s. 1 bvn11 Parallelloppdrag SIO-studentboliger

Transkript

1 s. 1 bvn11 Parallelloppdrag SIO-studentboliger

2 INNHOLD s. 4 Visjon s. 5 Grep s. 6 Struktur for offentlige rom s. 6 Arealbruk og funksjoner s. 8 Volumoppbygging s. 8 Høyder s. 9 Hybelenheter s. 10 Materialitet s. 11 Forhold til verneverdige bygg s. 14 Økonomi og arealer s. 15 Situasjonsplan s. 16 Plan 01 s. 17 Plan Typisk (04) s. 18 Plan 08 s. 19 Snitt s. 20 BTA S. 21 BRA

3 s. 4 Visjon Kontrasten mellom det sprudlende bylivet i området og roen som vannets bevegelse skaper, gjenspeiler dualiteten i en students liv det utadrettete sosiale liv og den introverte intellektuelle fokus. Fine referanser i forhold til dette er terrassene langs elven som renner gjennom Kyoto og studentboliger langs elvene i Oxford og Cambridge. Vi vil skape et prosjekt som har et tydelig forhold til skala, byrom og identitet, samt et rasjonelt byggeri med gode bokvaliteter.

4 Elverom s. 5 Grep gaterom Brenneriveien Byrom prosjektet skaper to tydelig defi nerte byrom med forskjellige karakter: et gaterom og et elverom Skala Oppbrytning i 7 forskjellige volumer gjør at prosjektet responderer på eksisterende skala og målestokk i området Økonomi Kjeller holdes til absolutt minimum : Planløsningen har noen «mørke» hjørner som blant annet brukes til bod. Bokvalitet Boligene løftes opp fra gateplan og alle fellesfunksjoner og utadrettet næringsarealer samles i 1. etg. Vi har maksimert løpemeter fasade med tilgang til dagslys og utsikt

5 s. 6 Struktur for offentlige rom Arealbruk og funksjoner Vi forsterker bylivet i Brenneriveien ved å legge til rette for en god blanding av utadrettede og sosiale funksjoner i det nederste planet. Fokus for gatelivet i dag er passasjen til elven og broen ved Blå. Det er fl ere terrasser med uteservering tilknyttet denne allmenningen. Utearealene i Bvn11 konkurrerer ikke med disse, men supplerer og forsterker dette etablerte mønsteret. Elvebredden: riktig avstand fra elven er viktig for at utearealene langs elven skal fungere. Like viktig er en fysisk og visuell forbindelse mellom Brenneriveien og elvebredden. Vi foreslår derfor å lage en åpning mellom plassen mot Brenneriveien og utearealet langs elven. Det urbane rom som møtested forsterkes gjennom en samling og sentralisering av fellesfunksjoner : to av de tre inngangene til boligene og næring/bevertning på hver side av den nye allmenningen vil forsterke aktiviteten på gateplan her. Sokkel: Næringsarealene vil danne byliv: Mot Mølleveien ligger et næringsareal over to plan -hvor den øverste del henvender seg mot Mølleveien og den nedre del mot elvebredden og inngangsplassen. Den nedre delen har god tilgang til utearealer langs Akerselva og er godt egnet for bevertningsfunksjoner. Den øvre delen kan være en separat enhet eller inngå i en større bevertningsenhet. Næringsarealet mot syd er tenkt som et kontor eller galleri. Arealet er transparent og forsterker kontakten mellom Brenneriveien og elven. Sykkelparkering er tenkt som et kvalitetsrom som gir prosjektet en miljøvennlig identitet. Fellesvaskeriet er plassert der hvor det kan være en del av det sosiale gatelivet, samtidig som man har oversikt over sykkelparkeringen og inngangene- og skaper en naturlig overvåking av disse. Urbane forbindelser syr prosjektet sammen med byveven i området: Ved å lage en forbindelse mellom Mølleveien og terrassen ved elven etableres det mulighet for en ny gjennomgang som vil forsterke by- og gatelivet. Eksisterende forbindelser Ny forbindelse Mulig ny forbindelse Siktlinjer gjonnom plan 1 Planløsningen gir også en mulighet for en forbindelse med Blå langs elvebredden gjennom et samarbeid. Her blir det liv!

6 s. 7 Næring (Cafe) Inngang sykkelparkering Næring Parkering Referansebilder sykkelparkering Bilparkering Sykkelparkering Vaskeri Næring (Cafe)

7 s. 8 Volumoppbygging Det overordnet bebyggelsesmønsteret er delt i fl ere mindre volumer som responderer på eksisterende volum og skala i området og utnytter de forskjellige situasjoner langs gaten og eleven ved å defi nere nye byrom. Høyder Bebyggelse varierer mellom 6 og 13 etasjer. 1. etasje er foreslått med en bruttohøyde på 4m og boligene på 3m som vil gi en netto høyde 2,7m i leilighetene. Intensjon med disponering av høyder er å skape variasjon.

8 s. 9 SJAKTENE PLASSERES LIKT ALLE ETASJER 6400 Hybelenheter Vi har lagt leiligehetstype 202 til grunn for dette studiet. Vi har også brukt 202+ (tilgjenglig vareiant) som vi utviklet ifm parallelloppdrag for utbygging av Kringsjå STANDARD BOENHET TILGJENGELIG BOENHET FASADELIV FLYTTES 1,4M UT AKSEMÅL ER LIK GANG GANGAREAL UTVIDES DER DET ER TILGJENGLIGE HE 7400

9 s. 10 Materialitet Det arkitektoniske utrykket ligger i oppbyggingen av enkeltvolumer og er ikke avhengig av kostbare materialer eller detaljering. Tvertimot vil det enkle utrykket med en arkade i bunn og ellers et enkelt fasadeutrykk forsterke prosjektets identitet. Teglstein er et naturlig fasademateriale- i forhold til bærekraft, vedlikehold, hensyn til kontekst og eksisterende materialbruk i Brenneriveien og hele Akerselva. Avvik fra dette er det «lette» åttende volumet som går opp til tretten etasjer og som kles i kobberelokserte aluminiumsplater. De vil refl ektere lyset som en kontrast til tegl. Dette spiller godt sammen med den gamle industriarkitekturen i området. Begge materialer er robuste og nærmest vedlikeholdsfrie Tegl er et dynamisk materiale med uendelige mulighet for detaljer og leggermønstre som vil skape spenning i prosjektet og bryte opp fasadefl atene. Valg av teglsteinstype er avgjørende - det er viktig at man fi nner stein med forskjellige fargenyanser for å kunne gi hver volum sin egen identitet. De stor gavlene som dannes kan også være arenaer for kunst som fl ere andre gavlvegger langs denne unike gaten. (se perspektiv) Referansebygg tegl Referansebygg platekledning

10 s. 11 Forhold til verneverdige bygg Konseptet er å skape et formspråk som harmonisere med den eksisterende målestokk og skala på området. Materialbruken underbygger denne harmonien, i forhold til dialog mellom gamle og nye teglsteinsbygg i området. Metallkledningen skaper et klart skille mellom eksisterende skala og den nye målestokken. Historiske bygg langs Akerselva Kontekstuelle bygg Brenneriveien

11 s. 12 Collage som viser prosjektet sett fra Nordre gate

12 s. 13 Collage som viser prosjektet langs Brenneriveien

13 s. 15 takterrasse takterrasse avfall takterrasse Situasjonsplan 1:500 N

14 5 6 inngang postkasser kjeller med sportsbod i næring (cafe) Grünerbrua inngang sykkelparkering hovedinngang portal vaskeri+ møteplass postkasser toalett 4 næring sykkelverksted bod inngang postkasser sykkelparkering i stativ (x2) sykkelparkering i stativ (x2) parkering s. 16 Plan 01 1:250 N A3/1:

15 s. 17 Plan typisk 1:250 Planløsning En typisk plan (3-5 etg) har 54 leiligheter hvorav 13 er tilpasset rullestol. Det er tilgang til HCWC i hver etasje og 202+ utgjør 22% av hele prosjektet. Vi har forutsatt at hver inngang og oppgang kun gir tilgang til de leieligehter som tilhører oppgangen og at korridorene er oppdelt i tre sikkerhetssoner. Derfor har hver oppgang også 2 heiser. Dette kan selvsagt endres ved å justere sikkerhetsinndelingen. bod Det er tre trapp- og heiskjerner som dekker rømning i en typisk etasje. Rømning fra tårnet er løst ved en utvendig stål trapp. bod A3/1:250 N

16 rømningstrapp tårn takterrasse bod tak (sportsbod under) takterrasse teknisk rom s. 18 Plan 08 1:250 N A3/1: