INNLEDNING 2 UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 4 HOVEDTREKK I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 7 BRUK AV KRAFTFOND OG ØVRIGE NÆRINGSPOLITISKE VIRKEMIDLER 17

INNLEDNING 2 UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 4 HOVEDTREKK I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 7 BRUK AV KRAFTFOND OG ØVRIGE NÆRINGSPOLITISKE VIRKEMIDLER 17 DRIFTSBUDSJETT FOR ENHETENE 19 SENTRALADMINISTRASJONEN 19 OPPVEKST OG LEVEKÅR 23 TEKNIKK, LANDBRUK OG MILJØ 43 INVESTERINGSPROGRAM 2012 2015 53 HOVEDVEDTAK 60 ÅRSVERK 62 STILLINGER OG RESSURSBRUK 63 VEDLEGG 64

INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan for 2012-2015, samt årsbudsjett for 2012. Forslag til detaljbudsjett framgår av eget dokument. Økonomiplanen blir lagt fram til politisk behandling med sikte på endelig vedtak i kommunestyret 15. desember 2012. 2012 kan vise seg å bli et vendepunkt for økonomien i Sirdal. Det er ikke grunn til å dramatisere situasjonen, men årsaken ligger i en ekspansiv satsing med betydelige investeringer i infrastruktur, velutvikla kommunalt tjenestetilbud samt omfattende planarbeid som gjør at utgiftene øker mer enn inntektene. Samtidig påvirker forhold utenfor Sirdal i negativ retning. Svakere resultatutvikling i Agder Energi og kraftig vekst i pensjonskostnader reduserer den avgjørende bunnlinja betraktelig. Rådmannen legger nøkkeltallene vedtatt i sak 09/62 Økonomiplan 2010-2013 Forutsetninger og prioriteringer til grunn for overordnet økonomistyring: 1. Brutto driftsresultat bør tilsvare minst 50 % av brutto driftsinntekter 2. Netto driftsresultat bør tilsvare minst 50 % av netto investeringsutgifter Som et ledd i å nå disse målene, ble prosjektet stillinger og ressursbruk iverksatt vinteren 2011. Effekten av dette arbeidet ble ca 4,5 millioner i 2012. Ved å oppnå ytterligere 7,5 mill i innsparinger innen 2013 kan målet om 5 % brutto driftsresultat oppnås. Mens innsparingene som inngår i 2012 budsjettet stort sett lå i dagen, vil kommende innsparinger kreve en grundigere gjennomgang av måten kommunen leverer sine varer og tjenester på. Det kan også bli nødvendig å se om dagens omfang av tjenester kan opprettholdes. Handlingsplanen for stillinger og ressursbruk ligger fast, og vil være et nyttig verktøy i det videre arbeidet. Redusert investeringsnivå framover vil gjøre det mulig å nå nøkkeltall 2 (netto driftsresultat i forhold til netto investeringer) fra 2012 og utover. Med ny, flott skole, ny barnehage og øvrig kommunal infrastruktur av gjennomgående god kvalitet, bør tiden for de store kommunale byggeprosjekter være forbi. Forutsett at øvrige forutsetninger innfris, kan Sirdal ha en årlig brutto investeringsramme på i underkant av 20 mill. Med et framtidig årlig lånebehov på 7-8 millioner kr vil Sirdal kommune være i en situasjon der årlige avdrag overstiger behovet for nye lån. Lokalt næringsliv, kommunerevisjonen og fylkesmannen har hatt fokus på Sirdal kommunes forvaltning av konsesjonsavgiftsinntektene (kraftfondet). Revisjonen har hatt fokus på hva disse inntektene skal brukes til, kan brukes til og ikke minst hva de ikke skal brukes til. Fylkesmannen har hatt fokuset på hvordan bruken rapporteres. I forbindelse med budsjett 2011 ble det gjort endringer i bruksformål for kraftfondet i samsvar med revisjonsrapporten. For budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 er det lagt en fyldigere inndeling av bruken av fondet. Bruken er delt inn i ulike kategorier med utgangspunkt i standardvedtektenes definisjoner av bruksområder. Rådmannen har valgt å se ressursbruken i Sirdalvekst og kommunen i sammenheng. 2

Med det formål å begrense lånefinansieringen av kommunens investeringer, legger rådmannen opp til at en betydelig del av de løpende konsesjonsavgiftsinntektene benyttes til å finansiere infrastrukturinvesteringene i økonomiplanperioden. Med en saldo på ca 30 mill. vil kraftfondet uansett ha muskler til å være et viktig redskap for lokalt næringsliv. Når nødvendige overføringer til investeringsregnskapet er gjort, ser det ut til at 2012 blir et år med underskudd for Sirdal kommune. Dette underskuddet dekkes inn med å bruke tidligere års avsetninger. 3

UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Organisasjonsmessige utfordringer for Sirdal kommune. I tidligere økonomiplan ble det pekt på to områder som gir Sirdal kommune utfordringer: 1. En stadig økende velferd som bidrar til større krav og forventninger fra innbyggerne om fleksible og individrettete løsninger i det kommunale tjenestetilbudet. 2. Rekruttere og beholde ( kampen om arbeidskraften ) 3. Stillinger og ressursbruk De to første punktene har vært drøftet i tidligere økonomiplaner. Disse vil fortsatt være en utfordring for kommunen, da spesielt sett i forhold til at kommunen nå må tilpasse driften til en noe lavere økonomisk ramme enn tidligere. Dette er en utfordring som vil kreve større grad av prioritering, både politisk og administrativt. HMS utfordringer Sirdal kommune har en organisatorisk utfordring med å gi arbeidet med HMS (helse, miljø og sikkerhet) høyere prioritert i det daglige. Konkret betyr det at vi må innarbeide en mer systematisk internkontroll. I en kommuneorganisasjon som favner svært mange drifts- og tjenesteområder vil en godt fungerende internkontroll stå sentralt. Dette er viktig for ansatte og det er viktig for brukere. Klarer vi ikke å få til en systematisk internkontroll er det større risiko for at uønskede og farlige hendelser kan oppstå. Vi vil i det kommende år starte en prosess for å jobbe mer systematisk på dette området. Vi vil gå igjennom internkontrollen og foreta risikovurderinger ved alle enheter i kommunen. Det vil være en oppfattende oppgave som vil kreve engasjement fra alle ansatte. Organisasjonens utfordringer ligger i: Å få internkontroll integrert som en del av det daglige arbeid Å utvikle kunnskap og forståelse for viktigheten av en systematisk internkontroll. Egenkontroll I det siste har det vært et stort fokus på egenkontroll i norske kommuner. Den såkalte vannverksskandalen og undervisningsbyggskandalen har satt søkelyset på viktigheten av god egenkontroll. Et regjeringsutnevnt utvalg har utarbeidet 85 punkter for å styrke egenkontrollen i norske kommuner. Forvaltningsrevisjonsrapporter gjennomført i Sirdal viser at også vi har veg å gå for å få systematisert arbeidet med egenkontroll. Administrasjonen jobber med å kartlegge risikoer for lettere å kunne prioritere rekkefølgen på arbeidet med egenkontroll. Slik rådmannen vurderer det nå er det arbeidet innenfor lønnsområdet som bør ha stor prioritet. 4

