Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Transkript

1 Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1

2 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir registrert på landets legekontor og legevakter var i uke 48 på 5,1% mot 8,4% uken før. - Ca 440 fikk laboratoriebekreftet influensa i uke 48 og influensaaktiviteten er fortsatt høy sammenlignet med vanlig sesonginfluensa % av laboratorietestene er positive for influensavirus, noe som er en nedgang fra 32 % uken før. Alle nærmere identifiserte influensavirus i uke 48 var det nye A(H1N1)-viruset personer kan ha blitt syke med ny influensa A(H1N1) i Norge til nå, og kanskje drøyt siste uke. - Både forekomsten av influensaliknende sykdom og antallet laboratoriebekreftede sank i alle landets regioner i uke 48. 2

3 Andel legekonsultasjoner (%) hvor diagnose influensaliknende sykdom (ILS) ble satt Kilde: FHIs vakttårnsystem (201 legekontorer over hele landet). 3

4 Utviklingen i antall som testes og andelen som tester positivt Kilde: FHI/MSIS 4

5 Alvorlig syke og dødsfall i Norge Antall rapporterte innleggelser på sykehus og intensivavdelinger var synkende sammenliknet med de fire foregående ukene. Antall inneliggende i norske sykehus med ny influensa A(H1N1) i perioden 24. november 30. november var 37, hvorav 19 på intensivavdeling. Siden 1. september har det vært 1206 innleggelser hvorav 151 på intensivavdeling. Totalt knyttes A(H1N1) til 25 dødsfall pr Kilde: Rapportering fra RHF til FHI. For geografisk nedbrutte data, kan FHI kontaktes.

6 Informasjon Om influensa A(H1N1) Ny influensa A vil for de fleste av oss være en ubehagelig, men mild sykdom. Enkelte får komplikasjoner, særlig de som har underliggende sykdom. Komplikasjoner ser også ut til å forekomme hos noen uten kjent underliggende sykdom. For noen kan sykdommen føre til dødsfall. Symptomer på ny influensa A er akutt innsettende feber over 38 grader, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. En del får også diaré og oppkast. 6

7 Informasjon råd til syke Befolkningen blir bedt om å følge disse rådene: Ved influensa skal man holde seg hjemme 24 timer etter at man er blitt feberfri og for øvrig kjenner seg frisk. For helsepersonell gjelder fortsatt anbefalingen om å holde seg hjemme i 7 dager etter man ble syk. Hvis du trenger kontakt med helsetjenesten, ta først kontakt via telefon så du ikke smitter andre. Munnbind kan brukes av uvaksinerte hjelpere som har nær kontakt med den syke. Bruk i så fall engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av. Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere uvaksinerte kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk. Personer som er i risikogruppe og blir syk anbefales Tamiflu-behandling. Uvaksinerte personer i risikogrupper anbefales også forebyggende behandling hvis nærkontakter blir syke Andre syke kan også bruke Tamiflu for å dempe symptomer og forkorte sykeperiode. Ved fravær som følge av influensa A(H1N1) er det ikke påkrevet med legeerklæring for elever i skolen. Kontakt helsetjenesten hvis: du føler deg veldig syk du har symptomer og du selv, eller andre du bor sammen med, tilhører risikogruppene 7

8 Behandling med antiviralia Behandling med Tamiflu kan forkorte sykdomsperioden og redusere risikoen for komplikasjoner. Det er nå innført en midlertidig ordning som også gir farmasøyter i apotek rett til å skrive ut de antivirale legemidlene Tamiflu og Relenza ved levering av et egenmeldingsskjema. Personer i risikogruppe som har feber og andre symptomer som tørrhoste, muskelsmerte, sår hals eller snue, anbefales å starte behandling med Tamiflu så fort som mulig. Personer utenfor risikogruppene som har influensasymptomer kan også få behandling med Tamiflu hvis de ønsker det. Helsemyndighetene anbefaler forebyggende behandling med Tamiflu til uvaksinerte personer i risikogruppene dersom noen av deres nærkontakter får influensa. Gravide anbefales Relenza forebyggende. Hvis Tamiflu-behandling skal ha effekt er det viktig at behandling startes tidlig og innen 48 timer etter første symptomer. Erfaring fra andre land viser at pasienter som har utviklet alvorlig sykdomsforløp har effekt av Tamiflu selv når dette gis sent i sykdomsforløpet. 8

9 Tilbud om vaksinering til alle Helsemyndighetene vurderer risiko ved å bli syk av influensa A(H1N1) som større enn risikoen ved å la seg vaksinere. Vi anbefaler at alle unntatt gravide i 1.trimester og barn under 6 mnd. - tar vaksinen for å beskytte seg selv mot alvorlig sykdom og død, for å beskytte andre og for å minske smittepresset i samfunnet. Selv om toppen ser ut til å være nådd for denne bølgen av pandemien, er det fortsatt høy influensaaktivitet i hele landet og det kan komme flere bølger i vinter. Særlig barn, ungdom og unge voksne bør ta vaksinen fordi disse hyppigst rammes av influensaen og er de som mest effektivt sprer luftveisvirus. Internasjonale data viser at en av tre med alvorlig sykdom ikke hadde kjent underliggende sykdom. Det er ikke mulig å forutse sikkert hvem som får alvorlig sykdom og derfor anbefales vaksinering av alle. 9

10 Vaksinering noen presiseringer Når en har fått vaksine skal en vente i 20 minutter for å fange opp om vedkommende får allergiske reaksjoner. Europeiske legemiddelmyndigheter anslår at én enkelt vaksinedose av Pandemrix kan gi tilstrekkelig beskyttelse mot ny influensa A(H1N1). Unntaket er barn under 10 år og personer med svekket immunforsvar (immunsupprimerte). For disse anbefales to vaksinedoser med minst tre ukers mellomrom. Kommuner trenger ikke planlegge for vaksinedose nummer to til andre enn barn under 10 år og immunsupprimerte, da det er lite sannsynlig at det vil være aktuelt. Helsemyndighetene vil komme tilbake med nye anbefalinger hvis det blir aktuell å tilby flere grupper en dose til. Vaksinering anbefales for personer fra 6 måneders alder. Barn under 10 år får halvparten av en voksendose. 10

11 Prioritert rekkefølge for vaksinetilbud Vaksinasjon av risikogruppene og helsepersonell er nå stort sett fullført og vaksinasjon av de yngste i den øvrige befolkningen er i gang de fleste steder. Etter risikogruppene anbefales følgende rekkefølge: Husstandsmedlemmer eller nærkontakter til personer i risikogruppene, særlig dem med økt risiko som ikke er anbefalt vaksine (gravide i 1.trimester og barn under 6 mnd) Personer med kontakt med svinebesetninger Ytterligere prioritering er at man vaksinerer de yngste før man gir tilbud til eldre. Tilgangen på vaksiner og befolkningens størrelse vil avgjøre hvordan kommunene velger å gjøre aldersprioriteringene. Det anbefales at alle får én dose vaksine før noen blir tilbudt dose to. Barn under 10 år og personer med nedsatt immunforsvar bør få tilbud om dose to minst tre uker etter første. Det er ingen hast med å sette dose nummer to. 11

12 Vaksinasjon - situasjonen i kommuner og helseforetak Kommunene er nå nesten ferdige med å vaksinere risikogrupper og mange har startet med å tilby resten av befolkningen vaksine. Fylkesmennene rapporterer om avtagende interesse i befolkningen for å la seg vaksinere. Kommunene bør hele tiden vurdere å utvide tilbudet til nye grupper, slik at de fortløpende får avsetning på de vaksinedosene de får tilsendt. Målet bør være at flest mulig er vaksinert før jul, slik at vi står bedre rustet hvis vi får en ny influensabølge på nyåret. Kommuner med større utdanningsinstitusjoner bør planlegge hvordan de best kan tilby studentene vaksine. Det er nedgang i influensa-pasienter som ligger i sykehusene. Vi regner med fortsatt nedgang de nærmeste ukene. Derfor kan beredskapen ved sykehusene nå trappes noe ned og legges på et nivå som sykehusene vanligvis har i vintersesongen. Man må imidlertid være forberedt på at det kan komme nye bølger i løpet av vinteren. 12

13 Vaksine for dem med sterk eggallergi Norske helsemyndigheter har kjøpt inn 1000 doser av en cellekulturbasert vaksine (Celvapan). Denne kan gis til personer med ekstra sterk eggallergi, det vil si personer som har reagert med anafylaktisk sjokk etter å ha spist egg eller etter å ha blitt vaksinert med en eggbasert vaksine. Celvapan må gis i to doser. Denne vaksinen skal settes i sykehusavdelinger som har ansvar for behandling av allergikere. Praktisk gjennomføring av vaksinasjon vil variere fra region til region. 13

14 Registrerte vaksiner og bivirkninger I det nasjonale vaksinasjonsregisteret er det pr registrert over satte vaksinedoser noe som tilsvarer 18% av befolkningen - men reelt er det langt flere som er vaksinert. Det publiseres jevnlig oversikt over antall og andel av befolkningen i alle kommuner som er registrert vaksinert, med aldersfordeling. Se =5631:0:15,5062:1:0:0:::0:0 Legemiddelverket har pr mottatt 496 meldinger om i alt 2067 vaksinereaksjoner. Av de 496 meldingene var 136 om mistenkte alvorlige bivirkninger. En bivirkningsmelding betyr ikke nødvendigvis at det er en sammenheng mellom reaksjonene og vaksinen, men at legen som melder mistenker at det kan være en sammenheng. Reaksjonene avviker ikke i vesentlig grad fra bivirkningene som ble observert i kliniske studier og er derfor som forventet. Nytte-risikoforholdet til Pandemrix er uendret og rapportene innebærer ingen grunn til å endre i norske helsemyndigheters anbefalinger om vaksinasjon. 14

15 Vaksinedistribusjon Innen utgangen av uke 49 skal drøyt 2,1 mill doser være distribuert til kommuner og helseforetak. I løpet av uke 50 er det planlagt å sende ut doser. Når disse vaksinene er mottatt, skal alle kommuner og bydeler ha fått dekket behovet til minst 52 % av innbyggerne. Vi vil fortsette å levere pandemivaksine inntil folketallet kommunen er dekket, men vil gjerne unngå å sende ut for mye vaksine. Meld derfor fra til massevaksinasjon@fhi.no hvis kommunen ønsker en midlertidig pause eller stopp i leveransene. WHO vil gjerne overta vaksiner Norge ikke trenger, men det er ikke mulig å ta tilbake vaksine som er sendt ut. Derfor er det viktig å ikke sitte igjen med et stort ubrukt lager. Pandemrix vil kun være nyttig denne høsten og vinteren. Utsending av vaksinedoser til kommuner og helseforetak fortsetter fram mot jul. De ukentlige leveransene inn til Norge er nå større enn tidligere, ca doser pr uke. 15

16 Vaksinekommunikasjon Noen kommuner ser ut til å få høy vaksinasjonsdekning, mens det er færre som møter opp til vaksinering andre steder. Godt informasjonsarbeid kan bidra til høy vaksinasjonsdekning. Kommunene oppfordres til å bruke det materiellet som er laget fra nasjonale myndigheter. Alt materiellet finnes på inkludert en ny informasjonsfilm som skal sendes på TV og kino i uke 50 og 51. Det blir annonsering i ulike regionale aviser i uke 50 og 51. I tillegg blir det nettannonsering i ulike medier for å nå ungdom og voksne. Det vil også bli annonsert for Informasjon om vaksinasjon er oversatt til 17 språk: og_vaksinering_p flere_spr_k_ Helsepersonell kan ringe Folkehelseinstituttets vaksinetelefon (kl.09-15) 16

17 Øvrige kommunikasjonstiltak Nettstedet er oppdatert med publikumsinformasjon. Brosjyrer både om den nye influensaen og om vaksinen fins på 17 språk og er tilgjengelig for nedlasting. Det er også publisert informasjon om Tamiflu-behandling på 15 språk. Pandemiinformasjonen har telefonnr: (Åpent kl.9-15 alle hverdager) Telefonen gir generell informasjon til publikum om den nye influensaen og skal ikke overta helsetjenestens oppgaver. Mer info på 17

18 Situasjonen internasjonalt Per meldes det om dødsfall (herunder i EU/EFTA-land). WHOs rapporterer pr om ca bekreftede tilfeller fra 207 land. Det er fortsatt høy eller økende influensaaktivitet på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika ser influensaaktiviteten ut til å ha nådd en topp, men Canada fortsetter å se en økning i antall innleggelser og dødsfall. I Europa er det omfattende influensaspredning i det meste av verdensdelen. I Albania og Moldova er helsetjenesten hardt belastet. En topp ser ut til å være nådd i Belgia, Bulgaria, Hviterussland, Irland, Luxemburg, Norge, Serbia, Ukraina og Island. I østlige Asia er det fortsatt aktiv smittespredning, men enkelte land og områder kan se ut til å ha nådd toppen. På den sørlige halvkule er aktiviteten tilbake på normalnivå. 18