Mye er bra i Sarpsborg! og enda bedre skal det bli! God lesning! Helsesjefen

Kommunen har ansvar for og skal sørge for at borgere som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal ha god kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive og med kortest mulig ventetid. Tilbudet innen helse- og omsorgstjenestene skal være likeverdige og uavhengig av diagnose, bosted, økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Samhandlingsreformen startet i 2012 med nye lover og flere økonomiske og faglige virkemidler. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det og det skal skje nærme der de bor. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen legge til rette for samhandling og samarbeid med andre tjenester for å sikre nødvendige og helhetlige tjenester og gode pasientforløp. De nasjonale må er at Norge skal være blant de 3 landene i verden med høyest forventet levealder. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen, hvor det legges vekt på en helsefremmende livsstil og som skal gjøre det enklere å ta sunne valg. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig og det å skape god helse skal være et sektorovergripende mål. samarbeider med Universitetet i Bergen ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin. Arbeidet omfatter 4 fokusområder. Kommunikasjon med pasient og pårørende hvor hovedmålet er å bygge opp tillit, trygghet og å bidra til forutsigbarhet for alle involverte. Det andre området er Smertevurdering og behandling hvor hovedmålet er at den riktige pasienten får den riktige medisinen, i riktig dose, til riktig tid. Det tredje området er Medikamentgjennomgang hvor målet er å optimalisere pasientens legemiddelbruk, forebygge uheldige blandinger og bivirkninger, redusere bruk av unødige legemidler og forbedre dokumentasjon og oppfølging. Det fjerde fokusområdet er Organisering av aktiviteter. Uavhengig av mental og fysisk funksjon har aktiviteter positiv innvirkning på humør og livskvalitet, reduserer atferdsproblemer, bør vurderes før medikamentbruk iverksettes og bør tilpasses ulike grader og typer av demens. I årsrapporten kan du lese mer om de ulike tiltakene og tjenestene vi som kommune gir innbyggerne. Det utføres et imponerende arbeid av de ansatte i våre helse- og omsorgstjenester. Hver dag, hver natt, hele året er de på plass for å hjelpe og bistå innbyggere som har behov for tjenester. Med systematisk planlegging og utvikling av tjenester for innbyggerne skal vi ruste oss til å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorg. Helse- og omsorgstjenestene er i stadig utvikling og endring. Dette omstillingsarbeidet vil fortsette i årene som kommer og være preget av nye metoder og arbeidsformer, endret organisering og bruk av ny teknologi. Et eksempel på dette er prosjekt Hverdagsrehabilitering der målet er at ved hjelp av hjemmetrening skal flere bli i stand til å være selvhjulpne lenger og behov for hjemmetjenester og sykehjemsplass blir utsatt. Et annet eksempel er ny teknologi for å sikre eldre en tryggere og bedre hverdag. Innføring av mobile trygghetsalarmer med GPS-funksjon, legemiddelkarusell og ulik teknologi for å trygge innbyggere med kroniske lidelser bedre oppfølginger andre eksempler. Mye er bra i Sarpsborg! og enda bedre skal det bli! God lesning! Helsesjefen I helse- og omsorg er det startet et spennende forbedringsprosjekt i eldreomsorgen. Prosjektet omfatter beboere på sykehjem og bofellesskap med heldøgns bemanning og er basert på forskning. Vi Øivind W. Johansen helsesjef

Det gjennomføres nå store rehabilitering- og ombyggingsarbeider ved gamle Sarpsborg sykehus. Større og mer omfattende enn det vi først forutså. Over 70 håndverkere arbeider nå med gjennomføringen av planene som skal gi oss et moderne og funksjonelt helsehus. Foreløpig er det bestemt at helsehuset skal romme følgende kommunale tjenester: 71 korttidsplasser Legevakt Vaksinasjonskontor Diabetes og sårpoliklinikk Lilletorget legekontor Demensteam Friskliv Fysio og ergoterapi for voksne Koordinator trygghetsalarmer Laboratorietjenester Ytterligere tjenester/funksjoner vil bli vurdert fortløpende. Sykehuset vil leie plass for bl.a. blodbank, ambulansetjeneste og behandlingshjelpemidler. Legevakten vil flytte inn i løpet av juli/august 2015. De øvrige tjenestene flytter inn etter hvert som det blir klart utover året. Korttidsplassene overføres fra nåværende helsehus og Kruseløkka i løpet av våren 2016. Oppstart og overflytting til nytt helsehus berører ansatte og brukere. På bakgrunn av positive erfaringer fra lignende prosjekter (oppstart av nye Haugvoll sykehjem og Valaskjold omsorgssenter) er det etablert egen arbeidsgruppe som skal arbeide med logistikk i forbindelse med innflytting og etablering av drift ved det nye helsehuset. Arbeidsgruppa skal sikre at endringer/ tilpasninger ved legevakt og berørte sykehjem blir gjennomført på en god måte, basert på aktivt samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Det skal også sikres at pasienter blir overflyttet på en vellykket måte og til rett tid, basert på medvirkning fra brukere og pårørende. Hverdagsrehabilitering er rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset opptrening med fokus på hverdagslige gjøremål og de aktivitetene som er viktig for den enkelte. Prosjektperioden er fra 01.01.2014 til 31.12.2016. Perioden fra nyttår 2014 og frem til september 2014 hadde arbeidet fokus på planlegging og kunnskapsinnhenting på hvilken modell som er hensiktsmessig for Sarpsborg kommune for å lykkes. Modellen som ble valgt å prøve ut i prosjektperioden er modellen «et eget team». Arbeidsgruppen startet det brukerrettede arbeidet fra 1. september 2014. Prosjektgruppa er satt sammen tverrfaglig; ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier, lege, tillitsvalgt fagforbundet (vernepleier) og hjelpepleier. Målgruppe i prosjektperioden: Brukere tilhørende hjemmetjenestesonen i enhet omsorgstjenester Tune som søker bistand for første gang. Vedkommende må ha potensiale for å kunne nå et visst funksjonsnivå og vurderes til at rehabiliteringen gjør en forskjell. Vedkommende må være motivert for opptrening. Plan for implementering i ordinær drift er en del av arbeidet i prosjektperioden. Sarpsborg kommune er en av over 40 norske kommuner som deltar i Helsedirektoratets følgeevaluering av hverdagsrehabilitering. Prosjektet er finansiert av tilskuddsmidler innvilget fra Helsedirektoratet kombinert med midler avsatt i kommunens budsjett. Sarpsborg kommunen deltar i forskningen både med intervensjonsbrukere og kontrollbrukere. Kontrollbrukere er bruker boende i de andre hjemmetjenestesoner unntatt Tune. De kartlegges på lik linje, men mottar ordinært tilbud. Antall brukere inkludert i prosjektet per 31.12.14 totalt 35 brukere. Antallet inkluderer også de som av ulike grunner har frafalt prosjektet.