Utfordringer oppvekst og levekår I kommuneplanens skriftlige del er oppvekstområdet et av satsningsområdene. Tonstad nye skule er tatt i bruk fra dette skoleåret, og utbygging av Tonstad barnehage står for tur. Investeringene som gjøres i forhold til barn og unge er fornuftige, fordi de er fremtidsrettede og strategiske. Det er også viktig å se sammenhengen mellom de tiltak som gjelder infrastruktur og gode og trygge oppvekstvilkår. Gode eksempler er trygge veier og gang-/sykkelstier. Utkantkommuner som Sirdal har et sterkt fokus på folketallsutvikling. Dette fordi befolkningsutvikling er en viktig indikator på vekst i et lokalsamfunn. Det ligger en utfordring i å øke folketallet i Sirdal, både i øvre og nedre del av kommunen. Tilgjengelige boliger, tomter og næringsutvikling er viktige stikkord i så måte. Det at folk trives i et lokalsamfunn, er viktig for bosettingen. I dette perspektivet har et rikt og allsidig kulturtilbud, samt gode oppvekstvilkår, en stor verdi. For å få til en vellykket integrering må vi bruke de positive sidene et lokalsamfunn og nærmiljø har. Sirdal har ikke lyktes godt med integreringen av flyktninger så langt. Dette arbeidet må prioriteres. For mindre kommuner er arbeidet med strategisk kompetanseutvikling særdeles viktig, da vi vil kunne ha utfordringer med å rekruttere og beholde fagpersonell innen ulike tjenesteområder. I 2012 vil det være særlig viktig å få på plass permanente ledere i Sirdalsskolen. Sirdal har et velutbygd tjenestetilbud innenfor de fleste områder. En bruker store ressurser på bl.a. eldreomsorg og helsetjenester. Den utbygging som finner sted i dalen satsning på reiseliv og hytteutbygging har også betydning for ressursbruk, beredskap og behov innen områdene helse, sosial og pleie/omsorg. Det skal alltid være en trygghet for at folk får den hjelpen de trenger og har behov for. Desto mer ressurser som brukes til tjenesteproduksjon, jo større forventninger skapes. Dette er en utfordring i seg selv. Det vil heller ikke være slik at høy ressursbruk nødvendigvis gjenspeiles i bedre kvalitet. Selv om forventningene er svært store til tjenestene som ytes, vil brukerundersøkelser være et viktig verktøy for kvalitetsutvikling også i tiden fremover. I et samfunn endrer behovene seg over tid. Det å tilpasse tjenesteproduksjonen til demografiske endringer vil være påkrevd. Endringer i etterspørsel/behov for tjenester fordrer at vi har en omstillingsdyktig organisasjon. Fra 01.01.12 innføres samhandlingsreformen gradvis. Kommunene får ansvar for utskrivningsklare pasienter og medfinansieringsansvar for sykehusopphold. Alle kommuner skal inngå avtaler med helseforetak innen 31.01.12. Sirdal kommune står faglig og ressursmessig godt rustet til å møte reformen, og vi vil videreføre samarbeidet i helsenettverk Lister, da enkelte oppgaver er for omfattende og kompetansekrevende for den enkelte kommune. En vil måtte satse mer strategisk på forebygging og kompetanseutvikling lokalt, i tillegg til å avklare sammen med helseforetak hvilke tilbud som skal løses lokalt og regionalt. 5

Utfordringer teknikk, landbruk og miljø Statnett SF har under planlegging og konsesjonsbehandling en rekke nettutviklingsprosjekter i Sirdal kommune. Det dreier seg om nye kraftledninger, koblingsanlegg, oppgradering av eksisterende linjer og anlegg for tilknytning mellom disse ledninger og sjøkabler til kontinentet. Anleggene vil samlet legge beslag på betydelige arealer i kommunen. I forbindelse med kommunens høringsuttalelser og dialog med de aktuelle utbyggingspartene, vil det være en viktig målsetting å redusere mulige skader og ulemper for mennesker, naturmiljøet og berørte lokalsamfunn. For å få til dette bør det foretas en samlet vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene for kommunen, herunder for berørte innbyggere, for naturmiljøet, for det lokale næringslivet og andre berørte interesser i kommunen. Videre åpner kommuneplanens arealdel opp for videreutvikling og utbygging av kommunen som reisemål. Det har vært og forventes stor pågang på nye reguleringsplaner i årene som kommer. Både kommuneplanens samfunnsdel og Kultur- og utviklingsplan har målsetninger om befolkningsvekst og utvikling. Det er vedtatt at det skal utarbeides ny kommunedelplan for Sirdal Sør. Det er viktig at kommunen gjennom denne planen får avsatt nye bolig og næringsområder samt at viktig infrastruktur blir synliggjort i planen. Sirdal kommune har som alle andre eiere av offentlige bygg et etterslep i vedlikeholdet. Selv om bygg og eiendom har fått tilført noe ekstra midler de siste årene for å ta igjen etterslepet, er ikke dette tilstrekkelig til både å imøtekomme brukernes behov for endringer, og i tillegg dekke behovet for vedlikehold av bygg og oppgradering og modernisering av tekniske anlegg. Ved prioritering av vedlikeholdstiltak i 2012 vil en legge til grunn tilstandsrapporter utarbeidet i 2011 og prioritere tiltak ut fra disse. Vedlikeholdsplanen behandles og vedtas sammen med økonomiplanen i desember 2011. Handeland renseanlegg har nå nesten nådd taket for gjeldende utslippstillatelse. I tillegg er slamsiden i anlegget nå overbelastet. Denne delen av anlegget ble ikke fullt utbygd i første omgang fordi det var usikkert når behovet ville oppstå. Vi er nå i full gang med planer for utvidelse av slamsida og prøver på å få dette ferdig til påske. Vi har også startet prosessen med planlegging av en større utvidelse med tanke på å imøtekomme kommuneplanens ca 2000 nye hytter i øvre Sirdal. Vi har i 2011 gjennomført en hovedplan for kommunale veier og vil i løpet av høsten / vinteren fremme en sak med forslag om nedklassifisering av kommunale veier. Vi vil også fremlegge en oversikt over vegstandard og en plan for fremtidige bevilgninger på kommunale veier. 6

HOVEDTREKK I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Hovedtall I 2012 vil vi se betydelige endringer i økonomien for Sirdal kommune. Netto driftsutgifter vokser med 5,5%, mens skatt og rammeinntekter øker med 5,1%. Brutto driftsresultat forventes å bli 3% (2,99 %) av brutto driftsinntekter. I forhold til vedtatt mål på 5% måtte netto driftsutgifter reduseres med 6 millioner. Den største endringen i forhold til tidligere år er at nettoresultatet av kommunens finansposter gir et underskudd på kr 4,9 millioner. Alle tidligere år har vi hatt netto finansinntekter, regnskapstall for 2010 viste 14,4 mill kr og revidert budsjett for 2011 viser 8,3 mill kr i netto finansinntekter. Spesifikasjon økning driftsutgifter 2011-2012: Lønnsvekst (inkl. sos) (2,5% av sist kjente lønnsmasse) 3 300 Lønn som følge aktivitetsvekst 3 000 Økte reguleringspremie KLP 3 030 Samhandlingsreformen 2 500 Reservepost lønn(0,7% av sist kjente lønnsmasse) 1 150 Drift av Tonstadbadet 700 Tiltak Kirka (Tidligere budsjettert i investering) 300 Rekrutteringstiltak førskolelærere 200 Utbetalinger i forbindelse med utbyggingsavtaler 300 Tiltak i regi av kultur og utviklingsplanen 1 500 Løypekjøring 265 Kommuneplan Sirdal Sør 1 000 Reduksjoner som følge av stillinger og ressursbruk -3 950 Sum merkostnader: 13 295 Spesifikasjon økning driftsinntekter 2011-2012 Tilskudd etterutdanning lærerne -590 Tonstadbadet 130 Refusjon interkommunal stilling 700 Økt kloakk avgifter 1 050 Tilkoblingsavgifter 400 Innbetalinger i forbindelse med utbyggingsavtaler 300 Løypekjøring Refusjon 265 inntektsøkning som følge av stillinger og ressursbruk 800 Sum merinntekter 3 055 7

