TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Heivannet hyttefelt GNR. 15, BNR. 19
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnavn: Heivannet Gardsnummer: 15 Bruksnummer: 19 Tiltakshaver: Adresse: Fritzøe Skoger V /Gudmund Nordtun Industriveien 24, 3748 Siljan Navn på sak: Varsel for igangsetting av reguleringsarbeid for Heivannet hyttefelt Saksnummer: 09/1187 Registrering utført: 03 08.09.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen og Ivar Malde Rapport utført: 09.09.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Ingen Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Kullmile 129452 Kullmile 129453 Kullmile 129454 Kullmile 129455 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Ingen Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Antall dagsverk: 7 Merknader: 6 dagsverk i felt (hvorav 5 dagsverk overflateregistrering og 1 dagsverk prøvestikking) + 1 dag rapport. Ivar Malde deltok på undersøkelsen torsdag 03.09.2009 og fredag 04.09.2009. - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 7 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Strategi og metode... 8 Resultater kullmiler nyere tids kulturminner... 10 KONKLUSJON... 10-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanen for Heivannet hyttefelt gnr 15 bnr 19 m.fl. i Siljan kommune ble det gjennomført en kulturhistorisk registrering av planområdet jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Tiltakshaver for reguleringsplanen er Fritzøe Skoger v / Gudmund Nordtun. Reguleringsplanen skal tilrettelegge for bygging av fritidsboliger med tilhørende anlegg, samt åpne for en standardhevning av eksisterende hyttetomter innenfor planområdet. Da tidligere registreringer uført av økonomisk kartverk ofte er mangelfulle var det nødvendig med en kulturhistorisk registrering av planområdet før Telemark fylkeskommune kunne uttale seg til planen. Planområdet er lokalisert på grensen mellom Skien og Siljan kommuner ca 12 kilometer øst om Skien sentrum på riksveg 32 (kart 1). Det er tidligere registrert flere kulturminner i området rundt tiltenkt regulert område. Siden ingen av disse kom i en direkte konflikt, ble de heller ikke oppsøkt for kontrollregistrering. Kulturminnene som det her er snakk om er 2 gravrøyser fra bronsealder/eldre jernalder. Det aktuelle området hadde med andre ord et visst potensial for nyregistrering av automatisk fredete kulturminner. Det ble under undersøkelsen søkt etter synlige kulturminner som kullframstillingsanlegg/ jernframstillingsplasser, fossil åkermark og andre typer utmarksminner. Det ble også lagt ut en serie med prøvestikk for å kontrollere for bosetnings/aktivitetsområder fra steinbrukende tid. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor tiltenkt regulert område. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden - 3 -
(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet er lokalisert på grensen mellom Skien og Siljan kommuner ca 12 kilometer øst om Skien sentrum på riksveg 32 (kart 1). Det er tidligere registrert flere kulturminner i området rundt tiltenkt regulert område. Kulturminnene som det her er snakk om er 2 gravrøyser ID64724 og ID127644 fra bronsealder/eldre jernalder. Det aktuelle området hadde med andre ord et visst potensial for nyregistrering av automatisk fredete kulturminner. Arealmessig måler området 61 dekar (0.6 km 2 )i flateareal og er på det lengste 1000 meter langt med en bredde på 700 meter. - 4 -
Kart 1. Viser planområdet ut i fra Skien sentrum og riksveg 32. - 5 -
Kart 2. Viser planområdet med nyregistreringer, utlagte prøvestikk og tidligere registrerte kulturminner. - 6 -
TERRENGET Terrenget er sørvendt mot Heivannet og er jevnt over en skråning som innehar noen flate partier innimellom. Terrenget består hovedsaklig av fjellknauser og myrdrag. Selve planområdet ligger sørvendt og innehar bergknauser som strekker seg nord-sør i tiltenkt regulert område. Undergrunnen er dominert av blokkmark og berg, hvor det under denne igjen kommer sand og siltmasser som er avdeponert fra siste istid. Østsiden av området er forholdsvise slake partier med myr og vannsig. Mot vest består området av mye berg og det blir til tider bratt og ulendt. Høydemessig strekker området seg fra 240-310 meter over dagens havnivå. Bilde 1. Viser hogstflata mot nord. Bilde 2. Viser uryddet hogstfalte ved myrdraget mot øst. Vegetasjonsbildet skifter mellom kratt, barnålskog, ryddet barnålskog og hogstområder. Stedvis ganske tett vegetasjon i de områdene mot nord som har vokst igjen. Også ganske tett og til tider umulig å registrere ved hogstflata mot øst, da denne verken var ryddet for kvist eller felte trær. Innenfor planområdet er det gjort flere inngrep allerede og planarbeidet er delvis startet. Det dreier seg om en oppgradering av eksisterende veinett/løypenett samt anlegging av ny vei. Bilde 3. Viser nyanlegging av vei innenfor planområdet. Bilde 4. Viser oppgradering av eksisterende vei. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet tidligere. Omtrentlig 200 meter nord om området er det registrert flere gravrøyser ID64724 og ID127644 (kart 2). - 7 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført i felt av undertegnede i perioden 03-08.09.2009. Ivar Malde deltok torsdag 03.09.2009 og fredag 04.09.2009. Det var greie forhold under registreringene og gjennomgangen av området gikk problemfritt for seg. Det ble totalt brukt 6 dagsverk på undersøkelsen i felt. Yterligere 1 dagsverk gikk med samlet til for- og etterarbeid, inkludert rapport. Det ble totalt brukt 7 dagsverk på undersøkelsen. STRATEGI OG METODE Hovedfokuset under registreringen av området var i første omgang å få et grep på eventuelt synlige automatisk fredete kulturminner. Da planområdet er sammensatt av både åsrygger/bergknauser, bergskrenter og områder med kratt i bratt terreng ble det fokusert på følgende ting; Høydedrag kontrolleres mot røyser/gravminner på grunn av gårdstilknyttet beliggenhet og beliggenhet ved innsjøen. Flatene mellom bergryggene kontrolleres mot dyrkingsspor som man kunne knyttes opp mot gardsdrift, da noen av disse flatene kunne være tidligere dyrket mark som nå ligger brakk. Til sist ble det foretatt prøvestikking på utvalgte flater. Tanken bak dette var å trekke inn flere prøvestikk på de flatene som viste seg å ha best grunnforhold for steinalderboplasser. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Planområdet ble først nøye visuelt overflateregistrert. Dette ble gjort først for å få kontroll på områdets utstrekning og over potensial for områder der det kunne prøvestikkes. Overflateregistreringen ble gjennomført ved at man gikk sløyfer i terrenget fra den nordligste delen og ned sørover mot Heivannet. Når dette var gjort ble det prøvestukket på egnete flater langs Heivannet (kart 3). Innmålinger ble gjort med GPS. - 8 -
Kart 3. Viser utlagte negativeprøvestikk ved Heivannet. - 9 -
RESULTATER KULLMILER NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble under undersøkelsen avdekket 4 kullmiler - Id 129452, 129453, 129454 og 129455, innenfor planområdet (kart 2). Dette er en kulturminnetype som ikke er automatisk fredet, da den er yngre enn 1537 e.kr. Kullmilene er en kulturminnetype som ofte kan knyttes til nærliggende smelteverksindustri og liknende. Under første fase av industrialiseringsprosessen var kull det fremste brenselet til energikrevende prosesser spesielt i bergverksindustrien. Kullmilene ble først anlagt i nær tilknytning til der hvor kullet skulle brukes, men etter hvert førte det store forbruket av skog til at milene kunne bli anlagt flere mil unna bruksplassen for trekullet. Kullmiler er anlagte på markoverflaten og kan grovt deles inn i ligge- og reismiler, etter teknikken brukt for å stable veden inni dem. I terrenget vil restene av en helt tømt kullmile ofte framstå som en flat slette avgrenset av en rund voll med en diameter fra 10-20 meter. Oversikt lokaliteter: Askeladd ID Lokalitets art Vernetype 129452 Kullfremstillingsanlegg IKKE 129453 Kullfremstillingsanlegg IKKE 129454 Kullfremstillingsanlegg IKKE 129455 Kullfremstillingsanlegg IKKE Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for Heivannet gnr 15 bnr 19 mfl i Siljan kommune ble det gjennomført en kulturhistorisk registrering av området jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Det ble under registreringen ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor tiltenkt regulert område. 4 kullmiler - Id 129452, 129453, 129454 og 129455, som er et nyere tids kulturminne ble funnet under overflateregistreringen av området. SKIEN 09.09.2009 Bjørn Christian Edvardsen. - 10 -