Det er bred enighet om at vi må øke yrkesdeltakelsen. Notatet peker på tre typer tiltak:

Transkript

1 De som ikke er med

2 Sammendrag Utviklingen i norsk økonomi avhenger av om vi lykkes med å få folk i arbeid. Når mennesker står utenfor arbeidslivet har det en dobbel slagside i offentlige finanser: de representerer både tapte skatteinntekter og økte utgifter i form av ulike former for inntektssikring. For samfunnet betyr det at folk ikke er i jobb tap av verdifull arbeidskraft og verdiskapning. Det å stå utenfor arbeidslivet kan også ha store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet, helse og velferd. Langtidsutsiktene for norsk økonomi er tydelige: det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre framtidas velferd er å sørge for at flest mulig er i jobb. Jobb til alle har dessuten positive effekter på fordeling, trivsel og helse i befolkningen. Yrkesdeltakelsen i Norge er høy og arbeidsledigheten har hittil vært lav. Men det er for mange som står utenfor som kunne ha jobbet mer. Til enhver tid er omtrent én av fem utenfor arbeidslivet enten på grunn av nedsatt helse eller mangel på arbeid. Et samfunn hvor alle står i full jobb gjennom hele voksenlivet er ikke mulig. De som i kortere eller lengre perioder ikke kan jobbe eller ikke kan jobbe fullt skal fanges opp av velferdsstaten. Men det synes å være enighet blant forskere og fagfolk om at potensialet for å øke yrkesdeltakelse blant de som står utenfor arbeidslivet er betydelig. 1 Fravær avhenger ikke bare av den enkeltes helse men også av politikk og av strukturelle forhold i samfunnet. Flere kan jobbe mer dersom vi som samfunn legger til rette for det. 2 Vi peker i dette notatet på særlig tre grupper: Den første gruppen er unge som faller ut av skole og arbeidsliv. I 2014 var personer eller 7 prosent i alderen 15 til 29 verken i jobb eller utdanning ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk Sentralbyrå (SSB). To av tre i denne gruppen hadde i 2012 ikke fullført videregående. 3 Årsakene til at unge ikke deltar på skole eller i arbeidsliv er mange og sammensatte. Mye tyder også på at det å falle utenfor i seg selv forsterker problemene. Noen fullfører videregående opplæring eller kommer tilbake i arbeid etter noen år, men en del trenger betydelig oppfølging for å komme inn i eller tilbake til skole eller arbeid. Den andre gruppen er innvandrere. Yrkesdeltakelsen for en del innvandrergrupper er langt lavere enn i befolkningen ellers. Dette gjelder særlig innvandrere som kommer som flyktninger eller på familiegjenforening. Mange innvandrere ønsker og er svært motivert for å jobbe men sliter med å komme inn i arbeidslivet blant annet som følge av manglende språkferdigheter, lav eller ikke godkjent utdanning eller diskriminering i arbeidslivet. Med et økende antall flyktninger vil denne gruppen kunne øke om vi ikke lykkes i inkluderingsarbeidet. Den tredje gruppen er eldre som har jobbet lenge i yrker som innebærer stor slitasje, som helse- og sosial, rengjøring og forretningsmessig tjenesteyting. Det utgjør omtrent én av ti av befolkningen i yrkesaktiv alder. Over 70 prosent av disse var over 50 år. Muskel- og skjelettplager er den klart viktigste årsaken til fravær i denne gruppen. Selv om andelen uføre i denne gruppen har gått noe ned de siste årene utgjør disse fremdeles svært mange. Dette er fravær som kan forebygges og en del vil trolig kunne utføre alternative oppgaver som ikke innebærer samme belastning. Investeringer i økt yrkesdeltakelse er noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre. Skatt fra folk i arbeid utgjør nesten halvparten av statens inntekter. En person som aldri kommer i jobb koster ti millioner bare i inntektssikring. Da er ikke tap av skatteinntekter tatt med og heller ikke økte utgifter til helse og andre sosiale problemer. Tall fra NAV viser at manglende arbeid og helse totalt sett utgjorde

3 tapte årsverk i Det utgjør 27 prosent av alle utførte årsverk i Arbeidslivsforskerne Holden, Markussen og Røed viser at dersom andelen som innvilges gradert i stedet for full uføretrygd økes fra 30 til 75 prosent kan det gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på over 20 milliarder. 4 Flere studier har vist at yrkesdeltakelse går i arv og påvirkes av hvor mange andre som er utenfor arbeidslivet. 5 Særlig er det urovekkende at yrkesdeltakelsen er fallende i lavinntektsfamilier. 6 Det er bred enighet om at vi må øke yrkesdeltakelsen. Notatet peker på tre typer tiltak: For det første må det lønne seg å jobbe. For folk flest vil det å gå fra arbeid til trygd fremstå som lite lønnsomt. Men ikke alle opplever det slik, særlig når alternativet er et lavtlønnnsyrke, og skal måles opp mot inntektssikring i kombinasjon med for eksempel kontantstøtte. En lønn til å leve av i lavtlønnsyrkene er dermed avgjørende ikke bare for å forhindre fattigdom og redusere ulikhet, men for å sikre høy arbeidsdeltakelse. Gode lønninger også på bunnen av lønnsstigen har dessuten vært en viktig faktor i norsk produktivitetsutvikling og omstillingsevne. Forslag om lavere innslusingslønn for utsatte grupper risikerer å undergrave arbeidslinja og må unngås. For det andre må de som faller utenfor settes i stand til å delta i arbeidslivet gjennom mer relevant og tilpasset kompetanse. Det gjelder både de som er på vei inn i arbeidslivet og dem som har vært der en stund. For det tredje må tiltak også komme på etterspørselssiden. Forskerne Holden, Markussen og Røed har pekt på at mange tiltak settes inn på tilbudssiden i form av kompetansebygging og økonomiske insentiver. Det kan være i form av tiltaksplasser, og om nødvendig bør offentlig sektor opptre som «employer of last resort», ifølge disse forskerne, og kommunesektoren kan spille en hovedrolle. 7 Norsk økonomi står midt oppe i store omstillinger. Utviklingen av stadig mer intelligente maskiner og roboter vil gjøre at oppgaver som før ble utført av mennesker kan overtas av teknologi. Om det fører til færre jobber er usikkert, men det vil uansett endre arbeidslivet. Disse endringene må vi utnytte for å sørge for at det finnes arbeid for ulike mennesker. Notatet er skrevet av rådgiver Linda Skjold Oksnes. 3

4 INNHOLD Sammendrag Innledning Hvor mange står utenfor? Yrkesdeltakelsen i Norge er høy Utenforskap i Norge gir rett til ytelser Ulike helserelaterte ytelser Arbeidsledighet og sosialhjelp Hvem skal telle med? Hvem står utenfor? Unge som faller ut av utdanning og arbeidsliv Innvandrere Eldre arbeidstakere i yrker med høy slitasje Hvorfor utenfor? Individuelle insentiver og motivasjon Forhold i arbeidslivet Hvor mye koster det? Arbeid gir økt verdiskapning Flere i arbeid = høyere skatteinntekter og lavere offentlige utgifter Hva kan gjøres? Insentiver til arbeid Kompetanse som etterspørres i arbeidslivet Styrke etterspørsel Sluttnoter

5 1. Innledning Økt yrkesdeltakelse er et av de mest sentrale grepene vi kan ta for å løse velferdsutfordringene fremover. Arbeid er vår viktigste innsatsfaktor i økonomien og skattebetalende lønnsmottakere er velferdsstatens største inntektskilde. Perspektivmeldingen fra 2013 viser at viderefører vi dagens arbeidstilbud får vi store utfordringer på inntektssiden, men øker vi det til nivå med for eksempel Island er effekten betydelig. 8 Siden tallet har yrkesdeltakelsen i Norge økt dramatisk, i hovedsak som følge av kvinnenes inntog på jobb. Yrkesdeltakelsen i Norge er også høy i internasjonal sammenheng. Samtidig er det en betydelig gruppe som ikke deltar eller har en løs tilknytning til arbeidslivet ved at de veksler mellom jobb og arbeidsledighet. Siden syttitallet har dermed økt yrkesdeltakelse blitt spist opp av redusert antall arbeidstimer per hode. Forklaringen er ikke at vi alle jobber lite. Deltidsarbeid har de siste årene gått ned og avtalt arbeidstid har ikke endret seg siden Årsaken er at for mange står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet. Det kan være mange grunner til at folk er borte fra arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Vi er i dette notatet interessert i å se på hva som kan gjøres for å få de som ufrivillig havner utenfor arbeidslivet enten det er på grunn av nedsatt helse eller manglende muligheter inn i arbeidslivet. Vi vil forsøke å svare på følgende spørsmål: Hvor mange og hvem står utenfor arbeidslivet? Er det slik at det er grupper som i dag er utenfor som kan og bør jobbe mer? Hva er årsaken til at de ikke er i jobb? Hva kan vi gjøre? Hva koster det og hva er gevinsten? Til enhver tid er omtrent én av fem utenfor arbeidslivet enten på grunn av nedsatt helse eller mangel på arbeid. Ikke alle kan eller bør jobbe fullt gjennom hele voksenlivet. De som har behov for det skal fanges opp av velferdsstaten. Men det synes å være enighet blant forskere og fagfolk om at potensialet for å øke yrkesdeltakelse blant de som står utenfor arbeidslivet er betydelig. 9 En del kan jobbe mer om det ble lagt til rette for det. Vi peker i dette notatet på særlig tre grupper som har høy risiko for å falle ut av arbeidslivet: de unge med lav utdanning, innvandrere, og de eldre som har jobbet lenge i yrker med høy slitasje. Mange av disse ønsker eller kan jobbe mer, men møter barrierer i arbeidslivet. Basert på arbeidslivsforskningen peker vi i notatet på særlig to forhold: For det første påvirkes insentivene til arbeid av hvor lønnsomt det er å jobbe. For det andre vil høye krav i arbeidslivet gjøre det utfordrende for de med svak kompetanse eller nedsatt arbeidsevne å komme innenfor eller stå i arbeid. Det må politikken finne bedre løsninger på. Selv om det synes å være enighet om at det er mulig å øke yrkesdeltakelse, er det et spørsmål om hvor mye det vil koste og hva som er gevinsten. For noen kan veien til arbeid være lang. Prisen for å få dem i jobb kan være høy. Men gevinsten er trolig høyere. Vi går i dette notatet igjennom noen av analysene som har sett på hva det koster samfunnet og offentlige budsjetter at folk ikke er i jobb. Disse analysene tyder på at det å få flere i arbeid er en svært lønnsom investering. Hva som kan gjøres for å inkludere flere i arbeidslivet kommer til å bli et viktig tema fremover. Ettersom en stadig større andel av de som er yrkesaktive i dag går av med pensjon og med flere flyktninger som kommer til Norge blir det helt avgjørende at vi lykkes med å integrere flere i arbeidslivet og holde på dem. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om livslang læring og 5

6 Island Sveits Norge Sverige Tyskland Nederland Danmark Storbritannia Østrike Estland Tjekkia Finland USA Luxembourg Latvia Litauen EU Frankrike Slovenia Portugal Malta Belgia Ungarn Irland Polen Bulgaria Romania Slovakia Spania Italia Hellas utenforskap våren Vi vil i dette notatet vise omfang og utfordringer, og peke på hvilken retning og veivalg er avgjørende for om vi lykkes med de ulike tiltakene vi vurderer og implementerer. Notatet peker på tre forhold som er viktig for å lykkes i arbeidet: For det første må det lønne seg å jobbe. Det viktigste vi kan gjøre her er å sikre nivået på de minste lønningene. For det andre må de som står utenfor må sikres en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. I praksis betyr arbeidstrening bør være i det ordinære arbeidsliv og bedre muligheter for utdanning. En del vil ha behov for langt mere trening og oppfølging enn det NAV i dag tilbyr. For å lykkes må vi derfor være villig til å investere langt mer i å få folk i jobb. Det betyr også at vi må se på ansvarsdelingen mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken. For det tredje, må vil legge til rette for at flere inkluderes i arbeidslivet og at flere kan stå lenger i jobb. I kapittel to vil vi forsøke å svare på hvor mange som står utenfor arbeidslivet. Vi går igjennom statistikk på yrkesdeltakelse og mottakere av ytelser fra NAV. I kapittel tre vil vi forsøke å si noe om hvem som står utenfor arbeidslivet. Vi er her først og fremst interessert i de som kan men som trenger bistand til å bli værende eller komme i jobb. Basert på arbeidslivsforskningen forsøker vi i kapittel fire å peke på noen strukturelle forhold som påvirker yrkesdeltakelsen og som har implikasjoner for politikk. I kapittel fem vil vi gå igjennom analyser av hvor mye utenforskap koster samfunnet. Til slutt vil vi i kapittel seks drøfte hva som kan gjøres. 2. Hvor mange står utenfor? Tall på andelen sysselsatte sammenliknet med andre land er en viktig indikator på tilstanden i norsk økonomi og arbeidsliv, men sier lite om hvorfor folk ikke er i jobb. 2.1 Yrkesdeltakelsen i Norge er høy Sammenliknet med andre land i Europa er yrkesdeltakelsen i Norge høy. I Norge var 75,2 prosent av befolkningen mellom 15 og 64 år sysselsatt i Til sammenlikning var gjennomsnittet i EU 64,9 prosent. Figur 1 viser andelen sysselsatt i landene i EU/EØS og USA. Som figuren viser er det bare Island og Sveits som har høyere yrkesdeltakelse enn Norge. Figur 1: Antall sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 64 år i EU/EØS land og USA i Kilde: Eurostat. 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 6

7 Høy yrkesdeltakelse i Norge henger sammen med at kvinner i stor grad deltar i arbeidslivet og arbeidsledighet er lav. De fleste andre land i Europa har langt flere som verken er i arbeid eller utdanning enn Norge. Arbeidsledigheten i Norge er i november 2015 stigende for første gang på mange år. Arbeidsledigheten var ifølge SSB sin arbeidskraftsundersøkelse på 4,6 prosent i oktober Gjennomsnittet i EU var i oktober 2015 på 10,7 prosent. 10 Utenforskap i Norge er i stor grad knyttet til helse. Andelen som er borte fra jobb på grunn av sykdom eller uførhet er høy i Norge sammenliknet med en del andre land. Norge er blant landene i OECD med flest sykefraværsdager per sysselsatt. Bare i Tyskland er fraværet høyere. OECD sine tall viser at en det gjennomsnittlige fraværet i Norge var 16 dager per ansatt i Disse tallene inkluderer både det egenmeldte og sykemeldte fraværet. 11 Sammenlikninger på tvers av land må tolkes med forsiktighet. For det første er det forskjeller i både definisjon og metode på tvers av land. For det andre påvirkes tallene av yrkesdeltakelsen og utformingen av trygdeordningene. Ser vi på andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er på trygd totalt sett, inkludert uføretrygd, alderstrygd og arbeidsledighetstrygd, så ligger Norge i midtsjiktet snarere enn toppen. 12 Norge har også sammenliknet med de fleste andre land i Europa en lav andel av befolkningen som verken har lønnsinntekt eller trygd. 13 Hvorfor denne gruppen er utenfor arbeidslivet er mer uklart. 2.2 Utenforskap i Norge gir rett til ytelser Omtrent en av fem var i følge tall fra NAV ved utgangen av 2014 ikke i full jobb som følge av nedsatt helse eller arbeidsledighet. 14 Dette utgjorde omtrent tusen personer. 15 Nedsatt helse er den vanligste grunnen til at folk er borte fra arbeidslivet. 17,5 prosent av befolkningen eller mottok i 2014 en eller flere former for helserelaterte ytelser. Til sammenlikning var 3,4 prosent eller helt eller delvis arbeidsledig eller på tiltak. 1 Av disse var 2,7 prosent helt ledige og 1,1 prosent delvis ledige. I desember 2015 hadde andelen helt ledige økt til 3 prosent og delvis ledige til 1,3 prosent. Andelen arbeidssøkerne på tiltak var den samme begge årene på 0,5 prosent. Siden mange mottar flere former for helserealterte ytelser samtidig vil en ved å summere antall mottakere sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd overdrive antall mottakere av helserelaterte ytelser. Tallene er derfor justert for dobbeltellinger. Som vil komme nærmere inn på i avsnitt 2.5 kan ikke heller alle som er borte fra arbeidslivet på et gitt tidspunkt regnes som utenfor arbeidslivet. En del er borte kun en kortere periode enten på grunn av sykdom eller skifte av jobb. Men en betydelig andel er også varig utenfor arbeidslivet. I Norge vil de fleste som havner utenfor arbeidslivet på grunn av mangel på arbeid eller nedsatt helse være dekket av en eller annen form for trygdeytelse. De helserelaterte ytelsene fra NAV inkluderer sykepenger, attføringspenger og uføretrygd. Tilgangen og nivået på mange av ytelsene er knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Retten til både sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet opparbeides igjennom arbeid. Tilgangen til uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er ikke avhengig av arbeid, men nivået avhenger av tidligere arbeidsinntekt. Unntaket er sosialhjelpen, som er en stønad som skal sikre nødvendige behov uavhengig av opparbeidede rettigheter. De som mottar sosialhjelp er derfor 1 Helt ledige defineres av NAV som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Delvis ledige defineres som de som har hatt inntektsgivende arbeid, men som har jobbet mindre enn normal arbeidstid og som søker mer arbeid. 7

8 en sammensatt gruppe, og består både av arbeidsledige, personer som venter på tilgang til andre ytelser eller personer som har en så lav inntekt at den ikke holder til livsopphold. Figur 1 viser utviklingen i andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser sammenliknet med andelen som er registrert som helt arbeidsledige og andelen som mottar sosialhjelp. Som figuren viser er det over fem ganger så mange som er utenfor arbeidslivet som følge av helserelaterte ytelser enn på grunn av mangel på arbeid. Andelen mottakere av sosialhjelp er også langt mindre. I 2014 mottok 3,8 prosent av befolkningen sosialhjelp. Tallene for sosialhjelp inkluderer alle som har mottatt stønad i løpet av året. De er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for mottakere av helserelaterte ytelser og arbeidsledige. Det er et visst overlapp mellom de som mottar sosialhjelp og de som er arbeidsledige. Rundt halvparten av de som er registrert arbeidsledige vil ikke ha rett på dagpenger. Mange av disse vil da også være registrert som mottakere av sosialhjelp. Figur 2: Antall mottakere av ulike ytelser fra NAV som andel av befolkningen mellom år i perioden Kilde: NAV. 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Mottakere av helserelaterte ytelser Mottakere av dagpenger Arbeidsledige Mottakere av sosialhjelp 2.3 Ulike helserelaterte ytelser Antall mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen økte på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men har gått noe ned de siste tiårene. Tall fra NAV viser at andelen av befolkningen i alderen 18 til 66 år 2 som mottok helserelaterte ytelser økte fra 13 prosent i 1993 til 19 prosent i Etter det har andelen gått ned til 17, 5 prosent i Uføretrygd Mottakere av uføretrygd er den største gruppen blant de som mottar helserelaterte ytelser. De utgjør omtrent halvparten av mottakerne av helserelaterte ytelser. Tall fra NAV viser at per 30. september 2015 var det mottakere av uføretrygd. Disse utgjorde 9,4 prosent av befolkningen i alderen år. Som figur 3 viser økte andelen mottakere av uføretrygd fram til 2004, fra 8,8 prosent i 1997 til 10,5 i Etter det har andelen gått noe ned. Andelen uføre er klart størst i de eldre aldersgruppene. Over 70 prosent av de som var registrert uføre september 2015 var over 50 år og 2 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene er inkludert. 8

9 nesten 38 prosent mellom 60 og 67 år. Til sammenlikning utgjorde andelen uføre blant de unge i alderen år i underkant av 4 prosent i Når det har vært en nedgang i andelen uføre i befolkningen over tid har det vært drevet av nedgangen blant de som er 50 år og oppover. Årsaken er trolig en kombinasjon av bedre helse og at pensjonsreformen har åpnet for å ta ut alderspensjon fra 62 års alder. 17 Andelen uføre har økt i de yngre aldersgruppene. Andelen mottakere er noe høyere blant kvinner enn menn. September 2015 mottok 11,2 prosent av kvinnene og 7,7 prosent av mennene i alderen år uføretrygd fra NAV. Det har vært en nedgang i andelen uføre for begge kjønn. 18 De som blir uføretrygdet har gjerne først vært sykmeldt og deretter gått på arbeidsavklaringspenger (AAP). 78,5 prosent av de som gikk over på uføretrygd i løpet av første halvår 2015 var tidligere mottakere av arbeidsavklaringspenger. 19 Om lag 79 prosent av de som gikk ut av uføreordningen i løpet av første halvår 2015 gikk over til alderspensjon. Endringer i befolkningssammensetningen påvirker andelen uføre. Siden uførhet øker med alder vil flere eldre i befolkningen bidra til å øke uføretallene totalt sett. Dette har imidlertid blitt motvirket av at har andelen uføre i de eldre aldersgruppene gått ned. Økt arbeidsinnvandring trekker i motsatt retning. Arbeidsinnvandrere er generelt er yngre enn resten av befolkningen og mange av de nyankommende ikke har rett på trygd. I følge NAVs analyser forklarer innvandring noe av nedgangen i andelen mottakere av uføretrygd, men ikke hele. 20 Figur 3: Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen i alderen år. Kilde NAV. 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Nedsatt arbeidsevne Ved utgangen av september 2015 var personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Det tilsvarer 6,2 prosent av befolkningen i alderen år. Nedsatt arbeidsevne innebærer at en person regnes for å ha dårlige forutsetninger for å møte de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet. Det kan være som følge av for eksempel sykdom eller skade. De som har nedsatt arbeidsevne har rett på arbeidsrettet bistand. Figur 4 viser utviklingen i personer som er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne i perioden Fra 2010 ble også brukere som har behov for helsemessig 9

10 rehabilitering før de kan begynne på arbeidsrettede tiltak regnet som personer med nedsatt arbeidsevne. Tall fra før 2010 er ikke sammenliknbare med de senere. Som figuren viser er andelen personer som mottar arbeidsavklaringspenger gått noe ned i perioden, fra 5,4 til 4,5 prosent. Det har vært en svak økning blant de mellom 20 og 24 år, fra 3,4 til 3,6 prosent. For over 60 år har det vært en betydelig økning, fra 2,4 til 3,8 prosent. I resten av befolkningen har andelen med nedsatt arbeidsevne gått ned. Andelen som er registrert med nedsatt arbeidsevne er noe høyere for kvinner enn for menn. I september 2015 var 5,4 prosent av kvinnene og 3,6 prosent av mennene registrert med nedsatt arbeidsevne. Det har vært en nedgang for begge kjønn i perioden. 21 Fra 2010 erstattet arbeidsavklaringspenger de tre ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Tall fra NAV viser at i underkant av ¾ av de som ble regnet for å ha nedsatt arbeidsevne mottok arbeidsavklaringspenger i Nedsatt arbeidsevne er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger. Blant de som regnes for å ha nedsatt arbeidsevne er det også en del som deltar på kvalifiseringsprogrammet, som er et tilbud om oppfølging og arbeidstrening rettet mot som har behov for mer omfattende bistand for å komme inn i arbeidslivet. 22 En del mottar også sosialhjelp. Et flertall av de som mottar arbeidsavklaringspenger har tidligere mottatt sykepenger. Blant de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger 4. kvartal 2014 var 28 prosent i ordinær jobb et halvt år senere. Ytterligere 15 prosent hadde arbeid i kombinasjon med stønad. Om lag en tredjedel av de som forlater NAV med statusen nedsatt arbeidsevne går over til uførepensjon i løpet av et halvt år. Omtrent en av ti veksler mellom sosial hjelp og arbeidsavklaringspenger. I 2014 var det en økning i andelen av de nye mottakerne som kommer fra sosialhjelp eller som ikke var registrert hos NAV. I følge NAV kan det tyde på at flere står lenger unna arbeidsmarkedet enn tidligere. 23 Figur 4: Personer med nedsatt arbeidsevne som andel av befolkningen, registrert september hvert år Kilde: NAV. 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Sykefravær Fjerde kvartal 2014 utgjorde antall sykemeldte fraværsdager 5,4 prosent totale antall avtalte dagsverk. Det. Som figur viser har sykefraværet holdt seg relativt stabilt de siste 10 årene med unntak av en 10

11 oppgang i 2009 som skyldtes finanskrisen og økt ledighet. 24 Fra 2001 til 2003 økte sykefraværet fra 6,7 til 7,4 prosent for så å falle ned til 5,5 prosent i Det legemeldte sykefraværet er betydelig høyere blant kvinner enn menn. Fjerde kvartal 2014 mottok 7,1 prosent av kvinnene og 4 prosent av mennene sykepenger fra NAV. Det har vært en nedgang i andelen sykemeldte for begge kjønn. 25 Figur 5: Antall personer med legemeldt sykefravær som andel av befolkningen, 2001-Kilde: NAV. 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Arbeidsledighet og sosialhjelp Omtrent halvparten av de arbeidsledige har rett på dagpenger. Mange av de som ikke har rett vil motta sosialhjelp. De fleste av de som er arbeidsledige kommer raskt i arbeid igjen, men det er en betydelig gruppe som veksler mellom å ha statusen som arbeidsledig og nedsatt arbeidsevne. Andelen arbeidsledige varierer i stor grad med situasjonen i norsk økonomi. Den registrerte ledigheten har de siste ti årene ligget mellom 2 og 3 prosent. Sosialstønad er en ytelse som skal sikre alle et minimum av livsopphold. De som mottar sosialstønad er enten arbeidsledige, eller har en inntekt som er for lav til å få endene til å møtes. Tall fra SSB 26 viser at andelen mottakere av sosialhjelp har de siste 10-årene ligget ganske stabilt rundt 3-4 prosent av befolkningen. Sosialstønad varierer med situasjonen i arbeidsmarkedet og da særlig for unge og innvandrere. Av mottakerne i 2014 var 37 pst. under 30 år. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av mottakerne. Økningen må ses i sammenheng med at antall personer med innvandrerbakgrunn i totalbefolkningen har økt. Andelen innvandrere var som unge på 37 prosent i I 2014 hadde 40 prosent av mottakerne av sosialhjelp dette som hovedinntektskilde. En del mottar stønad mens de venter på at søknad om andre ytelser skal bli behandlet. Videre mottok 30 prosent sosialhjelp i tillegg til andre ytelser fra folketrygden og 10 prosent hadde arbeidsinntekt. Den største gruppen av sosialhjelpsmottakere er arbeidsløse. I følge tall fra SSB var 40 prosent av de som mottok sosialhjelp i 2014 registrert som arbeidsledig. Videre var det 28 prosent som verken var i arbeid eller arbeidssøker i Omtrent en av fem er i ferd med å kvalifisere seg til arbeidsmarkedet. Det betyr 11

12 at de er i utdanning, deltar på tiltak i kommunal eller statlig regi, introduksjonsordningen eller kvalifiseringsprogrammet. Et flertall av de som mottar sosial stønad har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Gjennomsnittlig stønadstid har de siste 6 årene vært omtrent 5 måneder. Nesten halvparten mottok stønad i inntil tre måneder i Dette er også formålet. Sosialhjelpen skal i utgangspunktet være en kortvarig ytelse. Målet er at mottakere skal komme i arbeid eller over på andre mer varige ordninger hvis det er helsemessige årsaker til at vedkommende ikke kan jobbe. Likevel er det en betydelig gruppe som er avhengig av sosialstønad i lengre perioder. I 2014 var 39 prosent av alle som mottok økonomisk sosialhjelp langtidsmottakere, det vil si mottok sosialstønad i 6 måneder eller mer. 11 prosent av mottakerne hadde mottatt stønad hele året. Andelen langtidsmottakere i 2014 var omtrent på samme nivå som de tre foregående årene, men noe lavere enn for perioden De som mottar stønad over lang tid er også ofte gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. Mange av langtidsmottakerne har ikke sosialstønad som hovedinntekt eller varierer med å ha sosialstønad som hovedinntekt. 2.5 Hvem skal telle med? Antallet mottakere av ulike ytelser fra NAV gir et bilde av hvor mange personer som trenger ulike former for bistand. Antall mottakere gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av arbeidsdeltakelsen. Det er hovedsakelig to grunner til det: For det første, er at flere av de som mottar ytelser kombinerer dette med arbeid. Arbeidssøkere inkluderer både heltidsledige, deltidsledige og personer på tiltak. Antall mottakere av helserelaterte ytelser sier heller ikke noe hvor lenge folk er borte fra jobb eller hvor mye de jobber. En del kombinerer helserelaterte ytelser med arbeid. De siste årene har det også blitt mer vanlig. I fjerde kvartal 2014 var 24 prosent av de legemeldte sykefraværet gradert, opp fra 19 prosent i Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd var henholdsvis 29 og 18 prosent delvis i arbeid. 28 For det andre er det mange som er utenfor arbeidslivet i kortere perioder, enten på grunn av sykdom eller arbeidsledighet, som ikke sliter med tilknytningen til arbeidslivet. Personer som mottar sykepenger er i et arbeidsforhold. De kan dermed ikke regnes å være utenfor arbeidslivet. Sykefravær er også ofte kortvarige og mottakerne kommer tilbake til arbeid. Tall fra NAV viser at av alle påbegynte legemeldte sykefraværstilfeller påbegynt fjerde kvartal 2013 var nær 90 pst. avsluttet innen tolv uker. Gjennomsnittlig varighet var på 6 uker. Det betyr ikke at sykefravær ikke er relevant i en debatt om utenforskap. Sykefravær medfører som vist et betydelig antall tapte årsverk og kan forebygges. Videre er sjansen blant de som er langvarig sykemeldte stor for at de går over til uførepensjon. To av tre av de som gikk ut hele sykepengeperioden fra 2010 til 2013 ble overført til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Få kommer tilbake i arbeid. 29 Forebygging av langtidssykemelding er derfor av betydning for å forhindre at personer havner varig utenfor arbeidslivet. Også mange av de som er arbeidsledige kan ikke regnes for å ha svak tilknytning til arbeidslivet. Flere er i overgang mellom utdanning og jobb eller mellom to jobber. Nesten tre av fire av de som var registrert arbeidsledige i 2014 var i jobb 6 måneder senere. De fleste vil forbli innenfor arbeidslivet. 12

