Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1
Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten skal tas med gange, sykkel og kollektiv betyr flere myke trafikanter og potensielt flere konflikter/ulykker Mangler en sykkelkultur som preges av hverdagssyklister Eldre og barn (8/80) ønsker trygge og helst fysisk atskilte løsninger Gående og syklister kjemper om de samme arealene - trenger separate løsninger Miljøpakken i Trondheim satser på å gjøre Trondheimsområdet til et forbilde for moderne bytransport Fokuset i dag er effektivitet og miljø Fokuset på ulykker/trafikksikkerhet vil komplementere det arbeidet som foregår i Miljøpakken 2
Trafikksikkerhet for myke trafikanter? Påvirker: Påvirkning: Samfunnet Hvilke holdninger og risikoforståelse preger samfunnet som helhet representert i lovverk, utøvelse av lovverket og politikk? Systemet Mennesket Hvordan er dagens trafikksystem utformet med tanke på innebygget sikkerhet som tar høyde for menneskelige svikt? Håndbøker, lover og regelverk knyttet til utbedring og nybygging gir grunnlaget for utvikling av dagens og fremtidens trafikksystem Hvilke holdninger, atferd, muligheter og begrensninger ligger i mennesket som trafikant? Kjøretøyet Utvikling av tekniske egenskaper og sikkerhetsutstyr som kan hindre ulykker og redusere omfanget av ulykker 3
Utgangspunkt i følgende påstander: Tema: "Safety in numbers" Samspill i trafikken Påstand: Økt antall gående og syklister har vist seg å være en effektiv måte å forbedre sikkerheten for den enkelte syklist og fotgjenger Motoristenes adferd påvirker i stor grad sannsynligheten for kollisjon med gående og syklister, og ikke minst alvorlighetsgraden av ulykkene. Hvordan utvikle trafikkløsninger og der igjennom en trafikkultur som fremelsker det gode samspillet? Design/utforming "Se og bli sett" Et godt designet trafikksystem for myke trafikanter på brukernes premisser vil påvirke ønsket adferd og gi høyere trafikksikkerhet. Tiltak som øker synligheten til den enkelte syklist og fotgjenger, vil redusere sannsynligheten for ulykker. 4
Ønskelinjer/"desirelines" 5
Midtbyen er foreslått fordi: Det er et avgrenset sentrumsområde med et avgrenset trafikksystem Det er godt tilrettelagt for sykkel, og sykkelandelen er høy sett i norsk sammenheng Det er vedtatt en gatebruksplan for Midtbyen som bygger opp om satsingen på kollektiv, gåing og sykling. Bykjernen skal være bilfri, hastigheten redusert og gateparkering fjernes/flyttes inn i hus Det er mulig å finansiere tiltak gjennom Miljøpakken i tillegg til statlige midler 6
MÅL Teste ut muligheten for å sikre syklister og gående sammenhengende og trygge løsninger Skille fotgjengere og syklister - gi dem separate løsninger/arealer Hva skal til for å kunne forby sykling på fortau? Sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet i kryss Øke antall syklister og gående ("Safety in number") Øke synligheten til myke trafikanter
Kjøpmannsgata/Bispegata - sykling i enveiskjørt gate Kartlegge bruk av sykkelfelt kontra fortau Se om ulike typer syklister velger ulike løsninger 8
Erling Skakkes gate - sykling i enveiskjørte gater Sykkelfelt mot enveiskjøring: kartlegge bruk av sykkelfelt kontra fortau Sykling i kryss (ønskelinjer) 9
Nordregate/Thomas Angells gate Studere syklister og gåenes samspill/konflikter i gågater Sykkeloppmerking i gågate (pilotprosjekt)? eks. Rådhusplassen i Oslo 10
Ønskelinjer og synlighet i kryss Kartlegge synlighet for gående og syklister i kryss dagens løsninger forslag til forbedringer (sykkelboks, innsnevring av kryss, midtrabatt mm) Kartlegge ønskelinjer i kryss: med vrimlefase uten vrimlefase uten lysregulering 11
Fremdriftsplan 12
Thank you