Figur 1 Hovedoversikt drift 2012 8

Det har vært knytta forventninger til effekten av stillinger og ressursbrukprosjektet. Som følge av prosjektet er det lagt inn en kostnadsreduksjon på kr 4 millioner og en inntektsvekst på kr 0,8 mill. Dette tilsvarer 70 % av målet på 6,8 mill, som var skissert for 2012. Status for de ulike tiltakene oppsummeres i vedleggsdel av dokumentet. Forutsetninger lønn Den desidert største utgiftsposten for Sirdal kommune er lønn. Med et lønnsbudsjett på ca. 134 mill kr og sosiale kostnader på 44 mill kr er faktorer som påvirker lønnskostnadene avgjørende for kommunens handlefrihet. Lokalt avgjør politiske valg, arbeidsgiverpolitikk, seniorpolitikk og enhetenes daglige valg innen lønns- og personalområdet. Andre forhold som lønnsoppgjør, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift påvirkes av forhold som ligger utenom Sirdal kommune sitt handlingsrom. Selv om påvirkningsmulighetene er små, er det viktig å ha en viss innsikt i mekanismene som påvirker lønnskostnadene. Lønnsoppgjør Enhetene har lagt til grunn en lønnstigning på 2,5 % fra 2011 til 2012. Basis for beregningen er septemberlønna 2011. Ikke alle grupper ansatte var ferdig med lønnsforhandlingene pr september. Budsjettert lønnsvekst er også lavere enn SSB sine anslag på lønnsvekst. Rådmannen har derfor valgt å avsette en reservepost på 1,2 mill til evt. lønnsoppgjør utover budsjettert sats. Med reserveposten tar budsjettet høyde for en lønnsvekst utover i 2012 på 3,3% Pensjon Det har vært mye fokus på pensjonskostnadene i 2011, og flere kommuner sliter med å få budsjettene i balanse som følge av store økninger i kommunenes pensjonskostnader. I prosjektet Stillinger og ressursbruk var pensjonskostnader et tema. En gjennomgang av forholdet mellom regnskap og budsjett siste år, viste at pensjonskostnadene var blitt betydelig overbudsjettert de siste åra. Fra og med 2012 er metoden for budsjettering av pensjon lagt noe om. Budsjetteringen blir todelt. Selve pensjonsinnskuddet blir budsjettert direkte på enhetene og beregnes med utgangspunkt i 9,5 % av pensjonsgrunnlaget. Reguleringspremien, som nå utgjør nesten halvparten av samlede innbetalinger til KLP, blir nå budsjettert på eget ansvarsområde. Bakgrunnen for denne delinga er å gi enhetene en mer forutsigbar pensjonskostnad, der belastet pensjon er en direkte konsekvens av lønnsmassen. For at tidligere opptjente pensjoner for nåværende og tidligere ansatte skal beholde sin realverdi, må kommunene betale inn den såkalte reguleringspremien. Grunnlaget for denne er forsikringsfondet. 9

Satsen på reguleringspremien beregnes av KLP, og påvirkes av bl.a. følgende forhold: Forventninger til kommende års lønns- og trygdeoppgjør Forventninger til avkastning i aksjemarkedet Forventet framtidig rentenivå Situasjonen med forventninger til reallønnsvekst, usikkerhet i norske og internasjonale aksjemarkeder, samt forventninger om lavere renter i lang tid framover, gjør at kalkulert reguleringspremie kan bli høy framover. De fleste av kommunens ansatte er medlemmer i fellesordningen. Tabellen under viser utviklingen i sats for reguleringspremie, samt sammenheng mellom prognose og faktisk reguleringspremie i perioden 2005-2012 År Prognose % Figur 2 Utvikling reguleringspremie fellesordningen Endelig premie% 2012 II 4,76 2012 5,9 2011 2,35 3,7 2010 3,55 4,44 2009 4,6 3,8 2008 6,5 6,35 2007 3,35 5,45 2006 5 4,85 2005 3,3 2,95 Grunnlaget for reguleringspremien er for 2012 anslått til å være ca. 146 mill. Som tabellen viser varierer satsen mellom 2,35 % og 6,5 %. I kroner vil dette utgjøre en forskjell på 6,9 mill kr. Statens pensjonskasse Det budsjetteres med 12 % i pensjonskostnader for undervisningspersonell Premieavvik Nedgangen i verdensøkonomien i kjølvannet av 11/9 2001 ga store ekstraregninger til kommunene for å dekke pensjonskostnadene. Kommunene fikk anledning til å utgiftsføre en lavere pensjonskostnad enn den som faktisk ble betalt. Avviket ble ført som gjeld, som kommunene kunne velge å dekke inn over 15 år. Tanken var at ordningen skulle skape en jevn og forutsigbar pensjonskostnad. Sirdal valgte å ta avviket påfølgende år, og har unngått opphoping av premieavvik. Statsbudsjettet legger opp til at fra 2012 må premieavviket dekkes inn på 10 år i stedet for over 15 år. For Sirdal kommune får ikke dette noen konsekvenser. 10

Inntekter fra skatt og rammetilskudd Rådmannen legger prognoser utarbeidet av Telemarksforskning til grunn for budsjett- og økonomiplanen. Alle tall forutsetter at regjeringens forslag til statsbudsjett vedtas av Stortinget i desember. Budsjett 2011 Budsjett 2012 Endring 2012-2011 Endring % Skatt på formue og inntekt -43 000-42 600 400-0,9 % Naturressursskatt -37 900-40 000-2100 5,5 % Rammetilskudd -32 300-37 423-5123 15,9 % Eiendomsskatt -57 100-59 600-2500 4,4 % Konsesjonskraftinntekter ( netto ) -10 500-11 150-650 6,2 % Konsesjonsavgift -16 800-16 800-0,0 % Andre statstilskudd -1 610-1 830-220 13,7 % Sum, skatteinnt./statstilskudd -199 210-209 403-10 193 5,1 % Figur 3 Inntekter skatt og rammetilskudd Samla sett viser 2012-budsjettet en vekst på 5,1 % i forhold til 2011-nivå. For at økningen skal være reell må det være tilstrekkelig til å dekke kostnadene forbundet med nye oppgaver som kommunen skal løse, samt lønns- og prisvekst. Regnestykket blir da seende slik ut: Nominell vekst i frie inntekter 10 193 - Kostnader knyttet til samhandlingsreformen: 2 500-3,25 % prisvekst av brutto driftskostnader i 2011: 9 500 Realvekst: - 1 807 (- 0,9 %) Regnestykket viser at Sirdal kommune kan forvente en negativ realvekst på 0,9 % i forhold til 2011. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de såkalte frie inntektene til kommunen. De frie inntektene påvirkes av følgende: - Innbyggertilskudd - Alle kommuner får ca. 19 000 i tilskudd pr innbygger. Sirdal kommune har hatt positiv folketallsutvikling de siste tre år. - Inntektsutjevning - basert på en rekke parametre som demografi, geografi og sosiale forhold beregnes en kostnadsindeks. Sirdal kommune har en indeks på 1,26. Dette betyr at staten tar høyde for at Sirdal er 26 % dyrere å drifte enn gjennomsnittskommunen. - Skatteinntekter - Sirdal kommune har skatteinntekter sammensatt av skatt på inntekt og formue, samt naturressursskatt. Statsbudsjettet legger føringer for andelen av skatt som tilfaller kommunen - Inntektsutjevning - Sirdal kommune trekkes i rammetilskudd som følge av de høye skatteinntektene. Tilsvarende får inntektssvake kommuner tilført ekstra rammetilskudd. 11

