Snøhvitprosjektet og regional utvikling

1 Rapport 2005:7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling Birgit Abelsen Elisabeth Angell Sveinung Eikeland Margrete Gaski Stig Karlstad Lars Krogh Inge Berg Nilssen

Tittel: Forfattere: Snøhvitprosjektet og regional utvikling Birgit Abelsen, Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Margrete Gaski, Stig Karlstad, Lars Krogh og Inge Berg Nilssen Norut NIBR Finnmark Rapport 2005:7 ISBN: 82-7571-139-8 Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil Sveinung Eikeland Rapporten gir den første samlede dokumentasjon av regionale effekter av Snøhvitprosjektet fra utbyggingen startet sommeren 2002 og ut 2004. Dokumentasjonen omfatter i hovedsak endringer på tre områder: Befolkingen (demografiske variabler og velferdsutvikling), markedene (arbeidsmarkedet og næringsutvikling), og planlegging og virkemiddelbruk. Rapporten samler dokumentasjon fra to utviklings barometre som ble formidlet i 2004 og 2005, og danner rammene for de neste barometrene over den regionale utviklinga i de kommende år. Emneord: Befolkningsutvikling, velferd, næringsutvikling, lokal og regional planlegging og virkemiddelbruk Dato: Juli 2005 Antall sider: 50 Pris: Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei 33 9510 ALTA Foretaksnummer NO 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no Trykk: Norut NIBR Finnmark as Norut NIBR Finnmark 2003

1 Forord Den foreliggende rapport formidler den første offentlige og fullstendige rapporten fra følgeforskningen av Snøhvitprosjektet. Prosjektet finansieres av Statoil, Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune, og ledes av en styringsgruppe som består av: Dagny Haga (Hammerfest kommune, leder av gruppa), Alf Birger Olsen (Hammerfest kommune), Målfrid Baik (Finnmark fylkeskommune) og Bjørn Fossan (Statoil). Prosjektet utføres av Norut NIBR Finnmark og Høgskolen i Finnmark. Rapporten innholder oppdateringer av to tidligere formidlede "Snøhvitbarometre", samt av to spesifikke ungdomsundersøkelser som er gjennomført i tilknytning til følgeforskningen. De fleste analysene løper ut 2004. Analysekapitlene bygger på omfattende arbeidsnotater som i noen tilfeller også kan være tilgjengelige. For å lette lesingen er det ikke lagt inn litteraturreferanser i teksten. En liste av relevant litteratur utgjør et vedlegg. Rapporten er skrevet av deltagerne i prosjektgruppa: Birgit Abelsen, Elisabeth Angell, Inge Berg Nilsen, Sveinung Eikeland, Margrete Gaski, Stig Karlstad og Lars Krogh. Prosjektleder Sveinung Eikeland har redigert bidragene og rapporten. Vi håper analysene vil være til nytte og vi ser fram til de oppfølgende studiene. Sveinung Eikeland Prosjektleder Følgeforskning Snøhvit Adm. dir. Norut NIBR Finnmark

2 Innhold Forord...1 Sammendrag...3 1 Snøhvitprosjektet og regional utvikling...7 2 Følgeforskningen...9 3 Det samfunnsfaglige utgangspunkt...10 3.1 å skape et attraktivt og kunnskapsbasert industrisamfunn i Hammerfest.10 3.2 å skape strategier for vekst...11 3.2.1 Statens rolle i utvikling av kunnskapsbaserte industrisamfunn i periferien..11 4 Befolkningen...12 4.1 Fra befolkningsnedgang til vekst...12 4.2 Kan Hammerfest sikre seg ungdommen?...14 4.3 Hammerfest mister topposisjonen på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks...16 4.4 Noen indikatorer på befolkningens velferd...16 4.5 Hvordan Snøhvitprosjektet har påvirket grunnlaget for den lokale befolkningens medvirkning i utviklingsprosesser...18 5 Vekst i markedene...19 5.1 Arbeidsmarkedene før og under utbyggingen på Melkøya...19 5.1.1 Arbeidsmarkedet til og med 2003 - sysselsatte etter arbeidssted og bosted, pendling og arbeidsledighet....19 5.1.2 Sysselsettingsutviklingen i Hammerfest fram til 2003 sammenlignet med Finnmarksregioner og regionsentrene Tromsø og Bodø...21 5.1.3 Sysselsettingsutviklingen i bedrifter i Hammerfest i 2003-2005...23 5.1.4 Sysselsettingsutviklingen i utvalgte bransjer 2001-2003 og 2003-2005...24 5.2 Utviklingen i noen vekstbransjer...25 5.2.1 Bygg- og anleggssektoren og petroleumsrelatert virksomhet...25 5.2.2 Sterk vekst i forretningsmessig tjenesteyting i Hammerfest i 2004...28 5.2.3 Utviklingen i Hammerfestregistrerte bedrifter i varehandel...30 5.2.4 Utviklingen i Hammerfestregistrerte hotell- og restaurantbedrifter...31 5.3 Fordelingen av kvinner og menn i arbeidsmarkedet i Hammerfest...31 5.4 Kontraktører og kontrakter...33 5.5 Boligmarkedet...34 5.6 Hvordan markedene bidrar til utvikling?...38 6 Lokale og regionale aktører sin rolle i Snøhvitprosjektet...39 6.1 Hvem skapte Snøhvitprosjektet?...39 6.2 Hvordan håndterer regionale aktører Snøhvitprosjektet?...41 6.3 Treffer den regionale virkemiddelbruken?...44 6.4 Utvides vekstområdene? Samferdselssektorens rolle...48 7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling: Liste over relevant litteratur...50

