Strategisk plan for perioden 2006-2015

Like dokumenter
Drammen havn. Fra plan til virkelighet

Fremtidens godstransport

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Kristiansand Havn KF

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen. Organisasjonsnummer Årsberetning m.v.

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem!

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Status for oppfølging av strategien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Ny baneterminal i Vestby for gods

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Høringskonferanse, 27. februar 2015

Drammen havn årsrapport Det var havna som skapte byen. Det har vi tenkt å fortsette med.

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Bred samfunnsanalyse av godstransport

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

Informasjon om havneområdet Kongsgård-Vige og Lagmannsholmen

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Dette er distriktenes kollektivtrafikk

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Godsstrategi for jernbanen. Godskonsept Østfold

Gods på bane i Moss havn

CargoNet fra kundemakt til selgermakt

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Holmen Områderegulering med konsekvensutredning. Formannskapet

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Eiendomsdagen Drammen

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Styrket jordvern i RPBA

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr

GODS I ULLENSAKER KOMMUNE. Tom Staahle, Ordfører

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Buskerud fylkeskommune

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger

Høyhastighet, regiontog eller godstog

To spor fra Sandnes til Stavanger

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

H7 Videre arbeid med regional struktur for gods og logistikk Hva: Videreføre arbeidet med å utvikle en regional struktur for gods og logistikk i Oslo

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Bred samfunnsanalyse av godstransport

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Godsoverføring fra vei til sjø

Drammen kommune 17. april 2012

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng?

Transkript:

Strategisk plan for perioden 2006-2015 Forkortet versjon Fase 2: Bakgrunn, visjon, mål og strategier Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene Drammen Havn skal ikke være størst, men best Drammen havn 18. april 2006 Dette er en forkortet versjon. For komplett oversikt vises til den fullstendige planen.

Styringssignaler Innledning Trender og grunnleggende antagelser Drammen havn har, på grunn av sin eierstruktur og beliggenhet, en betydelig samfunnsbyggerrolle, både i byutviklingen, næringsutviklingen og for byen og regionens identitet. Det må legges frem en plan som har full forankring i lokalsamfunnet. Drammen havn må ta behørig hensyn til Miljøaspektet. Støy og visuell forurensning blir viktig og må ivaretas. Sjøtransport er en atskillig mer miljøvennlig transportform enn veitransport. Drammen havn er i dag en attraktiv arbeidsplass og legger grunnlaget for mange arbeidsplasser i regionen Videre utbygging kan skape ytterligere arbeidsplasser. Drammen havn være tilgjengelig for allmennheten så langt det er mulig. De globale markedstrendene med voksende produksjon i lavkostland gir behov for kostnadseffektiv og miljøvennlig transport frem til markedet og forbrukerne. Hurtighet er en nøkkelfaktor i fremtiden. Transporten kommer sannsynligvis for en stor del til å foregå etter HUB-prinsippet 1 De tyngste transportkorridorene i Norge (i volum) er på sjøen. Containertransport er dermed blitt en stadig viktigere måte å transportere på, og er en forutsetning for moderne godshåndtering. Ut fra det ovenstående er Drammen havns posisjon som en sentral intermodal havn 2 helt avgjørende. Strategiske føringer Den etablerte og fremtidige infrastruktur i området er nøkkelen til videre vekst for Drammen havn. I Drammen knyttes de tre transportveiene sjø, jernbane og vei sammen på en unik måte, som gjør at Drammen har et fortrinn i forhold til øvrige havner på Østlandet. Både jernbane og vei er et knutepunkt mot Oslo og Trondheim i nord, Bergen i vest og Vestfold, Telemark og Kristiansand i Sør. Ikke mange andre havner har en slik unik samferdselsmessig beliggenhet, og samtidig arealer tilgjengelig for å utvikle effektive godshåndteringsløsninger. Samfunnet har gjennomført store investeringer i vei og bane i regionen, og det er i tillegg planlagt flere store utbedringer. Dette kommer Drammen Havn tilgode, fordi det øker godskapasiteten videre fra havna på land. Jernbanens godsterminal i Nybyen kan flyttes til Drammen havn og bli en del av en ny og moderne intermodal havn. En ombygging av havna med godsterminal på Holmen vil legge til rette for en effektiv og miljøvennlig håndtering av containergods, som i dag gjøres på terminalen i Nybyen. En jernbaneterminal på Holmen gjør det mulig med direkte overføring av gods fra båt til bane/bil og omvendt. Et gjennomgående jernbanespor vil effektivisere godstrafikken med bane vesentlig. 1 HUB betyr i denne sammenheng et hovedknutepunkt der gods videresendes til regionale og lokale markeder 2 Intermodal betyr i denne sammenheng et nært samspill mellom bil, båt og bane April 2006 Side 2 av 12

