RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Bosetting av flyktninger i perioden Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/13 Helse- og omsorgskomitéen /13 Bystyret /13 Bystyret Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i perioden , hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Fem personer april og fem personer mai med oppstart av Introduksjonsprogram 1. juli og start skole på VIRK i august. Videre fem personer i begynnelsen av oktober og fem i begynnelsen av november alle med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på VIRK i januar. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig boliger fortsetter. Rådmannen vil fra 2014 vurdere å erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet.

2 Vedlegg: 1 Anmodning om bosetting av flyktninger i Kort resymé Bystyret vedtok høsten 2012 en strategisk plan for bosetting i perioden I vedtaket går det frem at Risør kommune i perioden vil bosette flyktninger pr. år, hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Med bakgrunn i at det på asylmottak sitter bosettingsklare mennesker, samt at ytterligere ca. 600 nye pr. måned får opphold, ber IMDi om at Risør kommune bosetter 30 i Rådmannen anbefaler at Risør kommune forholder seg til det opprinnelige vedtaket om å bosette inntil 25. Bakgrunnen for dette er at Risør kommune over år har hatt høy bosettingshastighet, og at kommunen bosetter betydelig flere enn normen tilsier ut fra folketallet. Aktuelle tjenesteområder er ikke styrket i takt med bosettingen de siste årene, og for å beholde kvalitet og forsvarlighet i arbeidet bør ikke bosettingshastighet økes ytterligere. Bosetting av flyktninger er en av flere strategier for å få til befolkningsvekst. Varige boliger og aktivitet (både inntektssikring og sosial deltakelse) blir viktige områder for at bosatte flyktninger skal ønske å bli boende utover fem års perioden. Etter anmodning fra IMDi konkretiserer Rådmannen plan for jevn bosetting og fremskaffelse av tilstrekkelig med boliger. Det er viktig at det er Risørsamfunnet i fellesskap som bosetter. Saksopplysninger Vedtak 2012 om strategisk bosetting: Det ble i 2012 i forbindelse med anmodning om bosetting, foretatt en grundig gjennomgang av bosettingsarbeidet i Risør kommune. Dette var bl.a. med henblikk på å kunne fatte et langsiktig intensjonsvedtak slik IMDi oppfordrer til. Bystyret fattet da vedtak om å bosette flyktninger i perioden , hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Fra IMDi ble kommunen også oppfordret til å si noe om tidsplan for bosetting og hvordan kommunen vil løse fremskaffelse av tilstrekkelig boliger i tråd med bosettingsvedtaket. På dette punktet fattet bystyret følgende vedtak: I samarbeid med IMDi vil Risør kommune finne fram til hensiktsmessig tidspunkt for bosetting. I løpet av 2013 vil kommunen se nærmere på hvordan det skaffes til veie aktuelle boliger. I den forbindelse vurderes også om det er hensiktsmessig i større grad å utnytte husbankens muligheter I anmodningsbrev fra IMDi datert (vedlagt) ber IMDi om at Risør kommune øker fra 25 til 30 bosatte i Videre ber de om at forpliktelse mer konkret synliggjøres på følgende områder: 1. Fremskaffelse av tilstrekkelig antall boliger i tråd med bosettingsvedtaket 2. Plan for jevn (helst kvartalsvis) bosetting. Risør kommune vedtok IMDi sin anmodning om bosetting i sak Tilbakemelding fra aktører i bosettingsarbeidet pekte imidlertid på en del utfordringer som må få fokus i tiden fremover. Her er noen eksempler: Økt arbeidsmengde og kompleksitet innenfor de ulike tjenester Bosetting er en oppgave for mange flere enn flyktningetjenesten. Kommunen og Risørsamfunnet må stå sammen. Behov for offensivt fokus på boliger med langsiktige løsninger. Miljøarbeid viktig Språkpraksis viktig som supplement til skole Fleksibilitet i barnehage Bosettingstidspunkt bør være forenelig med en god start i skole/virk.

3 Fremtidig arbeid er viktig. Kommunen/NAV må bruke de virkemidlene vi selv kan styre, men må også være pådriver for varierte arbeidsmuligheter. Det må gjøres et arbeid for å få opp igjen lokale møteplasser på samme måte som Røde Kors og Kirkelig fellesråd tidligere har hatt suksess med. Hva har skjedd i 2013: Bosetting har så langt i 2013 gått etter planen. Alt tyder på at kommunen vil bosette 25 hvorav fem enslig mindreårige. Det er så langt ikke kjente saker knyttet til familiegjenforening. Utfordringene skissert over er også i 2013 aktuelle. Arbeidspresset på flyktningetjenesten og andre tjenester som bidrar inn i bosettingsarbeidet har økt ytterligere. Flere av de bosatte utvider introduksjonsperioden fra to til tre år, de langt fleste av ungdommene som har kommet som enslig mindreårige har et større eller mindre behov for oppfølging også etter fulgte 20 år. Det har ikke de siste årene vært rom for å øke bemanning i flyktningetjenesten på NAV på tross av at det er flere inne i fem-års perioden (pr. 2013: 110 stk). For å illustrere utfordringen for andre tjenester, kan nevnes at Barnevernsamarbeidet i øst (BIØ) fra 2010 og fram til 19. august 2013 har hatt 365 undersøkelsessaker til behandling. Av disse angår 80 saker barn av ikke etnisk norsk opprinnelse. Dette tilsier en andel på 21,9%. Denne prosenten innebefatter også andre enn barn som er bosatte ved hjelp av det offentlige apparatet, men kan likevel vise en tendens. I forbindelse med kommuneplanarbeidet sannsynliggjøres det at innvandring vil utgjøre en vesentlig del av Risørs fremtidige befolkningsvekst. I den forbindelse ble det 4. april avholdt et lokalt arbeidsseminar med aktører fra ulike tjenester som er involvert i bosetting, samt representanter fra frivillighetssentralen, idrettsrådet og kulturskolen. Overskriften for dagen var: Hvordan skal vi få folk til å ønske på bosette seg og bli boende i Risør. Det foreligger en oppsummering fra seminaret, og noen av momentene som ble vektlagt var: Aktivitet er viktig, bistå så barn/unge deltar i fritidstilbud, en del bosatte kjeder seg og deltar i for liten grad i det offentlige liv, behov for flere møteplasser for bosatte/innvandrere og etnisk norske, arbeid er sentralt, må kanskje tenke strategisk knyttet til transport slik at bosatte lettere kan forholde seg til et større og mer variert arbeidsmarked, tilbud om fadderfamilier, formidling til bosatt av samme nasjonalitet, kontaktperson i foreninger og lag, stabilitet og trygghet knyttet til bolig, tilstrekkelig med ansatte, god dialog med frivillige/foreninger og lag, bruke ord som inkludering fremfor integrering. IMDi har utarbeidet rapporten: Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts Norge. Mange av momentene som kommer fram i rapporten er samsvarende med hva som kom fram i vårt interne arbeidsseminar. Oppsummert trekkes fram viktigheten av: tydelige verdier i arbeidet, arenaer for innvandrere og lokalbefolkning, tenke universelle tiltak (informasjon mv) for alle innflyttere til kommunen, trygghet knyttet til bolig, rekruttering lag/foreninger, fadderordninger, kreativitet rundt arbeid, språk. 19. august 2013 presenterte Barne- likestillings og inkluderingsminister frem Ny nasjonal strategi for innvandringshelse. I strategien ligger bl.a. en opptrapping av helsestasjonstjenesten. Vurderinger IMDi har et reelt behov for økt bosetting i kommunene p.g.a. økning i antall bosettingsklare. Antallet bosatte er og forventes å være relativt stabilt, og ca. 600 nye personer får månedlig vedtak om opphold. Det var en grundig diskusjon om bosetting i forbindelse med 2012 vedtaket. Allerede på det tidspunkt hadde vi signalene om flere bosatte med et økt bistandsbehov og press på tjenestene. Også i 2013 ser det ut til at Risør kommune vil oppfylle sine forpliktelser når det gjelder bosetting, men det er klare