3 Sammendrag Bakgrunn Utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet som startet på 70-tallet, skjedde i en periode der regional- og distriktspolitiske målsettinger stod sterkt i den statlige politikken. Disse målsetningene falt sammen med statens ønske om å bygge opp nasjonal kompetanse i den nye sektoren. Og vi vet jo alle hva som skjedde: Petroleumssektoren skapte nye næringer, nye utdanningsveier og vekst i primærnæringspregede utkanter, gamle verftskommuner og i de store byene på Vestlandet. I dag drøye tretti år etter er mye endret. Regional- og distriktspolitiske mål står mye svakere i den statlige politikken. I den grad offentlige regionalpolitiske ambisjoner finnes, har staten gjennom den såkalte ansvarsreformen 1 overført både ansvaret og mulighetene for å realisere ambisjonene til den enkelte fylkeskommune. Norge har for lengst bygd opp nasjonale næringsmiljøer i petroleumssektoren. Det er derfor ingen grunn til å forvente at staten skal styre utviklinga av petroleumssektoren i Nord-Norge på samme måte som på Vestlandet på 70-tallet. Oppgaven med å skape ny utvikling i Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge er dermed overlatt til andre aktører. På denne bakgrunn er det slik vi ser det i hovedsak tre aktørgrupper som utfordres i forhold til å skape utvikling av den enorme vekstimpulsen som Snøhvitutbyggingen representerer: (i) For det første mener vi at kompetansen og utviklingsevnen hos den enkelte av oss - folk flest - i regionen utfordres (med regionen mener vi selvsagt ikke bare Hammerfest); (ii) For det andre utfordres det lokale og regionale næringslivet i forhold til på den ene siden å utnytte og styrke sin markedsposisjon og på den andre siden å innovere og skape det nye næringslivet ; (iii) For det tredje utfordres offentlige og private institusjoner sin evne og vilje til samarbeid, både på lokalt og regionalt nivå. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil befinner seg blant de mest sentrale utviklingsaktørene i denne tredje aktørgruppen. Følgeforskningsprosjektet Det følgeforskningsprosjektet som Norut NIBR Finnmark og Høgskolen i Finnmark nå gjennomfører er bestilt av, og finansieres i fellesskap av Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil. Følgeforskningsprosjektet har - noe forenklet - to funksjoner i forhold til å bidra til regional utvikling: (i) Følgeforskningsprosjektet skal for det første dokumentere lokale og regionale utviklingstrekk over tid. På den måten vil følgeforskninga bidra med en slags monitor som dokumenterer utviklingen - hva som går riktig vei og hva som ikke går veien. (ii) For det andre skal følgeforskninga bidra til økt forståelse av hvordan sentrale aktører håndterer den nye situasjonen i regionen. Hvordan mottas de nye vekstimpulsene? Hvem gjør hva når staten ikke lenger bidrar? 1 Fra 1.1.2003 overførte Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunene storparten av midlene som tidligere gikk til distriktspolitikk, samtidig fikk fylkene ansvar for regional utvikling.

4 Følgeforskningsprosjektet består av tre deler. Den ene delen er knyttet til å kartlegge økonomiske ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen. Den andre er knyttet til samfunnsplanlegging og utvikling av næringspolitiske virkemiddel. Den tredje delen har fokus på sosiale endringer som følge av Snøhvitutbygginga. Prosjektet startet opp i 2004 og planen er at den skal fortsette til utbyggingsperioden er over. Følgeforskningen baseres på data fra mange kilder. Vi bruker data fra ulike offentlige register, vi har tilgang til spesielt tilrettelagte data fra Statoils leverandør- og leveransedatabase, vi gjør egne intervjuer og egne utvalgsundersøkelser. I tillegg gjennomgår vi en mengde offentlige dokumenter. Det lokale utgangspunktet Følgeforskningsprosjektet har en samfunnsfaglig innfallsvinkel. Vi tar blant annet utgangspunkt i at det under dagens betingelser er viktig å skape en attraktiv by og en region som folk ønsker å bo i, for å kunne skape regional utvikling. Hammerfest skal gjennom en annen endringsprosess enn den vi har sett i andre utbyggingssamfunn. Hammerfest var ikke primærnæringssamfunnet som over natta skulle bli et industristed som Mongstad, Tjeldbergodden og Kårstø. Det var heller ikke det gamle verftsstedet som Stord, som i løpet av kort tid måtte endre sin produksjon fra tankbåter til petroleumsinstallasjoner. Det var ikke Snøhvitutbyggingen som kom med det moderne samfunnet til Hammerfest. Før Snøhvitutbygginga startet var Hammerfest allerede en moderne by hvor kvinner og menn var blant landets mest likestilte, hvor innslag av utradisjonelle familieformer var høyere enn på landsbasis (enslige med barn etc.) og hvor voldskriminaliteten var på linje med denne i Oslo. Sammenliknet med det som har vært tilfelle ved andre utbygginger, er det forventet at Snøhvitutbyggingen skal bidra til å endre et stagnerende moderne industri- og offentlig tjenestesamfunn til et kunnskapsbasert industrisamfunn. I så måte er det opplagt noe nytt å lære av Snøhvitutbyggingen. Dokumenterte Snøhviteffekter Befolkning Etter vedvarende befolkningsnedgang siste halvdel av 1990-tallet, snudde den negative trenden til vekst i Hammerfest i 2002. Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2005 økte folketallet i Hammerfest kommune med til sammen 241 personer eller 2,7 prosent. Befolkningen har altså i gjennomsnitt økt med 0,9 prosent per år etter 2002. Befolkningsøkningen skyldes tre forhold. Det første forholdet er nedgang i utflyttinga fra Hammerfest, noe som kan forklares av økt ledighet nasjonalt og av Snøhvitutbyggingen. Det siste året ser vi imidlertid at utflyttinga stiger. Men man har likevel kommet ut i pluss fordi innflyttinga også økte. Det andre forholdet som har bidratt til befolkningsvekst er en svak positiv trend i fødselsoverskuddet etter 2002, som det også er naturlig å knytte til Snøhvitutbygginga. Det tredje forholdet som har bidratt til befolkningsveksten er høy innvandring fra utlandet. Innvandringen kan slik vi ser det i liten grad knyttes til Snøhvitutbyggingen, men skyldes en kombinasjon av utenrikspolitiske forhold og norsk innvandrings- og asylpolitikk som man lokalt har lite herredømme over utover å etablere asylmottak etc. Takten i befolkningsveksten i Hammerfest har etter 2002 vært på linje med veksttakten i Bodø, Tromsø og Alta som er de stedene som har sterkest befolkningsvekst i Nord- Norge. Mens de tre sistnevnte kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst i lang tid, skjedde det et markert skifte i positiv retning for Hammerfests vedkommende i 2002.