Eiendomsskatten Det var knytta stor spenning til om statsbudsjettet innebar fjerning av makstaket for beskatning av kraftanlegg. Regjeringens forslag innebærer en viss økning i 2012 og en ytterligere økning i 2013. For Sirdal har vi beregnet en økt inntekt på 2,5 mill kr for 2012. Effekten i 2013 er mer usikker, da makstakst heves, samtidig som kapitaliseringsrenta økes. Disse faktorene har motsatt effekt, men kommunen kan oppnå en ytterligere økning i 2013. Prognosene for 2013 og påfølgende år er likevel så usikre at rådmannen legger 2012- prognosen til grunn for hele langtidsperioden. Fra 2012 vil det bli anledning å skrive ut eiendomsskatt på kontorlokaler, forretninger og andre tjenesteprodusenter. Rådmannen vil ikke foreslå at dette handlingsrommet utnyttes. Konsesjonskraftsinntekter I henhold til konsesjonsloven nr 2 12 og Vassdragsreguleringslovens 12 nr 15 skal utbygger avstå til kommuner og fylkeskommuner inntil 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen. Tildelt uttaksmengde er knyttet til kommunens behov til den alminnelige forsyning. Denne kraftmengden kan kommunen bruke etter eget skjønn. Total mengde konsesjonskraft som er knyttet til Sirdal utgjør 227 GWh. Det ble i 1971 (fornyet i 1999) inngått avtale med Tinfos om disponering av 173 GWh. Sirdal kommune får en godtgjørelse på 1,2 øre/kwh for denne kraftmengden. Kommunenes behov for alminnelig forsyning er vel 60 GWh. På grunn av avtalen med Tinfos er fritt tilgjengelig konsesjonskraft begrenset til 54,5 GWh ( 227 173). Fra 2012 vil kommunen ha krav på ytterligere 3 GWh konsesjonskraft (Øksendaloverføringen) som kan selges fritt. Rådmannen vil foreslå at konsesjonskraften i 2012 blir solgt på følgende måte: - Fastboende betaler 15 øre/kwh for inntil 15000 kwh - Næringslivet betaler (19,25) 20 øre/kwh uten volumbegrensing - Salg i markedet for overskytende mengde - Kjøp av konsesjonskraft totalt 54,5 + 3 GWh: Sira-Kvina kraftselskap 39,4 GWh kr. 3,50 mill Agder Energi 15,1 GWh kr. 1,80 mill Øksendalsoverføringen 3,0 GWh kr. 0,35 mill Andre kostnader kr. 0,10 mill Sum kostnader kr. 5,75 mill 12

Salgsinntekter konsesjonskraft Avtale Tinfos 173 GWh a 1,2 øre/kwh kr. 2,10 mill Salg husholdning 9,6GWh a 15 øre/kwh kr. 1,44 mill Salg næring 22,2 GWh a 19,25 øre/kwh kr. 4,26 mill Salg i marked 22,7 GWh a 36,15 øre/kwh kr. 8,20 mill Øksendalsoverføringen 3,0 GWh a 30 øre/kwh kr. 0,90 mill Sum inntekter kr.16,90 mill Netto inntekt på salg av konsesjonskraft blir derved 11,15 mill kr for 2012. Totalt uttatt mengde for husholdning og næring er et anslag (basert på 2010-tall). Økning i mengde kraft til husholdning og næring reduserer kommunens andel for salg i markedet. Konsesjonsavgift Budsjettposten er på 16,8 mill. Beløpet er et fast nominelt beløp t.o.m 2013. Bruken av konsesjonsavgift er regulert av Standardvedtekter for kommunale næringsfond. Bruk av kommunens kraftfond vil bli omtalt i eget kapittel Andre statstilskudd Rente- og avdragskompensasjon inngår i denne posten. Ordningen er et virkemiddel fra staten for å få kommunene til å gjennomføre prioriterte investeringer. Den enkelte kommune får tildelt en investeringsramme, som blir kompensert med en rentesats tilsvarende flytende husbankrente. Økning fra 2011 til 2012 skyldes at kommunen søker om rentekompensasjon for tildelt ramme på 6 mill for investering i skolebygg. Finans I rådmannens forslag til budsjett er det vesentlig endring i finansresultatet. Fra å kunne budsjettere med et betydelig bidrag fra kommunens finansposter forventer vi nå et underskudd. Budsjett 2011 Budsjett 2012 Endring 2012-2011 Endring % Renteutgifter/tap finansforv. 6 900 8 005 1 105 16 % Renteinntekter og utbytte -19 939-13 522 6 417-32 % Avdrag og netto sosiallån 6 439 10 406 3 967 62 % Netto finans -6 600 4 889 11 489 Figur 4 Resultat finanstransaksjoner 13

Finansutgifter Rentekostnader som følge av forskottering Fv 42 Gyadalen: 400 Økte rentekostnader forøvrig: 705 Økt avdrag: 1 967 Ny ordning for boligfinansiering: 2 000 Rentekostnad for forskuttering for Fv 42 Gyadalen vil øke til 2 mill kr i 2013 og 2014 og for 2015 faller kostnaden til 0,5 mill kr for deretter å utgå. De siste års store investeringer er i stor grad lånefinansiert. Ved inngang til økonomiplanperioden vil kommunens gjeld være om lag 217 mill. Rådmannen legger til grunn et rentenivå på dagens lave nivå (3,5 %) Den nye boligfinansieringsordningen som kommunestyret vedtok i 2011 er å betegne som et utlån, og inngår derfor i beregningen av netto finans. Finansinntekter I budsjetterte finansinntekter inngår renteinntekter fra kommunens finansplasseringer samt utbytte fra Agder Energi. Renteinntektene er på samme nivå som i 2011, og forutsetter gjennomsnittlig bankinnskudd på 123 mill. kr, med en gjennomsnittsrente på 3,5 %. Kommunens finansplassering gjennom SR Forvaltning hadde en verdi på 33,1 mill kr ved utgangen av oktober 2011. Det tilsvarer en nedgang hittil i år på om lag 6 %. Porteføljen har en historie tilbake til 2000. Fram til 2010 hadde porteføljen gitt negativ avkastning i 3 av 11 år. Akkumulert avkastning er 141 %. Til sammenligning ville plassering i ordinært banksparing gitt en avkastning på 53 %. Praksis i Sirdal har vært å ikke budsjettere med avkastningen fra porteføljen. Avkastning og eventuelle tap avsettes på fond. Agder Energi utbytte Kommunens eierskap på 2,07 % av aksjene i Agder Energi har bidratt med betydelige beløp til kommunekassen den siste 10-årsperioden. Eierkommunene har ført en ekspansiv utbyttepolitikk, og for å dekke eiernes inntektsbehov er deler av utbyttet tatt fra selskapets egenkapital. For kommunene er den regnskapsmessige effekten at mottatt beløp som kan tilskrives selskapets egenkapital, må bokføres i investeringsregnskapet. Med utgangspunkt i Agder Energi sine resultatprognoser for inneværende år finner rådmannen det naturlig å nedjustere utbytteforventningene betydelig for 2011. Tabellen under viser ulike scenerier for utbytte. Rådmannen legger til grunn selskapets egne prognoser for utbytte, med tillegg for utbetaling av egenkapital, slik at samla utbetaling fra Agder Energi blir 600 mill. 14

