INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

Transkript

1 INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) Her er en del informasjon i forbindelse med influensa A (H1N1) svineinfluensa og om pandemi. Informasjonen baserer seg på informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Fylkeslegen. Den vil bli oppdatert etter hvert som kommunelegene får informasjon om utviklingen. Pandemi Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt og ukjent influensavirus som de fleste mennesker mangler immunitet mot. I motsetning til ordinær vinterinfluensa finnes det ingen vaksine tilgjengelig i forbindelse med utbruddet av aktuelle virus. At viruset er tidligere ukjent for mennesket, gjør at det også er vanskelig å forutse hvor smittsomt det er blant mennesker og hvor kraftige symptomer det gir. En pandemi kan gå i bølger, ofte kommer det store trykket etter 2-3 uker, men den kan også komme som en liten bølge først for deretter å slå til med en stor bølge til høsten eller vinteren. Hvorfor så stort fokus på beredskap? På bakgrunn av ovennevnte må man ta høyde for at dette influensaviruset vil smitte langt flere enn ved en ordinær vinter(sesong)influensa, kanskje 2-3 ganger så mange. Det innebærer at en stor del av arbeidsstyrken i Lardal blir syke samtidig. I tillegg vil mange friske ikke kunne gå på jobb fordi de må passe på de syke som er hjemme. I sum innebærer dette at et unormalt høyt antall arbeidstakere i Lardal ikke kan møte på jobb. Antallet syke kan bli så høyt at dette kan virke drastisk inn på viktige samfunnsoppgaver som kommunen har. For eks. må kommunen forvente høyt sykefravær blant arbeidstakere i helsesektoren samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester er unormalt stort. Det er også en rekke andre viktige kommunale oppgaver som kan rammes hardt ved stort sykefravær; skoler, barnehager, renovasjon etc. I tillegg vil private bedrifter, butikkjeder, leveranser etc påvirkes av det unormalt høye fraværet. Kommunen vil gjøre det den kan for å holde samfunnshjulene i gang. Det er derfor, i samråd med Helsedirektoratet og Fylkeslegen, utarbeidet beredskapsplaner for å demme opp for mange av de uheldige konsekvenser en slik pandemi kan gi. Ingen armageddon, men flere dødsfall enn ved en ordinær influensa

2 Media kan gi inntrykk av at dette er jordens undergang. Det er det ikke. Ved en ordinær vinter(sesong)influensa dør det om lag 1000 mennesker i Norge som følge av influensasykdom eller komplikasjoner til denne. Ved en influensapandemi vil en måtte forvente et større antall dødsfall på landsbasis, i verste fall omkring totalt i Norge. I Lardal kommune vil det i verste fall kunne bety ekstra dødsfall i kommunen (utover en ordinær vinterinfluensa) på 3-7 personer i løpet av en 6 mnd periode. Imidlertid understrekes det at Influensa A (H1N1) vil bli langt mildere enn et verste fall -scenario. Folkehelsa antar (pr 4 juni) at den vil bli noe kraftigere enn en ordinær sesonginfluensa. Om influensa A (H1N1) svineinfluensa Influensa A (H1N1) er en luftveisinfeksjon hos gris som er forårsaket av influensavirus som skiller seg fra dem vi finner hos mennesker. Utbrudd av influensa A (H1N1) hos gris har aldri vært påvist i Norge. Smitte fra syk gris til menneske kan forekomme, og da som regel hos mennesker som er i nær kontakt med syk gris. Smitte med influensa A (H1N1) fra menneske til menneske har hittil vært sjeldent. Viruset som nå er påvist hos de som er syke nå har vi ikke sett før, verken hos gris eller mennesker. Smitte Influensa A (H1N1) smitter ved: Kontakt med en person som har fått influensa A (H1N1). Smitteoverføring skjer da på samme måte som ved sesonginfluensa; ved hosting, nysing og nær kontakt med influensasyke mennesker. Kontakt med smittet gris eller miljø som har influensa A (H1N1). Tiden fra man er smittet til man får symptomer er som regel 1-4 dager lang. Sykdomsperioden til influensavirus varer vanligvis fra 3-7 dager, men kan vare enda lenger. Personer med influensa A (H1N1) ansees som smittsomme så lenge de har influensasymptomer, og inntil 7 dager etter at sykdommen startet. Barn, og spesielt små barn, kan være smittsomme lenger.

3 Influensa A (H1N1) smitter ikke via mat. Du kan ikke få influensa A (H1N1) ved å spise svinekjøtt. Sykdom og symptomer Når skal du mistenke Influensa A (H1N1)? 1. Feber og luftveissymptomer de siste 48 timer og 2. Vært i kontakt med bekreftet smittet med Influensa A (H1N1) eller 3. Reist til et område hvor det er bekreftet tilfeller av Influensa A (H1N1) Ved mistanke om Influensa A (H1N1), bør du snarest ta kontakt med legekontoret eller legevakt per telefon. Ikke møt opp på legekontoret/legevakten uten å ringe og avtale på forhånd. Når du ringer, opplyser du om hvor du har oppholdt deg og hvilke symptomer du har. Ha kontakt med færrest mulig andre mennesker inntil diagnosen eventuelt er avkreftet. Ved mistanke om Influensa A, kan du ringe nødnummeret til legekontoret; Oppgi navn og nummer og legekontoret vil straks ringe deg tilbake eller sette deg direkte over til en av legene. Ovennevnte tlf. nummer er betjent på hverdager i tiden Utenom disse tider må du ringe legevakta i Larvik; Beskyttelse og hygieneråd Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom: Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive. Begrens nær kontakt med syke personer. Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk. Bruk av munnbind? Helsepersonell bruker munnbind når de er i kontakt med pasienter som kan ha influensa A (H1N1). Dersom du har munnbind, så kan du bruke det ved direkte kontakt med andre som er syke med influensa. Det er ikke nødvendig å bruke munnbind i andre situasjoner, eksempelvis ved reise