Et slik gjennomgående spor, og ikke minst direkte tilgang til det offentlige veinettet, kan løses ved en kombinert vei- og jernbanebro mellom Holmen og Lierstranda. Fra Lierstranda kreves det en god tilknytning til overordnet veinett. Dette er et viktig element i en fremtidig satsing for vekst. Dersom jernbaneverket ikke vil bygge godsterminal med gjennomgående spor på Holmen kan det fortsatt etableres godsterminal med buttspor 3. Broen mellom Holmen og Lierstranda må i alle tilfeller bygges som bilbro. Containertrafikk til og fra Drammensområdet er i dag betydelig, men går med bil og bane. Det er en tydelig markedstendens at bruk av containere er økende innenfor nesten all typer varetransport. Det er på denne måten mye av den moderne godstrafikken foregår, og kommer til å foregå fremover. Hvis Drammen havn skal fortsette å være havn, må den tilpasse seg denne typen moderne godshåndtering. Cruisetrafikken til Drammen er etablert, om enn i det små foreløpig, men har et betydelig utviklingspotensiale. Nye transportkorridorer kan bli viktig for å omgå økende problemer i det europeiske veinettet. Fergetrafikken Veinettet i Europa er i ferd med å sprenges, med større bruk av veiprising og forverret fremkommelighet som resultat. Hurtigferger kan omgå disse problemene, og samtidig sikre rask transport til markedene, derfor åpner planene om en hurtig godsferge til Frankrike svært interessante perspektiver. I dag foreligger det innspill der Drammen Havn blir sentral for å åpne to nye transportkorridorer til Sentral Europa, til Frankrike og Polen. 3 Buttspor er et spor som ender på havna, i motsetning til gjennomgående spor. April 2006 Side 3 av 12

Dagens situasjon Markedet Bilimporten med båt til Drammen er i endring, men er fortsatt betydelig. Noe kommer med båt og noe kommer med bil. Det samlede volumet har økt mer enn ventet. Hurtige godsferger til/fra kontinentet kan åpne for nye markeder, spesielt innenfor ferskvaresegmentet. Ny fergetrafikk vil åpne for passasjer- og godstrafikk i nye korridorer mot Europa spesielt nye østlige transportkorridorer mot Polen. Nye hurtigferger for godstrafikk kan seile Drammen Frankrike på 24 timer. Containertrafikken til/fra Drammensdistriktet er betydelig. Godsterminalen i Nybyen håndterer i dag ca 30 000 TEU. I tillegg går ca 30.000 TEU gjennom Drammen til næringslivet i regionen utenom godsterminalen i Nybyen. 30.000 containerne eksporteres/importeres i dag over andre havner enn Drammen (eventuelt med bil helt frem til bestemmelsesstedet) Fører til betydelige ekstrakostnader for næringslivet i regionen. Et stort antall containere fraktes til Nybyen bil, midt gjennom bykjernen i Drammen. Ny strategisk plan for havna har som mål at all containerbehandling i Drammen skal foregå på Holmen, og at containertrafikken i Nybyen overføres hit. Det er miljø- og transportøkonomisk bedre Konkurrentene Drammen havn har ikke ambisjoner om å konkurrere med Oslo havn, eller overta havnetrafikken i Oslo, men Drammen havn har ønske om å håndtere det godset som miljømessig og transportøkonomisk best håndteres over Drammen. En del av denne trafikken går over Oslo havn i dag. Andre regionale havner i Sørøst-Norge er konkurrenter, men ingen av de øvrige havnene i regionen har de samme intermodale fordelene som Drammen havn. April 2006 Side 4 av 12

DRAMMEN HAVN, STRATEGISK PLAN 2006-2015 Samarbeidspartnere Drammen har betydelig samarbeid med partnere innen logistikk som det er viktig å ivareta og videreutvikle. Drammen havns konkurransefordeler De viktigste fordelene er: Drammen havns unike posisjon som en intermodal havn. Drammen havn har både jernbane og europavei i umiddelbar nærhet, og arealer tilgjengelig. Intermodal havn svært viktig for fremtidig godstrafikk over de to nye transportkorridorene til Europa, spesielt en hurtig-ferge til Frankrike. Stadig større krav til effektivitet og kort omlastningstid. Drammen og Oslo har de laveste distribusjons- kostnadene til resten av landet. Sjøtransport/jernbane svært miljøvennlig. Veinettet i Europa sprengt, globalt og lokalt øns- ke om økning i sjøtransport og jernbane. Minske trailertrafikken på det offentlige veinettet. Det forutsettes god veitilknytning til overordnet veinett på Tangen- og Liersiden. Minske trafikk- og miljøbelastningen i Drammen sentrum. Flytte godstrafikk og godshånd- tering fra Nybyen og Sundland til Holmen Drammen havn slik den fremstår i dag Satsingsområder/markeder Drammen havn ser for seg minst fem markedsområder i de kommende årene. Bilimporten har i mange år vært en av hjørnesteinene i virksomheten. Jernbanen har overtatt en del av importen som tidligere gikk over kaikanten, men Drammen havn har tilrettelagt for dette, og faktisk økt markedsandelen på bilimport. Dette tallet ventes å svinge i årene som kommer med svingningene i bilsalget, og vi må være forberedt på å kompensere dette både aktivitetsmessig og inntektsmessig med annen virksomhet. April 2006 Side 5 av 12

Generelt gods er fortsatt viktig for oss og vi må ivareta det vi har av frukt og grønt, korn, olje, jern, prosjektlast osv. Containere er ikke et markedssegment Drammen havn betjener i dag, men i moderne godstrafikk blir dette stadig viktigere. Dette er det segmentet som vokser tydeligst, og som Drammen havn må tilpasse seg i fremtiden hvis den skal bestå som havn. Cruise- og fergetrafikk viser en interessant utviklingsmuligheter. Foreløpig ikke i stort antall, men spesielt fergetrafikken kan skape nye markeder, for eksempel større sjøtransport av ferskvarer til og fra kontinentet. Eksisterende kunder er viktig for oss i å ivareta. Disse må få nødvendig og tilstrekkelig oppmerksomhet i planperioden. Containertrafikk Planene om Containertrafikk har vakt atskillig samfunnsdebatt i regionen. Drammen havn tar i planperioden kun sikte på å tilpasse sin virksomhet til å håndtere det volumet som går til og fra distriktet i dag. Oppsummert: I dag er det 60 000 containere pr år i Drammen. I gjennomsnitt 164 containere pr dag. Rundt halvparten kommer inn på godsterminalene i Nybyen. Resten fraktes med bil fra/til Oslo. Målet er å utvikle Holmen på Drammen havn til å ta hånd om denne trafikken. Hvor mange containere blir det på havna? I snitt ca 500 om dagen, inkl. containere som står på lager. Havna skal gjøre mest mulig for å skjerme omgivelsene og redusere mulige ulemper av havnevirksomheten Lagringshøyde i områder med innsyn: Normalhøyde 2 containere, muligheter for 3-4 inntil bygninger som skjermer for innsyn. Samfunnsbyggerrollen Enhver havn i en større by eid av byen selv har et klart ansvar for sin virksomhet ut over det rent forretningsmessige. Det betyr at havna må se sin rolle også som samfunnsbygger. Næringsbygger/næringsutvikler Aktør i byutviklingen Medspiller i miljøutvikling. April 2006 Side 6 av 12