Vi opprettet fire plasser fra januar 2013 ved Sarpsborg helsehus. Antallet plasser vil utvides etter hvert. Det foreligger en avtale med Rakkestad kommune og samdrift på disse plassene. Totalt har det vært 196 opphold fordelt på 183 pasienter, hvorav 13 fra Rakkestad, 1 fra Halden, 3 hvor kommune ikke er registrert og 179 fra Sarpsborg. Gjennomsnittlig liggetid er 3,2 døgn. Dette gir en beleggsprosent på 42,5% Ca. 77% av pasientene har vært 67 år eller eldre. Bare 13% av pasientene ble videresendt til sykehuset. Evaluering av de enkelte opphold viser at 91% av pasientene ville blitt behandlet i sykehus uten et kommunalt tilbud. Hovedvekten av behandlinger gitt ved øhjelpsplassene går på legemiddelbehandling, intravenøs væskebehandling eller mobilisering/ smertelindring. 66% av pasientene ble utskrevet til hjemmet etter behandling, mens 20% ble innlagt på kommunal korttidsplass. Foreløpige tall (januar 2015) viser et merforbruk for Sarpsborg kommune i forhold til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Totalt har kommunen betalt inn ca. 57,5 mill akonto for 2014. Forbruket for 2014 viser en beregnet kostnad på ca. 57,6 mill. Tallene er ikke ennå ferdig kvalitetssikret, men utfra tidligere erfaringer kan vi anslå et merforbruk på ca. 300 000. hjem. For 2014 er det utbetalt for totalt 37 overliggerdøgn. Oppgjøret er ennå ikke ferdigstilt, og det kan derfor bli fler. Uansett er det mer enn en dobling siden 2013, og gjenspeiler det trykk som er på kommunale tjenester. Foreløpige tall for kostnad per innbygger for Sarpsborg er 1067 kr. Dette er likt med landsgjennomsnittet, men noe lavere enn for Østfold og Helseregion Sør-Øst samlet. Kommunen er pålagt å betale for pasienter som er utskrivningsklare, men som kommunen ikke kan ta

Pasientkoordinator har vært i kontakt med 1529 utskrivningsklare pasienter ved sykehuset i 2014. Dette er en økning på 8,8% fra 2013. Av disse pasientene var det 39% som hadde behov for heldøgns pleie etter oppholdet på sykehuset, en økning fra 2013 hvor det var 36%. Dette gir et større press på våre korttidsplasser. Gjennomsnittlig liggetid ved sykehuset fortsetter og gå ned, og dette gjelder spesielt de eldste aldersgruppene. For aldersgruppen 70-79 år er nedgangen 0,4 døgn fra 2013 til 2014, mens den for de over 80 år er 0,2. Kortere liggetid på sykehuset er med på å gi et økt press på kommunale tjenester. De pasientene som er i behov av bistand fra pasientkoordinator er i hovedsak over 67 år (80%). Faktaboks pasientkoordinator Antall pasienter totalt 1529 Antall pasienter over 67 år 1212 Antall liggedøgn totalt 12477 Gjennomsnittlig liggetid totalt 8,2 døgn Utskrevet til hjemmet 811 Utskrevet til tidsbegrensede heldøgnstjenester 627 Utskrevet til langtidsplass 6 I 2014 har Sarpsborg kommune blant annet hatt et stort fokus på dokumentasjon av helse og omsorgstjenester Dokumentasjonsplikten er uten mening og betydning dersom det ikke også stiltes krav til hvilket innhold journalen skal ha. Like viktig som selve journalføringsplikten er altså helsepersonells plikt til å ut føre riktig journalføring. Det hjelper ikke at helsepersonell faktisk har ført journal, dersom opplysningene er mangelfulle eller altfor omfattende, eller dersom strukturen er dårlig. I ytterste konsekvens kan liv gå tapt som følge av dårlig journalføring. Det har i tillegg blitt gjort en kontroll av 90 journaler fra 3 forskjellige enheter i hjemmetjenesten. I denne kontrollen ble det lagt vekt på blant annet vedtak, tiltaksplaner, ADL og faglige vurderinger og beslutninger. Funnene ved denne kontrollen ble så gjennomgått ved den enkelte enhet. Denne formen for oppfølging av dokumentasjon og journalføringsplikten vil også ha et fokus gjennom 2015. I tillegg til opplæring og oppfølging av dokumentasjonen følger Sarpsborg kommune I løpet av 2014 har 496 ansatte i helse og omsorgstjenesten vært på kurs vedrørende dokumentasjon. Noen kurs har vært spesial bestilling fra den respektive enheten og andre har vær felles kurs hvor alle kan melde seg på. Kursene har i varighet vært ifra 1 til 6 timer.

fortsatt tett på utviklingen i forhold til «produserte timer» - IPLOS direkte brukertid, og antall aktive brukere på den enkelte enhet/team. Tabellen under viser utviklingen av antall brukere og gjennomsnittlig hvor mange timer direkte brukertid per uke som har blitt «produsert» fra 2011 til 2014. (tallene er hentett fra EPJ, Gerica) Som tallene viser har vi hatt en liten nedgang på i antall timer og antall brukere fra 2011. Fokuset og oppfølgingen rundt dokumentasjon av helse og omsorgstjenester vil opprettholdes videre. Tidligere var norsk helserett preget av et såkalt behandlingsperspektiv, som innebar at pasienten i stor grad var overlatt til fagfolkets viten og skjønn. Legestanden avgjorde hvem som skulle behandles og hvilken behandling som skulle gis. Dokumentasjon om pasienten ble regnet som legens eiendom, og det syn som rådet var at pasienten skulle beskyttes mot opplysninger om egen helsesituasjon. Fra dette behandlingsperspektivet har utviklingen av helseretten gått mer og mer i retning av å sette pasientens rettigheter i fokus. Man begynte å se reglene ut fra pasientens ståsted fremfor legestandens ståsted. Pasientrettighetene har vokst frem i norsk rett gjennom blant annet ny lovgivning, domstolsavgjørelser, forskrifter fra forvaltningen, aktivitet fra pasientforeninger, massemedienes fokusering på pasientenes problemer og ved helserettslig forskning. I dag bygger altså helseretten hovedsakelig på en rettighetsmodell. Pasientenes rettigheter er nå i stor grad nedfelt i en omfattende og moderne lovgivning, som igjen har forankring i viktige helserettslige grunnprinsipper. Selv om det er utviklet et detaljert regelverk i forhold til rettigheter på helserettens område, må det fortsatt foretas skjønnsmessige vurderinger basert på faglig kompetanse. Sarpsborg kommune har i samarbeid med Fredrikstad kommune og Høgskolen Østfold mottatt prosjektmidler gjennom «Norgesuniversitetet» til å utvikle en nettbasert og fleksibel opplæring innen pasient- og brukerrettet dokumentasjon. Produktet av dette arbeidet vil bli en E-læringsløsning som vil være tilgjengelig for både studenter og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Kurset lanseres som en pilot våren 2015». Sarpsborg kommune benyttet Fylkesmannen i Østfolds juridiske avdeling til kurs ved to tilfeller i 2014. Både «Pasientrettighetsloven» kap. 4A og den nye vergemålslovgivningen ble gjennomgått»

En av følgene av samhandlingsreformen er at kommunen skal ivareta brukere med mer sammensatte og alvorlige lidelser. Både i form av øyeblikkelig hjelp plasser, og som følge av at pasientene skrives ut raskere og får et korttidsopphold ved våre sykehjem. For å følge denne utviklingen ser vi på statistikk for utvidet behandling ved sykehjemmene, og antall innleggelser til sykehus fra sykehjemmene for 2 måneder. I og med at det bare er 2 måneder som legges til grunn er tallene usikre. For 2014 viser tallene et snitt på 5 innleggelser i måneden fra sykehjem til sykehus, en nedgang fra 2013. Ca. 60% av innleggelsene skjer fra korttidsavdelingene/kad. Det er ingen spesielle årsaker som skiller seg ut for innleggelse. I snitt gjennomføres det 13 utvidede behandlinger på sykehjem i måneden. Ingen signifikant forskjell på kort og langtid. Når det gjelder utvidet behandling dreier dette seg i hovedsak om antibiotikabehandling i forbindelse med infeksjoner, KOLS-forverring og dehydrering. Sykehusinnleggelse dreier seg i hovedsak om forverrelse av infeksjoner, hjerte-/hjernelidelser eller akutte fordøyelsesproblemer. Utvidet behandling initieres i hovedsak av sykehjemslege, mens innleggelse skjer både fra sykehjemslege og legevakt fordi mange av innleggelsene skjer utenom ordinær arbeidstid. PDA/Smarttelefoner Alle PDA-ene i hjemmetjenesten er byttet ut med smarttelefoner. Det er også flere bofellesskap og sykehjem som har tatt i bruk Gerica på smarttelefoner. erom erom er Gerica som er spesielt designet for institusjon. Dette er testet på korttidsavdelingene på Kruseløkka og Helsehuset. Tanken er å installere touch-skjermer med erom på det nye Helsehuset. Elektronisk meldingsutveksling Elektroniske svarrapporter er tatt i bruk mellom Sykehuset Østfold og Helsehuset. Legene kan følge kurver i Gerica med blodprøvesvar. Alle fastlegene i Sarpsborg kan nå kommunisere elektronisk med pleie- og omsorg. Det er også mulig å kommunisere elektronisk med Sarpsborg og Rakkestad legevakt. esense esense er en plattform for å motta og behandle medisinske målinger for eksempel blodtrykk, vekt og blodsukker. Målingene kan lagres i elektronisk pasientjournal. Dette piloteres nå i forbindelse med velferdsteknologi.

