VEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN

Like dokumenter
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Legemiddelgjennomgang i boliger.

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Alderspsykiatri.

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert

Depresjonsbehandling i sykehjem

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Knut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?

Samleskjema for artikler

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

smertekartlegging blant

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Underernæring og sykdom hos eldre

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Antidepressiva virker ikke på alt!

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus våren 2015

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Farmakologisk behandling ved demens

Behandling av depresjon i sykehjem

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Last ned Depotbehandling med antipsykotika - Stein Opjordsmoen Ilner. Last ned

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Demens Status presens

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening

Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

hva virker og hva virker ikke?

Diagnostisering av demens (baseline)

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Fallprosjektet i Midt-Norge

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Utfordringer i forhold til menneskerettigheter ved demenssykdom

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Helseoppfølging av personer med utviklingshemming Cato Brunvand Ellingsen - NAKU

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Bachelorgradsoppgave

Fylkesvis forskrivning av antipsykotika til eldre

Demens med Lewylegemer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Jørgen Gustav Bramness Sent: 29. mai :55 Smedslund, Geir. Kartlegging av mulige interessekonflikter BRAMNESS.

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Styresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Invitasjon. OSLO september konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. Foto: OUS / Anders Bayer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Transkript:

VEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN Forfattere: HELVIK Anne-Sofie, BENTH Jūratė Šaltytė, WU Bei, ENGEDAL Knut & SELBÆK Geir Nidaroskongressen 2017

Bakgrunn Forekomsten av psykofarmaka (PTD)- bruk blant sykehjemsbeboere er høy Bruken av PTD i sykehjem har økt de siste årene, med unntak av Antipsykotika Antipsykotika brukes av 24% i sykehjem i Skandinavia (laveste i Europa). Antidepressiva er hyppigste brukte PTD i sykehjem i Norge (ca 38%) Et eller annet PTD er svært hyppig brukt i sykehjem i Norge (>70%)

Bakgrunn Forekomsten av psykofarmaka (PTD)- bruk blant sykehjemsbeboere er høy Få har utforsket vedvarende bruk av PTD blant sykehjemsbeboere. Ennå færre har sett på hva som er assosiert med vedvarende bruk Totalt har ca 75 studier sett på bruk av PTD i sykehjem fra og med 2004 10 av disse hadde et longitudinelt design (minst to datainnsamlinger med noe tid i mellom) 6 av de longitudinelle så på prevalens over tid eller vedvarende bruk 2 studier har sett på hvilke faktorer som medvirker til vedvarende bruk Begge disse så på vedvarende bruk av Antipsykotika

Bakgrunn Forekomsten av psykofarmaka (PTD)- bruk blant sykehjemsbeboerne er høy Få har utforsket forekomst og vedvarende bruk av PTD blant sykehjemsbeboere. Og ennå færre har sett på hva som er assosiert med vedvarende bruk Samtidig vet vi at risikoen for bivirkninger av PTD øker ved langtidsbruk hos eldre Antipsykotika ved demens Raskere progresjon av demens og kognitiv svikt Økt risiko for cerebrovaskulære hendelser fall død Benzodiazhiner blant eldre Dårligere balanse muskelstyrke og håndgrep kognitiv funksjon

Målsetting Vi ønsket å beskrive prevalens og vedvarende bruk av PTD blant norske sykehjemsbeboere og Videre å utforske hvilke faktorer som er assosiert med bruk av same type PTD på to etterfølgende tidspunkt

Metode Design: En longitudinell studie over 72 måneder med 5 undersøkelsestidspunkt blant sykehjemsbeboere. Deltakere: 1163 sykehjemsbeboere fra 26 sykehjem i 18 kommuner Hva ble undersøkt - på hvert tidspunkt: Bruk av PTD Alvorlighetsgrad av demens (Klinisk demensverktøy) Neuropsykiatriske symptom (NPS) Fysisk helse Sykehjemsrelatert informasjon (liggetid, størrelse, type avdeling) Analyser: Logistiske regresjoner for hierarkiske data

Resultater Prevalens over tid Antidepressiva var brukt hyppigst gjennom alle undersøkelsestidspunktene (38% ved T1 og falt til 33% ved T5) Prevalensen av Antipsykotika og Sedativa sank gjennom oppfølgingsperioden, men Angstdempende fulgte ikke dette mønsteret Bruken av Antipsykotika var hyppigere blant beboere med demens enn uten Bruk av et eller flere PTD var ved baseline på 73% (sank til 63%) Vedvarende bruk Av de som brukte ett eller annet PTD på ett tidspunkt, brukte ca 90% av dem ett PTD ved neste tidspunkt Vedvarende bruk av Antipsykotika var på 77% ved T1 og T2 Vedvarende bruk av Antidepressiva, Sedativa og Angstdempende var tilsvarende høyt (70-80%)

Resultater Den vedvarende bruken av de ulike psykofarmaka falt med økende distanse mellom undersøkelsestidspunktene, men ikke for Antipsykotika Mer alvorlige NPS på ett tidspunkt var assosiert med vedvarende bruk (bruk på samme tidspunkt og neste) av: Antipsykotika Antidepressiva Angstdempende legemidler og Sedativa Endring i NPS var ikke assosiert med om bruken av disse legemidlene var vedvarende eller ikke

Konklusjon Psykofarmaka brukes hyppig som en langtidsbehandling i sykehjem Vedvarende bruk er knyttet til økende NPS, men ikke til endringen/reduksjon av slike symptom Vedvarende høy bruk av antipsykotika blant beboere med demens indikerer at behandlingsanbefalingene ikke følges

Poster og foredrag er basert på artikkelen: