Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: John Amundsen Arkiv: 15/2236-12 Dato: 24.11.2015 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2016 Vedlegg: Lillehammer kommune - justert anmodning om bosetting av flyktninger 2016-2017 Sammendrag Med bakgrunn i de store nasjonale utfordringene knyttet til flyktningsituasjonen i Norge, foreslår rådmannen i denne saken å bosette til sammen 95 flyktninger i Lillehammer i 2016, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse igjen er under 15. år. Rådmannen forslår videre å øke investeringsbudsjettet med 12 millioner kroner for å kjøpe tre boliger til enslige mindreårige flyktninger. Det foreslås også å utarbeide en egen sak om bosetting for perioden 2017-2019 som legges frem til politisk behandling innen utgangen av første kvartal 2016. Bakgrunn Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte 29.07.2015 en anmodning til kommunene i Norge om bosetting av flyktninger i 2016. Lillehammer kommune ble bedt om å bosette 65 flyktninger i 2016, hvorav seks enslige barn og unge. Etter at bosettingsbehovet har økt vesentlig, oppgraderes anmodningen for 2016. I brev til kommunene datert 23.11.2015 skriver IMDi: «Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere har anmodet kommunene om.» I brev til kommunene datert 17.11.2015 skriver statsminister Erna Solberg: «Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start». Det er flere forhold som må tas i betraktning ved økt bosetting. Boligutfordringer, økt behov for kommunale tjenester, etableringskostnader, introduksjonslønn, kvalifisert bemanning og hjelpebehov fra NAV er de viktigste. Ekstra bosetting i både 2014, 2015, 2016 og 2017 vil få følger for antall deltakere i introduksjonsprogrammet fram til og med 2022. Kommunen får introduksjonstilskudd for fem år. Tilskuddet trappes gradvis ned de siste tre årene og kommunenes egenandel øker. Etter fem år mottar ikke kommunen lenger noe øremerket tilskudd.
Fakta IMDi ber om at Lillehammer kommune i 2016 bosetter 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige; fem av disse er under 15 år. For 2017 anslår IMDi tallet å være 120 flyktninger, hvorav 40 er enslige mindreårige og ti av disse er under 15 år. Kommunestyret vedtok i sak 68/13 å motta 135 flyktninger i tidsrommet 2014-2016, dvs. gjennomsnittlig 45 flyktninger per år. I sak 15/2236 vedtok kommunestyret å øke mottaket av flyktninger for perioden 2014-2016 til 175. Når IMDi nå ber Lillehammer kommune om å øke bosettingen til 95personer i 2016, betyr det at kommunen, dersom rådmannens innstilling vedtas, totalt vil ha bosatt 225 flyktninger i treårsperioden. IMDi har et eget beregningsutvalg som hvert år beregner kommunens utgifter til flyktninger. Beregningen brukes bl.a. til å justere introduksjonstilskuddet. Med utgangspunkt i beregningsutvalgets tall for 2013, vil kommunenes gjennomsnittlige egenandel i 2016 være ca. kr. 140 per flyktning over fem år. Boformer - enslige mindreårige Lillehammer kommune har bosatt 21 enslig mindreårige de siste seks årene. I 2016 er kommunen anmodet om å bosette 25, hvorav fem er under 15 år. For 2017 er tallene 40 enslige mindreårige, der ti er under 15 år. Enslige mindreårige bosettes vanligvis i bokollektiv. De under 15 år bosettes i fosterhjem. Fosterhjem år 1-5 Pr. barn - (helårsvirkning) År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Utgifter: Lønn og utgiftsdekning fosterhjem Inntekter: Integreringstilskudd 182 210 152 82 200 70 Enslig mindreårigtilskudd 191 300 191 300 191 300 191 300 191 300 Refusjon fra Bufetat 192 179 500 167 154 500 142 Engangstilskudd 2016 100 Sum inntekter: 665 300 580 800 510 300 528 403 300 Netto utgift: - 225 300-140 800-70 300 12 36 700 Integreringstilskuddet gis de fem første årene. Det er en økning fra det første til det andre året, deretter minker tilskuddet hvert år. Enslig mindreårigtilskudd gis til de fyller 20 år. Refusjonen fra Bufetat vil bli redusert i takt med at utgiftene til frikjøp av fosterhjem går ned, og engangstilskuddet gis bare i 2016. De tre første årene vil det være et mindreforbruk pr barn (se tabellen). Mindreforbruket bør overføres til et flyktningefond, slik at resultatet jevnes ut over tid. Fra det andre året og fram til barnet fyller 20 år vil merutgiftene tilsvare utgifter til saksbehandler. Bofellesskap år 1-5 (15/16-20 år) De øvrige 20-22 ungdommene vil måtte bosettes i bofellesskap. Kostnadene ved å drifte et bofellesskap avhenger av størrelse. Det trengs fire bofellesskap med plass til fem-seks unge i hvert. Det tas utgangspunkt i 20-22 plasser i fire bofellesskap med utgifter tilsvarende