DRAMMEN HAVN, STRATEGISK PLAN 2006-2015 På Strømsøsiden foreligger det nå planer om småbåthavn, og å legge grønne lunger ned mot vannet slik at byen og publikum får nærhet til vannet, samtidig som det utvikles en buffersone mellom havna og øvrig bebyggelse. (Illustrasjon: Hindhamar AS) I et byutviklingsperspektiv bør havna ta en klar rolle. Både fordi den forvalter store arealer sentralt i byen, og fordi den i samarbeid med vertskommunene kan bidra til å løse viktige utfordringer i byutviklingen, eksempelvis: Frigjøre arealer i Nybyen Fjerne en mengde tungtrafikk fra bykjernen. Viderutvikle Strømsø/Tangen Lokomotiv for arbeidsplasser Drammen havn er arbeidsplass for ca. 15 ansatte. Aktiviteten er grunnlag for en lang rekke andre arbeidsplasser på havna og i regionen. Ca. 40 bedrifter med ca. 660 arbeidsplasser (primo 2006) i direkte tilknytning til havna. Disse 660 arbeidsplassene ytterligere 220 arbeidsplasser. Totalt 880 arbeidsplasser i regionen som følge av virksomheten Arbeidsplasser i forbindelse med havnevirksomheten oppstår også når lokale bedrifter tar tak i varestrømmen og videreforedler den. Ved at flere varer kommer til via havna, vil dette kunne føre til en revitalisering av bedrifter med historisk tilknytning til havnevirksomheten. En økning av aktivitetsnivået ved Drammen havn vil føre til en økning av antall sysselsatte i regionen. April 2006 Side 7 av 12

Strategisk plan Styrets konklusjoner etter høringsrunden. Styrets vedtak 30.januar 2006: Havnestyret legger til grunn i det videre arbeidet med strategiplanen at Drammen havn skal: Legge til grunn at havna ligger i et bynært område. Hensynet til omgivelsene må veie tungt. Prioritere eksisterende virksomhet. Legge til rette for ro-ro kapasitet. Basere containerhåndtering på det antall containere som håndteres i Nybyen i dag, samt annet containergods som naturlig håndteres over Drammen Intermodale Havn. Satse på fergeaktivitet Arbeide videre med ny organisasjon og involvering i beslektet virksomhet for Drammen havn. I tilfelle flytting av godsterminalen i Nybyen ikke blir aktuell utarbeide en alternativ plan. Involvere høringsinstansene i det videre arbeidet. Etablere et eget prosjekt for å utvikle Drammen havn til en intermodal havn med jernbanegodsterminal på Holmen. De vesentligste endringene fra høringsutkastet til strategisk plan Ny visjon: Ikke størst, men best Strategien om å overta store deler av containertrafikken fra Oslo Havn er forlatt. Vi ønsker kun å håndtere det gods som transportøkonomisk og miljømessig best betjenes over Drammen Planen tar større hensyn til at havna ligger i en by Godsterminalen på Holmen, som del av en intermodal havn, etableres til erstatning for godsterminalen i Nybyen for å avlaste Drammen sentrum for tungtrafikk og frigjøre Nybyen for byutviklingsformål. Klar prioritering av eksisterende brukere. Sterkere involvering av høringsinnstanser i planleggings- og iverksettingsfase. Visjon Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene Drammen Havn skal ikke være størst, men best April 2006 Side 8 av 12

Drammen havn skal ivareta samfunnsbyggerrollen gjennom å legge forholdene til rette for: Miljøvennlig transport av gods Utvikling av nytt næringsliv i Drammensregionen En havneutvikling som er i tråd med eierkommunenes kommuneplaner Mål Drammen havn skal utvikles til en intermodal havn Drammen Havn skal fortsatt være i stand til å ivareta det volum og type gods som håndteres i dag. Drammen Havn skal videreutvikles for håndtere det gods som transportøkonomisk og miljømessig best betjenes over Drammen. Forholdene skal legges til rette for cruise- og fergevirksomhet Driften av havnen skal være lønnsom Havnen skal aktivt bidra til utvikling av nytt næringsliv i regionen Utviklingen av havnen skal ta hensyn til at den ligger i et byområde. Strategier Strategi for intermodal utvikling Utvikling av Drammensregionspakken for intermodal havn må baseres på å bli Terminal Østlandet Syd og Vest. Alnabru vil da fremstå som Terminal Østlandet Nord og Øst. Viktige fortrinn: Nærheten til sentrale sjø-,jernbane- og veiforbindelser Tilgjengelig arealer. Drammen havn er godt lokalisert for sjøtransport til og fra Østlandet Syd og Vest i forhold til det Nordiske Triangel. April 2006 Side 9 av 12