13 Det er likevel en betydelig gruppe som sliter med å få varig tilknytning. De er enten langtidsarbeidsledige eller veksler mellom arbeidsledighet, deltakelse på tiltak i regi av NAV og kortere vikariater eller andre midlertidige jobber. Omtrent en av fire var arbeidsledig mer enn 6 måneder i Disse karakteriseres som langtidsledige. Videre er det omtrent 10 prosent veksler mellom å være arbeidssøker og arbeidstaker. Når de som kun har vært i jobb en kortere periode eller deltok på tiltak regnes med utgjorde de som ikke hadde vært i jobb de siste seks måneder nesten 50 prosent av de som var registrert helt ledige september En del av de som er langtidsledige eller sliter med å få fast fotfeste i arbeidslivet har helseproblemer eller tilfredsstiller ikke kravene til kompetanse i arbeidslivet. Sjansen for å komme over i en helserelatert ytelse øker ettersom personer går lenge arbeidsledig. 31 Det kan både være at redusert helse er en grunn til ledigheten, men det kan også være at lengre ledighetsperioder bidrar til svekket helse. Høy ledighet gjør det også vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet for personer med nedsatt arbeidsevne Hvem står utenfor? Hvem er det som over lang tid sliter med å få fotfeste i dagens arbeidsliv? Det er særlig tre grupper som peker seg ut: Unge (under 30 år) som verken er i jobb eller utdanning. I 2014 var unge verken i utdanning eller arbeid. Denne gruppen øker. Innvandrere som ikke får godkjent sin kompetanse eller ikke har tilstrekkelig kompetanse til å komme innenfor i norsk arbeidsmarked. Hvor stor gruppen innvandre som befinner seg utenfor arbeidslivet er finnes det ikke tall på. Mye tyder imidlertid på at potensialet for å øke sysselsettingen er betydelig. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers og arbeidsledigheten er tre ganger så høy. Her er det riktignok som vi vil komme tilbake til store forskjeller mellom innvandringsgrupper. Tall fra SSB viser at innvandre utgjorde 37 prosent av de registrert arbeidsledige 3 kvartal Eldre som har jobbet lenge i yrker med høy slitasje. Eksempler er helse og omsorg, transport og varehandel. Muskel og skjelettplager er en vanlig årsak til uførhet. Uføre som følge av slitasje er den klart største gruppen. Over 70 prosent av de som var registrert uføre juni 2015 var over 50 år. Muskel og skjelettplager utvikles over tid og er den vanligste årsaken til uførhet blant eldre. Men gruppen minker. Unge og innvandrere er ikke er blant de største gruppene som er utenfor arbeidslivet. Men de er likevel de viktigste. Både unge og en del innvandrere potensielt mange år som yrkesaktiv foran seg. Dersom de ikke kommer i arbeid innebærer det store kostnader for både samfunnet og den enkelte. Mens fraværet blant de eldste går ned, øker det i de yngre aldersgruppene. Personer med svak tilknytning til arbeidslivet er også særlig sårbare for endringer i norsk økonomi. I følge levekårsundersøkelsen til NAV vil den økte arbeidsledigheten i norsk økonomi særlig kunne øke fattigdomsproblemene blant ungdom, unge voksne og barnefamilier med innvandrerbakgrunn i tiden framover

14 Hellas Italia Bulgaria Kroatia Spania Romania Kypros Slovakia Irland Ungarn Polen EU Latvia Portugal Frankrike Belgia Estland Storbritannia Slovenia Litauen Tsjekkia Malta Finland Østrike Tyskland Sverige Nederland Sveits Danmark Island Norge Luxemburg 3.1 Unge som faller ut av utdanning og arbeidsliv Yrkesdeltakelsen blant unge generelt er høy. Sammenliknet med andre land er andelen unge som verken er i jobb, utdanning eller opplæring, den såkalte NEET-raten (Not in Employment, Education or Training), lav (se figur 5). I 2014 var det omtrent 7 prosent unge i alderen 15 til 29 år som verken i var i arbeid, under utdanning eller i opplæring. Dette utgjør unge. Gjennomsnittet i EU er til sammenligning over det dobbelte, på 15,5 prosent. Det er flere grunner til at en del unge verken er i arbeid eller utdanning. Noen er bare kortvarig mellom utdanning og arbeid. Disse vil etter hvert komme i jobb. Det er likevel klart at mange i denne gruppen sliter med å komme inn i arbeidslivet. Årsaken til det kan være nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer eller at de sliter med å få seg jobb fordi de mangler den kompetansen som etterspørres. I mange europeiske land mangler det også rett og slett jobber. Det har hittil ikke vært en stor utfordring i Norge. Figur 6: Andelen unge i alderen år som verken er i jobb eller utdanning (NEET-raten). Kilde: Eurostat % 25% 20% 15% 10% 5% 0% Arbeidsledigheten blant unge er lav sammenliknet med mange andre land, mens andelen som mottar helserelaterte ytelser er relativt høy. OECD har uttrykt bekymring over det de mener er en høy andel passive unge innenfor det helserelaterte inntektssikringssystemet i Norge. 34 Mange unge som ikke deltar i arbeid eller utdanning sliter med helsa. Nær halvparten av de som verken er i arbeid eller utdanning mottok helserelaterte ytelser. Resten mottok enten sosialhjelp eller ble forsørget av familien. Hver femte var i samme situasjon fem år i tidligere. 35 Per juni 2015 var andelen unge uføre i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe på 1,6 prosent. Videre var nesten 4 prosent i alderen 20 til 29 år på arbeidsavklaringspenger. Sammenliknet med eldre aldersgrupper er andelen unge på helserelaterte ytelser lav. Hvorfor unge uføre likevel er en stor bekymring er at risikoen for å ende varig utenfor arbeidslivet er stor. Psykisk sykdom er den vanligste årsaken til at unge får nedsatt arbeidsevne. Det er særlig unge som faller ut av eller ikke får godkjent videregående som har svak tilknytning til arbeidslivet i Norge. Frafall fra videregående er en vedvarende utfordring med store konsekvenser for arbeidsdeltakelse. Av de som begynte i videregående opplæring 2009 hadde 71 prosent fullført fem år 14

15 etter. 6 prosent var fremdeles i opplæring, mens 16 prosent hadde sluttet og 8 prosent fullførte uten å bestå. Mange i denne gruppen sliter med helseproblemer, lav motivasjon og mestringsfølelse, som gjør det utfordrende å delta i opplæring eller arbeid. 36 I 2014 oppgav ¾ i av de med nedsatt arbeidsevne at de ikke hadde fullført videregående opplæring. 37 Forskere ved Sintef har gjort en undersøkelse blant unge brukere av NAV i Sør Trøndelag. De finner at 60 prosent har helseproblemer. En av tre sliter med psykiske problemer, særlig knyttet til angst og depresjon. Mange har behov for å få bedre mestringsfølelse, selvtillit og selvfølelse for å kunne fungere i arbeidslivet. 38 Mye tyder på at passivitet forsterker problemene og øker risikoen for uførhet. Kravene i arbeidslivet gjør det også vanskelig for de som mangler formell kompetanse å komme i jobb. En rapport fra OECD viser at terskelen for å komme inn i norsk arbeidsliv er høyere enn i mange andre land. Kun fem prosent av jobbene krever ikke formelle kvalifikasjoner. 39 I følge SSB sine framskrivninger vil disse jobbene bli enda færre i fremtiden. 40 Risikoen for å være arbeidsledig er tre ganger høyere for de med lav utdanning enn de med høy utdanning. Det er høyere i enn gjennomsnittet i OECD. 41 Tall fra SSB viser at arbeidsledigheten blant unge med grunnskole i 2014 var på 11 prosent, mot 7 prosent generelt. Blant de med universitets- eller høyskoleutdanning lå arbeidsledigheten på 3,7 prosent. Andelen mottakere av sosialhjelp er høyest blant de unge mellom 18 og 24 år. Sosialhjelpsbehovet blant unge varierer også i større grad med svingningene på arbeidsmarkedet enn i de eldre aldersgruppene. Dette henger sammen med at unge i mindre grad har tjent opp rettigheter til arbeidsledighetstrygd. 3.2 Innvandrere En del innvandrere sliter med å komme inn i norsk arbeidsliv. Mange er svært motivert men mangler språkferdigheter. Mange får heller ikke godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og får da heller brukt den kompetansen de har i norsk arbeidsliv. Sysselsettingen blant innvandrere er lavere og arbeidsledigheten er høyere enn befolkningen ellers. Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte innvandrere i alderen år var om lag 63,4 prosent i I befolkningen for øvrig var sysselsettingen på 69,4 prosent. Forskjellene forsterkes når det tas hensyn til at innvandrere generelt er yngre enn resten av befolkningen, noe som isolert sett tilsier høyere yrkesdeltakelse (se figur 7). Det er imidlertid store forskjeller i sysselsettingen mellom ulike innvandringsgrupper. Sysselsettingen blant arbeidsinnvandrere fra EU var over 70 prosent i Det var høyere enn befolkningen for øvrig. Lavest er sysselsettingen blant innvandrere fra Afrika og Asia. I 2014 var sysselsettingen blant innvandrere fra Afrika 42 prosent og fra Asia 56 prosent. Særlig er sysselsettingen lav blant innvandrere fra land som Somalia, Palestina og Irak. Sysselsettingen i disse gruppene er under 50 prosent etter syv års botid. Sysselsettingen blant innvandrere fra Bosnia er nesten på nivå med resten av befolkningen, for både kvinner og menn. Økt arbeidsinnvandring har bidratt til at forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har gått ned de siste ti årene. Andelen sysselsatte blant innvandrere utenom Europa har derimot gått ned. Nedgangen har vært størst for innvandrere fra Afrika. Andelen sysselsatte fra Afrika gikk ned med 7 prosentpoeng fra 49 prosent 2004 til 42 prosent i En grunn til økningen kan være at arbeidsinnvandringen etter EØS-utvidelsen og økonomisk nedgang har særlig redusert mulighetene i arbeidslivet for disse gruppene

16 Figur 7: Sysselsatte som andel av befolkningen år Kilde: SSB EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Befolkningen eksklusive innvandrere Alle innvandrere Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Forskjellen i yrkesdeltakelsen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig reduseres med botid. Jo lenger en person har bodd i landet jo større er sjansen for å komme i jobb. En grunn til det kan være at etter hvert som innvandrere behersker språk og skaffer seg et nettverk er det også enklere å komme i jobb. Forsker ved institutt for samfunnsforskning, Espen Barth, og forsker ved Frischsenteret, Bern Bratsberg, finner at etter hvert som innvandrere opparbeider seg erfaring i norsk arbeidsliv reduseres også inntektsforskjellene til resten av befolkningen. 43 Forskere ved Frischsenteret, Bratsberg, Røed og Raaum, har i en studie fra sett på hvordan yrkesdeltakelsen har utviklet seg for innvandrere fra blant annet Somalia, Vietnam, Sri-Lanka, Chile, Bosnia og Irak. De finner at yrkesdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere som kommer hit som flyktninger øker de første årene i landet, men synker deretter. Mange går over på uføretrygd. Dette henger sammen med flere forhold. Én grunn er at en del innvandringsgrupper har jobbet i utsatte yrker og har vært mer sårbare for å blir skjøvet ut av arbeidslivet i nedgangstider. En annen grunn til det kan være at innvandrere i større grad arbeider i yrker som innebærer høy slitasje, som bygge- og anleggsnæringen, industrien, hotell- og restaurantvirksomhet, helse- og sosialtjenester og rengjøringsvirksomhet, enn resten av befolkningen. Det ser også ut til at innvandrere i større grad enn befolkningen ellers opplever arbeidsmiljøet som mer belastende. 45 Svak arbeidsmarkedstilknytning øker risikoen for fattigdom. Innvandrere utgjør en stor andel av sosialhjelpsmottakerne og er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde også 42 prosent av den tiendelen med lavest inntekt. En del innvandrere har ikke opptjent trygderettigheter og er avhengig av sosialhjelp. Innvandrere utgjorde i prosent av alle sosialhjelpsmottakere. Hyppigheten for å motta sosialhjelp er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Dersom en ser på andelen innvandrere som mottar sosialhjelp har den falt fra 12 prosent i 2005 til 8 prosent i En grunn er at det er få arbeidsinnvandrere mottar sosialhjelp, men også blant flyktninger har de vært en nedgang

17 Det er flere grunner til at en del innvandrergrupper har lavere sysselsetting. En grunn kan være at kvinner i større grad er hjemme og tar ansvar for familien, men det er også mye som tyder på at mange innvandrere også møter barrierer i arbeidslivet. Yrkesdeltakelsen er lavere blant innvandrere for både menn og kvinner. Forskjellen er imidlertid noe større for kvinner enn menn. Yrkesdeltakelsen blant mannlige innvandrere var i 2014 på 67,9 sammenliknet med 71, 3 prosent blant menn for øvrig. Sysselsettingen blant innvandrer kvinner var på 58,3 prosent sammenliknet med 66,8 prosent blant kvinner for øvrig. Mange særlig ikke-vestlige innvandrere som står utenfor arbeidslivet ønsker å komme i jobb eller jobbe mer. I SSBs arbeidskraftsundersøkelse oppgir 27,4 prosent av ikke-vestlige innvandrere som er utenfor arbeidslivet at de ønsker jobb. I befolkingen ellers oppgir 12 prosent det samme. Dette bekreftes også i en undersøkelse utført av forskerne, Miriam Latif Sandbæk og Anne Britt Djuve, ved Fafo. De finner at mange innvandrere er svært motivert for jobb, men at språk er en viktig barriere. 47 Arbeidsledigheten blant innvandrere er om lag tre ganger så høy som for befolkningen for øvrig. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere var 2. kvartal 2015 var på 7,1 prosent mot 2,7 prosent i befolkningen ellers. Innvandrere utgjorde om lag 39 prosent antall ledige. Videre utgjør innvandrere 2 av 5 av de som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Ledige innvandrere har også gjennomsnittlig lengre ledighetsperioder bak seg enn resten av befolkningen. Innvandrere er også i større grad undersysselsatt. Nesten en av 5 innvandrere oppgir at de ønsker å ha en større stilling enn det de har i dag, mot 7,2 prosent i befolkningen ellers (se figur 8). Figur 8: Arbeidsledighet og undersysselsetting blant innvandrergrupper og befolkningen ellers. Kilde: SSB AKU. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Innvandrere i alt EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika og Europa utenom EU/EØS Befolkningen ellers Arbeidsledige Undersysselsatte Ønsker arbeid Innvandrere har svært ulike forutsetninger. Arbeidsinnvandrere kommer ofte med en fagkompetanse som er etterspurt i norsk arbeidsmarked. Flyktninger og familieinnvandrere sliter i større grad med å komme innenfor norsk arbeidsliv. En del kommer fra land med dårlig utbygde utdanningssystemer og de mangler grunnleggende kvalifikasjoner. Andre sliter med å få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet i Norge. Mange har også store utfordringer med å beherske norsk språk selv etter gjennomført språkopplæring. 17

18 Mye tyder på at det er en sterk sammenheng mellom norskkunnskaper og tilknytning til arbeidslivet. Innvandrere i arbeidslivet opplever sine språkkunnskaper som bedre enn de som ikke er i arbeid. I SSB sin siste levekårsundersøkelse blant innvandrere fra 2005/2006 oppgir 30 prosent av kvinnene og 12 prosent av menene som ikke er i jobb at de behersker norsk dårlig. Til sammenlikning oppgir kun 4 prosent av de som er i jobb det samme. 48 Dette henger nok både sammen med at språk er en barriere for å få jobb og at deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for å lære norsk. I følge veilederne på Kvalifiseringsprogrammet er dårlige norskkunnskaper et hinder for yrkesdeltakelse blant nærmere 30 prosent av deltakerne. 49 Lavere sysselsetting blant flyktninger henger også i stor grad sammen med utdanningsnivå. Andelen som har grunnskole som høyeste utdanning er høyest blant de som kommer fra Afrika og Asia (se figur 8). En studie utført av forskere ved Senter for økonomisk forskning (SØF) finner at fullføring av videregående opplæring er viktigere for arbeidsmarkedstilknytningen enn innvandrerbakgrunn. Studien sammenlikner norsk fødte hvor en an foreldrene har innvandrer bakgrunn med norsk fødte med to innvandrerforeldre og innvandrere som har kommet til Norge i skolealder. De finner at innvandrerbakgrunn i liten grad forklarer forskjeller i sysselsettingen. Den viktigste årsaken til at innvandrere har svakere arbeidsmarkedstilknytning er at andelen uten fullført videregående opplæring er større blant innvandrere. Om en person har vokst opp i Norge eller kommer til Norge i skolealder kan imidlertid ha noe å si for sjansen for å fullføre. Studien finner også at landbakgrunn har noe å si for sannsynligheten for å være heltidsansatt. Særlig gjelder dette menn. Innvandrer bakgrunn kan derfor ha noe å si for hvor stillingen i arbeidsmarkedet. 50 I sin presentasjon på produktivitetskommisjonen seminar om arbeidsinnvandring viser også forsker ved Fafo, Anne Britt Djuve, til at utdanningsnivå er en viktig forklaring på de store forskjellene i yrkesdeltakelse blant innvandrere. Hun viser blant annet til at mange bosniere som i dag nesten like høy yrkesdeltakelse som befolkningen generelt har utdanning. Utdanningsnivået blant somaliere derimot, en gruppe med lav yrkesdeltakelse er lav. 51 Figur 9: Utdanningsnivå etter innvandrer bakgrunn sammenliknet med den øvrige befolkningen. Kilde: SSB. Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Øst Europa utenfor EU EU og Nord Amerika Innvandrere i alt Befolkning utenom innvandrere 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Universitets- og høgskoleutdanning, lang Videregående skole Ingen utdanning Universitets- og høgskoleutdanning, kort Grunnskole 18

19 En annen årsak til at innvandrere har lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen kan være diskriminering i arbeidslivet. Selv om det ikke finnes en oversikt over utbredelsene av diskriminering i arbeidslivet, er det mye som tyder på at det forekommer. I SSBs levekårsundersøkelse oppgir 18 prosent av innvandrerne i de ti ikke-vestlige innvandrergruppene som ble intervjuet at deres innvandrerbakgrunn hadde hindret dem i å få jobber de hadde søkt på og var kvalifisert for. Videre oppgav 27 prosent av dem som var arbeidsledig at diskriminerende holdninger var en av grunnene til arbeidsledigheten. 52 En studie utført av forskere ved Institutt for samfunnsforskning viser at personer med utenlandske navn har mindre sjanse for å bli kalt inn på jobbintervju Eldre arbeidstakere i yrker med høy slitasje Uføretilbøyeligheten øker med alder. Over 70 prosent av de som var registrert uføre juni 2015 var over 50 år. Om lag 38 prosent var over 60 år. Den vanligste årsaken til uførhet er skjelett- og muskel lidelser. Mange har jobbet mange år i yrker med høy slitasje. De siste årene har andelen av befolkningen mellom 50 og 70 år økt. Det trekker i retning av flere av en høyere andel uføre. Når andelen uføre i befolkningen har holdt seg stabil er det fordi andelen uføre i de eldre aldersgruppene har gått ned de siste ti årene (se figur 10). I 2015 mottok 18,7 prosent av de i alderen år uføretrygd, ned fra 21,9 prosent i Sterkest har nedgangen vært for de over 60 år. I 2006 mottok 33,2 prosent av alle i alderen år uføretrygd og 43,7 prosent i alderen år. I 2015 var andelen gått ned til henholdsvis 27,2 prosent og 34,2 prosent. Andelen uføre er større blant kvinner enn for menn i de eldre aldersgruppene. For de under 40 år er det liten forskjell. Blant de i mellom 18 og 24 år er uføreandelen noe større for menn. De eldre har bedre helse, har høyere utdanning og jobber i mindre belastende yrker. I tillegg har pensjonsreformen bidratt til at flere har fått mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år. 54 Flere som potensielt ville ha søkt om uføretrygd kan derfor ha gått av med pensjon i stedet. Det er særlig folk som jobber i bransjer med høy belastning, som jordbruk, helse- og sosial og forretningsmessig tjenesteyting, som er utsatt for uførhet (se figur 10). Målt i antall kommer den største gruppen av nye uføre fra helse- og sosialsektoren. Muskel- og skjelett lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant de eldre. Andelen av de uføretrygdede med muskel- og skjelettsykdommer øker med alder, mens andelen med psykiske lidelser synker

20 Figur 10: Andelen uføre i ulike aldersgrupper i 2006 og Kilde: NAV. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% I alt Figur 11: Andelen uføre blant kvinner og menn juni Kilde: NAV. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% I alt Kvinner Menn 20