Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune
1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke av kommunestyret Sentralt i nyleg vedteke Oppvekstplan 2013-2016 Kultur for danning av kommunestyret Frå 01.01.13 er skulefagleg ansvarleg ressursperson for utviklingsarbeidet
1. Skuleeigar og forankring Oppvekstsplanen 2013-2016 Visjon: Kultur for danning Gjennomgåande strategiar: Heim barnehage/skulesamarbeid Gode overgangar Folkehelse Læringsmiljø Barnehage: Zebra, Webster Stratton, ASQ-SE, Plan for sosial kompetanse 2013-2016 Grunnskulen: Zero, ART, MOT, Webster Stratton Plan for sosial kompetanse Skulebruksplan 2009-2013 Språk-, lese- og skriveplan 2009-2012 Rullering 2013 Barnehagen: Språkutvikling Grunnskulen: Lesing i alle fag Tilpassa opplæring Barnehagen: Sikre god utvikling for alle, med særleg fokus på dei små barna Grunnskulen: Vurderingsløftet 2011 2014, forsvarleg læringsutbytte og betre vurderingspraksis IKT- løftet 2012-2015 Barnehagen: Digital kompetanse i barnehagen, IKTplan Grunnskulen: Feide, pedagogisk bruk av IKT (LMS, IKT- plan) Rekning 2014-2016 Barnehagen: Antal, rom og form Grunnskulen: Rekning i alle fag Kompetanseheving Kompetanseheving Kompetanseheving Kompetanseheving Kompetanseheving
2. Begrepa spesialundervisning og ordinær opplæring Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.
2. Begrepa spesialundervisning og ordinær opplæring Relasjon Vurdering for læring Lærings - arena
2. Begrepa spesialundervisning og ordinær opplæring
3. Samhandling og kvalitetssikring Regionsnivå: Nettverk Nordmøre (skulefagleg ansvarlege, PPT leiarar og tillitvald) og IKT Orkidé Vurderingsnettverk Nordmøre (5 kommunar som samarbeider om VFL- satsinga) Kommunenivå: Kommunal styrings-/ressursgruppe samansett av rektor og inspektørar og minst ein lærar frå kvar skule, PPT og HTV Utdanningsforbundet Utvida rektornettverk m. PPT- leiar og HTV Utdanningsforbundet Arbeidsmøte m. styrarar, rektorar og politikarar Jamnleg dialog med politikarane i Hovudutval for oppvekst Skulenivå: Ressursgruppe på kvar skule Alle lærarar med på utviklingsarbeidet Orienteringar og drøftingar i skulemiljø- og samarbeidsutval (SSU) og elevråd Skulefagleg ansvarleg dialogsamtalar
4. Implementering Regionsnivå: Erfaringsdeling og drøfting Nettverksarbeid i VFL - satsinga Kommunenivå: Koordinering og bestilling etter innspel og ønskje frå skulane Etterspørring av utvikling i skulane - rektormøta Etterspørring, arbeid og erfaringsdeling i ressursgruppa etter nettverksmodellen Særleg vekt på erfaringsdeling av pilotarbeidet på Surnadal ungdomsskule no i 2012/13 Deltek i Vurdering for lærings - satsinga med alle skulane våre Skulenivå: Rektor eig prosjektet, leiar det lokale arbeidet på skulen saman med ressursgruppa Avsett utviklingstid regelmessig på eigen skule, tenkje langsiktig 3-5 år Alle lærarar med på utviklingsarbeidet - aksjonslæring som metode Elevsamtalar og foreldresamtalar Auka bruk av digitale verktøy
4. Implementering Tilpassa opplæring og spesialundervising Vurdering (VFL) Lokalt læreplanarbeid Skulevandring Elevsamtalen Rekning i alle fag Aksjonslæring Ønskt kultur i skulane: Aktørberedskap for kontinuerleg kvalitetsutviklingsarbeid
4. Kva har vi oppnådd når prosjektet er implementer? Auka vurderingskompetanse i skulane Forstås som bruk av metoder, vurderingsformer, og vurderingsresultater, utvikling av et fagspråk om vurdering, og som sammenheng mellom mål og vurdering. Å utvikle vurderingskompetanse innebærer også å etablere en vurderingskultur med fokus på elevenes og lærlingenes læring, med rom for å prøve og feile og for å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger ( Fra Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet) Vidareutvikla ein vurderingskultur i skulane våre som er læringsog utviklingsorientert, med fokus på oppgåver, mestring og forståing vurdering for læring
4. Kva har vi oppnådd når prosjektet er implementer? Endra undervisningspraksis i alle skulane, der prinsippa frå VFL er sentrale: Elever lærer best når dei: Forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei Får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om korleis dei kan forbetre seg Er involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Elevane er motiverte for læring, får god tilpassa opplæring og færre får behov for spesialundervisning
Kor står vi i dag?
Kor står vi i dag?
Kor står vi i dag?
Kor står vi i dag?
Kor står vi i dag? STATISTIKK SPESIALUNDERVISNING 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bæverfjord (30 45) 0 % 9 % 9,30 % 10,00 % 9 % 10,53% Bøfjorden (7-20) 0 % 0 % 6,30 % 0 % 0 % - Mo (40-45) 7,40 % 6,00 % 9,80 % 12,20 % 7,10 % 2,50% Stangvik (64 75) 6,50 % 8,20 % 11,80 % 8,80 % 6,30 % 2,67% Todalen (23 30) 0 % 0 % 0 % 7,70 % 7,70 % - Øye (340 370) 6,70 % 8,60 % 8,90 % 10,30 % 8,50 % 10,50% SUS (250 270) 13,00 % 10,60 % 12,20 % 13,60 % 14,00 % 12,8% Surnadal kommune 9,20 % 9,40 % 10,00 % 11,10 % 10,00% 10,05% Møre og Romsdal 5,70 % 5,70 % 7,80 % 8,60 % 9,00% Landet 6,30 % 6,30 % 7,90 % 8,20 % 8,60 % 8,60%