Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet



Like dokumenter
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta

EbolaVirusDisease EVD

Noen helseberedskapstemaer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Smittevern og infeksjonskontroll

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Norovirus i helseinstitusjoner

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Informasjon om Svineinfluensa

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Smittemåter og smittespredning

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

Til ansatte i Overhalla kommune

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Forum 2015 Når ebola leker gjemsel med alle ledelsesledd Risikovurdering og prioritering. 15. oktober 2015

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Varsling og håndtering av utbrudd

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Telefonråd når barnet er sykt NØT TERØY

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Hendelsesbasert overvåking

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Tale er sølv, lytte er gull

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Digital innmelding av dødsfall veiledning

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Transkript:

Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder

Ebolaveilederen

Ebolaveilederen Fakta om ebola Nasjonale tiltak Varslings- og meldingsrutiner Tiltak ved mulig smitte Smitteverntiltak i kommunen Ebola på fly Kontaktsporing Strakstiltak ved eksponering Transport til og mellom sykehus Smitteverntiltak i sykehus Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering Tiltak ved dødsfall Verktøy

Mål med tiltakene Å hindre spredning av ebola i Norge, gjennom å: 1. Identifisere og følge opp de som har blitt eksponert Korrekt vurdering av og oppfølging ved mistanke Kontaktsporing 2. Sørge for at syke blir isolert og får behandling Varsling Vurdere behandlingssted Rask og sikker transport 3. Hindre spredning i helsetjenesten Smitteverntiltak ved første møte med pasienten Vern av personell som har direkte kontakt med pasient eller kroppsvæsker

Risiko for å være smittet -oppfølging Risiko for å være smittet Meget lav Vært i området/nærheten ingen kjent eksponering Lav Tilfeldig nær kontakt Helsepersonell (beskyttet) Høy Kjent direkte eksponering, som: Smitteuhell under arbeid Husstandsmedlemmer Tett kontakt med syk eller avdød Tilberedt«bush meat» Oppfølging Gi informasjon om symptomer Ringe (113/lege) hvis symptomer Måle temp morgen og kveld Ikke utføre risikofylte invasive prosedyrer Være tilgjengelig ikke reise utenlands Følges opp av infeksjonsmedisiner Rask innleggelse og behandling hvis symptomer Ikke arbeide/ha nær kontakt med mange

Tiltak når ebola mistenkes under konsultasjon 1 Har pasienten i siste 21 dager vært i berørt område eller i nærheten av ebolasyk? Nei Fortsett vanlig konsultasjon 2 Ja Har pasienten symptomer forenelig med ebola? Nei Gi informasjon om symptomer og avtal videre oppfølging 3 Ja 1. Hold avstand (> 1 meter) eller ta på beskyttelsesutstyr for å ivareta pasienten 2. Sikre at ingen blir eksponert gjennom kontakt med pasient eller kroppsvæsker 3. Konferer med infeksjonsmedisiner om og hvor pasienten bør innlegges 4. Varsle kommunelege og smittevernvakta på Folkehelseinstituttet 5. Innhent informasjon fra pasienten om mulige kontakter etter symptomstart

Tilleggsinformasjon 1 Berørte områder per 1.12.2014: Sierra Leone, Guinea og Liberia Vurdering av om pasienten kan være smittet med ebola gjøres i henhold til kapittelet «Tiltak ved mulig smitte» i Folkehelseinstituttets ebolaveileder 2 Tidlige symptomer på ebola er uspesifikke, som: feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel-og leddsmerter. Konjunktivitt, sår hals og utslett kan forekomme. Senere kan organsvikt og blødninger oppstå Om personen ikke har symptomer, se ebolaveileder for videre oppfølging 3 Første kontakt med pasient med mulig ebola bør skje per telefon Ved oppmøte på legekontor/-vakt bør pasienten vises direkte inn på eget rom Hold avstand, gi ev. pasienten et munnbind og utfør håndhygiene Bruk nødvendig beskyttelsesutstyr om du må hjelpe pasienten. Se ebolaveilederen om hva som anbefales av beskyttelsesutstyr Konferer med infeksjonsmedisiner. Varsle kommunelegen og smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet. Disse kan også bistå i vurderingen av pasientens eksponering Spør pasienten om kontakter i tråd med råd og intervjuskjema i ebolaveilederen Ebolaveileder: http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/ebolaveilederen Smittevernvakta på Folkehelseinstituttet: 21 07 63 48

Tiltak i sykehus

Tiltak i sykehus Sentrale smitteverntiltak: Bruk av beskyttelsesutstyr Opplæring, trening og veiledning Tiltak mot indirekte smitte Desinfeksjon og renhold Håndtering av avfall Bygningsmessige forhold/krav om inneslutningstiltak Adskilt fra annen aktivitet i samme bygning Luftsmitteisolat regulering av lufttrykk Autoklav, desinfeksjonsrutiner Desinfeksjon av avløpsvann