Oversendelse av tilsynsrapport

Transkript

1 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4299 Deres referanse: Lørenskog Friskole Postboks LØRENSKOG Att: Styrets leder Oversendelse av tilsynsrapport Det vises til brev av vedrørende forhåndsvarsel om vedtak. Styret hadde frist til å uttale seg om innholdet i foreløpig tilsynsrapport Det er avgitt uttalelse i saken innen fristen, og det er dokumentert at samtlige forhold påpekt i rapporten er brakt i orden. Dette medfører at de varslede påleggene faller bort. Utdanningsdirektoratet tar til etterretning at informasjon om foreldres fødested ikke er etterspurt i forbindelse med inntak. Det beror på en misforståelse at det er lagt til grunn en slik forståelse av søknadsskjemaet. Søknadsskjemaet skal ikke inneholde begrunnelse for søknaden og eventuelle andre opplysninger. Begrunnelsen for dette er at slik informasjon ikke er relevant i forhold til vurderingen av om eleven oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen, jf. privatskoleloven 3-1. Det må skilles klart mellom hvilke opplysninger skolen kan be om i forbindelse med inntak, og hvilke opplysninger skolen kan be om i etterkant. Selv om det er valgfritt å avgi slik informasjon, er elementene som nevnt ovenfor egnet til å sile elever. Det er først i etterkant av inntaket at det vil være relevant å gi eventuelle andre opplysninger til skolen. Det vises til definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven 2 bokstav b: enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; Vedtak om inntak er således et enkeltvedtak. Det følger av forvaltningsloven 24 at enkeltvedtak skal begrunnes. Utdanningsdirektoratet har etter dette fattet vedtak i saken, se vedlegg. Se vedtaket for informasjon om klageadgang. Schweigaards gate 15 B, Oslo

2 Side 2 av 2 Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at rapporten er et offentlig dokument. Tilsynsrapporter vil som hovedregel publiseres på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Solveig Mathisen rådgiver Vedlegg: Tilsynsrapport Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Kolstadgata 1, Oslo

3 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4299 Deres referanse: Lørenskog Friskole Postboks LØRENSKOG Att: Styrets leder TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR FORENINGEN LØRENSKOG FRISKOLE

4 Side 2 av 19 1 Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar...3 Særlig om kravet til forsvarlig system...4 Om gjennomføringen av tilsynet Krav til styrets virksomhet...6 Observasjoner og vurderinger Forsvarlig system...9 Observasjoner og vurderinger Skoleanlegg...12 Observasjoner og vurderinger Ordensreglement...13 Observasjoner og vurderinger Inntaksreglement...16 Observasjoner og vurderinger Avslutning av tilsyn...19

5 Side 3 av 19 1 Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Ved lov om private skoler med rett til statstilskudd av 4. juli 2003 nr 84 (privatskoleloven) åpnes det opp for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og til å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er nedfelt av Stortinget i privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt den individuelle godkjenningen som gis av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd drives i samsvar med de krav som Stortinget har fastsatt for å oppfylle denne samfunnsoppgaven på vegne av staten og at forutsetningene for godkjenningen er til stede. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til utformingen av beslutningen og innholdet i den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på.

6 Side 4 av 19 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. Om gjennomføringen av tilsynet Foreningen har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om innsendelse av dokumentasjon. Utdanningsdirektoratet har gjennomgått dokumentasjonen, og gjennomført intervjuer med styrets leder og daglig leder den Referater fra intervjuene er protokollført og godkjent av disse. Kontrollen er avgrenset til plikter etter privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt forvaltningsloven av 10. februar Rettslige plikter etter annen lovgiving har ikke vært gjenstand for kontroll. Denne rapporten baserer seg således på innsendt dokumentasjon og protokollene fra intervjuene med styrets leder og daglig leder/rektor. Tilsynets metode har positiv, men ikke negativ troverdighet. Dette betyr at om det finnes kontrollerte elementer som det ikke er gitt avvik på, så kan det likevel ikke utelukkes at det for disse forhold likevel foreligger avvik. Dette fordi vår kontroll avgrenses av valgt metodikk i dette tilsynet. Det kan derfor ikke utelukkes at man ved bruk av en annen kontrollmetode ville avdekket avvik. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke vært gjenstand for kontroll av Utdanningsdirektoratet. Våre konklusjoner benevnes som avvik og følges opp av pålegg. I tillegg opererer Utdanningsdirektoratet med anbefalinger. - Med avvik menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til styret om å foreta visse endringer for å rette opp avvikene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. - Med anbefaling menes et råd fra Utdanningsdirektoratet som styret ikke er rettslig forpliktet til å følge. Utdanningsdirektoratets anbefaling gjelder endringer som etter vår

7 Side 5 av 19 vurdering vil kunne styrke elevenes rettssikkerhet, men som ikke baseres på et lovbestemt krav.

8 Side 6 av 19 2 Krav til styrets virksomhet Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Lørenskog Friskole er en forening og i mangel av lovfestet regulering på dette området, er det foreningens vedtekter som vil være avgjørende for hvordan styret skal oppnevnes. Styret er foreningens øverste organ og forvaltningen av foreningen hører under styret. Styreleder har ansvar for at aktuelle saker som hører inn under styret behandles. Styremøter og annen styrebehandling skal varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. Eksempler på varsling er brev, e-post og faks. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen (grunnskole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Styret skal protokollføre sine møter, og angi tid og sted for møtet, deltakere, behandlingsmåte og beslutninger. Som en følge av møte- og uttaleretten etter privatskoleloven 5-1 skal også eventuelle uttalelser fra representantene protokollføres. Observasjoner og vurderinger Lørenskog Friskole er organisert som en forening. Det følger av vedtektene 3-5 at styret er skolens øverste ansvarlige organ. Av vedtektene kapittel 4 og organisasjonskartet fremgår det at foreningen har et årsmøte. Årsmøtet består av foreningens medlemmer som er alle medlemmene i Regnbuen Kristne Fellesskap, samt styremedlemmene som ikke har sitt medlemskap i Regnbuen Kristne Fellesskap.

9 Side 7 av 19 Vedtektene 4-3 angir årsmøtets myndigheter og plikter, som er å: a) oppnevne skolestyrets medlemmer, herunder leder og nestleder, b) gjennomgå til orientering skolens regnskap og årsberetning, c) gjennomgå skolens budsjett, d) orientere om og kunne uttale seg om skolens virksomhetsplan, e) gi råd om eventuelle kjøp eller salg av eiendommer, f) gi råd om eventuelle opptak av lån, g) velge revisor, h) velge en valgkomité med 3 medlemmer, og i) før øvrig behandle saker som etter lov ikke er tillagt skolestyret. Årsmøtets myndigheter og plikter er ikke i strid med styrets oppgaver og ansvar etter privatskoleloven 5-2 første og andre ledd. Skolens styre skal oppnevnes av årsmøtet, jf. vedtektene 3-1. Det fremgår av innsendt dokumentasjon at medlemmer av styret er Karin Edsbergløkken, Kjell Rønningen, Magne Eriksen, Sissel Rygg og Jørn Slette. Berit Kihle er vararepresentant. Utdanningsdirektoratet har ingen merknader til styrets sammensetning. Representanter som har rett til å være til stede på møter i styret og til å si sin mening og få denne protokollført er: - daglig leder/rektor (Jeremy M Pyke), - FAU-representant (Ronny Berntzen), - elevrådsrepresentant (Sandra Garcia Gabrielsen), - representant for undervisningspersonalet (Per Kristian Lachmann, tillitsvalgt), og - representant for andre ansatte ved skolen (Gunnveig Færøy Knudsen). Den innsendte dokumentasjonen viser at innkallingen skjer skriftlig, og at den blir sendt ut i forkant av hvert styremøte. Det fremgår ikke av innkallingen hvem den er sendt til, men av diverse referater fra styremøtene fremgår det at de ulike representantene enten har vært til stede på styremøtet eller meldt forfall. Representant for vertskommunen blir ikke innkalt til styremøtene. Til Utdanningsdirektoratet har skolen opplyst at vertskommunen ikke har pekt ut en representant, og at det av denne grunn ikke har blitt sendt innkalling og agenda til kommunen. Det er fra skolens side imidlertid et ønske at kommunen deltar på styremøtene. Retten til møte- og uttalerett i styremøtene er begrunnet i hensynet til de utvalgte representantenes muligheter til å ivareta sine interesser i styremøtene. Bakgrunnen for at innkalling og agenda skal sendes til representantene i forkant av hvert styremøte, er at de skal gis anledning til å gjøre seg kjent med de konkrete saker styret til enhver tid skal behandle, og selv avgjøre hvorvidt de aktuelle sakene er av interesse for den gruppen de representerer. I prinsippet er det ikke noe i veien for at de møte- og uttaleberettigede, herunder vertskommunen, selv velger å ikke benytte seg av sine rettigheter. Privatskoleloven er heller ikke til hinder for at en representant på generelt grunnlag meddeler styret at han/hun ikke ønsker å møte. Disse forhold fritar imidlertid ikke styret fra plikten til å kalle inn de enkelte

10 Side 8 av 19 representantene til hvert styremøte. Dette innebærer således at styret plikter å sende innkalling og agenda til kommunen, på lik linje med de øvrige møteberettigede representantene. Manglende innkalling av representant for vertskommunen er i strid med privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav a. Styret pålegges heretter å sende innkalling til kommunen.

11 Side 9 av 19 3 Forsvarlig system Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 1 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Delegasjon er et verktøy for oppfyllelse av styrets ansvar etter privatskoleloven. Styret kan delegere myndigheten for andre saker enn de som er nevnt i 5-2 første og andre ledd. Delegasjon fra styret betyr at beslutningsmyndigheten tildeles et annet organ/en annen person. Det betyr imidlertid ikke at styret gir fra seg myndighet eller ansvar, og styret kan når som helst trekke delegasjonen tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Beslutningsstrukturen i skolen skal reflekteres i internkontrollsystemet. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. 1 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

12 Side 10 av 19 Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet beskrives skriftlig. Det nærmere innholdet i denne beskrivelsen er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. Observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets kontroll med forsvarlig system er avgrenset til temaene for tilsynet som er styrets ansvar og oppgaver jf. 5-1 og 5-2, inntak av elever jf. 3-1, ordensreglement jf. 3-9, og krav til skoleanlegg 2-4. Skolen har gått til anskaffelse av et standardisert system for internkontroll som er utgangspunkt for arbeidet med etablering av det forsvarlige systemet. Skolen har langt på vei tilpasset det til egne forhold og behov. Vi presiserer at Utdanningsdirektoratets kontroll på dette punktet er begrenset til skolens system knyttet til temaene inntak, orden, godkjenning av skoleanlegg, samt styrets ansvar og oppgaver. Skolen har ved tilsynet dokumentert klare og ryddige rutiner. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom styret og skoleadministrasjonen er tydelig, og således etterprøvbar. Utdanningsdirektoratet oppfatter at arbeidet med internkontroll er en prioritert oppgave ved skolen.

13 Side 11 av 19 På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon og informasjon fremkommet under intervju med styreleder og rektor, er Utdanningsdirektoratet derfor av den oppfatning at skolen, på de punkter som har vært gjenstand for kontroll ved dette tilsynet, har et forsvarlig system som tilfredsstiller privatskolelovens krav.

14 Side 12 av 19 4 Skoleanlegg Av privatskoleloven 2-4 (1) følger det at [s]koleanlegga må vere godkjende av departementet. Det er fylkesmannsembetene som, på vegne av Kunnskapsdepartementet, godkjenner skoleanlegg etter søknad fra den enkelte skole. Retten til et godt fysisk og psykisk skolemiljø er en av de mest grunnleggende rettighetene for elevene. Bestemmelsen om godkjenning av skoleanlegg har derfor som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor. 2 Når er det nødvendig å søke ny godkjenning hos fylkesmannen? - Skolen skal flytte til andre lokaler. - Skolen har foretatt endringer av betydning for godkjenningen, som ikke har vært gjenstand for kontroll. Observasjoner og vurderinger Skoleanlegget er godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev datert Godkjenningen gjelder frem til Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

15 Side 13 av 19 5 Ordensreglement Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 3 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 4 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om 3 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 4 Jf Ot.prp.nr.33 ( ).

16 Side 14 av 19 elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 5 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Hvordan et enkeltvedtak skal fattes finnes det bestemmelser om i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. Observasjoner og vurderinger Den innsendte dokumentasjonen viser at skolen har et ordensreglement. Det fremgår på reglementets siste side at det ble utarbeidet etter høring med elevråd, FAU og ansatte ved skolen og godkjent av skolestyret Reglementet er senere revidert og godkjent av skolestyret Protokollen fra styremøtet viser at styret var beslutningsdyktig på vedtakstidspunktet. I ordensreglementet oppstilles det regler om elevenes atferd, fravær, brudd på ordensreglene og fremgangsmåten for behandlingen av disiplinærsaker. I punkt 21 bokstav b første kulepunkt fremgår det ikke hvem som kan fatte beslutning om utvising av en elev. Videre sier bestemmelsen ikke noe om hvorvidt utvisingen gjelder barnetrinn og/eller ungdomstrinn. Det følger av privatskoleloven 3-10 første ledd at en elev på barnetrinnet ikke kan utvises lenger enn for resten av dagen. Ordensreglementet er unyansert på dette punktet, og skal derfor presiseres. For vedtak om bortvising opplyses det om hjemmelsgrunnlaget for bortvisingen, begrunnelsen for vedtaket og om klagemulighetene. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering utviser skolen her god forvaltningsskikk. 5 Ot.prp.nr. 33 ( ).

17 Side 15 av 19 Det opplyses om at eleven og/eller foresatte orienteres om ordensreglementet ved første informasjonssamtale. Videre gjennomgås ordensreglementet av kontaktlærer i hver klasse ved starten av nytt skoleår. Ordensreglementet henges også opp på flere steder i skolens lokaler. Utdanningsdirektoratet legger etter dette til grunn at ordensreglementet gjøres kjent for elever og foresatte. Utdanningsdirektoratet bemerker at korrekt henvisning til privatskoleloven i ordensreglementet punkt 23 er 3-12 annet punktum, og i punkt 24 tredje kulepunkt forvaltningsloven kapittel VI.

18 Side 16 av 19 6 Inntaksreglement Enhver privatskole skal ha et inntaksreglement, jf. privatskoleloven 3-1. Inntaksreglement skal være fastsatt av styret, tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre at vilkårene for inntak av elever til private skoler er lik som for den offentlige skolen. Dette betyr at alle elever som søker skal få plass innenfor rammen av fastsatt elevtall ved skolen. Det følger av loven at de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde. Søkere til private skoler skal derfor gis lik rett til utdanning og rett til likebehandling i inntaksprosessen som i den offentlige skolen. Inntaksreglementet kan ikke inneholde regler som positivt avgrenser hvem som kan søke om inntak til skolen. Som en følge av åpenhetskravet kan reglementet heller ikke inneholde regler om opptakskrav, for eksempel intervju. De skal ikke diskrimineres for eksempel ut i fra personlige forutsetninger, behov for spesialundervisning eller behov for spesiell tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Skolen kan i forbindelse med inntaket ikke etterspørre annen informasjon enn det som er relevant for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen. Skolen kan operere med søknadsfrist, og skal da opplyse om denne. Fristen skal være lik for alle søkere. Reglementet må dessuten opplyse hvorvidt skolen åpner for fortløpende inntak slik at det gjelder et først i tid best i rett prinsipp, eller om vedtak om inntak først foretas etter søknadsfristens utløp. Videre må det informeres om eventuelle rettsvirkninger av for sent innkomne søknader, for eksempel at skolen etter søknadsfristens utløp bare tar inn elever på særskilt, objektivt og saklig grunnlag, selv om maksimum elevtall ikke er oppnådd. Dersom inntaksreglementet inneholder en slik bestemmelse, må det klart fremgå hva som er et særskilt og saklig grunnlag. Videre skal inntaksreglementet vise prioriteringen av søkerne ved oversøking (søkermassen er større enn fastsatt elevtall). I lov og forarbeider stilles det krav til saklige og objektive prioriteringsregler, for eksempel: De med rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring skal prioriteres; a) Loddtrekning; b) Først i tid best i rett -prinsipp; c) Geografisk nærhet til skolen; d) Søkerens karakterer; e) Søker har søsken ved skolen; f) Søker er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen; g) Søker er barn av ansatt ved skolen Søknadsskjemaet skal ivareta de samme interessene som inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det kan derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet som er i strid med eller i uoverensstemmelse med inntaksreglementet. Beslutning om inntak/avslag er et enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Dette innebærer at forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse.

19 Side 17 av 19 Inntaksreglementet skal sikre forutberegnelighet og skal derfor gjøres kjent for elever/foresatte. Publiseringsmåter som tilfredsstiller lovens minimumskrav, er publisering på skolens hjemmeside, at reglementet følger som vedlegg til søknadsskjemaet, eller at skolen utsteder kopi på forespørsel fra elev/foresatte. Observasjoner og vurderinger Den innsendte dokumentasjonen viser at skolen har et inntaksreglement. Dette ble vedtatt av styret Protokollen fra styremøtet viser at styret var beslutningsdyktig på vedtakstidspunktet. Inntaksreglementet angir tre prioriteringskriterier: 1. Barn av foreldre tilknyttet Regnbuens virksomhet 2. Søsken av barn i Lørenskog Friskole/Regnbuen Barnehage 3. Barn bosatt i Lørenskog kommune Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er prioriteringskriteriene saklige og objektive. Det anbefales imidlertid å supplere prioriteringskriteriene med en bestemmelse om loddtrekning som et siste prioriteringskriterium for å sikre en rettferdig prioritering dersom de øvrige prioriteringskriteriene ikke er tilstrekkelig for å kunne skille to eller flere søkere. I skolens vedtak om tildeling av skoleplass, er det lagt opp til at søkerens foresatte må returnere en signert svarslipp som bekreftelse på at plassen aksepteres. Ved signering av denne slippen bekrefter de foresatte samtidig at [j]eg er klar over at oppsigelsestiden er 3 måneder for skoleplass. Bestemmelser om blant annet oppsigelsestid er en del av det avtalerettslige forholdet mellom skolen og de foresatte, og hører således ikke hjemme i et forvaltningsrettslig enkeltvedtak om tildeling av skoleplass. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er denne sammenblandingen uheldig, og vi anbefaler derfor at erklæringen om oppsigelsesfristen skilles ut fra vedtaket og heller plasseres i kontrakten mellom skolen og de foresatte. Skolen har gitt noen avslag på søknad om plass for elever med minoritetsbakgrunn. Utdanningsdirektoratet understreker at i henhold til privatskoleloven 3-5 første ledd har elever ved de private skolene, på lik linje med offentlige skoler, rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Dersom det er nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Det er hjemkommunen som skal fatte vedtak og dekke utgiftene til slik opplæring, jf. privatskoleloven 3-5. Innsendt dokumentasjon viser at vedtak om avslag ikke begrunnes. I henhold til forvaltningsloven 24 skal enkeltvedtak begrunnes. Skolen pålegges med dette å innrette sin praksis etter dette kravet. Skolen har praksis for å opplyse om klageadgangen på vedtak om inntak. Dette gjelder både tilslag og avslag på skoleplass. Praksis er således i samsvar med forvaltningsloven. Inntaksreglementet har en bestemmelse om oppsigelse i punkt 6, som regulerer oppsigelsesfrist og betaling av skoleavgift i oppsigelsesperioden. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er

20 Side 18 av 19 regulering av oppsigelse et kontraktsrettslig forhold som ikke skal reguleres i et inntaksreglement. Dette er således i strid med privatskoleloven 3-1. Utdanningsdirektoratet bemerker at inntaksreglementet enkelte steder henviser til friskoleloven. Friskoleloven er opphevet og erstattet av privatskoleloven, og reglementet skal derfor korrigeres slik at det henvises til gjeldende lov. Søknadsskjemaet etterspør en rekke opplysninger som ikke er relevante for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkår for inntak i den offentlige skolen og som derfor skal fjernes fra søknadsskjemaet. Dette gjelder opplysninger om: - elevens og foresattes fødested, - statsborgerskap, og - morsmål, - samt feltene som betegnes som Eventuell begrunnelse for søknaden (Valgfritt å svare), og - Eventuelle andre opplysninger (Valgfritt å svare). Utdanningsdirektoratet presiserer for ordens skyld at det i søknadsskjemaet kan etterspørres opplysninger som er relevante for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til ett eller flere prioriteringskriterier, for eksempel om eleven har søsken i Lørenskog Friskole eller Regnbuen Barnehage.

21 Side 19 av 19 8 Avslutning av tilsyn På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 2 til og med 6 varslet Utdanningsdirektoratet i brev av følgende pålegg: 1. Styret skal sende innkalling og saksliste til vertskommunen i henhold til privatskoleloven 5-1 annet ledd bokstav a. 2. Bestemmelsen i ordensreglementet punkt 21 bokstav b første kulepunkt skal presiseres. 3. Inntaksreglementet punkt 6 skal fjernes. 4. Følgende opplysninger i søknadsskjemaet skal fjernes: - elevens og foresattes fødested, - statsborgerskap, og - morsmål, - begrunnelse for søknaden, og - eventuelle andre opplysninger. 5. Vedtak om avslag skal begrunnes. I brev av har skolen dokumentert at samtlige forhold er brakt i orden. Påleggene varslet i brev av faller bort, og tilsynet regnes etter dette som avsluttet. Dersom senere tilsyn avdekker at forhold som påpekt i denne rapporten ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven 32. Klagefrist settes til Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Solveig Mathisen rådgiver Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon og oversikt over hvem som har blitt intervjuet.

22 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4299 Deres referanse: Vedlegg til tilsynsrapport Lørenskog Friskole Protokoll fra intervju med styreleder Protokoll fra intervju med daglig leder/rektor Kopi av søknad om godkjenning etter privatskoleloven for Regnbuen Grunnskole Kopi av foreslåtte vedtekter for Lørenskog Friskole Vedtekter for Lørenskog Friskole Kopi av møteinnkallinger for 2008/2009 og tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Opplysninger om hvem som utgjør skolens styre, hvordan styret oppnevnes og medlemmenes funksjonstid Dokumentasjon som viser at styret er valgt i samsvar med vedtektene Referat fra årsmøtet for Regnbuen skole Protokoll som viser vedtakelsen av inntaks- og ordensreglement Kopi av delegasjonsreglement Redegjørelse fra skolen vedrørende personer med møte- og talerett Kopi av skolens forsvarlige system (KFF KSS) Redegjørelse for hvordan systemet har blitt implementert Beskrivelse av rutiner for rapportering og oppfølging av enkeltsaker til temaene som tilsynet er innrettet mot Inntaksreglement Søknadsskjema Eksempler på anonymiserte vedtak om inntak Oversikt over samtlige inntakt og avslag fattet for skoleåret 2008/2009 Eksempel på bekreftelse på tildeling av skoleplass (enkeltvedtak) Eksempel på svar på tilbud på skoleplass (kontrakt) Eksempel på avslag på søknad om skoleplass Redegjørelse på hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for elever og foresatte Kopi av ordensreglement Eksempler på anonymiserte disiplinærvedtak Redegjørelse på hvordan ordensreglementet gjøres kjent for elever og foresatte Kopi av rutinekalender for hvilke saker styret skal behandle i løpet av et år Kopi av gjeldende oppgavefordeling i ledergruppen Oversikt over kontrollgruppens møteaktivitet Kopi av godkjenning på skoleanlegget fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oversikt over hvem som har blitt intervjuet: Styreleder Karin Edsbergløkken Daglig leder/rektor Jeremy Martin Pyke