Agder Energi Utbytte Sirdal drift Utbetaling av egenkapital Samla utbetaling til eierne Rådmannensforslag 9,11 3,31 600 Revidert budsjett 2011 17,20 1,3 894 Resultatvarsel Agder Energi 9,11 0 440 Utbytte iht. eieravtalen 9,11 9,52 900 Figur 5 Ulike scenarier for utbytte fra Agder Energi Økonomiplanperioden 2012-2015 Basert på forutsetningene omtalt i teksten over anbefaler rådmannen at følgende økonomiplan legges til grunn i perioden 2012-2015, jf tabell på neste side. Tiltak som Sirdal Sør og tiltak i regi av kultur- og utviklingsplanen er tidsbegrenset og faller bort i løpet av økonomiplanperioden. Rådmannen legger til grunn at de vedtatte nøkkeltallene er styrende og ved en innsparing på 7,5 millioner i 2013 kan målet om 5 % driftsresultat oppnås. Det andre nøkkeltall som viser investeringsnivået i forhold til netto driftsresultat vil ikke nås i perioden. På den annen side vil rente og avdrag på kommunens gjeld øke utover i perioden. Forskutteringa av Gyadalen vil ha full renteeffekt med 2 mill i 2013 og 2014, for så å bli trappa ned i 2015. 15

Regnskap Budsjett Regulert Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Driftsutgifter eks. internfinansiering 253 184 247 164 249 192 248 092 247 542 246 042 Driftsinntekter eks. internfinansiering -71 439-43 897-47 481-44 397-44 397-44 397 Stillinger og ressursbruk -7 000-6 500-5 000 Netto driftsutgifter 181 745 203 267 201 711 196 695 196 645 196 645 Skatt på formue og inntekt -42 962-38 600-42 600-42 600-42 600-42 600 Naturressursskatt -57 141-36 900-40 000-40 000-40 000-40 000 Rammetilskudd -17 747-39 600-37 423-37 423-37 423-37 423 Eiendomsskatt -36 722-57 100-59 600-59 600-59 600-59 600 Konsesjonskraftinntekter ( netto ) -13 820-10 500-11 150-11 150-11 150-11 150 Konsesjonsavgift -16 731-16 800-16 800-16 800-16 800-16 800 Andre statstilskudd -1 383-1 610-1 830-1 830-1 830-1 830 Sum, skatteinnt./statstilskudd -186 506-201 110-209 403-209 403-209 403-209 403 Brutto driftsresultat -4 761 2 157-7 692-12 708-12 758-12 758 Brutto driftresultat i % av brutto driftsinntekter 1,85 % -0,88 % 2,99 % 5,01 % 5,03 % 5,03 % Renteutgifter/tap finansforv. 4 719 6 900 8 005 10 693 11 038 9 414 Renteinntekter og utbytte -22 818-21 639-13 522-13 000-13 000-13 000 Avdrag og netto sosiallån 3 382 6 439 10 406 10 998 11 358 11 693 Netto finans -14 717-8 300 4 889 8 691 9 396 8 107 Netto driftsresultat -19 478-6 143-2 803-4 017-3 362-4 651 Netto driftsresultat i % av brutto inntekter 7,6 % 2,5 % 1,1 % 1,6 % 1,3 % 1,8 % Investeringsutgifter 100 429 110 600 36 500 20 400 17 900 17 900 Refusjon merverdiavgift -15 692-19 140-6 500-3 000-3 000-3 000 Andre investeringsinntekter -3 803-2 300-6 312-3 000-3 000-3 000 Netto investeringsutgifter 80 934 89 160 23 688 14 400 11 900 11 900 Behov for lån og fondsbruk 61 456 83 017 20 885 10 383 8 538 7 249 Netto driftsres. i % av netto invest. 24 % 7 % 12 % 28 % 28 % 39 % Figur 6 økonomiplan 2012-2015 16

BRUK AV KRAFTFOND OG ØVRIGE NÆRINGSPOLITISKE VIRKEMIDLER Sirdal kommune får årlig tilført 16,8 mill kr i konsesjonsavgifter for kraftutbyggingen i kommunen. Konsesjonsavgiften skal avsettes til kraftfond og, som hovedregel, anvendes til næringsformål. Bruken av fondet blir regulert av Standardvedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond. Fylkesmannen, kommunerevisjonen og lokalt næringsliv har hatt fokus på kraftfondet. Standardvedtektene omtaler formål som kraftfondmidler bør, kan og ikke kan brukes til. Sirdal kommunes bruk har nok ikke vært så ulik andres kommuner bruk av midlene. Forvaltningsrevisjonsrapporten påpekte en del skal ikke bruk i sin rapport. Disse forholdene ble rettet opp i budsjettet for innværende år. Både næringslivet og fylkesmannen har henstilt kommunen til en mer omfattende rapportering av bruken av fondet. For å imøtekomme disse ønskene er kraftfondbruken i budsjettet 2012 og økonomiplanperioden delt inn etter ulike formål. Oppsettet viser også utviklingen i saldoen på fondet i perioden. Det kommunale tiltaksapparatet for næringsutvikling består av kommunens næringsavdeling og av Sirdalsvekst. Sirdalsvekst er et heleid kommunalt selskap og er finansiert opp ved bruk av kraftfondsmidler. Foruten det kommunale tilskuddet får Sirdalsvekst KF sine inntekter fra avdrag på sin portefølje av næringsutlån, utleie av næringsbygg samt avkastning på overskuddslikviditet. Rådmannen finner det naturlig å sammenstille virksomheten gjennom kommunens næringsavdeling og Sirdalsvekst i den videre rapportering av kraftfondbruken. I tillegg til virkemidler finansiert over kraftfondet har Sirdal kommune flere gunstige virkemidler som kommer lokalt næringsliv til gode. Budsjettet for næringsutvikling drift er på 2,5 millioner, og finansieres av ordinære kommunale midler uavhengig av kraftfondet. Som oppstillingen under viser er deler av dette midler som næringslivet i kommunen nyter godt av: Budsjett 2012 Løypekjøring (netto) 1 320 Garasjeleie 100 Skolebuss/ Suleskardekspressen 200 Reiselivstjenester 500 Tilskudd Feed Skiarena 200 Diverse utgifter næringsutvikling 170 Totalt 2 490 I tillegg til det budsjett har kommunen budsjettposter på andre enheter som er for å tilrettelegge for lokalt næringsliv: Budsjett 2012 Diverse tilskudd primærnæringene 2 925 Tilskudd Sirdølen 300 Subsidiert kraft, næring 3 740 Totalt 6 965 17

Med en årlig tilførsel til kraftfondet på 17,6 mill kr, inkl. renter på stående kapital, samt ca 9,4 mill. i diverse næringstilskudd finansiert av ordinært driftsbudsjett uavhengig av kraftfondet, er det betydelige midler til bruk for strategiske utviklingstiltak/næringsformål i Sirdal. Standardvedtektene legger de ytre rammene for bruk av kraftfondet. I formålskapittelet for kraftfondet står det: Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål, som for eksempel bedriftsstøtte, tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, stedsutvikling, ulike typer utviklingsarbeid med mer. Fondet kan også benyttes til kommunale investeringer i varige driftsmidler. Fondsmidlene kan ikke nyttes til å dekke løpende drift av kommunen, bortsett fra renter og avdrag på investeringer som er gjort i tråd med fondets formål. Unntak er også avlønning av næringssjef eller tilsvarende for å forvalte fondet. Det kan heller ikke gis støtte til bedrifter for å dekke avdrag og renter på lån eller løpende drift. Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Tilskudd til primærnæringene og subsidiering av strøm til næringslivet er definert som skal ikke-bruk i forhold til kraftfondet, og må derfor finansieres innenfor kommunal drift. Forvaltningsrevisjonsrapporten konkluderte også med at tilskudd til Sirdalsferie og løypekjøring var å definere som utenfor handlingsrommet. Rådmannen har i sitt budsjettforslag tilrådt at omlag 9 mill. av kraftfondet benyttes til generelle kommunale investeringer. Alternativet ville være at en større andel blir avsatt til kraftfondet, samtidig som lånefinansieringen øker. Budsjettert kraftfondbruk fordelt på de ulike formålene kan oppsummeres i tabellen under. Talla inkluderer aktiviteten i Sirdalsvekst KF Formål Sirdal Kommune Sirdalsvekst KF Totalt Fordeling Bedriftsutvikling 400 900 1 300 7 % Kommunalt Tiltaks og Næringsarbeid 3 364 1 250 4 614 25 % Fysisk tilrettelegging for næringslivet 2 000 650 2 650 15 % Tiltak iht.kultur og utviklingsplanen 1 500 1 500 8 % Investering i infrastruktur 8 186 8 186 45 % Totalt 15 450 2 800 18 250 100 % Figur 7 Kraftfondbruk 2012 Rådmannen mener at disponeringen av kraftfondet må ses i sammenheng med øvrige virkemidler til næringslivet. I løpet av 2012 bør en ta stilling til kommunens langsiktige strategi og virkemiddelbruk innen næringsutvikling. Sentrale forhold i strategien vil være: Relevante nøkkeltall for å evaluere effekten av virkemiddelbruken Organiseringen av næringsarbeidet Framtida til Sirdalsvekst KF I hvilken grad benytter næringslivet andre former for offentlig støtte til finansiering? 18

DRIFTSBUDSJETT FOR ENHETENE SENTRALADMINISTRASJONEN Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 24 289 23 510 779 3 % Brutto Inntekter -190-224 34-15 % Netto utgifter 24 099 23 286 813 3,49 % Følgende ansvar inngår - 1120 Sentraladministrasjonen - 1122 IKT avdeling - 1126 Lærlinger - 1128 Tilskudd kirkelig fellesråd - 1130 Økonomikontor - 1135 Servicetorg - 1136 Sentralarkiv / politisk saker - 1160 Tilskudd kommunale aksjeselskap - 1162 Solidaritetsfond Hovedoppgaver - Betjening av kommunens politiske ledelse - Sekretariat for kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, tilsettingsutvalg, skatteutvalg og takstutvalg - Økonomikontor/skatteoppkreverkontor - Utbetalinger og avstemminger av lønn - Støttefunksjon/rådgivning for enhetene innen personal/hms - Organisasjonsutvikling - Ansvar for kommunens sentralarkiv - Drift av kommunens IKT - system og brukerstøtte. - Informasjon, rådgiving, hjelp til utfylling av skjema/søknader i forhold til innbyggere/publikum - Internett/ intranett Ressurser og organisering Personalkonsulenten fungerer som stabsleder ved sentraladministrasjonen. Det er budsjettert med en stillingsramme på 16 årsverk. Det er flyttet en stilling fra stab oppvekst og levekår (0,8 årsverk) og noe lønnsressurser fra TLM i forbindelse med endring av politisk sekretariat. Disse stillingene er: Rådmann, økonomisjef, økonomikonsulent, regnskapskonsulent, lønnskonsulent, personalkonsulent, HMS/personalrådgiver, 2,0 årsverk IKT- konsulent, servicetorgleder, arkivleder/saksbehandler 1,6 årsverk og 4,4 årsverk sekretær. 19

Utover det leies ASVO til utkjøring av internpost 2 timer pr. dag. Ordfører honoreres også over sentraladministrasjonen. Totalt har kommunen 5 lærlinger i 2012. Budsjettallene for 2012 omfatter: Folkevalgtgodtgjørelse, rådmannens stab, fellesutgifter administrasjon, drift av servicetorg, drift av IKT-anlegg, velferdstiltak, økonomikontor, lærlinger, sommerjobbordning, sentralarkiv samt tilskudd til kirke og ASVO. Andre kommentarer: Godtgjørelse ordfører og andre folkevalgte. Frikjøp hovedtillitsvalgt: 70 % belastet sentraladministrasjonen Lønnsmidler til sekretær for kontrollutvalg er budsjettert med kr 80.000 Tilskuddet til kirken videreføres på samme nivå som nå med kr. 2.478.000 Tilskudd til ASVO videreføres på samme nivå som i 2011 kr. 425.000 Ordningen med sommerjobb til ungdom er beregnet til kr 921.000 Utgifter skjenkekontrollører er lagt under sentraladministrasjonens budsjett Ordningen med sentrale kursmidler videreføres som i 2011 Resultatmål 2012 - Videreutvikle kommunens internett- og intranettsider - Følge opp tiltak i henhold til IKT- plan. - Kompetansekartlegging/opplæringsplaner - Prosjekt knyttet til internkontroll i hele kommunen - Gjennomgang av reglementer - Gi bedre støtte og service til enhetene innen økonomi/ikt og HMS/ personal. - Utvikle HMS-rutinene gjennom integrering av avvikssystemet QM+. Det er også en klar målsetting å videreføre arbeidet med forebygging av sykefravær. - Videreføre innsats i forhold til lederutvikling (enhetsledere m. m.). - Intern opplæring av ledere/ansatte i hovedavtale IA - Arbeid med likestillingsplan - Redusere uønsket deltid - Ha mer fokus på utadrettet personalarbeid. 20

Næringsutvikling kraftfondet Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 16 199 6 625 9 574 145 % Brutto Inntekter -16 199-6 625-9 574 145 % Netto utgifter - - - Følgende ansvar inngår: - 1700 NÆRINGSUTVIKLING - KRAFTFOND - 1740 FORNYBAR ENERGI - 1741 SIRDALSVATNET - 1742 STEDSUTVIKLING - 1743 FORSKUTTERING GYADALEN - 1744 OVERFØRING TIL INVESTERING Kraftfondet blir for 2012 tilpasset de pålegg som ble gitt i forbindelse med forvaltningsrevisjonen i 2010. Det legges opp til et budsjettansvar innen næringsutvikling som belastes kraftfondet, mens andre politisk vedtatte tiltak /strategier innen næringsutvikling blir lagt inn under drift. Med tanke på en fremtidig endring av organisering og ledelse av plan/næringsarbeidet som et ledd i prosjektet stilling og ressursbruk legges det opp til en innsparing på stillingsbruk. Tiltak som ble vedtatt i 2011 og som har betydning for 2012 og videre er følgende: PS 11/43 5.5.2011 - Tonstad Bakeri / parkeringsplasser kr. 100 000 PS 11/37 5.5.2011 Suleskarekspressen Stavanger Oslo kr. 55 000 Konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina kraftselskap og Agder Energi tilsier en årlig konsesjonsavgift til kommunens kraftfond på kr. 16,8 mill. Satsene justeres hvert 5. år. I tillegg til de årlige konsesjonsavgiftene, skal også beregnet rente av saldoen for fondet avsettes. For 2012 er det budsjettert med kr 800 000 i renteinntekter fra fondet. Budsje tt 2012 Budsjett 2011 Lønn og sosiale kostnader 746 1 145 Driftsutgifter 322 215 Inventar 20 20 Strategisk næringsplan 1 200 Tilskudd Sirdalsvekst 1 500 1 500 Andre tiltak/arrangementer 700 685 Tilskudd strategisk del 400 400 Regionalt samarbeid 280 250 Markedsføring 370 360 Sponsorstøtte 925 850 Bruk av kraftfondet - næringsutvikling 5 263 6 625 21