4 signaler både fra fagmiljøer og tillitsvalgte at vi nå balanserer på en grense som gjør at vi må unngå å forsere bosetting ytterligere. Tallene fra BIØ vedr undersøkelsessaker viser at barn av ikke etnisk norsk opprinnelse er sterkt representert. Slike saker vil ofte også kunne være utfordrende knyttet til kulturforståelse. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et annet eksempel på tjenester som kan dokumentere at de bruker vesentlig mer tid på ikke etnisk norske barn/unge/familier enn de gjorde for noen år tilbake. Det blir avgjørende viktig å følge med på hvilke ressursmessige konsekvenser det kan komme ut av Ny nasjonal strategi for innvandringshelse. IMDi har gitt ut en oversikt over hvordan de ulike kommuner bosetter, målt opp mot kommunens størrelse og IMDi sine anmodninger. Målt opp mot hva det anmodes om fra IMDi, er Risør en av fire kommuner i Aust- og Vest-Agder som får godkjent. Målt opp mot hvor mange flyktninger kommunen bør bosette ut fra folketall, gitt at alle kommuner tar et tilsvarende solidarisk ansvar, ligger Risør høyt over. Vi bosetter 25, mens vi ut fra normtallet skal bosette 14. Mange av de bosatte har en bakgrunn preget av traumer. Det er ofte kompliserte sammenhenger og kommunen som tjenesteyter har behov for kompetansetilførsel. Risør kommune har i den forbindelse tegnet intensjonsavtale og startet opp et prosjekt med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Det er ansatte i tjenesten Enslig mindreårige som er hovedaktør i prosjektet, men det vil også kunne bli deltakelse fra andre enheter i enkeltarrangementer. Anskaffelse av bolig til flyktninger skjer i hovedsak i det private markedet. Dette har lyktes bra til nå, men er i perioder svært arbeidskrevende for tjenesten. Erfaringer fra andre kommuner, samt muligheten for bedre å utnytte ordninger husbanken rår over, gjør at rådmannen nå vurderer om kommunen årlig bør erverve to boliger. Det vil lette noe på trykket dersom en kan disponeres fleksibelt etter behov. Den andre boligen foreslås ervervet med henblikk på fremtidig overtakelse av bosatt familie. Om de to boligene skal kjøpes eller bygges må vurderes og sees i forhold til hva som er mest hensiktsmessig og økonomisk lønnsomt på sikt. Med tanke på jevn bosetting er det ønskelig i størst mulig grad å kunne imøtekomme IMDi sine ønsker, innspill gitt fra tjenester som barnehage, skole, VIRK mv. samt erfaringer over tid. Ut fra dette foreslår rådmann bosetting i fire puljer fordelt på april, mai, oktober og november. Dette vil kunne gi en gunstig oppstart for den enkelte og stor forutsigbarhet for de ulike samarbeidspartnere. Det forutsettes fortsatt løpende dialog med IMDi. Risør kommune har ytret ønske om å få flere barnefamilier. Med utgangspunkt i internt arbeidsseminar Hvordan skal vi få folk til å ønske på bosette seg og bli boende i Risør, utredningen Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts Norge og erfaringer gjort over år synes det å være behov for en rolle som jobber med nettverk (møteplasser, fadderfamilier, formidling til foreninger lag m.v.). Det er ulike måter å tenke denne funksjonen på, det kunne derfor vært nyttig å tenkt prosjekt knyttet til en slik rolle. Pr. i dag er det ikke funnet ressurser til en slik funksjon, men det er ønskelig at tanken holdes levende. Det gjøres mye godt faglig arbeid knyttet til bosetting i mange enheter i Risør kommune. Ut fra en helhetsvurdering, og for å sikre fortsatt faglig kvalitet og forsvarlighet i arbeidet, anser rådmann at det er nyttig å lytte til signalene om ikke å forsere bosettingen. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at bystyret gjør følgende vedtak: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i perioden , hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg.

5 Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Fem personer april og fem personer mai med oppstart av Introduksjonsprogram 1. juli og start skole på VIRK i august. Videre fem personer i begynnelsen av oktober og fem i begynnelsen av november alle med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på VIRK i januar. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig boliger fortsetter. Rådmannen vil fra 2014 vurdere å erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet.