TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Kristen videregående skole Trøndelag ved styrets leder Østre Rosten TILLER

Saksbehandler: Linn Kvinge Kristen videregående skole Trøndelag ved styrets leder Østre Rosten 35 7075TILLER Vår dato: 13.02.2013 Deres dato: 07.12.2012 Vår referanse: 2012/3165 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Kristen videregående skole Trøndelag Org. nr. 971 574 909 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Org.nr.: NO 970 018 131 Bankgiro: 7694 05 10879 IBAN: NO8876940510879 BIC/SWIFT DNBANOKK

Side 2 av 20 1. Innledning... 3 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar... 3 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system... 4 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 1.4 Om tilsynsrapporten... 5 2 Kort om Kristen videregående skole... 6 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver... 7 3.1 Rettslige krav... 7 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 7 4 Forsvarlig system... 9 4.1 Rettslige krav... 9 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 10 5 Krav om godkjent skoleanlegg... 12 5.1 Rettslige krav... 12 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 12 6 Inntaksreglement... 13 6.1 Rettslige krav... 13 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 14 7 Ordensreglement... 17 7.1 Rettslige krav... 17 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 18 8 Utdanningsdirektoratets funn... 19

Side 3 av 20 1.Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Kristen videregående skole Trøndelag, heretter omtalt som skolen eller Kristen videregående skole, i perioden fra og med 22.5.2012 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen ogutformingen avden. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

Side 4 av 20 Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon).i enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Kristen videregående skole ble åpnet gjennom brev 22.5.2012. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 8.11.2012. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne

Side 5 av 20 kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok 7.12.2012 uttalelse fra Kristen videregående skole. Innholdet i skolens uttalelse er omtalt i det kapitlet som omhandler de forhold uttalelsen gjelder. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted www.kvt.vgs.no

Side 6 av 20 2 Kort om Kristen videregående skole Kristen videregående skole er lokalisert i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget religiøst. I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av 31.10.2008 er skolen per i dag godkjent for inntil 502 elever. Per 1.12.2012 hadde skolen til sammen 486 elever. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet ført tilsyn med skolen tidligere.

Side 7 av 20 3Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av vedtektene for Kristen videregående skole, samt opplysninger om hvem sitter i skolestyret. I henhold til skolens vedtekter skal styret velges av regionstyret, og styret skal bestå av seks faste medlemmer. Skolen har oversendt referat fra møter i regionstyret i 2009, 2010 og 2011 som viser at regionstyret har valgt disse. Navnene som fremgår av dokumentasjonen fra skolen samsvarer også med registreringen i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner det dermed dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter.

Side 8 av 20 Daglig leder skriver referat fra styremøtene. Møtereferatene viser tid og sted for møte, deltakere, saker og beslutninger. Skolen opplyser at det gis møte- og talerett for daglig leder og representanter for Sør-Trøndelag fylkeskommune, elevrådet, undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen. Det fremkommer av de oversendte innkallingene at disse personene er innkalt til styremøtene. Utdanningsdirektoratet vurderer etter dette at det gis møte- og talerett i tråd med privatskoleloven 5-1 andre ledd. Skolen har vedtatt delegasjon av myndighet 29.9.2004 og 3.2.2010. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret. Oppsummering og konklusjon Det er etter Utdanningsdirektoratets syn dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd andre punktum anses dermed oppfylt. Det gis møte- og talerett for daglig leder og representanter for Sør-Trøndelag Fylkeskommune, elevrådet, undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret.

Side 9 av 20 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. 2 Ot.prp.nr.55 (2003-2004), kommentarer til 5-2.

Side 10 av 20 Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Kristen videregående skole benytter kvalitetssikringssystemet KFF-KSS produsert av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Systemet omfatter rutiner for blant annet periodisk kontroll av relevante lovområder, rutiner for vurdering av risiko og rutiner for arbeidet med avviksmeldinger. Det følger av skolen sine rutiner for bruk av KFF-KSS at rektor har ansvar for å sette sammen en kontrollgruppe for bruk av sjekklistene, og gi en av kontrollgruppens medlemmer ansvar for å sette i gang og lede kontrollarbeidet. Kontrollgruppen har ansvar for å gjennomgå sjekklister og levere rapportskjema til rektor innen oppsatte tidsfrister for de ulike delene av KFF-KSS. Kontrollgruppen tar stilling til om regelverket følges på de områdene som kontrolleres. Rektor har ansvar for å utarbeide en tiltaksplan basert på resultatene fra kontrollgruppens kontrollarbeid. Rektor har også ansvar for at det fremmes som sak for skolestyret innen de frister skolestyret har satt, en oppsummering av kontrollarbeidet der det fremkommer hvilke avvik og merknader som ble funnet i kontrollen, hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene, samt en plan for tiltak. Skolestyret skal behandle som sak rapporten med oppsummeringen av kontrollarbeidet. Ledergruppen ved skolen utgjør kontrollutvalget for kvalitetssikring. Kontrollutvalget er delegert myndighet til å ta stilling til om regelverket følges i daglig drift.

Side 11 av 20 I forbindelse med uttalelse til foreløpig rapport har skolen oversendt kopi av rapport til skolestyret på grunnlag av hovedsjekklisten, som blant annet omfatter temaene for tilsynet. Det fremgår av rapporten at det ble gjennomført kontroll etter sjekklisten 23.11.2012. I sjekklisten er det gitt en oversikt over avvikene fra lov- og forskriftskrav som fremkom i foreløpig tilsynsrapport, og hvilke tiltak som skulle gjennomføres for å rette opp dette. Skolen har i forbindelse med uttalelse til foreløpig rapport også oversendt en årsplan for styret. I årsplanen er det satt opp tidspunkter for nårde ulike sjekklistene i KFF-KSS skal være utfylt og gjennomgås av styret. I tillegg skal styret gjennomgå og revidere skolereglementet i september hvert år, og inntaksreglementet i april hvert år. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at dette til sammen vil gi tilstrekkelig kontroll av skolens etterlevelse av regelverket knyttet til skoleanlegg, inntak- og ordenssaker. Skolen har oversendt prosedyrer for krav til skoleanlegg. Videre har skolen en rutinebeskrivelse for behandling av saker om inntak til skolen. Skolens ordensreglement sier noe om hvordan saker om bruk av disiplinærtiltak skal håndteres. Utdanningsdirektoratet anser at de skriftlige rutinene for arbeidet med inntak, orden og skoleanlegg vil bidra til å sikre at skolens praksis er i samsvar med gjeldende regelverk. Skolen har også bestemt hvordan de skal kontrollere at praksis er i samsvar med lover og forskrifter. Vi legger til grunn skolens redegjørelse om at systemet er implementert, og forutsetter at skolen følger opp det som er beskrevet. Oppsummering og konklusjon På bakgrunn av skolens redegjørelse og innsendt dokumentasjon, legger Utdanningsdirektoratet til grunn at skolen har etablert og implementert et forsvarlig system, innenfor de områdene i privatskoleloven som er kontrollert i dette tilsynet. Kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd anses dermed oppfylt.

Side 12 av 20 5Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor. 4 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har oversendt kopi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt vedtak datert 17.8.2011 om godkjenning av skoleanlegg. Konklusjon Kristen Videregående skole har dokumentert det foreligger en godkjenning fra Fylkesmannen av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot.prp.nr.37 (2006-2007), side 81 og 82. 4 Ot.prpr.nr. 37 (2006-2007), merknader til 2-4.

Side 13 av 20 6Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf. 3-1. Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 (2002-2003), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 (2002-2003).

Side 14 av 20 Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet.kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement vedtakelse og tilgjengelighet Kristen videregående skole har sendt inn protokoll fra styremøte avholdt 5.12.2012 som viser at et beslutningsdyktig styre har vedtatt et nytt inntaksreglement for skolen. Inntaksreglementet ligger blant annet tilgjengelig på skolens nettsider. Utdanningsdirektoratet anser at dette ivaretar hensynet til forutberegnelighet for søkerne. Inntaksvilkår Inntaksreglementet til Kristen videregående skole inneholder ikke vilkår for inntak utover det som følger for offentlige skoler. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet inneholder regler for prioritering ved oversøking. På videregående trinn 2 kan det tas inn utvekslingselever på en egen kvote, som fastsettes av styret innen 1. april. Inntak av utvekslingselever skjer før inntak av andre søkere. Utvekslingselever må ha gjennomført utdanning tilsvarende VG1 i sitt hjemland, og for øvrig oppfylle lovmessige krav for rett til videregående utdanning. Utdanningsdirektoratet vurderer at det er saklig å prioritere et nærmere bestemt antall utvekslingselever. Det fremgår at elevene må oppfylle lovmessige krav til videregående utdanning. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at dette omfatter vilkårene i opplæringsloven 3-1, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Det fremkommer av inntaksreglementet at søkere som har dokumentert behov for spesialundervisning kan reserveres plass etter individuell vurdering. Så langt det er formelt og praktisk mulig vil skolen og Fagenhet for videregående opplæring (FVO), følge de rutiner 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 (2002-2003), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 (2002-2003).