dagens Busmoen bofellesskap med seks plasser. Ett hus er allerede innkjøpt på Vingnes med plass til maksimalt seks ungdommer. Beregningen av utgifter er gjort med mange variabler som det knytter seg stor usikkerhet til. Refusjonen fra Bufetat avhenger av utgiftene. Utgifter og inntekter til Busmoen bofellesskap er ikke med i beregningen. Rådmannen mener imidlertid at følgende oppsett gir et rimelig godt bilde av situasjonen Fire bofellesskap 22 pl. År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Utgifter: Lønns- og driftsutgifter pr år - 28-27 400-26 130-24 600-24 300 Inntekter: Integreringstilskudd 4 004 Enslig mindreårigtilskudd 4 208 600 Refusjon fra Bufetat 18 575 300 Engangstilskudd 2016 2 200 Sum inntekter: 28 987 900 Netto utgift: -987 900 Kan ikke beregnes i detalj, se kommentar under Kommentar til tabellen: Det første året vil inntektene være noe større enn utgiftene (kr 988 ) pga. engangstilskuddet på totalt 2,2 mill. En kan ikke regne med at det i statsbudsjettet for 2017 legges inn et tilsvarende engangstilskudd som for 2016. Integreringstilskuddet reduseres for hvert år. Utgiftene for de neste fire årene vil være omtrent de samme. Kommunens egenandel vil fra år 2-5 være i størrelsesorden 0,6 4,3 mill. I tillegg kommer utgifter til eksisterende bofellesskap på Busmoen og utgifter til prosjektstilling knyttet til etablering av fire nye bofellesskap - helårsvirkning kr 650. Øvrige tjenester til flyktninger Helsetjenester til flyktninger. Lillehammer helsestasjon skal gi helsetjenester til alle flyktninger som bosetter seg i kommunen. Flyktningehelsetjenesten består av lege, helsesøstre, og psykiatrisk sykepleier. Alle nyankomne flyktninger og familiegjenforente skal med utgangspunkt i statlige retningslinjer kartlegges for smittsomme sykdommer, tuberkulose og fysisk og psykisk helse. Dette er lovpålagte oppgaver som må gjøres umiddelbart etter at flyktningene har ankommet kommunen, og før de kan starte på skoler og i arbeidsliv. Det vil videre bli gitt oppfølging i samarbeid med fastleger, tannhelsetjenesten, DPS og andre helse- og hjelpetjenester ved behov. Oppfølgingen fra flyktningehelseteamet varer fra to til fem år. Antallet bosettinger i kommunen har økt i 2014 og 2015. Kapasiteten til flyktningehelseteamet er derfor allerede utnyttet maksimalt. Utdanning og arbeid Lillehammer Læringssenter (LLS) har ansvaret for kommunens toårige introduksjonsprogram for flyktninger. Det har som nevnt vært en gradvis økning i antallet bosatte flyktninger de siste to årene. Personellressursene strekker ikke til for å ta hånd om en ytterligere økning. LLS har dessuten utnyttet sine lokaler maksimalt. Det er derfor behov for
fire til seks nye klasserom, til tross for at en god del av norskopplæringen foregår ute på ulike arbeidsplasser i regionen. Hvor mange som lykkes i å kvalifisere seg for arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram er viktig. Lillehammer kommune har en målsetting om at 70 % skal kvalifisere seg. Resultatene vil variere en del fra år til år, det er derfor nødvendig å bruke gjennomsnittstall. Tall fra IMDi viser at i Lillehammer kommune har i gjennomsnitt 61,25 % av bosatte kvalifisert seg de siste fem årene. Dette betyr i praksis at omtrent fire av ti vil være uten arbeid eller utdanning og helt avhengig av ulike ytelser fra NAV tre år etter bosetting. Også flyktninger som er i utdanning vil ofte ha behov for økonomisk bistand over kortere eller lengre perioder. Den eneste måten kommunen kan redusere disse utgiftene på er ved å bistå flere flyktninger til å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. LLS er i samarbeid med NAV i gang med et større utviklingsarbeid for å få flere deltakere