DRAMMEN HAVN, STRATEGISK PLAN 2006-2015 Drammen havn ligger sentralt i forhold til overordnet vei- og jernbanenett. Strategi for å ivareta nåværende gods. I samarbeid med eksisterende brukere av havna må det legges til rette for at de ser det som viktig å bruke havna, og å videreutvikle sin virksomhet. Utviklingen av nye virksomheter må ikke skape vanskelige driftsforhold for eksisterende aktiviteter. Utviklingsstrategi kombiterminal For at Drammen Havn skal videreutvikles til å håndtere det gods som transportøkonomisk og miljømessig best betjenes over Drammen må Holmen som første steg utvikles til kombiterminal. Målet er at kombinert jernbane- og bilbro bygges så snart som mulig. Det må vurderes om dette kan gjøres med kun bilbro over nordre løp som første steg. Det er også et alternativ at kombiterminalen kan bygges ut med buttspor. Utviklingen av kombiterminalen må ta hensyn til at Havna ligger bynært. April 2006 Side 10 av 12

Finansieringsstrategi Den havnerelaterte delen av infrastrukturen i Drammen havn bør finansieres av havna. Inntjening må skje gjennom drift og avgifter i samsvar med Havneloven. Finansiering av tilknytning til overordnet samferdselsnett og jernbane-/godsterminal forutsettes ivaretatt av Staten eller andre samarbeidspartnere. Det må arbeides aktivt for å få Drammen havn med godsterminal og tilfredsstillende tilknytning til overordnet veinett inn i Norsk transportplan ved neste rullering. (frist 2006) Investeringsbehov De foreløpige grov kalkylene for investeringer i Drammen Intermodale Havn som Drammen Havn skal bekoste er som følger: Ny kaier, arealer og grunnarbeider Bilbro Holmen/Lierterminalen (alternativ plan) 4 Jernbaneterminal/buttspor (alternativ plan) Bygningsmasse Mobil containerkran Avsetninger til skjerming og grøntområder Annet Totalt ca. kr. 130 mill ca. kr. 30 mill ca. kr. 30 mill ca. kr. 30 mill ca. kr. 25 mill ca. kr. 10 mill ca. kr. 35 mill ca. kr. 290 mill Strategi for regional næringsutvikling Utviklingen av Drammen havn skal legge til rette for regional næringsutvikling. Arealer som ligger innenfor 30 minutters kjøreavstand fra Drammen havn og som ligger i tilknytning til overordnet veinett, er aktuelle lokaliseringsmuligheter for 3. linje brukere. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid med eierkommunene. 4 Alternativ plan forutsetter at Jernbaneverket ikke flytter godsterminalen fra Nybyen. April 2006 Side 11 av 12

Organiseringsstrategier Omorganisering av dagens havneselskap må utredes i egen sak. Utredning må baseres på: Den reviderte Havneloven. Den av eierkommunene tidligere fremlagte utredning om ny havneorganisering. Vurdering av om selskapet bør deles i et driftsselskap og et forvaltningsselskap. Vurdere om Drammen Havn skal engasjere seg i andre havnerelaterte virksomheter. Det bør videre utredes om det skal etableres et utviklingsselskap som skal legge til rette for og markedsføre overfor bedrifter som kan tenke seg å utnytte de muligheter som Drammens Regionen Intermodale Havn gir. Et slikt selskap kan være eiet av de berørte kommuner og Drammen havn. Havn i byområde. Det skal i utviklingen av havna tas hensyn til at den ligger i et byområde, med avdempende tiltak overfor omgivelsene. Deler av områdene kan avskjermes og det bør etableres buffersoner der det er mulig. Utviklingen bør opprettholde innbyggernes tilgang til elva og fjorden. April 2006 Side 12 av 12