5 Andre befolkningsrike bykommuner i Nord-Norge som Harstad, Narvik, Vefsn (Mosjøen) og Rana har hatt en klart svakere befolkningsutvikling. Et annet positivt trekk er at aldersstrukturen i befolkningen i Hammerfest er forbedret etter at Snøhvitutbyggingen startet. Den sterke reduksjonen man tidligere har hatt i aldersgruppen 20-29 år, har flatet ut etter 2002. Dette kan trolig også tolkes som en Snøhviteffekt. Arbeidsmarkedet En viktig del av følgeforskningsprosjektet er å søke å dokumentere sysselsettingseffekter av Snøhvitutbyggingen. Et vesentlig trekk ved utbyggingen av LNG-anlegget på Melkøya, er at etterspørselen etter arbeidskraft er midlertidig, stor i volum og i stor grad forutsetter spesielle kvalifikasjoner. Behovet for arbeidskraft vil derfor i stor grad dekkes av folk som pendler for å jobbe i Hammerfest. I lengre tid fram mot 2001 sank antallet sysselsatte i Hammerfest. Fra 2001 til 2003 økte imidlertid antallet sysselsatte i Hammerfest i følge offentlig statistikk med 591 personer eller 13 prosent. Dette vitner om en dramatisk positiv endring som bidrar til økt etterspørsel etter varer og tjenester for det lokale næringslivet. Tall for 2004 vil snart foreligge. Ut fra andre registreringer er det grunn til å tro at tallene vil vise at det var sterk vekst også i 2004. Mesteparten av sysselsettingsveksten er dekket opp med innpendlet arbeidskraft. Den innpendlede arbeidskraften kommer i liten grad fra Finnmark, men fra andre fylker og også fra utlandet. Blant folk som er bosatt i Hammerfest var det etter våre beregninger en vekst i antallet sysselsatte på om lag 70 personer fra 2001 til 2003. Hvorvidt dette er sysselsetting av kortsiktig karakter i forbindelse med utbyggingsfasen eller sysselsetting av mer varig karakter gir tallene lite grunnlag for å fastslå. Sysselsettingsveksten blant bosatte i Hammerfest er dels dekket opp ved reduksjon i arbeidsledige, dels ved økt yrkesdeltakelse i befolkningen og dels ved innflytting. Sammenliknet med andre steder i Finnmark og Nord-Norge var sysselsettingsveksten på 13 prosent i Hammerfest i perioden 2001-2003 særegen. Foruten Hammerfest var det sysselsettingsvekst i Indre Finnmark (8,5 prosent), Alta (2,5 prosent) og i Vadsø (0,6 prosent). Men veksten var langt lavere enn i Hammerfest. For øvrige deler av Finnmark var det i samme periode nedgang i sysselsettingen. Vekstby nr. 1 i Nord-Norge Tromsø - hadde en sysselsettingsvekst på rundt 2 prosent i perioden 2001-2003. Både for menn og kvinner har sysselsettingen sett under ett, økt etter at Snøhvitutbyggingen kom i gang. I 2001 var 52 prosent av de sysselsatte i Hammerfest menn. I 2003 var denne andelen økt til 55 prosent. Dette er en såpass stor endring på kort tid at det er rimelig å konkludere med at Snøhvitutbyggingen har bidratt til en kjønnsmessig forskyvning i arbeidsmarkedet gjennom økning i antall arbeidsplasser for menn. Men det er viktig å merke seg at den kjønnsmessige effekten blir annerledes når vi analyserer sysselsetningen blant folk som er bosatt i Hammerfest. Der er det kvinner som i størst grad har nytt godt av de nye jobbene. At mesteparten av sysselsettingsøkningen blant folk bosatt i Hammerfest har tilfalt kvinner, gjenspeiles i hvilke bransjer det har vært en økning. Det har vært størst sysselsettingsvekst i forretningsmessig tjenesteyting, annen privat tjenesteyting og offentlig forvaltning. Næringene med økt sysselsetting er næringer som tradisjonelt rekrutterer en god del kvinner.

6 Lokale og regionale aktører sin rolle Hammerfest sine kystomgivelser er og har vært preget av mer eller mindre kontinuerlige kriser. Dette arter seg i form av et stadig synkende antall fiskefartøy og fiskere, men framfor alt i form av en fiskeindustri som de siste tiårene har vært nærmest i fritt fall. Denne situasjonen har etablert en krisepreget dagsorden for regionens agering, og offentlige aktører har hatt virkemidler som har vært tilpasset denne situasjonen. I dette perspektivet er den store regionalpolitiske utfordring å utvikle virkemidler med en vekstinnretting, og å endre en kultur som har vært rettet mot å jobbe med kriser og motstrøms. Ansvarsreformen tildelte fylkeskommunene et formelt ansvar for regional utvikling, denne falt i tid omtrent sammen med starten på Snøhvitutbyggingen. Finnmark fylkeskommune har riktignok lang erfaring fra å jobbe med det som i dag kalles regional utvikling (f.eks. fra frikommuneforsøket), med ansvarsreformen fikk altså fylkeskommunene et formelt ansvar for å legge politiske premisser på svært mange områder inkludert den nye petroleumssektoren. Med ansvarsreformen fulgte ikke friske midler, dette var en reform som overførte ansvar og oppgaver og størstedelen av de midlene som KRD tidligere hadde disponert til distrikts- og regionalpolitiske tiltak. Erfaringer fra Vestlandet har vist hvor viktig konsesjonskrav overfor utbyggere var for å sikre regionens interesser. Uten disse reguleringene ville Vestlandet i dag stått langt svakere. I forhold til videre utbygging av petroleumsvirksomheten i vår region bør utforming av klare konsesjonskrav som sikrer lokale og regionale interesser utvikles som politisk kampsport. Selv om staten ikke styrer utviklinga direkte, styrer den indirekte gjennom konsesjonsvilkår. Her er det viktig at lokale og regionale politikere har nødvendig årvåkenhet og sørger for at det i nye prosjekter for eksempel stilles krav til utbyggere om å etablere kompetansearbeidsplasser i regionen. I Stortingets behandling av utbyggingen av Snøhvit var det politisk strid om hvor sterke konsesjonskrav utbygger skulle pålegges i forhold til tilrettelegging og finansiering av lokale rørledninger for kjølevann og gass fra Melkøya. I tolkningen av konsesjonsvilkårene har det vært uenighet mellom Hammerfest kommune og lisensen. Kommunen har ment at lisensen skulle bidra til finansieringen av disse rørledningene, mens motparten har tolket dette annerledes. Det er nå avklart mellom OED og Statoil at utbygger skal finansiere rørledningen fram til industriområdet når det foreligger konkrete prosjekt. Dette er et eksempel på at utbygger og Hammerfest kommune har hatt ulike interesser og har stått på hver sin side. Det kan stilles spørsmål med hensiktsmessigheten i å overlate så omfattende forhandlinger til kommunalt nivå og utbygger. Partene vil ha et ujevnt styrkeforhold. Utbygger vil være den sterke part, mens kommunen har små sanksjonsmuligheter. Det tok lang tid før det kom en tilstrekkelig avklaring fra nasjonalt nivå. Mye energi kunne vært brukt på andre spørsmål dersom konsesjonsvilkårene hadde vært klarere formulert fra starten.

