Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 11.02.2013 Christer Hyggen (NOVA)
Pensum + Kap 2 Hele Kap 8
Ungdom vs innvandrere
Unge voksne og innvandrere i arbeidsmarkedet
Forklaringstyper Individforklaring Egenskaper ved individet? - ressurser Systemforklaring Egenskaper ved arbeidsmarkedet? Egenskaper ved lovgivning? Egenskaper hos arbeidsgiver
Inkluderende arbeidsliv Utestenging Utstøting Innlåsing
Utenforskap Utmeldt Innmeldt påmeldt Arbeidsstyrken
Utenforskap Innmeldt: De som er i arbeid (heltid eller deltid) og de som er midlertidig borte pga sykdom. Utmeldt: De som er helt utenfor arbeidslivet og som forsørges av en varig offentlig stønad Påmeldt: Personer som mottar stønad med sikte på retur til arbeidsmarkedet (arbeidsavklaringspenger, arbeidsledige eller korttids sosialhjelp)
Innmeldt, utmeldt eller påmeldt Figur 6.1 Innmeldte, påmeldte og utmeldte (1000 personer). 2003 2010. 30 3 500 3 000 2 500 355 289 357 285 374 268 379 231 380 201 383 196 394 243 400 260 2 000 Utmeldte Påmeldte 1 500 1 000 2 269 2 276 2 289 2 362 2 443 2 524 2 508 2 508 Innmeldte 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk 2010 31
Konklusjoner Sysselsettingen i Norge er svært høy Ingen markert økning i tilgang til personer på permanente ytelser Men, dette kan skjule relevante problemer: Økte andeler unge på uføreytelser Innvandrergrupper har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet.
Innlåsing og individforklaringer vs strukturforklaringer UNGDOM I OG UTENFOR ARBEIDSMARKEDET
En tapt generasjon?
ipod generasjonen Insecure Pressured Overtaxed Debt-ridden
Europas tapte generasjon
Ungdommen nå til dags ledighet etter finanskrise 25,0 20,0 15,0 Youth 10,0 Adults 5,0 0,0 European Union United States OECD Japan Kilde: OECD estimater basert på nasjonale undersøkelser Q1 2011. Youth: 15-24
Ungdommen nå til dags ledighet i Norge 14 12 10 8 6 4 Menn 16-24 år Menn 25-74 år Kvinner 16-24 år Kvinner 25-74 år 2 0 1997M02 1997M07 1997M12 1998M05 1998M10 1999M03 1999M08 2000M01 2000M06 2000M11 2001M04 2001M09 2002M02 2002M07 2002M12 2003M05 2003M10 2004M03 2004M08 2005M01 2005M06 2005M11 2006M04 2006M09 2007M02 2007M07 2007M12 2008M05 2008M10 2009M03 2009M08 2010M01 2010M06 2010M11 2011M04 2011M09 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, sesongjustert
Teorien om det segmenterte arbeidsmarked Doeringer & Piore (1971) Todeling av arbeidsmarkedet (også innad i bedrifter) Et primært arbeidsmarked (internt) Faste stillinger, god lønn, høy status, muligheter for personlig utvikling og karriere Et sekundært arbeidsmarked (eksternt) Midlertidige stillinger, lav lønn, lav status, få muligheter for utvikling og karriere, lite selvbestemmelse Lite eller ingen mobilitet mellom de to segmentene
Stengte dører? 1985 1993 2003 Arbeid Rekruttering Arbeidsledig Primært Sekundært Arbeidstilpasning Sosialhjelp Det segmenterte arbeidsmarked Hva kjennetegner unge som mottar sosialhjelp, sammenlignet med andre unge. Undersøke hvorvidt unge sosialklienter har kommet i arbeid igjen i voksen alder Studere de som er i arbeid, hvor på arbeidsmarkedet de befinner seg, og hvilke arbeidsbetingelser de arbeider under. Dette settes i relasjon til teorien om det segmenterte arbeidsmarked. Analysere arbeidstilpasning, og undersøke langtidsvirkninger av arbeidsløshet /sosialhjelp i ungdomstiden.
Aktivitet som voksen 100 90 80 70 60 50 40 30 Ikke i arbeid I arbeid 20 10 0 Arbeidsledig + sosialhjelp Sosialhjelp ikke ledig Arbeidsledig Ikke ledig
Misfornøyd med arbeid? 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosialklienter Arbeidsledig Andre
Oppsummert Ungdom har større risiko for arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig Mer utsatt for konjunkturer Uheldig start på karriere kan få langsiktige konsekvenser Arbeidsmarkedstilknytning Arbeidsbetingelser Strukturelle forklaringer strukturelle virkemidler Individuelle forklaringer indviduelle virkemidler
Utestengning og diskriminering? INNVANDRERE I ARBEIDSMARKEDET
Hva er diskriminering? Forbud mot diskriminering i Norge: Strafferetten 135/ 185 Sivilretten Likestillingsloven Diskrimineringsloven
Innvandrere i arbeidsmarkedet Diskriminering: Forskjellsbehandling som ikke kan tilbakeføres til spesifikt jobbrelevante ferdigheter blant arbeidssøkere.
Diskriminering?
Hvor mange? Og med hvilken bakgrunn?
Hvor bor de?
Sysselsatte 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: SSB 2011 Befolkningen i alt Asia (inkl. Tyrkia) Innvandrere i alt Afrika
Arbeidsledighet
Utsatte grupper i arbeidsmarkedet 14 12 10 8 6 4 2 0 1997M02 1997M10 1998M06 1999M02 1999M10 2000M06 2001M02 2001M10 2002M06 2003M02 2003M10 2004M06 2005M02 2005M10 2006M06 2007M02 2007M10 2008M06 2009M02 2009M10 2010M06 2011M02 2011M10
Hvor jobber de? 10,9
Aktivitet
Arbeidsmarkedstilknytning for innvandrere Forholdsvis store og stabile forskjeller i sysselsetting og ledighet mellom majoritet og minoritet Forklaringer: Innvandringsårsak, botid, språkbeherskelse, utdanningssted og nivå, grad av relevant arbeidserfaring (eks.: Birkelund & Mastekaasa 2009; Blom & Henriksen 2008; Brekke 2006; Henriksen, Østby & Ellingsen 2010)
Ulikheter i arbeidsmarkedstilknytning Eksisterer forskjeller i individuelle egenskaper? Kompetanse Norskkunnskaper Strukturelle forhold? Norsk arbeidsmarked samsvarer dårlig med kompetansen til innvandrere? Andre barrierer? Diskriminering i ansettelsessituasjoner
Eksperimentet
Resultatet 50 42,8 40 30 31,9 20 10 0 Minoritetskandidat Majoritetskandidat Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant (p<.01).
Resultatet - Kjønn 60 56,9 50 47,5 40 30 30,3 20 17,8 10 0 Kvinner Menn Minoritetsbakgrunn Majoritetsbakgrunn Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant for både kvinner og menn (p<.01).
Resultater - sektor 60 50 40 39,3 44,4 49,5 30 25,1 20 10 0 Privat Offentlig Minoritet Majoritet Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant i privat sektor (p<.01), men ikke i offentlig sektor.
Implikasjoner Hovedfunn 1: Det dominerende bildet er likebehandling Hovedfunn 2: Etnisk diskriminering er et betydelig problem i norsk arbeidsliv
Utfordringer Arbeidsgivere som ikke ser systematikk i enkeltstående beslutninger Viktige begrunnelser for systematisk ulik rangering av arbeidssøkere er ikke klart nok regulert i lovverket Arbeidsgivere som har negativ holdning overfor innvandrere Store forskjeller mellom offentlig og privat sektor Arbeidsgivere som er usikre og ikke vil ta sjanser
Oppsummering Mål i politikken: så få som mulig på permanent offentlig stønad Barrierer: utestengning, utstøting og innlåsing Individforklaringer vs strukturforklaringer bestemmer hvordan vi vil gripe dette an Manglende kompetanse? For gode trygder? Arbeidsgivere tør ikke ansette? Tiltak: Kompetansehevende tiltak Redusere trygdene Stimulere arbeidsgivere Redusere stillingsvernet
Forelesning http:// christerhyggen.word press.com/