Utover formålene nevnt over foreslår rådmannen følgende disponering av konsesjonsavgiftsmidler. Budsjett 2012 Prosjekter i regi av kultur og utviklingsplanen Fornybar energi 800 Sirdalsvatnet 200 Stedsutvikling 500 Forskuttering Forskuttering Gyadalen- renter 400 Overføring investering Finansiering av næringsområde 2 000 Finansiering av generelle kommunale investeringer 8 437 Totalt 12 337 Næringsutvikling drift Følgende ansvar inngår - 1702 NÆRINGSUTVIKLING-DRIFT - Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 3 392 3 008 384 13 % Brutto Inntekter -265 - -265 Netto utgifter 3 127 3 008 119 4 % Hovedoppgaver - Økt bruk av kraftfondet til infrastruktur gjennom tilrettelegging av næringsareal og vei utbedring og til privat etablering av næringsbygg. - Stedsutvikling gjennom planlegging og utbygging til nærings- og boligformål samt nærmiljøtiltak - Prioritere infrastruktur og kommunikasjon - Strategisk næringsarbeid /planarbeid (kultur- og utviklingsplan) (Sirdal Sør) - Kontaktperson kommune næringsliv - Bedriftsrådgiving /økonomisk bedriftstøtte Driftsutgifter (tall i 1000 kr.) 2012 2011 Driftsutgifter/representasjon 80 72 Kontingenter 640 635 Løypekjøring (netto) 1290 1290 Reiselivstjenester 705 686 Skolebuss / Suleskardekspressen 250 200 Feed skiarena 250 200 Garasjeleie 10 plasser 100 22

OPPVEKST OG LEVEKÅR Oppvekst og levekår stab Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 8 231 8 854-623 -7 % Brutto Inntekter -614-614 - 0 % Netto utgifter 7 617 8 240-623 -8 % Ansvar 1200 - Oppvekst og levekår administrasjon 1230 - Elevheimene Hovedoppgaver Oppvekst og levekår administrasjon skal koordinere enhetenes virksomhet. Det er 7 tjenesteenheter som ligger til oppvekst og levekår. Disse er: Tonstad skule, Sinnes skule, barnehagene, kultur/fritid, helse, NAV og pleie/omsorg. Administrasjonen har oppgaver av drifts- og forvaltningsmessig karakter, i tillegg til å være pådriver for utviklingsarbeid innenfor og mellom tjenesteområdene. Administrasjonen har sekretariatsfunksjon overfor utvalg for oppvekst og levekår, samt overfor eldrerådet. Tjenesteproduksjon Inneha støtte- og veiledningsfunksjon overfor enhetene Utarbeide og følge opp planer på grunnlag av statlige og kommunale føringer/vedtak Ansvar for voksenopplæring i kommunen/nettverkssamlinger Kontaktpunkt overfor lokal frivillighetstjeneste Forvalte kommunal kontantstøtte og elevstipend, samt tilskudd til desentralisert universitetsutdannelse Informasjonssikkerhet Ressurser og organisering Assisterende rådmann (kommunalsjef oppvekst og levekår) har det overordnede ansvar for stabens virksomhet. Til oppvekst og levekår administrasjon ligger 2,5 årsverk (inkl. ass. rådmann). I voksenopplæringen inngår 2,0 faste undervisningsstillinger og rektor i 40 % stilling. Elevheimene har 6,2 årsverk. 23

Oppvekst og levekår administrasjon har følgende organisering og stillinger pr. 01.01.12: Assisterende rådmann Plan/utv.leder 1,0 årsverk Skolefagl. ansv. 0,5 årsverk Voksenopplæring 3,65 årsverk Resultatmål 2012 Koordinere arbeidet med Samhandlingsreformen Overordnet ansvar for gjennomføring av prosess Sammen om en bedre skole Gjennomgå voksenopplæringen (organisering og ressursbruk) Sikre rekruttering av ledere innen skole og helse (2 rektorstillinger og stilling som enhetsleder for helse) Endringer i ressursbruk Følgende endringer er skjedd i stab oppvekst/levekår siden 01.01.11: Kontorsjef (1,0 årsverk) gikk av med pensjon, 0,4 årsverk ble videreført til lederfunksjonen i voksenopplæringen Sekretær (0,8 årsverk) er overført til sentralarkiv/politisk sekretariat Funksjonen som barnehagefaglig ansvarlig (0,5 årsverk) innehas av enhetsleder for barnehagene. Dette innebærer at samlede ressurser for ledelse av barnehagene er redusert med 0,5 årsverk Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2012 innarbeidet en styrking av bemanningen i voksenopplæringen med 1,25 årsverk, som fordeler seg slik: - Spesialundervisning: 0,75 årsverk - Kveldsundervisning: 0,50 årsverk Lønnsmidler til kontorsjefstillingen er omdisponert til formålet. Tidligere reservepost skole (250.000 kr.) er heller ikke videreført, men foreslått brukt til finansiering av økte ressurser til voksenopplæringen. 24

Rådmannen har videre i budsjettforslaget innarbeidet 100.000 kr. til arbeid med Samhandlingsreformen (kommunal egenandel for prosjekter i Listersamarbeidet). Elevheimene Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 4 754 4 692 62 1 % Brutto Inntekter -3 350-3 000-350 12 % Netto utgifter 1 404 1 692-288 -17 % Ansvar 1230 Elevheimene Elevheimene består av hybelanleggene Øyghedlar og Monan. Øyghedlar elevheim har 72 hybler. Monan elevheim har 48 hybler. Leietakere er elever ved Sirdal videregående skole samt studenter som tar desentralisert høyskoleutdannelse. Hovedoppgaver Gi et trygt og godt botilbud til elever ved Sirdal videregående skole Ta vare på bygninger og inventar gjennom godt vedlikehold Leie ut elevheimen til arrangementer/aktiviteter utenom skoleåret (treningssamlinger, sommerskiskole m.m.) Markedsføre elevheimen, slik at elever velger Sirdal som skolested. Dette forutsetter et nært og godt samarbeid med Sirdal videregående skole Tjenesteproduksjon Miljøarbeidere som ivaretar elevenes interesser under oppholdet på elevheimen Sørge for at elevene får god og næringsrik kost Veilede og råde dem i gitte situasjoner Tilrettelegge for et godt sosialt miljø Sørge for sikkerhet rundt elevene, brannsikring etc Sørge for at nødvendig inventar er tilgjengelig og i god stand Ressurser og organisering Elevheimene er lagt inn under oppvekst og levekår administrasjon. Leder for elevheimene rapporterer til ass. rådmann. Elevheimene bruker 6,2 årsverk. Disse fordeler seg slik: Miljøarbeidere/tilsyn: Kjøkken/renhold: Administrasjon/ledelse 2,4 årsverk 3,4 årsverk 0,4 årsverk Resultatmål 2012 Unngå hærverk og ødeleggelser ved elevheimene samt ha planmessig vedlikehold i samråd med eiendomsavdelingen 25

Modernisering av inventar, utstyr og møblement, inneha en plan for utskiftning Videreutvikle et godt elevmiljø Systematisk gjennomføre brukerundersøkelser, der elevene vil kunne gi tilbakemeldinger på hva som vurderes som bra/mindre bra ved elevheimene Øke elev- og studentbelegget ved Øyghedlar og Monan/øke inntektene Gjennomgang av kjøkkentjenestene i kommunen (organisering og ressursbruk) Starte arbeidet for å sikre at prøveprosjektet med desentralisert universitetsutdannelse blir et permanent tilbud. Prosjektperioden utløper i 2013 Endringer i ressursbruk Stillingsrammen på 6,2 årsverk videreføres for 2012. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en samlet økning av inntekter på 350.000 kr. Dette basert på flere leietakere (elever og studenter) siste skoleår. Kultur og fritid Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring Endring % Brutto utgifter 10 967 9 432 1 535 16 % Brutto Inntekter -1 169-889 -280 31 % Netto utgifter 9 798 8 543 1 255 15 % Ansvarsområder 1207 Musikk-/kulturskole 1410 Kulturkontoret 1411 Bibliotek 1412 Kino 1413 Kunst- og kulturformidling 1420 Sirdal fjellmuseum 1421 Kulturvern 1422 Sigbjørn K. Tonstads hus 1423 Turisten veteranbuss 1424 Turistinformasjon 1430 Idrettslag og foreninger 1431 Kommunal ungdomsklubb 1432 Sirdal kulturhus 1433 Tjørhom grendehus 1434 Omlid forsamlingshus 1435 Tonstadbadet Målsetting Tilby et rikt og allsidig kultur- og fritidstilbud for alle grupper i Sirdal. Dette ønsker en blant annet å oppnå gjennom gode tilskuddsordninger og et tett samarbeid mellom kommune, lag og foreninger samt næringslivet. 26

Oppgaver og prioriterte tiltak Utvikle Sirdal kulturhus med uteområdet til å fungere som en møteplass og som kommunens kulturelle storstue Videreutvikle Sirdal fjellmuseum, med tilhørende uteområde og bygdetun Opprette et lokalhistorisk arkiv under Sirdal folkebibliotek Innvendig restaurering av Sigbjørn K. Tonstads hus, samt ta huset i bruk iht. plan Følge opp satsningsområder i kommuneplanens samfunnsdel og kultur- og utviklingsplanen. Særlig satsning på gjennomføring av prosjekt Sirdalsvatnet Videreutvikling av tilbudet ved Kulturskolen Oppfølging av museumsplan og plan for kulturminne Ta i bruk Tonstadbadet Tjenesteproduksjon Kino Omfang: Fast visning 2 ganger i uka samt ekstraforestilling på fredager ved norgespremiere. Faste barneforestillinger minimum 2 ganger pr. mnd. På sommeren er det sommer-/nattkino 1-2 ganger i uken. Kvalitet: Kinoen ble digitalisert i juni 2011. Den er også utbygd til 3D visning. En kan tilby ypperste kvalitet på lyd og bilde, samt visning av alternativt innhold som f.eks. teater, sportsarrangement, opera. Bibliotek Omfang: Tonstad: Åpent for publikum 3 dager i uka, totalt 23 timer. Filial Sinnes: Åpent 2 dager i uka, totalt 6 timer. Kvalitet: Generelt bra kvalitet på tjenesten, men plassmangel på Tonstad gjør at omfang på tilbudet begrenses. I kjelleren er det egen ungdomsavdeling. På sikt er det et mål å få koblet et lokalt historisk arkiv opp mot biblioteket. Museumstjenesten Omfang: Sirdal fjellmuseum har åpent for publikum hele året. I infosenteret kan publikum se panoramafilm og utstilling. Det er også mulighet for å få omvisning på selve bygdetunet. I T. Dahl huset kan publikum få omvisning ved å ta kontakt med kulturkontoret. Kommunen leier dette huset. Kvalitet: Økt fokus på guiding og flerbruk av museet til ulike arrangement har ført til en kvalitetshevning. Museet forvalter en stor gjenstandssamling og har driftekultur samt Heiberg som satsningsområder. En arbeider og med en vedlikeholdsplan knytta til bygningane på bygdetunet, jf Museumsplan for Sirdal. Sigbjørn K. Tonstads hus (ferdigstilles våren 2012) Omfang: Åpent for bruk av ulike lag/foreninger, grupper m.m. Kan brukes til møter, utstillinger og mindre arrangementer. Turistinformasjon i sommersesongen. Kvalitet: Huset er restaurert etter antikvariske prinsipp, kombinert med tilrettelegging for flerbruk. Hagen er et godt sted for rekreasjon i Tonstad sentrum. Huset er plassert i et viktig lokalhistorisk område, og er med på å forvalte historien om ferdsel på Sirdalsvatnet. Tonstadbadet Omfang: Tonstadbadet skal være åpent for publikum to ganger i uken samt annenhver lørdag. Det er opprettet 1,8 årsverk for drift samt overført 0,4 årsverk fra eiendom. 27

Turistinformasjon Omfang: På Kvæven åpent 5-7 dager i uken, avhengig av sommer-/vintersesong. På Tonstad åpent hver dag i sommersesongen (2 mnd.). Kvalitet: Fungerer godt på Kvæven, gode erfaringer med samlokalisering av informasjon. For Tonstad ser en frem til å ta Sigbj. K. huset i bruk til dette formålet. Ungdomsklubben Omfang: Ungdomsklubben har åpent hver fredag i skoleåret i tillegg til annenhver mandag for litt eldre ungdom. Fra 1.1.2010 flyttet klubben inn i de nye lokalene i klubbhuset til Tonstad idrettslag. Kvalitet: Ved at en har stilling som kulturarbeider med ansvar for fritidsklubben, har tilbudet fått et kvalitetsmessig løft. Ungdommene har også gitt tilbakemeldinger på at de trives i lokalene. Det settes opp buss/taxi fra Øvre Sirdal annenhver fredag. Ungdomsklubben arrangerer også turer (bowling, golf m.m.) og ulike arrangement (julebord m.m.). Idrett og friluftsliv Omfang: Kommunen har flere flotte anlegg for idrett og friluftsliv, særlig innenfor ski og fotball. Feed skiarena fremstår nå som et av de flotteste og mest moderne helårsanlegg for skiskyting i Norge. Vi har også to meget bra fotballbaner knyttet til Tonstad stadion (Gress- og kunstgressbane), og en flott golfbane på Kvæven. Rydding og merking av turveier og -stier vil fremdeles være et prioritert område i tillegg til ulike nærmiljøanlegg. Kvalitet: Meget bra kvalitet på Feed skiarena og fotballanleggene på Tonstad. En mangler et moderne anlegg for ski og skiskyting i Øvre Sirdal. Løpebanen på Tonstad trenger en rehabilitering. Det samme gjelder dekket i idrettshallen. Utleie kommunale bygg og anlegg Omfang: Enhet for kultur har ansvar for utleie av Sirdal kulturhus med uteanlegg, Tjørhom grendehus og Sirdal fjellmuseum. Kvalitet: Det er foretatt flere tekniske oppgraderinger som gjør at en har flotte lokaler å tilby publikum og leietakere. Selve bygningene (kulturhus/grendehus) med inventar bør etter hvert utbedres. Tilskuddsordninger Det ytes tilskudd til lag og foreninger (oppstartingstilskudd, driftstilskudd, tilskudd til enkeltarrangement (KIF-tilskudd) og investeringstilskudd), løypekjøring, restaurering av eldre bygg, tilskudd til nærmiljø/idrettsanlegg, 17. mai feiring og til pensjonistturer. Tildelinger Følgende priser og stipend utdeles: Kulturpris, byggeskikkpris, idrettsstipend og kulturstipend. Ressursbruk og organisering Enheten har følgende bemanning: Enhetsleder kultur og fritid 100 % Kulturkonsulent 100 % Museumsleder 100 % Bibliotekansvarlig Tonstad 100 % 28