Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Like dokumenter
Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50

ARCASA arkitekter as. Vedr. Snoveien 17/19 m.fl. G.nr.: 11 / B.nr.: 46, 24 og 748 Høvik Bestilling av oppstartsmøte for detaljregulering

Beskrivelse av planlagt utbygging

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

Byutvikling med kvalitet -

JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:

G K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/ Dato:

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Analyse - plangrep Kvartal 261 Sarpsborg

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedlegg 2: TAKUTFORMING OG SOLSTUDIER 1. TAKORIENTERING. Alternativ 1: Alternativ 2:

1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Planområdet er ca. 1,8 daa.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

E39 FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka.

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

Sol- skygge og utnyttelse

SAKSNOTAT. Saksbehandler: Nicole Kunkel-Torgersen Arkiv: GNR 95/415 Arkivsaksnr.: 16/5300

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

Endring av plan Brev til berørte parter

SJO FASTING ARKITEKTER

Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder

BYGGEHØYDER VEDLEGG 8 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER 1

Lillestrøm akkurat nå - et byportrett. Kristin Dale Selvig, plan- og bygningsavdelingen

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL Kvartal 54, Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate. Arkivopplysinger: Geir Cock

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen

Åsane senterområde S-3, Felt D plannr

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID

6.2 Reguleringsbestemmelser

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum

Illustrasjonsveileder

Reguleringsbestemmelser - alt. A

INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Arkitektfaglig notat - detaljregulering Nordgata 9, 11 og 13

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: /188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER

Vår ref.: Saksnr: 15/ Løpenr: 22933/15 Saksbeh.: Ingvild Vikse Johansen Oversender vedlagte dokument.

Sandefjord kommune Sandefjord, 17. juni 2016 Teknisk etat Postboks 2025 Vår ref. Dok.ref Sandefjord KO/ 15171brv01

Høydestudie Tynset sentrum Notat

FORNEBU - OKSENØYA B4-5

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

EVANGERVEGEN 4 by DARK

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Dato: OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

s. 1 bvn11 Parallelloppdrag SIO-studentboliger

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

Saksframlegg. 1. gangs behandling av forslag til områderegulering for området vest for Dr. Randersgate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN

Figur 72 Klubbgata i dag

Planbeskrivelse PLAN REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK SENTRUM - ENDRING

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

Illustrasjonsveileder

PLANNR 013 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

PROTOKOLL FRA BYUTVIKLINGSKOMITEEN kl Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

Side1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

SKIPPERGATA juni 2016

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Hokksund, Kirkeveien 36 mfl., Gnr/Bnr 77 /

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

PLANFORSLAG: SITUASJONSSNITT

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

Saksframlegg. Saksb: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2015p229 17/47-75 Dato:

Trones og sentrum bydelsutvalg sak 9/09. Sandnes,

Majorstuen knutepunkt og sporområde

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2)

Nytorget, en kulturell møteplass!

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak...

«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato:

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 219 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: RAADHUSHAVEN, 114/28 M.M., REGULERINGSPLAN 1.

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Innhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Transkript:

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til boligfortetting i Lillehammer sentrum : - Bærekraftig sentrumsutvikling: Bygge tettere i sentrumskjernen / i nærheten av kollektivknutepunkter - Et levende og trygt sentrum: Øke antall mennesker som bor og bruker sentrum hele døgnet - En by for alle: Øke antall universelt utformede boliger i sentrum - Boliger med høy bokvalitet: Øke antall sentrumsboliger med gode boligkvaliteter - Byforming Formgiving av kvartaler og byrom på en slik måte at Lillehammers kvartalstruktur strammes opp og forsterkes - Stedsrelatert arkitektur: Arkitektur og materialbruk som bygger på det som er - og tilfører noe nytt

Kollektivknutepunkt Siktlinje mot Banken Solforhold eksisterende boliger Fravær av grønt i gårdsrom Utflytende kvartal / gutu Oversikt over byplanmessige temaer knyttet til boligfortetting i kvartal 71b: - Nærhet til tog/buss-stasjon: Lav boligtetthet i kvartalet I et byutviklingsperspektiv bør boligmengden i kvartalet økes vesentlig - Siktlinje langs Kirkegata fra Torget mot Gamle banken: Eksisterende trehus bryter dagens fasadeliv, ny fasade bør trekkes tilbake - Kvartalet inneholder ingen boliger med universell utforming: Boliger og uteareal må utformes ihht TEK 10 sine krav om tilgjengelighet - Solforhold ettermiddag for eksisterende boliger i kvartalet: Nye volum må ta hensyn til solforholdene for eksisterende boliger - Fravær av grønne arealer i gårdsrom / gårdsrom er parkeringsarea: Gårdsrom må få innslag av grønne bruksflater og trivselsskapende vegetasjon - Kvartal 71b / gutu på tvers av kvartalet er utflytende / udefinert: Volumoppbygging må forsterke kvartalsstruktur og gutu gjennom kvartalet - Arkitekturen langs Kirkegata er sammensatt i volum, høyde, form: Arkitekturen må hente referanser i tilstøtende bygg mht materialitet og form

33 nye sentrumsboliger nær knutepunkt Fasadeliv trekkes tilbake / siktlinje forsterkes Solforhold for eksisterende boligerendres minimalt Grønne bruksflater i gårdsrom og på tak, totalt 440 m2 Oppstramming av kvartal og gutu Forslag til boligfortetting av kvartal 71b / Kirkegata 51 og 53 - Boligfortetting nært kollektivknutepunkt: 33 nye leiligheter med universell utforming, gode utearealer og gode sollysforhold - Siktlinje langs Kirkegata fra Torget mot Gamle banken: Fasadeliv trekkes tilbake og flukter med tilstøtende fasader - Solforhold ettermiddag for eksisterende boliger i kvartalet: Solforhold for eksisterende boliger endres minimalt (ref. solstudier) - Fravær av grønne arealer i gårdsrom Parkeringsplasser fjernes / det opparbeides 220 m2 grønt uteareal over parkering / klatreplanter på fasade - Kvartalsstuktur og byform Kvartal og og gutu strammes opp med hjørnebygg mot Kirkegata - Arkitekturen langs Kirkegata: Kirkegt 51 og 53 tilfører arkitektonisk kvalitet i kvartalet gjennom en moderne stedsrelatert formgiving som hensynstar materialer og form i nabobygg (Husfliden og Telegrafbygget)

Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang 33 nye sentrumsboliger med universell utforming Solforhold for eksisterende boliger påvikres minimalt Grønt bakgårdsareal: 220 m2 Fasadeliv trekkes tilbake, kvartalet forsterkes / tydeliggjøres, siktlinje Grønn takterrasse: 220 m2 Grønn fasade Oppstramming av kvartal og gutu Forslag til boligfortetting av kvartal 71b / Kirkegata 51 og 53 er utformet ihht overordnede målsettinger om økt tetthet nær knutepunkter, byform som forsterker og reparerer Lillehammers kvartalsstruktur, boligkvalitet for den enkelte bolig, hensyn til solforhold for eksisterende boliger og arkitektur som er stedsrelatert i form og materialitet.

Boligfortetting i Kvartal 71b - solforhold eksisterende boliger Solforhold for eksisterende boliger: Utdrag av tidligere oversendt sol - og skyggestudie som illustrerer forholdet mellom dagens situasjon og konsekvensen av planforslaget: I perioden mai, juni, juli, og august medfører foreslått bebyggelse kun minimalt endrede solforhold for eksisterende bolig.

Boligfortetting i Kvartal 71b - illustrasjoner som viser arkitektur - og formkvalitet i planforslaget Fasade mot Kirkegata Fasade mot gårdsrom

Boligfortetting i Kvartal 71b - vurdering av fordeler og ulemper ved 0-scenario og planforslag 0-scenario / dagens situasjon: Gårdsrom med asfalt og parkering, ingen grønne arealer,, trehusbebyggelse bryter fasadeliv mot Kirkegata, oppløst romlig forløp i gutua, lite attraktive fasader mot gårdsrom. Ingen universelt utformede boliger i kvartalet. Gode lysforhold for eksisterende boliger. Planforslag 33 universelt utformede boliger; Gjennomgående planer, ulike størrelser, gode utearealer på balkonger, i gårdsrom og på tak. Grønne arealer i form av grønt gårdsrom over ny parkeringssokkel (220 m2), grønn takterrasse ( 220 m2) og helårsgrønne klatreplanter på fasade mot gårdsrom. Stedsrelatert form og matrerialbruk; Nye fasader av tegl med ulike farger på Kirkegt 51 og 53, moderne arkitektur som viderefører volum og linjer i nabobygningene Televerket og Husfliden. Nytt boligvolum endrer solforholdene for eksiterende boliger minimalt Oppsummering av vurdering: Fordeler og ulemper ved 0-scenario og planforslag vurdert opp mot hverandre gir et bilde av at de byutviklingsmessige konsekvensene av planforslaget er altoverveiende positive for den videre utviklingen av Lillehammer sentrum som et bærekraftig, levende og inkluderende bysentrum.