7 1 Snøhvitprosjektet og regional utvikling Utbygginga av Snøhvitfeltet er det første store petroleumsprosjektet i Barentshavet. Utbyggingsplanen ble vedtatt av Stortinget i juni 2002. Anleggsarbeidene på Melkøya startet opp ut på sommeren 2002. Produksjonen skal skje i perioden 2007-2031. Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1984 og består av de tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Statoil er operatør, selskaper som Petoro, Total og Gaz de France er viktige partnere. Utviklingen av feltene er basert på etablering av undersjøiske installasjoner, hvorfra brønnstrøm (ubehandlet naturgass) blir fraktet gjennom rør til Melkøya i Hammerfest 140 km unna. Der blir brønnstrømmen omgjort og nedkjølt til flytende form ( Liquefied Natural Gas LNG), før den transporteres til markedene ved hjelp av spesialskip. På Melkøya skal også CO2 innholdet i gassen fra reservoaret fjernes og returneres til feltet der den skal reinjekseres. Fram til 2007 er feltutviklinga kalkulert til å koste 36 milliarder NOK. Ytterligere investeringer vil øke de totale investeringene til 52 milliarder NOK. I disse beløpene er spesialskipene ikke inkludert. Prosjektet skal gi inntekter for 200 milliarder NOK. Det er kapasitet i brakkebyen på Melkøya tilsvarende 1300-1500 personer. I tillegg deltar personer bosatt i byen i utbyggingsfasen. I driftsfasen vil 160 personer være ansatt på LNG-anlegget på Melkøya. Mens utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet fra 1970-talet skjedde i en periode der de regional- og distriktspolitiske målsetningene stod sterkt i den statlige politikken, står disse målene mye svakere i dag. Staten har overført ansvaret og mulighetene for å realisere de regionalpolitiske målene til fylkeskommunene gjennom ansvarsreformen. Dermed er det heller ikke staten som kan skape ny utvikling i Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge av Snøhvitprosjektet. Det blir overlatt til andre aktører og institusjoner. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil står igjen som de mest sentrale tilretteleggende og utviklende aktørene. Gjennom en felles forskning følges de lokale og regionale utviklingsprosessene. Dette er den første rapporten fra følgeforskningen. For tretti år siden bygde staten opp nasjonale næringsmiljøer i petroleumssektoren. Staten utviklet en nasjonal kompetanse i den nye sektoren, men styrte i mange tilfeller oppbyggingen til regioner (i stor grad Stavanger og Bergen) uten sterke petroleumsinstitusjoner fra før. Sentralt var Stortingets vedtak i 1972 om å plassere Statoil og Oljedirektoratet i Stavanger, og store internasjonale oljeselskaper etablerte i stigende grad kontorer i byen. Disse virksomhetene spredte aktiviteter også utover byene. Petroleumssektoren skapte via omfattende systemer av underkontrakter nye næringer og ny vekst i primærnæringspregede utkanter og gamle verftskommuner. Stavanger ble endret fra være å være den norske fiske konserveringshovedstaden via å være en stagnerende skipsbygningsby til å bli sentrum i petroleumsnæringa og en av landets hurtigst voksende kommune.

8 Rapportene fra følgeforskningen har som målsetting å dokumentere erfaringene fra utbyggingen startet sommeren 2002. Denne rapporten analyser endringsprosesser til og med 2004 og konsentreres om befolkningsutviklingen (kap. 4), utviklingen i arbeidsmarkedet og i næringslivet (kap. 5) og de lokale og regionale aktører som Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune sine håndteringer av utbyggingen (kap 6). Analysen i følgeforskningen baseres på hypoteser om hva som skjer i Hammerfestregionen som følge av Snøhvitprosjektet. I hovedsak analyseres endringer i Hammerfest kommune, i noen tilfeller behandles også utviklingen i kommunene Kvalsund og Alta. Utviklingen i øvrige deler av Finnmark og i flere deler av Nord-Norge presenteres som bakteppe for å belyse endringene i Hammerfest. Det er to sentrale generelle hypoteser om sammenhengen mellom Snøhvitprosjektet og regional utvikling etter 2002 er: Når statlige styringsmuligheter bygges ned eller ikke brukes og erstattes av en markedsstyrt utvikling, vil regionale effekter av store utbygningsprosjekter som Snøhvitutbyggingen være mindre forutsigbare og opptre forskjellig i ulike lokalsamfunn og regioner enn om disse mulighetene ble brukt. Når de statlige styringsmuligheter bygges ned eller ikke brukes, er det andre aktører som skaper regional utvikling. Følgeforskningen konsentreres om posisjonen til lokalbefolkningen, næringslivet og lokale- og regionale organisasjoner med utviklingsoppgaver. For å forstå den regional utviklingen av Snøhvitprosjektet er det avgjørende å analysere hvordan disse aktørene styres av forhold ved og rundt utbyggingen.

9 2 Følgeforskningen Følgeforskningen er forankret i det regionale/kommunale/private partnerskap som er gitt oppgaven å skape regional utvikling av Snøhvitprosjektet. Den har to funksjoner: (i) Den skal dokumentere lokale og regionale utviklingstrekk over tid. På den måten vil den være en regional monitor som dokumenterer hvordan utbyggingen går, hva som går riktig vei, og hva som ikke går slik partnerskapet ønsker; (ii) Den skal bidra til økt forståelse av hvordan sentrale aktører i det å skape regional utvikling håndterer den nye situasjonen i regionen. Hva svares på de nye vekstimpulsene? Hvem gjør hva når staten ikke bestemmer? Følgeforskningen baseres på data fra mange kilder: Registerdata fra Statistisk sentralbyrå, spesielle tilrettelegginger av Statoils leverandør- og leveransedatabase, intervjuer, egne undersøkelser blant ungdom og gjennomgang av en mengde dokumenter. Dette gjøres mer spesifikt rede for i de enkelte delkapitlene.

10 3 Det samfunnsfaglige utgangspunkt Følgeforskningen tar utgangspunkt i at regional utvikling skjer gjennom attraktive steder og regioner. Snøhvitprosjektets impulser må håndteres slik at stedene og regionen trer fram som lokkende og fornuftige etableringssteder og gode bosteder. Viktig i så måte er selvsagt gjennomføringen av selve utbyggingen, men også at offentlige virkemidler og planlegging bidrar til regional utvikling. Sentralt i følgeforskningen er at utfordringene som stilles til kommunene, regionale aktører og staten er forskjellige. 3.1 å skape et attraktivt og kunnskapsbasert industrisamfunn i Hammerfest Det er bare et attraktivt Hammerfest som kan rekruttere lokal ungdom, tilbakeflyttere og nye innflytterer. Byen må gi jobbmuligheter, være trygg og lite preget av sosiale problemer. Selv om utbygginga skjer gjennom gatene, må byen være pen og velfungerende. Skal de menneskelige ressursene skape livskraft må folk trives. Personer som er utrygge, irriterte, ruset og opptatt av å løse sine egne sosiale problemer innoverer ikke. Gode industrielle prosjekter utvikles ikke alene, men i et samspill mellom mennesker og sosiale omgivelser. Kunnskap må utvikles og fornyes og overføres på og på ny. Det er slike, om vi vil bærekraftige systemer, Snøhvitprosjektet må bidra til å skape. I dette perspektivet kan erfaringene fra Hammerfest bli unike. Byen skal gjennom en annen omforming enn andre utbyggingssamfunn. Det er ikke småbrukersamfunnet som over natta blir til et industristed som på Mongstad, Tjeldbergodden og Kårstø. Det er heller ikke det gamle verftsstedet som over natta skal endre sin produksjon fra tankbåter til petroleumsinstallasjoner, som på Stord. Hammerfest har vært handelssenteret i Vest- Finnmark, sykehusbyen, det offentlige trafikkselskapets utgangspunkt og har huset en stor videregående skole. Samtidig ble den en av statens satsingsbyer for industriell modernisering av Finnmark. FINDUS ble etablert ved hjelp av Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge og markerte industrialismens inntog i regionen. Mange fiskeindustriarbeidsplasser ble etablert, men like viktig ble det marine cluster skapt rundt Hammerfest havfiskeselskap og den moderne livsform som ble forsøkt forankret i Hesteskoblokka. Det er altså en tettbygd by, en marint preget by, en by med en stor men svekket, industriell sektor og med en stor offentlig tjenestesektor under effektiviseringspress som skal omformes. I følge den likestillingsindeksen som Statistisk sentralbyrå utarbeider var kvinner og menn i Hammerfest landets mest likestilte. Mye av årsaken til tetposisjonen var den sterke kvinnelige posisjonen på arbeidsmarkedet. Byen var også kjennetegnet av et høgt innslag av utradisjonelle familieformer (andre familieformer enn den tradisjonelle kjernefamilien) og hadde en voldskriminalitet på linje med Oslo. Byen viste imidlertid i likhet med flere moderne mindre norske byer rundt