Side 15 av 20 som gjelder i forholdet mellom FVO og den enkelte fylkeskommunale skole, ved behandling av søkere med dokumentert behov for spesialundervisning. Ut fra ordlyden i inntaksreglementet legger Utdanningsdirektoratet til grunn at dette prioriteringsgrunnlaget gjelder søkere som har dokumentert behov for spesialundervisning, og ikke søkere med andre helsemessige eller sosiale vansker. Dersom det skal gis prioritet også til andre grupper, må kriteriene for dette fremgå av inntaksreglementet. Søkere som tidligere er tatt inn til et 2- / eventuelt 3-årig løp ved KVT og har avbrutt skolegangen etter bestått VG1/eventuelt VG2, og som ønsker å fortsette skolegangen, kan kreve fortrinnsrett året etter (for eksempel utvekslingselever i utlandet). Utdanningsdirektoratet forutsetter at dette prioriteringsgrunnlaget gjelder for alle som har avbrutt skolegangen etter bestått VG1/eventuelt VG2, uavhengig av årsaken til avbruddet. Utdanningsdirektoratet vurderer at prioriteringsgrunnlaget er saklig, forutsigbart og etterprøvbart. Inntaksreglementet gir videre prioritet til barn av misjonærer i aktiv tjeneste på et misjonsfelt. Utdanningsdirektoratet anser at dette er et saklig, forutsigbart og objektivt prioriteringsgrunnlag. Søkere som er tatt inn, men som må trekke seg på grunn av sykdom, graviditet eller militærtjeneste, kan etter søknad få fortrinnsrett hvis de søker samme kurs på nytt. Utdanningsdirektoratet anser at det er saklig å prioritere elever som av nevnte grunner må avbryte skolegangen. Kriteriet er også utformet på en objektiv og forutsigbar måte. Elever i hhv. VG1/VG2 ved Kristen videregående skole er inntatt til et hhv. 3-årig/2-årig opplæringsløp ved skolen. Av formelle grunner må de registrere seg som søkere til hhv. VG2/VG3, men de blir automatisk inntatt og prioriteres foran alle andre søkere dersom de fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. Unntak for slikt automatisk inntak er elever med høyt udokumentert fravær (20 dager eller mer per år). Utdanningsdirektoratet vurderer at det er saklig å prioritere egne elever til påfølgende kurs/programområde. Kriteriet er også utformet på en objektiv og forutsigbar måte. Hvis ikke annen prioritering skal følges, avgjøres inntaksrekkefølgen av karakterpoeng. Karakterpoeng beregnes på tilsvarende måte som ved inntak til fylkeskommunale skoler i Sør-Trøndelag, men uten eventuelle tillegg for nærskole/bosted. Utdanningsdirektoratet anser at karakterer er et saklig, forutsigbart og etterprøvbart prioriteringsgrunnlag. Opplysninger som kreves i forbindelse med søknad Søkere til Kristen videregående skole skal søke via www.vigo.no. Søknadsfrist Kristen videregående skole har samme søknadsfrister som tilsvarende videregående skoler i Sør- og Nord Trøndelag fylke (vanligvis 1. mars). Dette gjelder også søkere med særlig behov for spesialundervisning (vanligvis 1. februar). Søknader som sendes etter søknadsfristen, blir behandlet innen normal saksbehandlingstid i henhold til inntaksreglementet hvis det fremdeles er ledige elevplasser. Utdanningsdirektoratet vurderer at det er klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder konsekvenser av utløpt søknadsfrist. Beslutninger om inntak eller avslag Vedtakene om inntak eller avslag på inntak opplyser om klagerett, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Skolen sender også ut en e-post til alle søkerne med

