Grønn godstransport avslutningsseminar

Grønn godstransport avslutningsseminar

Program Møteleder : Ole A. Hagen 1 Velkommen Informasjon om SMARTRANS Øystein Strandli, NFR 2 Resultater fra Grønn godstransport Roar Norvik, SINTEF Tomas Levin, SINTEF Astrid B. Sund, SINTEF 3 Nytte for partnerne Katrine Hansesætre, Tollpost Globe Julie Amlie, Jernbaneverket Anne Lise Torgersen, NLF 4 Implementering av forskning Asbjørn Johnsen, Transnova 5 Diskusjon: Hvordan kan vi videreføre Grønn godstransport? 6 Avslutning Ole A. Hagen, Tollpost Globe 2

12/7/2010 Grønn godstransport Resultater fra prosjektet Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF Tomas Levin, SINTEF og NTNU (PhD) Astrid B. Sund, SINTEF

Hva skal vi snakke om? 1. Prosjektet Samfunnsutfordringen Bakgrunn Målsetting Utvikling 2. Løsning og implementering 3. Eksempler 4. Videre forskning og utvikling

Klimautfordringen Totale klimagassutslipp i Norge i 2008 (Klimakur 2020) Foreløpige utslippsberegninger fra mai 2009 SSB Framskriving klimagassutslipp (Klimakur 2020, s. 64) 5

Miljøutfordringer lokalt og regionalt

7 PROSJEKTET

Bakgrunn Etterspørsel etter miljøinformasjon fra kunder Transportbedrifters ønske om å etablere miljøregnskap Manglende verktøy som er følsomme på bedriftsnivå Behov for analyseverktøy for å beregne miljøkonsekvenser av tiltak MILJØSTYRINGSSYSTEM MILJØREGNSKAP Registreringsopplegg og beregningsverktøy for miljøregnskapet MILJØKALKULATOR for enkelttransporter og transportavtaler Styringsprosessen, miljømål, tiltak, effektberegninger m.m. Andre miljøkonsekvenser (terminaldrift, administrasjon, reiser m.m) 8

Hovedmål Utvikle et beslutningsstøttesystem for håndtering av miljøutfordringer for godstransporten 9

Delmål 1. Beregning av miljøkonsekvenser av enkelttransporter 2. Støtteverktøy til bedriftens periodiske miljøregnskap 3. Utvikle prosesser for bruk av verktøyet 4. Synliggjøring av miljømessige konsekvenser av tiltak for næringslivets transporter 10

Prosjekteier Partnere Prosjektleder Budsjett kr 10 mill. 2008-2010 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) under Norges forskningsråds program SMARTRANS næringslivets transporter og ITS

12 PROSJEKTETS UTVIKLING

Prosjektets utvikling Status (akademia) Litteraturstudie Brukerbehovsunders. Miljøkalkulatorer Miljøregnskap Metode og verktøyutv Grunnlagsdata Beregningsmetodikk Systemutvikling av prototyp Implementering Prosesser og rutiner Resultatutnyttelse Teknisk evaluering Formidling

Litteraturstudium ARTEMIS = Assessment and Reliability of Transport Emission Models and Inventory Systems To arrive at a harmonised methodology for emission estimates at the national and international level Bottom-up tilnærming En felles standard for Europa, ikke en faktor 14

Krav til miljøkalkulatorer Når man beregner utslipp fra et transportmiddel skal man også ta med utslipp knyttet til bygging av offentlig infrastruktur (levetidskostnader) Når man beregner utslipp fra et transportmiddel skal man også ta med utslipp av avgasser fra produksjonsprosessen (raffinering) av bensin og diesel Når man gjør beregninger for et transportmiddel skal man også ta med drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur (veg, jernbane osv.) Svært viktig Litt viktig Bør/kan holdes utenfor Skille mellom lokalt forurensende utslipp og globale klimagasser Beregne utslipp (miljøkonsekvenser) som kun reflekterer selve bruken av transportmiddelet Ta hensyn til transportmidlenes tekniske standard (f.eks. EU-krav) Ta hensyn til lastmengde som transporteres Behandle hvert enkelt transportmiddel så rettferdig som mulig sammenlignet med de andre transportmidlene 15 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Miljøkalkulatorer Gjennomgang av eksisterende verktøy: EcoTransit, NTM-Calc, ITD, Schenker, Tollpost Globe, Vestlandsforskning Hovedkonklusjon: Ingen tar hensyn til norsk transportinfrastruktur Enkle verktøy for rutevalg og avstandsberegning Feil i nettverk bidrar til liten troverdighet NLF Verktøyet Kvalitet og miljø har en annen tilnærming. Det er basert på registrering av drivstofforbruk