over i arbeid og/eller utdanning. Dette arbeidet har høstet oppmerksomhet både i andre kommuner og hos sentrale myndigheter. Stikkordet er arbeidsrettet opplæring og sentrale samarbeidspartnere er Lillehammer Helsehus, Lipro, Gjenbruket, Innlandsvaskeriet på Biri og Quality Hotel & Resort Hafjell. Samarbeidet mellom LLS og NAV fungerer godt, og det legges til rette for kvalifiseringsløp som forventes å gi resultater i løpet av perioden 2018-2020. Bolig Etter at det ble åpnet for selvbosetting siste år, er erfaringen at de aller fleste nå bosetter seg selv direkte fra asylmottak. Det betyr at de på eget initiativ inngår en leieavtale med en privat utleier. Avtalen må godkjennes av bosettingsansvarlig ved LLS, og må være innenfor den kvoten IMDi har inngått avtale med kommunen om. De fleste som bosetter seg på egen hånd er enslige. I 2015 har Lillehammer kommune tatt i mot 62 personer; av disse er 50 selvbosatte. Tilbudet på det private utleiemarkedet i Lillehammer har blitt større i 2015 grunnet etableringen av nye studentboliger i Olympiaparken. Dette har gjort det enklere for flyktninger å leie bolig. Lillehammer kommune har de senere årene hatt mange på venteliste til kommunale boliger. Antallet er stabilt mellom 50 70 personer. For å redusere køen og øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene er det viktig å få flere til å søke startlån til kjøp av egen bolig. Det er for tiden kort saksbehandlingstid, og kommunen kan bistå med det praktiske rundt boligkjøp. Sammen med et utvidet og godt samarbeid med private aktører er dette avgjørende grep for en vellykket bosetting. Integreringstilskuddet. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddet utbetales årlig over fem år. Enslige, mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. I statsbudsjettet er det to økninger for 2016. For hver enslig mindreårig som bosettes utløses et ekstratilskudd på 100. pr barn/unge. Videre gis det et ekstratilskudd på kr 50 per flyktning ut over det antallet kommunen opprinnelig ble anmodet om å ta imot i brev fra
IMDi datert 29.07.15 (65 personer). Å bosette 95 personer i 2016 gir dermed en inntektsøkning på minimum kr 7 mill. Akuttmottak. Det er ikke foretatt noen vurdering av behov for mulige framtidige tjenester til asylsøkere som langvarig oppholder seg i akuttmottak i Lillehammer kommune. Vurdering: Det er mange utfordringer knyttet til å ta imot et økt antall flyktninger; det dreier seg om boliger, bemanning, etableringskostnader, introduksjonslønn og langsiktige behov for støtte gjennom NAV. Antall ekstra bosettinger i årene 2016 og 2017 må sees i sammenheng med boligsituasjonen og arbeidsmarkedet i Lillehammer. Ekstra bosettinger påvirker også det totale behovet for kommunale tjenester. Tjenesteområder som LLS, grunnskole, barnehage, NAV, helsestasjon og barneverntjeneste påvirkes av at det bosettes mange nye flyktninger. Boformer enslige mindreårige Fosterhjem: For å kunne ta i mot noen av de yngste må de bosettes i fosterhjem. Rådmannen vurderer det slik at det i 2016 vil være aktuelt å bosette tre til fem barn i fosterhjem. Barneverntjenesten må styrkes med en saksbehandlerstilling dersom flere enn tre barn skal bosettes i fosterhjem. Forutsetningen er at det finnes tilgjengelige fosterhjem. Bofellesskap: Etter rådmannens vurdering er det nødvendig at barneverntjenesten styrkes med en prosjektstilling som kan jobbe med etablering av fire nye bofellesskap. Andre tjenester til flyktninger Helsetjenester: Antallet bosettinger i kommunen har økt i 2014 og 2015. Kapasiteten til flyktningehelseteamet er derfor allerede utnyttet maksimalt. For å kunne møte økningen i antall bosettinger, vurderer rådmannen det som nødvendig å styrke denne tjenesten med helsesøster, psykiatrisk sykepleier, jordmor og kontorhjelp med tilsammen 2-2,5 stilling innenfor rammen av økningen i integreringstilskuddet for 2016. Utdanning og arbeid: Det er rådmannens vurdering at en ytterligere økning i mottaket av flyktninger må løses ved å tilføre LLS nødvendig ressurser til utbetaling av introduksjonslønn, tilsetting av programrådgiver, bosettingsansvarlige, lærere og merkantilt personell