Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift



Like dokumenter
Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift

Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Utviklingshemming og psykisk helse

Rus og Psykiske Lidelser

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Alkohol og nevrobiologi

Alderspsykiatri.

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Hva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Depresjonsbehandling i sykehjem

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik?

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Hva er demens - kjennetegn

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Delirium hos kreftpasienter

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

AKUTTE TJENESTER I TSB

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Å hjelpe seg selv sammen med andre

ARENAMODELLEN. 0ppdagelse og intervensjon ved mistanke om helseskadelig bruk av alkohol hos pasienter innlagt ved Stavanger Universitetssjukehus

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

RUSAKUTT OG TILSYNSTJENESTE Årsmøtekonferanse NFRAM 25. og 26. oktober 2017 George Mjønes og Tonje Isabell Sandø Klinikk for rus- og

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Kartlegging av rus og psykiske lidelser

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Attestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Transkript:

Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus

Alkoholproblemer er ikke noe nytt Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje. Med låkare niste du legg ikkje i veg enn ovdrykkje med øl. (Håvamål, Den yngre Edda, ordspråkdiktene, vers 11 utgitt 1222)

Alkoholavhengighet - noen innledende kommentarer I spennet mellom en dårlig vane og sykdom I spennet mellom sosialt smøremiddel og straffbare handlinger I spennet mellom asymptomatisk stordrikking og alvorlig avhengighet I spennet mellom en lønnsom næring og store samfunnskostnader

Samfunnsøknonomisk byrde Alkoholbruk koster det norske samfunnet 18-19,6 mrd kroner årlig utgjør mellom 4 000 og 4 400 kroner per innbygger i Norge beregnede totalkostnadene knyttet til tapt arbeidsproduktivitet grunnet alkoholmisbruk utgjør mellom 11 og 12 mrd kroner (Gjeldsvik 2004)

Noen kommentarer om epidemiologi Antatt 100-300.000 nordmenn (2-6%) Antatt kvinner:menn 1:3 (økende ant.kvinner) 75% kommer aldri i behandling 75% har familie og/eller jobb 75% reduserer eller går over i totalavhold uten hjelp fra noen behandler eller selvhjelpsgruppe Konklusjon: Alkoholavhengighet er en vanlig og alvorlig, men ikke nødvendigvis kronisk, progressiv sykdom

Noen kommentarer om epidemiologi NESARC-studien (2001-2004): Hvordan går det med de alkoholavhengige? 72% av de som noen gang har vært alkoholavhengige har bare én episode (3,4 år) 28% har i gj.snitt 5 episoder med varighet på i gj.snitt 2,4 år 19,5% av de som tidligere hadde hatt en slik diagnose, brukte alkohol på en symptomfri måte, 17,7% var totalavholdende

Diagnostikk Hvordan finne dem, - en større utfordring enn klassisk diagnostikk Screening Det diagnostiske intervju: Å finne den korrekte koden MINI, PRISM Klinisk intervju Patologiske studier, representative utvalg

Selvrapportering Screening Identifiserbar eller anonym Intervju Alle Risikogrupper Basert på individuell helseplage, problem Biomarkører Klassiske blodprøver (ALAT, ASAT, ggt, CDT) Nyere prøver i urin, hår, spytt

ICD-10, DSM-IV og DSM-5 Trenden går mot enighet mellom ICD og DSM Legal problems er tatt ut av DSM-5 Craving er tatt inn i DSM-5 Et nytt grep i DSM-5: Fjerner abuse, harmful use og dependence erstatter med mild, moderate or severe Alcohol Use Disorder (AUD) ICD-11?

Avhengighetsdiagnosen Generelle problemer med psykiatrisk diagnostikk Ingen objektive måleinstrument eller blodprøver Baserer seg på observasjon og sykehistorie Subjektivt tolkbare kriterier Spesifikke problemer med diagnosen alkoholavhengighet En diagnose du ikke ønsker å ha Utløser sosiale sanksjoner

Avrusningsfase Poliklinisk eller skjerming på institusjon Abstinensbehandling Nedtrapping Monitorering Uten medikamenter Med medikamentell Motivasjon for videre behandling

Tiltak i avrusningsfase som ikke innebærer bruk av medikamenter Nedtrapping Moderat fysisk aktivitet Motivasjonsforsterkning I institusjon: Skjerming for impulser (lyd, lys, tv, folk) Omsorg, beroligende og vennlig realitetsorientering («talkdown) Mat og drikke