11 århundreskiftet krisetegn: Sysselsettingen gikk ned, utflyttingen steg, innflyttingen sviktet, få nye bygg ble fullført og boligprisene var låge. Det var således ikke Snøhvitprosjektet som kom med det moderne samfunn til Hammerfest. Tvert om: Hammerfest skal ved å håndtere Snøhvitprosjektet skape et kunnskapsbasert industrisamfunn på røttene fra 1960- og 1970-tallets fiskeindustri, en stor offentlig tjenestesektor og stagnerende markeder utover 1990-tallet. 3.2 å skape strategier for vekst Hammerfest har svært sammensatte regionale omgivelser. Byen er omgitt av det noen kaller den statlige industrifordismens krise, dvs. den sterke nedbyggingen av den form for samlebåndsbasert bearbeiding og frysekonservering av fisk som staten startet opp og drev i de store fiskeværene i Finnmark og Nord-Troms fra 1950- og 1960-tallet. I områdene mellom fiskeværene blir de mindre fjordbygdene mer og mer fåtallige og de som er igjen hyser færre og færre personer. Samtidig er aksen Alta-Hammerfest, i følge analyser relatert til Kommunal- og regionaldepartementets regionalmelding fra 2005, et av de områder i landet med relativt de sterkeste kunnskapspotensialene for vekst. I dette perspektivet, samt i det perspektivet at regionens aktører er gitt ansvaret for å skape utvikling, er den store utfordringen for regionen å utvikle virkemidler med en vekstinnretting, og kanskje også å endre en kultur rettet mot å jobbe med kriser. Det er en relativt samstemt oppfatning av at de regionale aktører i lang tid har vært flinke til å utvikle og bruke såkalte kompensatoriske virkemidler, mens de mer stimulerende har hatt mindre oppmerksomhet og fokus. Derfor vil erfaringene fra denne unike vekstimpulsen som Snøhvitprosjektet utgjør være et viktig bidrag til å utvikle nye strategier for regionen. Følgeforskningen vil dokumentere konkrete erfaringer fra regionale aktørers håndtering av Snøhvitprosjektet. Denne rapporten tar spesifikt opp hvilke aktører som kan fange opp en vekstmulighet som Snøhvitprosjektet utgjør, hvordan regionale aktører har håndtert petroleumsspørsmålet gjennom planlegging og strategiutvikling, og den regional virkemiddelbrukens rolle i slike prosesser. 3.2.1 Statens rolle i utvikling av kunnskapsbaserte industrisamfunn i periferien Staten er ikke fraværende i regionen, selv om politikk for regional utvikling nå kanaliseres gjennom fylkeskommunen. I forhold til en diskusjon om å bidra til næringsstrukturelle endringer, er særlig rollen til de statlige virkemidlene viktige. Utgangspunktet er blant annet at tiltakssonens virkemidler primært er rettet mot arbeidsintensiv virksomhet, og at staten har ansvar for deler av transportsektoren (nasjonale veger og lufthavner) og kan dermed påvirke tilgjengeligheten til regionen og kommunikasjoner innad i regionen. I tillegg har ulike regionale statlige enheter (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektorat, Aetat, Høgskole m.v.) oppgaver og virkemidler, og deler av dette kan også sees i forhold til regional utvikling. I forhold til å skape kunnskapsbasert næringsutvikling er spørsmålet hvilke effekter de nyere FOUinnrettede virkemidler som Skattefunnordningen og samarbeidsprogrammer mellom Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge har for utvikling av moderne kunnskapsbasert industri- og tjenesteproduksjon i en geografisk utkant som Hammerfest og Vest-Finnmark.

12 4 Befolkningen 4.1 Fra befolkningsnedgang til vekst Etter vedvarende befolkningsnedgang siste halvdel av 1990-tallet, snudde den negative trenden til vekst i 2002. Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2005 økte folketallet i Hammerfest kommune med 241 personer eller 2,7 prosent. Ved inngangen til januar 2005 var 9 261 personer bosatt i Hammerfest kommune. Befolkningen har i gjennomsnitt økt med 0,9 prosent per år etter 2002. Økningen skyldes to forhold. Det første forholdet er høy innvandring fra utlandet. Høy innvandring kan i liten grad kan knyttes til Snøhvitutbyggingen, men skyldes en kombinasjon av utenrikspolitiske forhold og norsk innvandrings- og asylpolitikk. Det andre forholdet som har bidratt til vekst er nedgang i innenlands utflytting, noe som kan forklares av økt ledighet nasjonalt og av Snøhvitutbyggingen. 1,06 1,04 1,02 1 0,98 0,96 Alta Hammerfest Vadsø Sør-Varanger 0,94 0,92 0,9 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4.1 Befolkningsendring i senterkommunene i Finnmark. 1. januar 1992-2005. Relativ endring med basis i 2002. Kilde: SSB. Takten i befolkningsveksten i Hammerfest har etter 2002 vært på linje med befolkningsveksten i Bodø, Tromsø og Alta. Mens de tre sistnevnte kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst i lang tid, skjedde det et markert skift for Hammerfests vedkommende i 2002. Andre befolkningsrike bykommuner i Nord-Norge som Harstad, Narvik, Vefsn (Mosjøen) og Rana har hatt en klart svakere befolkningsutvikling.