Farmasøytiske tilsyn I 2014 ble det gjennomført farmasøytisk tilsyn ved enhet boveiledning Skjeberg. Tema for tilsynet var prosedyrer, avvikshåndtering, dokumentasjons- og utleveringsrutiner. Det har vært gjennomført legemiddelgjennomgang ved enhet omsorgstjenester Kruseløkka. Klager Det er totalt 50 klager for 2014. Klagene fordeler seg som følgende: Fire klager på avslag av forlenget ettervern Seks klager på omfang av praktisk bistand Ti klager på vedtak om omsorgslønn/ avlastning En klage på avslag av omsorgsbolig En klage på avslag av støttekontakt Fem klager på fastlegene Elleve klager på legevakt To klager på mangelfull helsehjelp og uklare ansvarsforhold Ti klager på tjenesteutøvelse Totalt meldte avvik for kommuneområde helse og sosial 2014 2014 Eksterne forbedringsforslag 7 HMS 160 Informasjonssikkerhet og personvern 16 Interne forbedringsforslag 31 Tjenestekvalitet, hvorav 609 avvik er innenfor kategorien legemiddelhåndtering 789 Totalt 1003 Avvik gruppert etter konsekvenser Avviksområde Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig/kritisk Ikke vurdert Eksterne forbedringsforslag 3 2 0 1 HMS 87 54 1 1 Informasjonssikkerhet og personvern 10 5 0 1 Interne forbedringsforslag 14 15 0 0 Tjenestekvalitet 402 339 1 9 Totalt 516 415 2 12

Avvik meldt fra Sarpsborg kommune mot SØ Innleggelse 2 Utskriving 27 Øvrige forhold 15 Informasjon 13 Dokumentasjon 15 Kommunikasjon 6 Melderutiner 8 Oppfølging 5 Smittevern 0 Faglig uenighet 6 Resepter 3 Medikamentliste 8 Sykepleiedokumentasjon 1 Epikrise 4 Medikamenter/utstyr 3 Annet 7 Avvik meldt fra SØ mot Sarpsborg Innleggelse 5 Utskriving 3 Øvrige forhold 15 Informasjon 1 Dokumentasjon 2 Kommunikasjon 2 Melderutiner 4 Oppfølging 5 Smittevern 0 Faglig uenighet 0 Resepter 0 Medikamentliste 0 Sykepleiedokumentasjon 1 Epikrise 1 Medikamenter/utstyr 0 Annet 12 ESenior gikk i 2014 inn i en travel periode med pilotering og testing av utstyr. Det som ble testet i 2014 var: Mobil trygghetsalarmer: 8 mnd Daglig helsesjekk hjemmemonitorering for KOLS; 10 mnd Fallsensor bygget på ultralyd: 3 mnd testperiode ut februar. Automatisk medisindispenser: 10 mnd September 2014 var det avsluttningskonferanse for esenior prosjektet. Sluttrapport er tilgjengelig på Sarpedia: Velferdsteknologi i Sarpsborg esense er utviklet som en del av satsningen med Tieto og Telenor Objects. Vi har videre fått tildelt 2 mill kroner for perioden september 2014 og ut 2015. Implementering skal være i drift i 2016. Midlene tildelt for 2015 skal gå til investering i tjenesteinnovasjon og opprettelse av varig nettverk i enhetene for dette. Det er valgt 6 personer som skal deltar i nettverket og som får dekket 20% stilling 1 dag dedikert til arbeid med velferdsteknologi i uken. Oppstart mars 2015. Anita Strøm Sandtangen er ansatt i prosjektet i 50% stilling. Høsten 2013 ble Sarpsborg kommune en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram som en av 11 prosjekter og fikk tildelt 1,7 mill kr. Det er knyttet følgeforskning til prosjektet, forskningspartnere HIØ og NTNU. Måltall for prosjektperioden (2013 2016) 50 medisindispensere i drift, 25 trygghetspakker (individuelt innhold). Vi har allerede nådd måltallet på 50 med disp. Vi tester nå medisinsk måleutstyr som skal direkte inn i Gerica gjennom esense.

