak tilpasset det enkelte barns språkopplæringsbehov. Skolen må i samarbeid med de foresatte vurdere særskilt norskopplæring og ev. tospråklig fagopplæring. 5

Før skolestart 1.trinn Ved innskrivingen til 1.klasse må det registreres hvilke språkgruppe barnet tilhører. Bruk skjemaet Barnets språkhistorie (vedlegg 2). Vurder informasjon fra barnehagen. Etter innskrivingen må skolen vurdere hvilke elever som sannsynlig vil trenge videre oppfølging. Skolenes behov må framkomme i revidert elevliste som sendes SPT i april. (se vedl. 9) For barn som ikke har gått i barnehagen, inviteres foreldrene til en samtale i april/mai. Barnets språkhistorie er utgangspunkt. Det er viktig at foreldrene får god informasjon om hvilke retningslinjer som gjelder for særskilt språkopplæring, både på generelt nivå og i forhold til sitt eget barns behov. 1.trinn Bli godt kjent med eleven i høsthalvåret, bruke ulike kartleggingsverktøy. Kartleggingsteamet bidrar ved gjennomføring og vurdering. Foreldresamtaler aug./sept og vår. Foreldrene må samtykke til særskilt språkopplæring og det må fattes et enkeltvedtak (vedlegg 4a el. 4b). Det må utarbeides en plan for språkopplæring (vedlegg 5) for aktuelle elever med læringsmål og tiltak. Det må legges vekt på systematisk begrepsinnlæring. Kartleggingsprøvene Pedagogisk Design: NYA SIT og Bo Eges Språklige test / Det nye Lundmaterialet brukes for 1. og ev. 2. kl. dersom de ikke nettopp er brukt i barnehagen. 2. 7. trinn Følger prosedyren for 1. trinn. Kartlegging på alle trinn av muntlige og skriftlige ferdigheter, med utgangspunkt i lytteforståelse, leseforståelse, tale og skrive. I kartleggingsarbeidet kan vi bruke intervju/samtale med eleven og med foresatte, observasjoner, ulike screeninger, prøver, notater, logg, mappevurdering eller andre metoder som lærere systematisk bruker overfor denne elevgruppen. Kartlegging også på morsmålet for å få et fullstendig bilde av elevens språklige fundament. Dette er særlig viktig for elever med kort botid i Norge. I tillegg anbefales bruk: Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk utgitt av Utdanningsdirektoratet anbefales brukt for elever som følger læreplanen i grunnleggende norsk. Kartleggingsresultatene legges inn i kartleggingsportalen, som nå er VOKAL. TOSP - et kartleggingsverktøy som hjelper til med å skille ut de elevene som har behov for særskilt språkopplæring. TOSP er i utgangspunktet ikke ment brukt til alle tospråklige elever, men der skolen er i tvil om elevens kompetanse, ved overgang til ordinær norskplan og ved vurdering av behov for spesialundervisning, dvs. at den anbefales brukt på kartleggingsnivå 2. TOSP skal brukes før en ev. oppmelding til PPT, kartleggingsnivå 3. (TOSP er frikjøpt i Skien til bruk i alle skoler, 3. 10.kl) Nya Lundmaterialet - kartlegging og vurdering av minoritetsspråklige elevers norskferdigheter. Kan anvendes for minoritetsspråklige barn opp til 11 12 år. Daglig norskprøven Carlsten Nasjonale prøver 2. og 5. trinn SOL systematisk oppfølging av lesing 6

På Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring - NAFOs hjemmesider finnes lenker til ulike kartleggingsverktøy og til artikler og andre nettsteder som kan være nyttige for tospråklig opplæring Skolen bør legge inn tidsfrister og ulike kartleggingsdatoer for den tospråklige opplæringen i skolens plan/årshjul over kartlegging og resultatarbeid Overgang barneskole ungdomsskole 7. trinn Overføring av relevant informasjon til ungdomsskolen med grunnlag i kartlegginger og rapporter knyttet til språkutviklingsplanen. I elevens mappe ligger språkhistorieskjema, de viktigste kartleggingsresultatene, enkeltvedtak og foreldrenes samtykke til særskilt tospråklig opplæring. Overgangssamtaler for enkelt elever ved behov. I forhold til søknad om ressurser for neste skoleår, sender barneskolen et oppsett over elever som i 7. klasse har særskilt språkopplæring til ungdomsskolene innen 1.desember. Ungdomsskolene fører elevene inn på sin søknad om ressurser for neste skoleår. 8. -10. trinn På ungdomsskolen skal det foregå løpende kartlegging og vurdering. Det må hvert år utarbeides en plan for språkopplæring. Denne vurderes halvårlig. Det skal foregå kartlegging på alle trinn av muntlige og skriftlige ferdigheter med utgangspunkt i lytteforståelse, leseforståelse, tale og skrive. I kartleggingsarbeidet kan vi bruke intervju/samtale med eleven og med foresatte, observasjoner, ulike screeninger, prøver, notater, logg, mappevurdering eller andre metoder som lærere systematisk bruker overfor denne elevgruppen. Kartlegging også på morsmålet, dersom det ikke er gjort tidligere, for å få et fullstendig bilde av elevens språklige fundament. Kartleggingsverktøy er nevnt under 2. 7. trinn. Nasjonale prøver på 8. trinn og 9.trinn og karakterer i muntlige fag kan også brukes i kartleggingen. Skolen bør legge inn tidsfrister og ulike kartleggingsdatoer for den tospråklige opplæringen i skolens plan/årshjul over kartlegging og resultatarbeid. Kravet om opplæring i sidemål faller bort dersom eleven har særskilt språkopplæring etter 2-8 i opplæringsloven ( 2-11d, forskrift til opplæringsloven). Når eleven har hatt særskilt språkopplæring på ungdomsskolen, kan eleven fritas for vurdering i sidemål ( 3-22 i forskrift til opplæringsloven). Overgang ungdomsskole videregående opplæring Kartleggingsprøven Norsktest for minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring gjennomføres høsten i 10. trinn. Rådgiver er ansvarlig, i samarbeid med videregående skole. Prøven danner, sammen med skolens egen vurdering, grunnlaget for rådgiving for valg av skoletilbud/programområdet i videregående opplæring. Det er viktig at resultatet på denne prøven legges ved søknaden om opptak til videregående opplæring. Eleven vurderer i samarbeid med rådgiver å fylle ut en melding til videregående skole om tilretteleggingsbehov o.l. Lenker til ulike skjemaer finnes i vedlegg 8. 7

Nye elever fra andre skoler Gjennomgang av medfølgende dokumenter. Foreldresamtale, barnets språkhistorie fylles ut dersom dette ikke er gjort på skolen der eleven kommer fra. Behov for videre kartlegging og særskilt tospråklig opplæringstilbud vurderes. Foreldrene må samtykke, enkeltvedtak må ev. fattes. Det utarbeides en plan for språkopplæring, læringsmål og tiltak. Overgang fra Velkomstklassen til ordinær grunnskole - Velkomstklassen er en forsterket enhet under Lunde skole. Elevene får sitt skoletilbud i Velkomstklassen gjennomsnittlig i ett år. Men tilbudet er fleksibelt, alt avhengig av tidligere skolegang og språkferdigheter. Fullt skoletilbud på elevens hjemmeskole skjer etter en individuell vurdering. Overgangen til elevens hjemmeskole planlegges godt med et samarbeidsmøte mellom Velkomstklassen og hjemmeskolen. Fra Velkomstklassen er det leder som har ansvaret. Det utarbeides en plan for overgangen. Det opprettes to elektroniske mapper i P360: Elev tospråklig@elevens navn og Elevvelkomst@elevens navn. I den første ligger samtykke til særskilt språkopplæring, enkeltvedtak og kartlegging av språkkompetansen med rapport fra ev. tospråkslærer. Denne overføres hjemmeskolen. I den andre ligger diverse informasjon om eleven, tester o.l, samt en pedagogisk vurdering fra kontaktlærer. Denne saken avsluttes når eleven slutter i Velkomst, men hjemmeskolen har innsyn. Barnets språkhistorie, vedlegg 2, benyttes dersom det er formålstjenlig og skries da i overgangsmøtet med skolene. For elever som kommer til Velkomstklassen i 9. og 10. klasse med lite eller ingen formell skolegang må det gjøres en vurdering om de skal få resten av grunnskoletilbudet sitt i Velkomstklassen med tanke på et ev. videre grunnskoletilbud etter opplæringsloven 4A. PROSEDYRE FOR TILDELING AV RESSURSER TIL ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Det er elevens kunnskaper i norsk som danner grunnlaget for søknad om timer til særskilt tospråklig opplæring. Det er en forutsetning at de elevene det søkes om timer til tospråklig fagopplæring for også har et behov for særskilt norskopplæring. Tospråklige elever det søkes timer til må være grundig kartlagt og vurdert til å ha behov for særskilt tospråklig opplæring. De foresattes må samtykke. Skolene sender en begrunnet søknad om timer til særskilt tospråklig opplæring på gjeldende skjema (jf. rundskriv med søknadsskjema som sendes ut fra SPT i hvert år i november). Søknadsfrist 15. desember. Søknaden må inneholde følgende opplysninger om den enkelte elev: Navn, fødselsdato, kjønn, klassetrinn, nasjonalitet, språk, antall år i norsk skole, om det søkes timer til særskilt norskopplæring og fagopplæring på morsmålet. Det skal framgå av søknaden hvordan ressursene tenkes brukt, bl.a. i forhold til organisering. Reviderte elevlister (elever med dokumentert behov til særskilt tospråklig opplæring) sendes SPT innen utgangen av april. Skolene får timer til særskilt norskopplæring sammen med det totale rammetimetallet. Timer til tospråklig fagopplæring tildeles som lærertimer med egen tospråklig lærer. (se vedlegg 9: Årshjul for ressurstildeling til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter.) 8

OVERSIKT VEDLEGG 1. Helhetlig kartlegging en framgangsmåte. Modell for kartlegging i 3 nivåer 2. Barnets språkhistorie 3. Samtykke til særskilt språkopplæring 4a. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 4b. Enkeltvedtak om særskilt norskopplæring 5. Språkopplæringsplan 6. Årsrapport særskilt språkopplæring 7. Enkeltvedtak om opphør av særskilt tospråklig opplæring 8. Melding til videregående skole om tilretteleggingsbehov ol. 9. Årshjul for ressurstildeling NYTTIGE LENKER Opplæringsloven http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html Forskrift til opplæringsloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html&emne=oppl%c6ringslov Veileder om regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon http://www.udir.no/upload/brosjyrer/5/veileder_regelverk_sprakmin.pdf?epslanguage=no Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter http://www.skoleipraksis.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/01/den_flerkulturelle_skolen.pdf Lenke til Utdanningsdirektoratets nettside med informasjon http://www.udir.no/spesielt-for/minoritetsspraklige-elever/regelverk/ Lenker til kartleggingsmateriell: http://www.udir.no/upload/kartleggingsprover/udir_kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf http://www.telemark.no/media/files/utdanning/skjemaer-og-vedlegg/norsktest-forminoritetsspraaklige-soekere-til-videregaaende-opplaering Oversikt over alle læreplanene http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Veiledning bl.a. til læreplanene i Grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter http://www.udir.no/upload/brosjyrer/5/veiledning_grunnleggende_norsk.pdf 9

Her finnes en introduksjon til eksempelbasert veiledning i grunnleggende norsk http://www.skolenettet.no/web/veiledninger/templates/pages/article.aspx?id=65744&epslanguage= NO Nettstedet til NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, der finnes en god ressursbank og mange lenker videre, bl. a. til rapporten: Veien videre Sluttrapport Likeverdig opplæring i praksis og Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen. http://nafo.hioa.no/ Nettsted om flerspråklighet i Norge, veien videre til mange språklenker http://www.morsmal.no Flerspråklige ordbøker, også billedordbøker http://www.lexin.no Hvordan kan minoritetsspråklige foreldre involveres i skole/hjem samarbeidet http://www.fug.no/flerspraaklig.144747.no.html Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever http://www.udir.no/globalassets/upload/lov_regelverk/veiledere/veileder_innforingstilbud_020712.pdf 10