Undersøkelser i avrusningsfase CIWA-Ar monitorering (www.nfram.no) Alkoholabstinens kan forsinkes av samtidig benzo CIWA gir presis informasjon om endring, men samme person bør undersøke Blod - og urinprøver Elektrolytter Somatisk undersøkelse Differensialdiagnose, alvorlig somatisk tilstand (hodeskade, infeksjon)? Utelukke alvorlig psykiatrisk lidelse, risikofaktorer for delir

Behandlingsmål for avrusningsfase Dempe abstinenssymptomer Forebygge alvorlige tilstander som kramper og delir Legge til rette for videre behandling Få lov til å gi informasjon til pårørende?

Tiltak i avrusningsfase som innebærer bruk av medikamenter Dempning av abstinenssymptomer (aktivering) Valproat eller carbamazepin Diazepam Induksjon av søvn Mirtazepin, miansering eller trimipramin Alimemazin eller melatonin Dempning av evt. angst og uro Hydroxizin eller kvetiapin

Tiltak i avrusningsfase som innebærer bruk av medikamenter Dempning av evt. smerte, kvalme, hoste Annet Obs ernæringstilstand Korrigering av elektrolyttforstyrrelser Pabrinex Les videre i «Lommerus» www.lommerus.no og Nasjonal faglig retningslinje for avrusning (når den kommer)

Tiltak i avrusningsfase som ikke innebærer bruk av medikamenter Begrense stimuli Støtte/berolige Søvn/hvile Dempet belysning (ikke helt mørkt) Ernæring/væskebalanse

Behandling i hvilken kontekst? Førstelinje Poliklinikk På sykehus for noe annet Frivillig rusinstitusjon Tvang

Behandling med hvilket mål? og hvem skal bestemme det? Er pasienten motivert, kan han bli motivert? Hva kan være gode nok mål? Skadereduksjon Midlertidig skadereduksjon Totalavhold Normalt, ikke skadelig alkoholforbruk Har vi god nok behandlingsevaluering?

Behandling TSB i praksis Medikamentell behandling, evt. i kombinasjon med Behandlingsmodeller basert på samtale Sosiale tiltak Arbeid, sysselsetting, skole Anstendig bolig, evt. med tilsyn Introduksjon av alternative nettverk

En differensiert målgruppe trenger differensiert behandling De som drikker alkohol uten problemer De som drikker alkohol i risikosone, men uten problemer De som har lette til moderate problemer, men mestrer sosial funksjon De som har alvorlige problemer, og som ikke mestrer sosial funksjon, har psykiske og somatiske sykdommer/skader

Hva fyrer forandring? Opplevde problemer Press fra omgivelsene En plutselig, utløsende hendelse Egen beslutning basert på et valg Behandling, som resulterer i det samme Støtte

Behandlingsmodeller basert på samtaler Project MATCH 1989-1997 12-trinns modellen CBT Motivasjonspåvirkende samtale Resultat: Like godt! Andre Kognitivt basert parterapi Contingency management (tegnøkonomi) Andre atferdsregulerende tiltak

Hva karakteriserer god behandling? Tilgjengelige og akseptable tiltak «Skikkelige fagfolk» - strukturert faglig innhold Differensiert tilpasset alvorlighet og eget ønske Sammenheng og kontinuitet Ansvarliggjøring Mulighet for lang tids oppfølging Sammensatt av sosiale, biologiske og psykologiske tiltak

Legemidler Disulfiram (Antabus) Acamprosat (Campral) Naltrexone SSRI Nalmefen (Selincro) Topiramat (Topimax)

Annen behandling Behandling av underliggende psykiatrisk lidelse: Symptomlidelse eller personlighetsforstyrrelse Behandling av underliggende somatisk lidelse eller forstyrret funksjon (søvn, smerte, ernæringstilstand )

Bottom line Vi vet ennå ikke hva som fører til endring hos alkoholavhengige Endring skjer i stor grad uten behandlingsapparatets bistand Behandling nytter, forebygging nytter Behandling bør være faglig strukturert, utført av skolert personell, differensiert i varighet og omfang («stepped care») Behandling må være lett tilgjengelig og trenger ikke nødvendigvis være veldig komplisert