Side 16 av 20 informasjon om hvor en eventuell klage skal leveres. Inntaksreglene ligger vedlagt e-posten og der fremgår det at Fylkesmannen er klageinstans. Utdanningsdirektoratet vurderer at underretningen om vedtaket er i overensstemmelse med forvaltningslovens regler. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at Kristen videregående skole har et inntaksreglement som er tilgjengelige for søkere og deres foresatte, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolen har hele landet som inntaksområde og den er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Utdanningsdirektoratet finner at skolens inntaksreglement viser hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking. Skolen etterspør kun opplysninger som er relevante for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Det er klart hvilke frister som gjelder. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette oppfyller kravet om at inntaksreglementet skal inneholde regler for prioritering ut fra saklige og objektive kriterier. Kravene i privatskoleloven 3-1 tredje ledd er dermed oppfylt. Utdanningsdirektoratet vurderer at underretningen om vedtaket er i overensstemmelse med forvaltningslovens regler. Privatskoleloven 3-1 sjette ledd er dermed oppfylt.

Side 17 av 20 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 (2002-2003).

Side 18 av 20 Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement vedtakelse og tilgjengelighet Kristen videregående skole har sendt inn protokoll fra styremøte avholdt 5.12.2012 som viser at et beslutningsdyktig styre har vedtatt nye ordensreglement for skolen. Ordensreglementet ligger tilgjengelig på skolens nettsider under søkerinformasjon/ skolereglement. Det ligger også på «It`s learning». Ved skolestart skal kontaktlærere gi nødvendig innføring i reglene. Utdanningsdirektoratet vurderer at ordensreglementet er gjort tilstrekkelig kjent for elever og deres foresatte. Innhold Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd og hvilke reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene. Utdanningsdirektoratet anser at tiltakene står i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. 10 Ot.prp.nr. 33 (2002-2003).

Side 19 av 20 Videre inneholder ordensreglementene bestemmelser om fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det går frem av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg, før det blir tatt en avgjørelse om refsing. Avgjørelser om disiplinærtiltak Skolen opplyser at det ikke er brukt disiplinærtiltak som krever enkeltvedtak. Tiltak som har blitt brukt av skolen er påtale fra faglærer, kontaktlærer eller skoleledelse og anmerkninger. Utdanningsdirektoratet anser at dette er reaksjoner som ikke i seg selv krever enkeltvedtaks form. Oppsummering og konklusjon Kristen videregående skole har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er gjort kjent for elevene, jf. privatskoleloven 3-9 første og andre ledd. Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd, hvilke tiltak som kan benyttes og fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det går frem av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg, før det blir tatt en avgjørelse om refsing. Privatskoleloven 3-9 anses dermed oppfylt. Skolen har ikke brukt disiplinærtiltak i strid med ordensreglementet. Utforming av enkeltvedtak om disiplinærtiltak er ikke vurdert av Utdanningsdirektoratet. 8 Utdanningsdirektoratets funn Tilsynet avdekket ingen lovbrudd på skolen som kunne gi grunnlag for reaksjon etter privatskoleloven. Tilsynet med Kristen videregående skoleanses med dette for å være avsluttet. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Clara Hasselberg fung. avdelingsdirektør Linn Kvinge rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon. Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM

Side 20 av 20 Vedlegg - Oversikt over innsendt dokumentasjon Tilsendt dokumentasjon fra Kristen videregående skole som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Stiftelsesdokumenter Kopi av grunnregler (vedtekter) Møteinnkallinger og tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Dokumenter som viser delegasjon av myndighet Styrets medlemmer, hvordan styret oppnevnes og styrets funksjonstid og dokumentasjon som viser at styret er valgt i samsvar med vedtektene Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av inntaks- og ordensreglement Oversikt over personer med møte- og talerett til styremøtene og dokumenter som viser hvordan disse oppnevnes Dokumentasjon på skolens forsvarlige system En redegjørelse for hvordan systemet har blitt implementert Vedtak fra Fylkesmannen angående godkjenning av skoleanlegg Rutiner krav til skoleanlegg Inntaksreglement Dokumentasjon på vedtak av inntaksreglement Dokumentasjon inntak av elever Redegjørelse for hvordan inntaksreglementene er gjort kjent Ordensreglement Dokumentasjon på vedtak av ordensreglement Redegjørelse vedrørende disiplinærtiltak Redegjørelse for hvordan ordensreglementet er gjort kjent