I prosjektet Helhetlig forebygging for barn og unge, er mål og tiltak på plass. Denne innsatsen er nå koordinert med tema barn og unge i folkehelseplanen. Kommunens ledergruppe styrer prosjektet med felles satsing innen oppvekst, helse og sosial, plan og samfunn, folkehelse og kultur. Hovedmålet er at- barn og unge lykkes med opplæringsløpet. Det gjennomføres ved strategiene Trygge, interesserte og aktive foreldre og Sosialt kompetente barn og unge. Prioriterte tiltak som er satt i gang er foreldresamarbeid og foreldremøter, opplæring og systematisk arbeid med samtaleverktøy for ansatte som arbeider med barn og unge. Tiltak innen fysisk aktivitet, ernæring og frivillighet arbeides det videre med i folkehelseplanen. Sarpsborg har på andre året hatt ansvar for å lede samarbeidet i MAKS Uteliv - Ansvarlig alkoholhåndtering i nedre Glomma. Kommunene Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg, politiet og skjenkebransjen satser sammen på trygt utemiljø. Både administrasjon og politikere er med i det felles forum MAKS. Det interne samarbeidet mellom flere enheter inkludert SLT koordinator bidrar til sammen med politiet et overblikk over bybildet og dagens utfordringer, fordeling av oppgaver, samt at kommunen taler med en felles stemme utad. I året som gikk er det satset stort på markedsføring. Det er utarbeidet materiell med logoer til bruk ute på skjenkestedene. Foran påske, sommer og julebordsesong er det kjørt radioreklame, og politiet og kommunene har omdelt materiell og hatt veiledningssamtaler med utestedene. Midler fra KoRus-Øst har bidratt til å dekke kostnader. Taxinæringen er innlemmet i samarbeidet og har hatt fokus på nei til alkohol i taxien. Kommune og politi har gjennomført dialogmøter med bransjen lokalt. Det er gjennomført felles kontroll av instanser som mattilsynet, arbeidstilsynet, kemner mm. sammen. Målet om redusert utelivsvold er på god vei til å nås, registrering fra både politiet og vaktselskaper viser synkende tall på voldsepisoder i sentrum. Imidlertid melder bransjen om at trykket må holdes oppe med fokus på seriøs drift i bransjen. MAKS samarbeidet er i front på landsplan og MAKS foredrag er etterspurt av Politidirektoratet, Helsedirektoratet, KoRus-Sør og andre etater og regioner. Satsing på holdningsskapende arbeid gjennom alkovettorganisasjonen AVOGTIL ble stadfestet på nytt i desember ved at ordføreren skrev under på en ny 4 års avtale. Barnehager og idrettsråd fikk tilbud om besøk av AVOGTIL koordinator. Den mest aktive barnehagen i år var Peer Gyntveien barnehage på Kurland. I tillegg har helsesøstre, jordmødre og Vis sjøvett hjulpet til med å sette fokus på alkovett i samvær med barn og unge, ved graviditet, og ved båt- og badeliv. Hverdagsstress og psykisk helse var tema for årets markeringer ved Verdensdagen for psykisk helse. Arrangementsgruppa med brukerorganisasjoner, kommuneinstanser og BUPP samarbeidet med Sarpsborg Arbeiderblad. Lørdagsartikkel i SA var intro til foreldrekveld på Grålum ungdomsskole. Med utgangspunkt i Ungdataundersøkelsen var tema hverdagsutfordringer som læring, søvn, psykisk helse og nettvett. Fredagsarrangement på fritidsklubbene tok opp samme tema. Stands på Storbyen med stressquiz ga informasjon om hvor man får bistand. Aktiv på dagtid er et godt tiltak som mange med trygdeytelser under 67 år benytter seg av for å komme i gang og vedlikeholde fysisk aktivitet. I samarbeid med NAV har Sarpsborg kommune for tredje året på rad tilbud om forebyggende tiltak ved fysisk aktivitet gjennom Aktiv på Dagtid. Tilbudet er prioritert og gitt til turnusarbeidere i helse og sosial siden sykefraværet er høyt her. Enhetene søker om kort fra NAV, i praksis er kortet gratis siden det gis refusjon for kostnaden. Fysisk aktivitet med ballaktiviteten bowls for voksne på EPA er videreført i et flerkulturelt lokalmiljø gjennom Verdensrommet. Aktiviteten er økt til flere dager i uka, og deltakerne gjorde det godt med en fjerdeplass i nystiftet Østfoldmesterskap. Aktiviteten er utprøvd i Skjeberg i regi av Navestad IF, men med for få deltakere til å fortsette. Lyst på

livet der engasjerte seniorer sammen setter fokus på livsområdene; sikkerhet i hjemmet, kosthold, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Sarpsborg frivilligsentral holder i tiltaket, men har av kapasitetshensyn ventet til 2015 med flere grupper. Sarpsborg, der barn og unge lykkes. For å oppnå denne visjonen må alle bidra til å skape et trygt og inkluderende Sarpsborg hvor det er godt å leve. Kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som rammer både enkelt mennesker, nettverk og samfunnet. Det krever felles innsats og forpliktende samarbeid mellom ulike fagområder for å forebygge kriminalitet. Hva er SLT? SLT er en samordningsmodell for lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. SLT -modellen er en formalisert samhandlingsmodell mellom Sarpsborg kommune og Sarpsborg politistasjon om kriminalitetsforebyggende arbeid. Den nye SLT modellen i Sarpsborg med politirådet som styringsgruppe for SLT ble vedtatt i Bystyret 16.12.2010. SLT-modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt. Utgangspunktet er at kriminalitet kan forebygges og bekjempe. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktig deler av lokalsamfunnet som næringslivet og de frivillige organisasjonene. Modellen består av tre nivåer; Styringsgruppe, koordineringsgruppe og utøvende nivå. SLT koordinator SLT koordinator er pådriver i modellen. Rollen som SLT koordinator innebærer å koordinere både i og mellom kommune og lokalt politi. Ut i fra dette økes muligheter for samordnet kriminalitetsforebyggende innsats fra de ulike aktørene i SLT modellen. Politirådet Politirådet er et samarbeidsforum mellom øverste ledelse i politiet og kommunen. Rådet drøfter primært overordnede prioriteringer og beslutninger på strategisk nivå. Politirådet tar opp saker som gjelder alle innbyggere uansett alder. Politirådet som ledes av Ordfører er styringsgruppe for SLT modellen i Sarpsborg.