4 med offentlig kommunikasjonsmiddel eller ved tilfeldig kontakt med andre. Legebehandling av syke/mistenkt syke/pårørende til syke Tamiflu tatt på riktig måte vil forkorte influensaforløpet og dempe symptomene. Tamiflu er ikke en vaksine. Tamiflu er reseptpliktig. Behandling med Tamiflu skal starte innen 48 timer etter første symptom på smitte. Personer som bor sammen med noen som kan være smittet, og som er spesielt utsatt for komplikasjoner dersom de blir smittet, kan få medisin for å forebygge at de blir syke. Behandlingen anbefales å pågå i fem dager. Iht Helsedirektoratet skal det ikke foreskrives Tamiflu til hjemmelagring for å ha det for sikkerhets skyld. Legekontoret i Lardal vil ved en evt pandemi diagnostisere sannsynlig smittede/vurdere behov for Tamiflu ved konsultasjon ved legekontoret, eller hjemmebesøk, eller pr telefon Legekontoret vil i en slik fase søke å ikke blande potensielt influensasmittede sammen med innbyggere som søker lege av en annen grunn. Vi vil da ha 2 adskilte innganger og 2 adskilte venterom. Dørene/venterommene vil være merket. Norge har et nasjonalt beredskapslager av Tamiflu tilsvarende behandling av 1,4 millioner innbyggere, dvs til det antall innbyggere en forventer vil bli syke/utsatt for smitte. Helsedirektoratet bestemmer når dette lageret skal frigjøres. Dette vil skje dersom Influensa A (H1N1) raskt brer seg mot/i Norge. Helsedirektoratet skal sørge for at et adekvat antall tabletter ankommer Lardal i løpet av et døgn. Utdeling/prioritering skjer etter bestemmelser utarbeidet av Helsedirektoratet. Lardal har utarbeidet beredskapsplan over hvordan disse kan utdeles raskt. Eventuell masseutdeling av Tamiflu (hvem, hvor, hvordan) vil bli varslet i Østlandsposten, på kommunens hjemmeside og ved oppslag på matbutikker/herredshuset etc. Vaksine Foreløpig finnes det ingen vaksine. Viruset er så forskjellig fra det som er benyttet i den vanlige influensavaksinen at den neppe vil gi nevneverdig beskyttelse. Derfor antar man at flere vil bli syke enn ved en ordinær sesonginfluensa. Det vil ta flere måneder å utvikle en vaksine.

5 Norges avtale om leveranse av vaksine ved en influensapandemi sikrer at vi får levert vaksine så fort den blir tilgjengelig. Reise til områder med influensa A (H1N1) Reisende til de aktuelle områdene bør generelt vise forsiktighet ved å være nøye med håndhygiene og unngå store forsamlinger hvor man kommer tett inn på andre mennesker. Det er usikkert om det har noen beskyttende virkning å bruke vanlig munnbind. Det er viktig med god håndhygiene. Forebyggende behandling med preparatet Tamiflu må drøftes med legen. Det anbefales at de med reiseplaner studerer nettsiden til Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet for oppdaterte anbefalinger omkring reise. Det er ikke nødvendig å søke lege eller holde seg isolert eller være hjemme fra arbeid eller skole dersom du kommer fra utenlandsreise. Det viktigste er å være spesielt oppmerksom på om du får influensasymptomer som høy feber, kroppsverk, hodepine, nedsatt allmenntilstand og hoste og å søke lege dersom slike symptomer opptrer i en periode på 7 dager etter du var i området. Deltakelse/opphold ved arrangementer/institusjoner hvor det er samlet mange mennesker Sannsynligvis er det ikke aktuelt å innføre restriksjoner mht arrangementer eller stengning av f.eks skoler/barnehager. Men dette kan bli aktuelt dersom Influensa A (H1N1) viser seg å bli svært smittsom og smitteutbredelsen er på det mest intense. Slike restriksjoner vil bli pålagt av kommunelegen etter anbefaling/påbud fra Fylkeslege/Helsedirektoratet. Dersom dette blir aktuelt, vil dette annonseres så fort som mulig via media og/eller via ledelsen i aktuelle institusjon(er)/arrangement(er) som midlertidig på stenges. Hvordan skal man hjemme ta vare på den influensasyke? Under influensasesongen hver vinter vil mange husstander oppleve at en eller flere personer får influensa og pleies hjemme av andre. Folkehelseinstituttet gir råd om hvordan slik pleie kan skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. Disse rådene kan også benyttes ved den nye influensa A (H1N1) svineinfluensa: Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.

6 Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa. Når bør lege kontaktes? Legekontoret eller legevakt kontaktes per telefon, om nødvendig på nytt, dersom nye personer blir syke og hvis tilstanden til de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke: har tungt for å puste eller har smerter i brystet har fiolett eller blålig farge på leppene har tegn på å være dehydrert, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for dehydrering får anfall med kramper eller lignende ikke reagerer som normalt eller viker forvirret Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet? Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, for eksempel ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke. Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, for eksempel eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket. God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask. Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen. Den syke bør bruke papirlommetørkler ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørkler direkte i. Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den

7 syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av. Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, for eksempel om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk. Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall Kast brukte papirlommetørkler, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet. Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker. Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler. Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp. Behov for mer informasjon? Legekontoret i Lardal 3. Lardal kommunes hjemmeside Dr. Schebesta Dr. Strømme