innenfor rammen av økningen i integreringstilskuddet for 2016. Dette dreier seg om 2-2,5 stilling totalt. Det er også behov for fire til seks nye klasserom, til tross for at en god del av norskopplæringen foregår ute på ulike arbeidsplasser i regionen. Ulike innleieløsninger eller omdisponering av andre kommunale bygg er det mest aktuelle. Dette må skje i løpet av våren 2016. Arbeid er nøkkelen til inkludering av flyktninger. Økt deltakelse i arbeidslivet er viktig for å sikre en god og bærekraftig samfunnsutvikling og forebygge barnefattigdom. Kommunens egenandel ved å bosette blir lavere jo flere en lykkes med å kvalifisere for utdanning og varig arbeid. Det er derfor avgjørende å videreutvikle ulike måter å kvalifisere på. Dette må skje i
et nært samarbeid mellom LSS, NAV og eksterne aktører. Kommunens nettokostnader vil øke med antall flyktninger som bosettes. Kostnadene ved ekstra bosetting i 2016 og 2017 vil først og fremst gjøre seg gjeldende i 2019 og 2020. Det er særlig NAV som vil bli berørt. Introduksjonstilskuddet tildeles i fem år. Flyktninger som ikke greier seg selv etter den tid vil ha de samme rettighetene til sosialhjelp som andre innbyggere. Samtidig er det slik at flyktningene i sum betyr en verdiskapning for kommunen i form av skatteinntekter, nødvendig arbeidskraft, kompetanse, etablering av næringsvirksomhet m.m. Bolig: Skal Lillehammer kommune kunne ta i mot 25 enslige, mindreårige flyktninger i 2016 er det rådmannens vurdering at kommunen må kjøpe tre romslige boliger til en beregnet investeringskostnad på kr 12 mill.. For 2017 og fremover må det bygges boliger. Dette legges fram som del av egen sak til kommunestyret innen utgangen av 1. kvartal. Det er nødvendig å ha med seg at det reelle antallet personer som vil komme til Lillehammer kan være betraktelig høyere enn de 95 som foreslås bosatt, fordi familiegjenforeninger kommer i tillegg. Erfaringene fra de siste fem årene tilsier en økning på ca. 40 % utover det som blir vedtatt. Bemanning: Som vist i saken vil ekstra mottak av flyktninger i 2016 og 2017 medføre økt behov for kommunale tjenester. Det vil være nødvendig å styrke bemanningen innenfor de tjenestene som bli mest berørt. Behovet øker ikke nødvendigvis forholdsvis med antall flyktninger som bosettes, men den økte bosettingen i 2014 og 2015 er gjennomført uten en reell styrking av budsjettet til de aktuelle tjenesteområder. Å bosette 95 personer i 2016 gir en inntektsøkning på minimum kr 7 mill. Rådmannens vurdering er at dette i all hovedsak vil måtte brukes til å dekke merutgifter ved helsestasjonen, barnevernet, LLS, NAV og skole. Barnehagene tilføres et eget engangstilskudd. Konklusjon: Anmodningene fra IMDi, brevet fra statsminister Erna Solberg og alminnelig kunnskap om den økte flyktningstrømmen kan ikke forstås som annet enn en oppfordring til dugnad for å bidra i en akutt situasjon. Lillehammer kommune tar ved dette en del av dette ansvaret. Rådmannen foreslår derfor at det i 2016 bosettes 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15. år. Det totale antallet bosettinger for perioden 2014-2016 vil dermed bli 225. I tillegg kommer eventuell familiegjenforening. Nivået på kommunale tjenester må justeres i forhold til det økte behovet bosettingen vil medføre. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til
I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune vil i 2016 bosette 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15 år. 2. Investeringsbudsjettet 2016 økes med kr 12 mill. for kjøp av boliger til enslige mindreårige. Investeringen finansieres via økt låneopptak. 3. Rådmannen får fullmakt til å justere nivået på kommunale tjenester som konsekvens av økt bosetting og de meroppgaver som dermed må løses. Dette skal skje innenfor rammen av utbetalte tilskudd i 2016. Budsjett 2016 vil bli justert for å ta hensyn til disse endringene i forbindelse med første kvartalsrapport. 4. Det skal utarbeides egen sak om bosetting for perioden 2017-2019. Saken søkes lagt fram til politisk behandling innen utgangen av 1. kvartal 2016. Lillehammer, den 29. november 2015. Tord Buer Olsen Rådmann John Amundsen Tjenesteområdeleder