Friskliv hadde i 2014 142 henvisninger (135 i 2013), fordelt på 120 brukere. I 2014 har kommunal diabetes- og sårpoliklinikk henvist pasienter i tillegg til fastleger og NAV. Bedriftshelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste som Feiringklinikken, har også koblet seg på. 63 % av brukerne er mellom 40-59 år, 24 % er mellom 20 og 39 år (økning fra 2013) Ca. 24 % av brukerne er helt eller delvis yrkesaktive, de resterende har en eller annen form for bistand fra NAV. 78 % av brukerne har utdannelse på videregående skole-nivå eller lavere. Det er avholdt 4 «Bra mat for bedre helse» kurs med 8 10 deltagere pr kurs. I samarbeid med kommunal diabetes- og sårpoliklinikk er det i 2014 gjennomført pilotprosjekt på «karbotelling». Personer med diabetes I lærer å dosere insulin etter hva de har på Henvisningsårsak Antall tallerkenen. Diabetes 10 Det er avholdt 3 «Røykfri sammen» kurs. Et av dem som HMS tiltak i en kommunal enhet der 10 av 11 er røykfrie etter endt kurs og ½-årsoppfølging. De 2 andre gruppene har ikke hatt 1/2- årsoppfølging ennå. Hjerte/kar/blodtrykk 15 Innaktivitet 9 Kosthold 6 Luftveier/lunger 4 Muskel/skjellplager 26 Overvekt 57 Psykiske plager 1 Røykeslutt 14 Totalsum 142 Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtalene mellom Sarpsborg og kommunene Rakkestad og Aremark gjelder inntil en av partene sier dem opp. Gjensidig oppsigelsestid er ett år. Samarbeidsavtalen mellom Sarpsborg og Aremark ble revidert i 2014. Tabellen under viser en oversikt over: antall godkjenninger i form av enkeltvedtak antall gjennomførte tilsyn antall gjennomførte befaringer antall plansaker hvor miljørettet helsevern har gitt uttalelser Sarpsborg kommune har avtale med Securitas i forhold til tilsyn etter tobakksskadeloven. I 2014 ble det gjennomført 150 slike tilsyn i virksomheter med skjenkebevilling. Disse tilsynene kommer i tillegg til de som står oppført i tabellen under. Kommune Antall enkeltvedtak Antall Antall Antall tilsyn befaringer plansaker Sarpsborg 4 41 56 20 Rakkestad 3 14 16 0 Aremark 0 5 6 2 Totalt 7 60 78 22

Hjemmetjenesten registrerer hva som gjøres av utvidede undersøkelser og prosedyrer, to mnd pr år; mars og oktober. For 2014 ble det i perioden utført 312 oppdrag hos 143 brukere. Hvis man sammenligner med 2013, ser man at antall prosedyrer har gått ned, og antall utførte undersøkelser har gått opp. Måling av MEWS er nytt fra oktober 2014 og inneholder parameterne blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, temperatur og bevissthetsnivå. Hovedtyngden av oppdrag i år ligger på dagvakt, mens i 2013 var det nattevaktene som rapporterte mest. Undersøkelser 2014 Blodsukker 42 BT 78 CRP 58 Hb 8 INR 25 MEWS 25 Oksymetri 42 Puls 68 Temp 30 Urinstix 30 Totalsum 406 Sonetilhørighet Antall oppdrag Antall brukere Borgen og Varteig 25 19 Eplehagen bofellesskap 8 5 Greåker og Solli 26 13 Grotterødløkka og Alvim 27 20 Grålum, Lande og Kurland 24 5 Hannestad og Brevik 53 12 Haugvoll bofellesskap 4 3 Karl Johansgt. 4/5 etg. 1 1 Kruseløkka, Kulås og Opsund 30 20 Kurland bofellesskap 9 7 Søndre Skjeberg og Sandbakken 39 18 Valaskjold bofellesskap 55 14 Valaskjold omsorgssenter 4 4 Varteig og Hafslundsøy 7 5 Totalsum 312 143 Vakt 2014 Dag 172 Kveld 36 Natt 96 Ikke angitt klokkeslett 8 Den kommunale ambulerende sykepleietjenesten er et lavterskeltilbud og skal være et supplement og støttefunksjon til den ordinære sykepleietjenesten i kommunen. Totalt 215 oppdrag for å bistå i praktiske prosedyrer i brukers hjem/sykehjem. Det totale antallet oppdrag har økt siden 2013 (totalt 149). Det er oppdrag med pvk er og blodprøver som har økt mest. De andre holder seg stabile. Det er generelt høy kompetanse ute, noe som fører til at de håndterer det meste selv. Kan se at de ulike prosedyrene flytter seg rundt i sonene, slik at noe fortsatt kan oppleves som nytt for noen, men dette har jevnet seg mer og mer ut. OBS i Sarpsborg (Observasjon, behandling og sykdomsforebygging) skal gi oss et kompetanseløft for alle ansatte i helse- og omsorgssektoren de kommende årene. Vi har valgt å lage et tilpasset undervisningsopplegg i forhold til hva som er aktuelt og nyttig for hvert tjenestested, men med noen av de samme grunnelementene. Hjemmesykepleien var første gruppe ut, og i 2014 har det vært 27 kurs (inkl instruktøropplæring). Kurset var i to deler, til sammen 7 timer og inneholder 2 stk virkelige pasientcase skrevet ut fra Gerica, ABCDE-prinsippet, MEWS, respirasjon, sirkulasjon, infeksjon, kognitiv svikt, kommunikasjon og praktiske oppgaver. I forkant av kurset meldte alle sonene inn antall deltagere; 144 stk. Totalt så deltok 169 stk. 137 oppgav at de følte seg mer kompetente til å identifisere dårlige pasienter etter kurset, og 129 bekreftet at de kom til å endre sine rutiner. Det har blitt arrangert ALERT kurs for de resterende

ansatte på korttidsavdelingen på HH, fagsykepleierne som er ALERT instruktør deltar på denne undervisningen. OBS i Sarpsborg konseptet skal jobbes med videre og breddes ut til de resterende tjenestestedene. Det vil bli utarbeidet en systematisert kompetanseplan for hele helse- og omsorgstjenesten. Dette har allerede blitt forankret i ledergruppen og det er kvalitetsutvalget som vil drive arbeidet videre. Har vært foredragsholder for «Kompetanseprogram i Geriatri» i Tromsø. Det er et klinisk, tverrfaglig orientert program som går over en to års periode med fire samlinger med deltagere fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for Nordland, Troms og Finnmark. Sarpsborg har 45 fastleger. Sommeren 2014 ble det opprettet en ny fastlegehjemmel ved Lilletorget legekontor. Den nye legen skal drive fastlegevirksomhet og delta i beredskapen på dagtid. Alle fastlegene ble våren 2014 invitert til og deltok i enesamtaler med kommuneoverlege. Det er utarbeidet en rapport fra disse samtalene til bruk i vårt videre kvalitetsarbeid. 18 fastleger i Sarpsborg har hatt små bistillinger i helsestasjon og skolehelsetjenesten. I samarbeid med tillitsvalgte og de berørte fastlegene har kommunen arbeidet med omgjøring av disse små stillingene til heltidsstillinger i familiesenter. Dette arbeidet vil bli fullført i 2015. Demensteamet har siden oppstart i 2008 hatt en jevn økning av henvendelser, og tendensen er at flere pårørende, brukere selv og fastleger tar kontakt. Dette er en positiv utvikling. Dersom ikke noe annet avtales med bruker og pårørende, følger demensteamet brukeren fram til heldøgns plass, enten i bofellesskap eller på 200 150 100 50 0 Hvem tar kontakt? sykehjem. Dette medfører at det blir flere og flere oppfølginger, ved telefon og/eller hjemmebesøk. Demensteamet har fått kompetanseheving med kartleggingsverktøy. Demensteamet har fått over 100 flere henvendelser i år enn i fjor. Antall personer som teamet har hatt telefonkontakt med, har økt med ca. 300. Flere tar også kontakt for å få råd og veiledning i en vanskelig situasjon. Dette gjelder både brukere selv og pårørende. 2014 2012 Tilbakemeldinger til demensteamet er at flere pårørende holder lenger ut fordi teamet sørger for oppfølging ved behov, individuelle-, og gruppesamtaler og råd og veiledning. Det er grunn til å tro at personer med demens dermed kan bo lenger hjemme. Demensteamet driver også en utstrakt