Miljøregnskap Drøfting av miljøregnskap Eksempler på etablering og bruk av miljøregnskap Miljøregnskap som en del av bedriftens styringssystem Utforming av et miljøregnskap ISO-sertifisering 17

18 LØSNING

Top-Down tilnærmingen Totaler for Norge som fordeles etter ymse fordelings nøkler. Fordel, store talls lov. Små feil blir ubetydelige Baserer seg på antagelser som er vanskelige å måle Gir enkle beregnings rutiner en faktor for Norge g/tkm Etterprøvbarhet, vanskelig å måle bortsett fra gjennomsnitt Lang kjede med antagelser (SSB/KLIF)

Bottom-Up tilnærming Ser på enkelt kjøretøy og utslipp fra dette kjøretøy Ser på rutevalg, topografi og hastighet Aggregerer seg oppover basert på kjent informasjon Mye forskning utført i Europa - ARTEMIS Assessment and Reliability of Transport Emission Models and Inventory Systems Må bruke store digitale kilder som NVDB, JDB og digitale farleder. Det som ikke eksplisitt er mer er faktisk ikke med Effekten av kaldstart

3 typer utslippsmodeller for kjøretøy (Esteves-Booth et al. 2002) Emisjonsfaktormodeller Modeller som benytter gjennomsnittlig kjøretøyhastighet Simuleringsmodeller (hastighet og akselerasjoner) 21

Nytt verktøy for utslippsberegninger Beregner utslipp til luft og energiforbruk fra transport av gods fra et sted i Norge til et sted i Norge med: Bil Tog Båt Distribusjon Fremføring Terminalaktivitet forutsetter at vi kjenner de relevante data!

Beregnings verktøy Bottom-Up for å kunne se effektene av tiltak som er aktuelle for aktørene Avveining mellom å finne riktig nasjonalt resultat og beregne riktig konsekvens av tiltak Blomstrende fagfelt, kommer stadig mer kunnskap og nye formler som bør kunne implementeres Mulig å vurdere forutsetninger for beregninger Se på alle aktørene i en kjede 23

Rammeverk for estimering av utslipp: SEMBA Lysere farge: Bedriftsspesifikke data (til en viss grad) Rutevalg og analyse Mørkere farge: Generelle data og metoder Resultatbehandling Infrastrukturbeskrivelser Utslippsfunksjoner

Resultatbehandling Summere sendingsdata og vise resultat Beregne manglende Beregne manglende 25 Info om forsendelse Utslipps database Info om transport kjede

Innhenting og distribusjon Følger en rute og pakker lastet inn og ut. Beregner utslipp mellom postnummer med aktuell vektutnyttelse. Hva om man ikke kjenner fysisk vekt? Hva gjør man med pakker som bare dukker opp på terminalen (feil håndtering)? Bestemme og dokumentere cut-off for å forenkle 26

Framføring Identifisere riktig rute og transportmiddel Enkeltpakke eller sending Datakraft, mye å spare på å redusere noe på nøyaktigheten. Kanskje det som gjør det levelig å gjøre beregningene. Omplassering av lastbærere Kjøp av charter transport 27

Detaljer til nytte og plage Detaljer er viktige for riktige resultat (Levin, Norvik 2010) Det ligger penger i detaljer (Levin, Sund 2010) Detaljer kan registreres og analyseres effektivt (Levin 2010) Detaljer kan eksistere eller genereres fra gjeldene produksjonssystemer. (implementasjon i TPG) 28

Terminalen et viktig ledd i transportkjeden

Utgangspunktet GG skal gi utslippstall som er troverdige for hele transportkjeder. Distribusjon (innhenting og utkjøring) Fremføring (hovedetappen for alle transportmodier) Terminalaktivitet!! forutsetter at vi kjenner de relevante data! TERMINAL 30 TERMINAL

Formål Kunnskap om terminalleddet Hvilke aktiviteter skjer på terminalen? Energi-og drivstofforbruk på terminalen Data til GG-verktøyet skal gjøre oss i stand til å vurdere hvilke tiltak på terminalleddet som kan iverksettes for å bidra til å gjøre godstransport grønnere. 31

32 Hvor mange terminalbehandlinger?

Alnabru hjertet i Norges godsflyt 33 33

JBVs terminalkonsept for utbyggingsplaner på Alnabru Systemet skal virke i fremtidig driftssituasjon og oppnå planlagt kapasitet. Helhet, system, bygge en logistikkfabrik Samvirke mellom tog, terminalfunksjoner, samlastere/biltrafikk.

Kartleggingsarbeidet viste Mange aktører og mangfoldig aktivitet Mange detaljer og mange operasjoner Begrensa kontroll og lite data på prosessene på terminalen i fht energiforbruk Store forskjeller på de ulike terminalene på effektivitet og energiforbruk. 35

Resultat = Ny kunnskap Potensial for registrering av aktiviteter og energiforbruk Marginal andel av hele verdikjeden Store forskjeller mellom terminaler Incentiv til å se på tiltak Spart energi = bedre økonomi og lavere utslipp (Levin og Sund, 2010) 36

Oppsummering 37 Forurensning Direkte punktutslipp fra terminalaktivitet Indirekte utslipp i fht lokalisering (plassering i fht varestrømmene, avsender - mottaker) Bevisstgjøring Behov for å gjøre registreringer Hvilke aktiviteter skal registreres og hva er kvaliteten på data Benchmarking Kunnskap Registrering av aktiviteter og energiforbruk på terminalen Data og prosesser gir grunnlag for å gjøre riktige tiltak for å få terminalen mer kostnads - og energieffektiv.

CHALLENGES IN INTERMODAL LOGISTICS NETWORKS AND TERMINALS - A NORWEGIAN VIEWPOINT STOKLAND, Øivind; SUND, Astrid Bjørgen; NETLAND, Torbjørn 12th WCTR, July 11-15, 2010 Lisbon, Portugal GREEN FREIGHT - EVERY PENNY COUNTS LEVIN, Tomas; SUND, Astrid Bjørgen 12th WCTR, July 11-15, 2010 Lisbon, Portugal

39 NOEN EKSEMPLER

40 Eksempel: EV 6 Korgen

Resultater 41 Semitrailer 35-40 tonn totalvekt, Euro IV Stor forskjell i CO2-utslippet målt i gram/km Ulik lastgrad påvirker utslippet betydelig Forskjellen er mindre fra øst, skyldes brattere stigninger i øst Topografi (stigninger og fall) har stor betydning for estimering av CO2-utslipp

42 Samme utvikling for utslipp av NOx

Eksempel: Distribusjon i by Test av metodikk fra Grønn godstransport på en tenkt distribusjonsrute i Trondheim. Forutsetninger: Kjøretøyteknologi: Euro 4 Total vekt: 7,5 12 tonn Antall stopp: 7 Rutelengde = 11,8 km 40 % reduksjon av hastighet i rushperioden (fra registreringer i Elgesetergate/Holtermannsveg) Registrering av hastighet CO2 (g/km) NOx (g/km) Freight weight utilization Freight weight utilization 0 % 50 % 100 % 0 % 50 % 100 % Distribution On-peak 510 585 664 2,60 3,06 3,52 Distribution Off-peak 419 488 557 2,29 2,67 3,04 index (on/off) 1,22 1,20 1,19 1,14 1,15 1,16 43 20 % 15 %

Eksempel: Alternative ruter Gudbrandsdalen (E6) Østerdalen (R3) Tilnærming: Forenkling av gradienter (stigninger og fall) Gjennomsnittlig stigning mellom start og sluttpunkt 44

45 Forenkling fører til underestimering

Hva viser eksemplene? Detaljer i estimering av utslipp kan ha stor betydning: Topografi (stigninger og fall i transportsystemet) Rutevalg Gjennomsnittlig hastighet (i stedet for fartsgrenser) Tid på døgnet (rush/lavtrafikk) Bruk av overordnede emisjonsfaktorer egner seg i liten grad til estimering av utslipp for en transportbedrift 46

47 FoU etter GG

FoU - Forskning 48 Veg Hva er årsakene til avvikene mellom målt og beregnet Vurdere kjøreadferd, type gods (laks, container) Jernbane Båt Lage mer detaljerte norske energiforbruksmodeller basert på detaljerte registreringer (black box) Kontroll mot eksisterende modeller (TogKjør og arv takere) Gjøre vurderinger basert på kystverkets metode og kontrollere mot drivstoff. Spesielt hjelpe motorer Terminaler Avvente til data er på plass

FoU - Utvikling 49 Veg Implementere fartsmodell i spredtbygde strøk Fart i byområder håndterminaler/flåtetyring Jernbane Båt Registrere eget energi forbruk og lage avgangs avhengige faktorer Knytte drivstoff til aktivitet, loggføre forbruk og loggføre bruk av kraner + hjelpemotorer Terminaler Registrering av energiforbruk og knytte til aktiviteter

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Ta kontakt med: Prosjekteier Tollpost Globe AS Ole A. Hagen Tlf: 22 32 90 18 E-post: oah@tollpost.no Prosjektleder SINTEF Roar Norvik Tlf: 73 59 50 71 E-post: roar.norvik@sintef.no www.gronngodstransport.no