13 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 Bodø* Narvik Vefsn Rana Harstad Tromsø Hammerfest Alta 0,90 0,88 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4.2 Befolkningsendring i Hammerfest og de mest folkerike kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. 1. januar 1994-2005. Relativ endring med basis i 2002. *Bodø omfatter også Skjerstad i hele perioden. Figur 4.3 illustrerer innenlands inn- og utflytting, inn- og utvandring og samlet nettoflytting til Hammerfest i perioden 1997 2004. Figuren viser at netto innenlands flytting har vært negativ i hele perioden fram til 2004, dvs. flere har flyttet fra Hammerfest til andre deler av landet enn det antallet som har flyttet fra andre deler av landet til Hammerfest. I 2004 økte den innenlandske innflyttingen etter å ha holdt seg stabil gjennom stort sett hele perioden. Den innenlandske utflyttingen som har vært nedadgående siden 2000, økte også. Det var imidlertid tre flere innenlandske innflyttere enn innenlandske utflyttere i 2004, noe som førte til at netto innenlands flytting ble positiv for første gang i perioden. Gjennom hele perioden har det vært positiv netto innvandring til Hammerfest, dvs. at flere har flyttet fra utlandet til Hammerfest enn de som har flyttet fra Hammerfest til utlandet. Siden 2002 har forholdet mellom antallet innvandrere og utvandrerer vært stabilt. Figuren illustrerer en samlet positiv nettoflytting i 1999 og fra 2002 ut 2004.

14 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Utflytting (innenlandsk) Innflytting (innenlandsk) Innvandring Nettoflytting inkl. inn-/utvandring Utvandring -100-200 -300 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4.3 Flytting. Hammerfest kommune. 1997-2004. Kilde: SSB. I tillegg til positiv nettoflytting bidrar fødselsoverskudd (differansen mellom antall fødte og antall døde) til endringer i folketallet. Fødselsoverskuddet har ligget rundt 40 og det har vært en svak positiv trend etter 2002. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4.4 Fødselsoverskudd. Hammerfest kommune. Glidende gjennomsnitt basert på året, året før og året etter. 1994-2004. Kilde: SSB. 4.2 Kan Hammerfest sikre seg ungdommen? Foreløpig kan vi si at svaret er tja?. Aldersstrukturen i befolkningen i Hammerfest har blitt noe forbedret etter at Snøhvitutbyggingen startet. Den sterke nedgangen i aldersgruppen 20-29 år, har flatet ut etter 2002. Her kan muligens Snøhviteffekten ha gjort seg gjeldende.

15 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 0,4 0,2 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4.5 Befolkningsendring fordelt på aldergrupper. Hammerfest kommune. 1. januar 1994-2005. Kilde: SSB Ved årsskiftet 2004/2005 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant Hammerfestungdom mellom 16 og 25 år 2. Den viste at om lag halvparten av de spurte kunne tenke seg å bo i Hammerfest i fremtiden, og dette gjaldt en større andel menn enn kvinner. Sammenliknet med ungdomsstudier fra andre steder om holdninger til hjemstedet som framtidig bosted, var det relativt sett færre Hammerfestungdommer som svarte ubetinget ja på spørsmålet om de ønsket å bo i Hammerfest i fremtiden. De fleste av de som hadde gjort seg opp en mening om bosted, ville helst bo i en større by. Preferansen for Hammerfest som fremtidig bosted var langt sterkere enn preferansen for Finnmark som fremtidig bosted. Finnmarksidentiteten var med andre ord svakere enn Hammerfestidentiteten. Et attraktivt Hammerfest sikrer seg at ungdommen vil bo der, og at ungdommen ser jobbmuligheter. Et mål med følgeforskningen er å dokumentere hvilke endringer som skjer i Hammerfestungdommens preferanser for bosted. Når spørreundersøkelsen gjentas om knappe to år, vil vi ha et bedre svar på hvilken prosess Snøhvitutbyggingen eventuelt har satt i gang i forhold til ungdommens syn på Hammerfest som bosted. Jobbmuligheter var det forhold som ble tillagt størst vekt, når ungdommene ble bedt om å vurdere hva som telte mest for valg av bosted. Kun tre av ti blant de spurte, vurderte jobbmulighetene i Hammerfest sett i forhold til egne yrkesønske som gode eller svært gode. Jobbmulighetene i Hammerfest ble vurdert mer positivt blant unge menn enn blant unge kvinner. Over 90 prosent av kvinnene som ble spurt verken hadde, hadde hatt, planla å søke eller hadde søkt Snøhvitjobb. Dette gjaldt både med hensyn til utbyggingsog driftsfasen. Tilsvarende andel for mennene var 75 prosent i utbyggings- og 78 prosent i driftsfasen. Ungdommens syn på hva som er det mest positive med Snøhvitutbyggingen kan oppsummert sies å være nye arbeidsplasser eller jobbmuligheter, økonomiske ringvirkninger og økonomisk vekst samt befolkningsvekst. Dernest at byen får flere tilbud eller et forbedret tilbud, for eksempel med hensyn til kultur og butikker. De gruppene som var mest opptatt av den økonomiske veksten var menn og studenter, mens 2 418 ungdommer i aldersgruppen 16-25 år deltok i undersøkelsen, hvor 271 var elever i videregående skole i Hammerfest (spørreskjema delt ut på skolen) og de øvrige var ungdom 19-25 år med folkeregisteradresse i Hammerfest (postsendt spørreundersøkelse).

16 kvinnene var mer opptatt av befolkningsveksten og tilbudet enn mennene. Det mest negative med Snøhvitutbyggingen var etter ungdommenes mening forurensningen, inkludert økt trafikk og særlig tungtrafikk. Kvinner og menn var like opptatt av dette. Ungdommene artikulerte også frykt for utslipp eller katastrofer. Særlig kvinnene var opptatt av miljø- og naturødeleggelser, inkludert de mer estetiske endringene som har skjedd. Flere unge kvinner enn menn har vært redd for å oppholde seg utendørs i Hammerfest om kvelden eller natta, eller har vært redde for å bli utsatt for vold. Drøyt tre av ti unge kvinner i spørreundersøkelsen oppga at de hadde vært redd for å bli utsatt for vold. Tilsvarende andel blant mennene var nær to av ti. Sammenliknet med tallene fra SSBs levekårsundersøkelse synes frykten for vold både blant kvinner og menn i Hammerfest å ligge klart over nivået på landsbasis. Her må vi imidlertid ta forbehold med hensyn til at undersøkelsene ikke er direkte sammenliknbare. Hvorvidt frykten de unge i Hammerfest opplever er basert på en reell fare er det vanskelig å ha noen formening om. Men det at risikoen oppleves som større i Hammerfest enn på landsbasis er høyst reell. Én forklaring kan være at de endringer Hammerfestsamfunnet har opplevd de siste årene i seg selv skaper frykt og usikkerhet. 4.3 Hammerfest mister topposisjonen på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks Etter at SSB s likestillingsindeks ble opprettet i 2000, toppet Hammerfest lista i 2000, 2001 og 2002. Likestillingssituasjonen skal således ha vært av de aller beste i Norge. I 2003 havnet kommunen på 3. plass, og i 2004 var Hammerfest nede på en 19. plass blant landets kommuner. Årsaken til fallet på lista var at Hammerfest, sammenliknet med andre kommuner i landet, har svekket sin stilling på tre områder. Disse er kvinneandelen i kommunestyret etter valget høsten 2003, kvinneandelen i arbeidsstyrken, og antallet kvinner i forhold til menn i aldersgruppen 20-39 år. De to sistnevnte forholdene vil vi knytte direkte til Snøhvitutbyggingen. Øvrige områder som likestillingsindeksen består av er barnehagedekning, kvinners utdanningsnivå og kvinners gjennomsnittsinntekt i forhold til kvinner i andre kommuner og menn i egen kommune. Det er all grunn til å diskutere hvor godt likestillingsindikatoren reflekterer den reelle likestillingen mellom menn og kvinner. Indikatoren tar ikke hensyn til fordelingen av kvinner og menn på arbeidsmarkedet for eksempel i hvilke bransjer kvinner og menn arbeider og hvordan kvinner og menn er representert i lederstillinger. Et funn i kapittel 5 som viser at kvinner bosatt i Hammerfest relativt sett har styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet mer enn menn hører også med i dette bildet. 4.4 Noen indikatorer på befolkningens velferd I denne rapporten tar vi kun med noen funn som er framkommet gjennom analyser av offentlig statistikk og intervjuer som kan belyse utviklingen i Hammerfestbefolkningens velferd. Utdanningsnivået i Hammerfest er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn Finnmarksgjennomsnittet. Det er stor forskjell på kvinners og menns utdanningsnivå, og forskjellen er større enn den er samlet sett i Finnmark. Mens 27 prosent av kvinnene i

Hammerfest hadde høyere utdanning, gjelder dette kun 17 prosent av mennene i 2003. I perioden 1996-2003 har utdanningsnivået i Hammerfest steget i takt med Finnmark og landet for øvrig. Imidlertid økte antallet overnattingsdøgn for kvinner på krisesenter i Hammerfest kraftig i 2003 sammenlignet med de fire foregående årene. 3 I 2004 var antallet overnattingsdøgn igjen i samme divisjon som det har vært tidligere. Basert på intervju med ansatte ved krisesenteret, er en mulig forklaring på økningen i overnattingsdøgn i 2003 økt rusbruk i parforhold. Tallene kan imidlertid også skyldes mangler på boligtilbud for kvinner i denne situasjonen. I 2004 registrerte krisesenteret for første gang tre henvendelser om vold mot prostituerte i Hammerfest. I perioden 1999-2002 gikk antallet sosialstønadstilfeller i Hammerfest ned fra 37 til 31 pr 1000 innbyggere, og økte litt igjen i 2002 til 32 tilfeller pr 1000 innbyggere, som er lik landsgjennomsnittet. En tilsvarende nedgang i denne perioden finner vi ikke i Finnmark eller i landet for øvrig. Antallet bekymringsmeldinger 4 til barnevernet i Hammerfest var stabilt i perioden 1999-2002, men ble mer enn fordoblet fra 2002 til 2003. Økningen fortsatte i 2004. Antallet nye undersøkelser har økt tilsvarende. Siden det er alvorlighetsgraden i en melding som avgjør om den blir undersøkt nærmere, kan en si at mengden alvorlige meldinger til barnevernet ble fordoblet fra nivået i perioden 1999-2002 og til 2004. Vi finner ikke en slik økning i Finnmark for øvrig. Et annet interessant utviklingstrekk i Hammerfestsamfunnet er en særegen vekst i uførepensjonering sammenliknet med Finnmark og hele landet fra 2001 til 2003. Mens antallet uførepensjonister per 1000 innbyggere økte med fire prosent på landsbasis og tre prosent i Finnmark, var det en økning på nær 15 prosent i Hammerfest fra 2001 til 2003. Dette kan ha sammensatte årsaker: For eksempel at situasjonen har rot i det tidligere arbeidslivet i Hammerfest, hvor særlig et stort innslag av fiskeindustriarbeid har skapt trygdede med lang fartstid fra denne næringa. Tallene kan imidlertid også indikere at Snøhvitprosjektet ikke trekker inn denne typen arbeidskraft. Gjennom kriminalstatistikken har politiet registrert en nedgang i antall narkotikaforbrytelser i perioden fra 1999 til i dag for området Hammerfest/Kvalsund, både når det gjelder bruk og besittelse av narkotika. På den andre siden mener politiet imidlertid å ha observert en kraftig økning innenfor bruk av narkotika i Hammerfest. Dette er en økning som også observeres på landsbasis. Kriminalstatistikken viser en kraftig økning i drukkenskap 5 fra 2002 til 2003, og videre økning i 2004. Denne økningen må imidlertid leses med det i minne at i mars 2003 startet politiet i Hammerfest aksjonen Kampen mot volden, og innførte nulltoleranse for alt av ordensforstyrrelser. Mens politiet før brukte konduite og snakket til folk, gis det nå bøter straks. Resultatet er mange flere forseelser enn tidligere. 17 3 Vest-Finnmark krisesenter har følgende samarbeidskommuner i Vest-Finnmark; Nordkapp, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Hammerfest (Alta har egen krisetelefon og leilighet). Vi har likevel tatt utgangspunkt i at de fleste brukerne kommer fra Hammerfest kommune. Dette ut fra tanken om at tilbud genererer etterspørsel, og krisesenteret er et tilbud som vi antar brukes mest av de som bor i nærheten. 4 Saksgangen er slik at barnevernet kommer inn i en sak etter en bekymringsmelding fra privatperson eller offentlig instans. Alvorlighetsgraden avgjør om det blir satt i gang undersøkelse. Utfallet av undersøkelsen er enten henleggelse eller tiltak. En endring i tilstanden vil altså først vise seg mht antall meldinger og undersøkelser, og etter en tid mht antallet tiltak. 5 Forseelser etter Løsgjengerlovens paragraf 17 Drukkenskap.

18 4.5 Hvordan Snøhvitprosjektet har påvirket grunnlaget for den lokale befolkningens medvirkning i utviklingsprosesser Snøhvitprosjektet har styrket det sosio-demografiske grunnlaget for utvikling ved: 1. Å skape samfunn som er attraktive som bosteder for lokal ungdom, tilbakeflyttere og nye innflyttere. Den viktigste årsaken til dette er at det skapes nye attraktive jobber i bypregede samfunn. 2. Å bidra til at utflyttinga fra utbyggingsstedet gikk ned umiddelbart etter utbyggingsvedtaket var gjort, også i grupper av befolkningen som er sentrale for ny utvikling. Dette gir en gunstigere aldersstruktur i befolkningen. 3. Å øke innflyttinga. Dette skjer etter to år, først da skapes en svak positiv netto innenlands flyttebalanse. 4. Ved å skape positive opplevelser relatert til at det blir flere folk i byen, flere kulturtilbud og flere og bedre butikker. Snøhvitprosjektet har imidlertid også bidratt til: 1. Å øke befolkningens opplevelse av risiko i dagliglivet. 2. At ¼ av ungdommen irriteres over trafikk og utsikter til forurensing. 3. Å påvirke likestillingen primært ved en sterk vekst i sysselsettingen for menn i utbyggingsfasen og ved at mulighetene for jobber i driftsfasen av prosjektet blir vurdert som større hos unge menn enn unge kvinner.

19 5 Vekst i markedene 5.1 Arbeidsmarkedene før og under utbyggingen på Melkøya Vi dokumenterer sysselsettingseffekter av utbygginga på Melkøya på to måter. Den ene måten er å følge utviklinga over tid i noen sentrale geografiske områder, særlig i de områder som ventes å oppleve de sterkeste effekter av utbyggingen. Den andre måten er å sammenligne utviklinga i de områder som er sentrale i utbygginga med utviklinga i andre relevante kommuner og regioner. Registrerte sysselsettings- og pendlingsdata fra Statistisk sentralbyrå utgjør en av de sentrale datakildene i analysen. Siste tilgjengelige kommunetall fra denne statistikken foreligger ut 2003, halvannet år etter oppstart av utbyggingen. Da vi ønsker å følge tettere på utviklingen underveis i utbygningfasen, har vi supplert sysselsettingsstatistikken med tall for ansatte og aktive bedrifter uten ansatte fra Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette er registerbaserte tall som publiseres kvartalsvis, og foreligger til og med inngangen av 1. kvartal 2005. Ettersom tallene i bedriftsregisteret ikke er direkte sammenlignbare med sysselsettingstallene ellers, har vi til dels måttet presentere utviklingen fram t.o.m. 2003 og perioden 2003-2005 hver for seg. 5.1.1 Arbeidsmarkedet til og med 2003 - sysselsatte etter arbeidssted og bosted, pendling og arbeidsledighet. Historisk var tallet på sysselsatte med arbeidssted Hammerfest gradvis nedadgående i lengre tid fram til 2002 6. I perioden fra 1988 var det kun i 1993 at kommunen hadde en viss økning i sysselsettingen. Etter 2001 ble denne utviklingen brutt, med en registrert økning på 591 sysselsatte i Hammerfestregistrerte bedrifter de to årene 2001-2003, en økning på 13 prosent 7. Sysselsettingsetterspørselen i en kommune vil tilpasses tilbudssiden enten ved yrkesaktive bosatt i kommunen øker sin yrkesdeltakelse eller ved innpendling, og i Hammerfest er en betydelig del av sysselsettingsøkningen nettopp besatt av økt antall innpendlere særlig fra andre deler av landet 8, men også fra Finnmark. 6 I perioden 1988-2000 var reduksjonen på 13,4 prosent eller 741 sysselsatte, og reduksjonen fortsatte med 2 prosent året etter som var siste året før utbyggingen ble igangsatt. 7 Sysselsettinga økte fra 4.590 i 2001 til 4.731 i 2002 (+141) og til 5181 i 2003 (+450) 8 Det er ofte ikke praksis for å registrere arbeidsstedskommunetilhørighet for anleggsaktiviteter og øvrig mer kortvarige engasjement, ikke minst i bygg- og anleggsbransjen. Dermed blir både registrert sysselsetting etter arbeidssted og innpendling undervurdert. Når det gjelder den registrerte innpendlingsøkning, indikerer tallene at aktivitetene på Melkøya som er registrert med sysselsatte i Hammerfest utgjorde en tilleggsinnpendling på opp mot 500 personer (forutsatt uendret innpendling til øvrige arbeidsplasser i Hammerfest etter 2001).

20 Dette er typisk i utbyggingsfaser for større anleggsutbygginger som på Melkøya. Dette er en arbeidskraftetterspørsel som entreprenørene i stor grad selv fyller med mobil arbeidskraft fra andre steder i landet, og er i mindre grad reell etterspørsel innrettet mot lokal arbeidskraft. Tabell 5.1 Arbeidsmarkedsutvikling basert på registrert sysselsettingsstat 1997-2003. Arbeidsmarkedsklarering i Hammerfest, sysselsettingstall 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Sysselsatte med arbeidssted Hammerfest 4916 4860 4796 4687 4590 4731 5181 Registrerte innpendlere til Hammerfest -458-452 -363-342 -325-408 -844 Realisert arbeidskraftetterspørsel i H.fest 1) 4458 4408 4433 4345 4265 4323 4337 Arbeidsstyrke i Hammerfest 5009 4946 4982 4921 4864 4973 5024 Registrerte utpendlere fra Hammerfest -390-409 -381-403 -439-512 -578 Arbeidsledige -161-129 -168-173 -160-138 -109 Realisert arbeidskraftstilbud i Hammerfest 1) 4458 4408 4433 4345 4265 4323 4337 Sysselsatte med bosted Hammerfest 4848 4817 4814 4748 4704 4835 4915 1) Realisert arbeidskraftetterspørsel og realisert arbeidskrafttilbud omfatter sysselsatte med både bo- og arbeidssted i Hammerfest. Om en kun medregner bosatte i Hammerfest så økte sysselsettingen i lokale bedrifter i størrelsesorden 70 personer (sysselsatte fratrukket innpendling, jf. tabell 5.1). Dersom en imidlertid legger til grunn at økt registrert utpendling fra 2001 ikke er reell og i hovedsak omfatter registerpendling 9 til Melkøya, gir dette likevel en reell samlet økning i realisert etterspørsel etter lokal arbeidskraft på rundt 210 personer ved utgangen av 2003, hvorav rundt 80 i kommunal sektor. I samme tidsperiode er sysselsettingen i fiske, oppdrett og fiskeindustri redusert med 46 personer, slik at sysselsettingen utenom disse næringene, med forutsetningene beskrevet over, totalt har øket med 250-260. I hvor stor grad dette er økt etterspørsel av kortsiktig karakter i forbindelse med utbyggingsfasen eller en etterspørselsøkning av mer varig karakter gir disse tallene lite grunnlag for å fastslå. Den økte etterspørselen er dekket dels ved reduksjon i arbeidsledige 10, dels ved økt yrkesaktivitet i den bosatte befolkningen og dels ved innflytting. Den registrerte arbeidsstyrken i Hammerfest vokste med 160 personer fra 2001 til 2003. I samme periode har antallet arbeidsledige blitt redusert med rundt 50, til sammen en økning i lokal sysselsetting på 210, tilsvarende tallet for økningen i realisert etterspørsel. Med disse forklaringene kan arbeidsmarkedsutviklingen illustreres som i figur 5.1 9 Det er noe overraskende registrert markert økt utpendling fra Hammerfest perioden 2001-2003. Økningen gjelder i stor grad til arbeidsplasser registrert i Tromsø, Stavanger- og Bergensområdet. Vi antar en vesentlig del av dette skyldes registerpendling til utenbysregistrerte bedrifter på Melkøya. Registrert utpendling forutsettes følgelig overvurdert i forhold til faktisk utpendling. Dette er forsøkt korrigert for i figur 5.1. 10 En reduksjon i antall arbeidsledige personer fra 2001 til 2003 på rundt 50, denne reduksjonen fordeler seg på sysselsetting i Hammerfest, økt utpendling og avgang fra arbeidsmarkedet.