samhandling med andre aktører, bl.a: undervisning til helse-, og sosialfag på videregående skoler, samtalegruppe for pårørende, nettverk for demensteam, deltar i forskning rundt demens. Utvikling på henvendelser 2014 2013 2012 Henvendelser 461 353 222 Hjemmebesøk/utredning 167 113 85 Pårørendesamtale på kontoret 42 17 9 Råd/veiledning 171 46 29 Telefonkontakt 331 61 29 Oppfølging 103 55 36 Døde 58 50 58 Det er 2014 registrert til sammen 38751 pasientkontakter i journal på legevakten. Av dette er det 21773 telefonkonsultasjoner, 16 149 legekonsultasjoner 327 sykebesøk og 502 andre henvendelser. Tall fra telefonsentralen viser til sammen 58 087 telefonhenvendelser til legevakten. Dette er alle typer telefonhenvendelser som går via telefonsentral, inkludert de samtalene som ikke skal journalføres. Samarbeidet mellom legevakten, KORP - lavterskeltilbud og Barne- og familieteamet har i 2014 ført til at 58 nye pasienter er informert om lavterskeltilbudene og er etter eget ønske formidlet videre til et lavterskeltilbud i kommunen. Dette er en tydelig oppgang fra 2014. Det er utarbeidet egen årsrapport for «Føre var» Statistikken under viser en oversikt over de vanligste diagnosegruppene som ble brukt ved legekonsultasjoner i 2014. Vi ser at den største gruppen er luftveier. Deretter kommer muskel/ skjelett og hud og her finner vi skader som brudd og kutt. Det ble i 2014 registrert 50 voldsskader der pasientene fikk tilbud om fotografering for å sikre bevis ved eventuell anmeldelse senere. Av disse sakene er 26 tilfeller registrert som vold i nære relasjoner eller av kjente personer. Dette er en nedgang fra 2013 og kan skyldes at politiet tar flere av disse bildene selv. Sarpsborg og Rakkestad legevakt arrangerte i september 2014 Nasjonal legevaktkonferanse. Det var nærmere 350 deltagere samlet på Quality Sarpsborg. Vi hadde besøk av barneombudet Anne Lindbo og Jørgen Skavlan samt flere dyktige lokale forelesere som bidro til at dette ble en svært vellykket konferanse. Hoveddelene av henvendelsene til legevakten (62%) er innenfor hastekriteriene. Fortsatt er det nesten 40% av henvendelsene som kunne ha ventet, og gått til egen fastlege. Legevakten bistår fastleger, Barnevern og SMP med planlagte urinprøver på dagtid der det er behov for prøvetaking pga. misbruksproblematikk. Vi har tilrettelagte lokaler for dette, men kapasiteten er begrenset. I 2014 bisto legevakten med 1210 slike prøver.

Fra 1. januar fra 2014 var Diabetes- og sårpoliklinikk et permanent tilbud i Sarpsborg kommune. Driften var kommet godt i gang i løpet av prosjektperioden september 2012 til desember 2013. Antall konsultasjoner hadde steget fra 908 i 2013 til 1145 i 2014, blant dette var det 421 sårbehandlinger. Det ble startet med insulinpumper og kontinuerlig glukoseregistrering. Det har vært samarbeid med Friskliv, og 6 pasienter er henvist fra diabetes- og sårpoliklinikk til oppfølging på Friskliv. I tillegg har vi samarbeidet om karbohydrattellingskurs over 2 kvelder, der 7 pasienter med type 1 diabetes deltok. Det har i 2014 vært stort fokus på undervisning om diabetessår, og totalt 200 ansatte i hjemmesykepleien og sykehjem deltok på dette. Antall besøk til vaksinasjon i 2014 er 1823 og antall besøk til tuberkulosekontroll er 355. Det har vært satt 7 Synagis injeksjoner til premature/syke babyer/barn høsten 2014. I februar 2014 fikk kommunen beskjed om at en kommunalt ansatt som hadde jobbet både i en barnehage, på en barneskole og i en barnebolig var innlagt med smitteførende tuberkulose. I samråd med FHI medførte dette en stor smitteoppsporing der over 700 hvorav mer enn 550 barn ble testet med IGRA blodprøve. Barnehagebarna tok i tillegg røntgen. Blodprøvetakingen ble i stor grad gjennomført på skolen i godt samarbeid med Sykehuset Østfold som stilte med laboratoriepersonale og prøveutstyr. Skolens administrasjon med rektor i spissen sørget for lokaler, tidsplaner og informasjon til elevene og pårørende. Selve gjennomføringen av smitteoppsporingen gikk over all forventning takket være godt samarbeid både internt og eksternt inkludert vaksinasjonskontoret, helseadministrasjonen, skolehelsetjenesten, skolen og sykehuset. Det ble gjort et godt arbeid i forhold til informasjonen utad i kommunen i samråd med pårørende og med god hjelp fra informasjonsavdelingen. Dette medførte at vi styrte informasjonen og befolkningen og spesielt barna og foresatte i de tre involverte enhetene fikk god, faktabasert informasjon og vi unngikk skrekkoverskrifter i media og frykt i befolkningen. Undersøkelsene avdekket ingen med aktiv tuberkuløs sykdom. IGRA-testene viste 10 positive barn og 23 positive voksne. Av disse fikk 9 barn og 5 voksne forebyggende behandling for latent tuberkulose. 12 av de positive voksne hadde negativ kontrollprøve. Tre voksne er avsluttet uten behandling og de resterende 3 voksne har vi enda ikke endelig konklusjon på da de fremdeles er under utredning/oppfølging fra sykehuset, det samme gjelder ett barn. I oktober/november fikk vi melding om flere positive campylobacterprøver i samme område i kommunen. Det ble ved hjelp av intervjuer og prøvetaking fra mattilsynet påvist forurenset drikkevann i to private brønner som til sammen forsynte tre husstander med vann. Enhet helse og enhet byggesak, landbruk og kart har hatt et godt samarbeid i arbeidet med saken. Oversikten over smittsomme sykdommer viser at som vanlig er det Campylobacter det kommer fleste meldinger om med 54 meldinger i 2014. Ellers var det melding om 17 hepatitt B og C, 15 Salmonella og 8 kikhoste. Når det gjelder multiresistente bakterier var det i 2014 funn av 10 MRSA tilfeller hvorav 3 var bærere og 7 hadde aktiv infeksjon med MRSA. Det ble påvist 16 personer i Sarpsborg med VRE.