TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler ved styrets leder Schirmers gate 11

Transkript

1 Saksbehandler: Birgitte Pettersen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/11 Deres referanse: Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler ved styrets leder Schirmers gate TRONDHEIM TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 21

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler, heretter omtalt som skolen eller Nidelven, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 22 Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet.

5 Side 5 av 22 En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt uttalelser fra Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler til den foreløpige tilsynsrapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor.

6 Side 6 av 22 2 Kort om Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler Nidelven skole er lokalisert i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget religiøst. Per hadde skolen til sammen 52 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

7 Side 7 av 22 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Nidelven skoler er en forening og det er dermed reglene i samvirkeloven som kommer til anvendelse, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen (grunnskole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppnevning og sammensetning Foreningen Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler har et styre som består av 6 medlemmer og 1 varamedlem, dette er i samsvar med foreningens vedtekter. Styret er valgt av generalforsamlingen i Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler 7. mars I henhold til registerutskrift fra Enhetsregisteret består styret ved skolen av fem medlemmer. Opplysningene som skolen oppgir, stemmer ikke helt overens med opplysningene i Enhetsregisteret. Det opplyses i innsendt tilleggsdokumentasjon at Herold Olsen er styremedlem, mens det i referat fra generalforsamlingen 7. mars 2012 står at

8 Side 8 av 22 vedkommende er varamedlem. I referatet fra generalforsamlingen står det at Elvar Joro er varamedlem i styret. I registerutskrift fra Enhetsregisteret er ikke Olsen og Joro med. Utdanningsdirektoratet finner det dermed ikke tilstrekkelig dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlag skolen blir drevet etter. Styrets oppgaver Skolen har et delegasjonsreglement, som er vedtatt av skolens styre Det fremgår av dette reglementet hvilke oppgaver/myndighet styret har delegert til daglig leder (rektor) og enkelte andre ansatte. Daglig leder(rektor) fører referat fra styremøtene. Referatene viser tid og sted for møtet, deltakere, saker og beslutninger. Det framgår av foreningens vedtekter 4-1 at skolens daglige leder(rektor) er styrets sekretær. Utdanningsdirektoratet finner ikke at det foreligger lovbrudd knyttet til styrets lovpålagte oppgaver. Møte- og uttalerett til styremøtene I tillegg til styremedlemmene mottar også daglig leder, lærerrepresentant, elevrepresentant og foreldrerepresentant innkallinger til styremøtene. Ut fra de innsendte innkallingene til styremøter ser det ikke ut til at representanter for hhv. andre tilsatte ved skolen eller vertskommunen blir tilsendt innkalling til styremøter. Det framgår av referat fra styremøte at representant fra kommunen tidligere har deltatt på styremøter. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at det gis møte- og uttalerett på styremøtene til representanter for andre tilsatte ved skolen og vertskommunen. Innkallinger til styremøtene viser hvem som blir innkalt og hvem som har stemmerett. Det er ikke ut fra innsendte møteinnkallinger mulig å se hvor lang tid i forveien av møtet innkalling sendes til styremedlemmer og representanter med møte- og uttalerett. Det fremgår av referater fra styremøtene at representantene har vært til stede og Utdanningsdirektoratet legger derfor til grunn at disse mottar innkalling til styremøtene i god nok tid i forkant av møtene. Oppsummering og konklusjon På bakgrunn av motstridende dokumentasjon og opplysninger fra skolen, sett i sammenheng med registreringen i Enhetsregisteret, er det etter Utdanningsdirektoratets syn ikke dokumentert at skolens styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlag skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd anses dermed ikke å være oppfylt. Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler har ikke dokumentert at representant fra andre tilsatte ved skolen og representant fra vertskommunen gis møte- og uttalerett på styremøtene. Kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd anses dermed ikke oppfylt. Utdanningsdirektoratet bemerker at vi har mottatt vedtekter datert 12. september Vi legger til grunn at disse er gjeldende vedtekter.

9 Side 9 av 22 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. Rapportering 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

10 Side 10 av 22 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I skriv fra skolen, datert , redegjøres det for skolens kvalitetssikringssystem. Skolen benytter seg av kvalitetssikringssystem utviklet av Kristne friskolers forbund. Det opplyses at styret i 2008 vedtok at dette systemet skulle tas i bruk. Det opplyses i redegjørelsen fra skolen at styret har vedtatt et eget kvalitetssikringsutvalg, bestående av rektor, inspektør og lærernes representant i styret. Videre er det vedtatt et årshjul for styret og det skal leveres rapporter fra KFF-KSS til hvert styremøte. Skolen oppgir at de er i gang med å implementere kvalitetssikringssystemet (KFF-KSS). Skolen opplyser videre at de skulle få rådgivningshjelp fra KFF i februar og at arbeidet med å få systemet på plass blir en prioritert oppgave fremover. Skolen oppgir at rutiner for oppfølging av enkeltsaker relatert til temaene for tilsynet ikke er på plass. Utdanningsdirektoratet har avdekket lovbrudd knyttet til inntaksreglement og ordensreglement som skolen selv skulle ha avdekket ved en aktiv bruk av KFF-KSS. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet merker seg at skolen er i gang med arbeidet med å etablere og implementere KFF-KSS. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen per i dag har et tilstrekkelig skriftliggjort, robust og helhetlig forsvarlig system ved skolen. Dokumentasjonen og de øvrige opplysningene i saken gjør det ikke mulig å konstatere at det foreligger et system som sikrer prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift

11 Side 11 av 22 og kvalitative etterlevelse av lovverket i forbindelse med de temaene som er gjenstand for tilsyn. Kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd anses dermed ikke oppfylt.

12 Side 12 av 22 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har sendt inn kopi av godkjenning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Konklusjon Nidelven skole har dokumentert det foreligger en godkjenning fra Fylkesmannen av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

13 Side 13 av 22 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

14 Side 14 av 22 Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har et inntaksreglement. Det er dokumentert at inntaksreglementet ble vedtatt endret i beslutningsdyktig styremøte Derimot er det motstridende og uklare opplysninger vedrørende senere vedtatte endringer av inntaksreglementet. Inntaksreglementet vi har fått tilsendt er datert vedtatt av styret 9. juni Det er innsendt to forskjellige referater som oppgis å være fra styremøtet 9. juni I det først innsendte referatet, deres vedlegg 45, fremkommer det at rektor har foreslått forslag til ordlyd i inntaksreglement. Der står det at styret vedtok inntaksreglementet. Da vi ikke mottok hele dette referatet, slik at vi kunne se om et beslutningsdyktig styre vedtok dette, ba vi om å få se hele referatet. Da vi fikk tilsendt hele referatet fra 9. juni 2009(tilleggsdokumentasjon datert 22. mars 2012) fikk vi et referat hvor denne saken ikke var behandlet. Videre har vi 7. mai 2012 fått opplyst fra skolen, ved rektor, at kriterier for inntak ble behandlet i styremøte 25. mai Utdanningsdirektoratet finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at et beslutningsdyktig styre har vedtatt det gjeldende inntaksreglementet. Inntaksreglementet oppgis å bli trykket på baksiden av søknadsskjema for elevplass. I tillegg sendes inntaksreglement til søkere når skolen besvarer søknad om elevplass. Selv om vi har kommet til at styret ikke har fastsatt skolens inntaksreglement vurderer Utdanningsdirektoratet at inntaksreglement, som av skolen anses som gjeldende, er gjort tilstrekkelig tilgjengelig for søkere og deres foresatte, i samsvar med privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Vi bemerker likevel at inntaksreglementet kunne vært publisert på skolens nettside for å være lettere tilgjengelig. Det framgår av inntaksreglementet, punkt 1, at skolen har hele landet som inntaksområde og at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlig grunnskole. Inntaksreglementet punkt 2 inneholder prioriteringskriterier som gjelder når innsøkingen til skolen er større en skolens kapasitet. Prioriteringskriteriene 1, 2 og 4 er etter Utdanningsdirektoratets oppfatning i samsvar med lovens formål og forarbeider og anses som objektive og saklige. De er dermed tillatte prioriteringskriterier. Prioriteringskriterium 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

15 Side 15 av 22 nummer 3 sier at prioritering kan skje på bakgrunn av forsvarlig gruppeorganisering. Dette prioriteringskriteriet gir ikke forutberegnelighet for søkerne. Dette prioriteringskriteriet er dermed ikke i samsvar med kravet i privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Forsvarlig gruppeorganisering er noe skolen må vurdere fortløpende, uavhengig av inntaket til skolen. Skolen har ikke regulert søknadsfrist i inntaksreglementet, og ser heller ikke ut til å ha en bestemt søknadsfrist. Innsendt søknadsskjema viser at det bes om søkerens fødsels- og personnummer. Det er kun tillatt å be om søkerens fødselsdato og fødselsår. I søknadsskjema bes det også om informasjon om hvem som har den daglige omsorgen for eleven(søkeren). Personnummer og informasjon om omsorgsperson er opplysninger som ikke er relevant for å vurdere om søkeren oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1. Utdanningsdirektoratet har mottatt kopier av svar på søknad om elevplass. I de fleste tilfellene benevnes inntaksvedtaket som en bekreftelse på skoleplass, med angivelse av hvilken klasse elevplassen gjelder og når eleven kan begynne ved skolen. Vi har mottatt kopi av to brev hvor skolen opplyser at søker kan stå på venteliste for inntak ved skolen. Dette er å anse som et avslag på søknad om skoleplass. Det er ikke oppgitt noen begrunnelse for avslag på søknaden, utover det at skolen har flere søkere. Etter privatskoleloven 3-1 sjette ledd kommer forvaltningslovens regler til anvendelse ved avgjørelse om inntak. Avgjørelse om inntak er enkeltvedtak, som skal begrunnes, og det skal opplyses om klagerett og klagefrist i vedtaket. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen følger forvaltningslovens regler ved avgjørelse om inntak. Oppsummering og konklusjon Det er ikke dokumentert at skolens inntaksreglement er vedtatt av et beslutningsdyktig styre. Kravet i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d) anses dermed ikke oppfylt. Utdanningsdirektoratet kommer til at inntaksreglementet, som skolen anser å gjelde, er gjort tilgjengelig for skolens søkere på en tilfredsstillende måte. Det følger av inntaksreglementet at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene i privatskoleloven 3-1 første ledd. Inntaksreglementet angir prioritering av søkere på bakgrunn av forsvarlig gruppeorganisering. Dette gir ikke forutberegnelighet for søkerne og er dermed ikke i samsvar med kravet i privatskoleloven 3-1 tredje ledd. I søknadsskjemaet bes det om opplysninger som ikke er relevante for å vurdere om vilkårene for opptak og prioriteringskriterier er oppfylt, dette i strid med privatskoleloven 3-1. Det er ikke dokumentert at skolen etterlever privatskoleloven 3-1 sjette ledd, ved avgjørelser om inntak.

16 Side 16 av 22 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ).

17 Side 17 av 22 Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har ordensreglement, deres vedlegg 54. På reglementet står det at reglementet er vedtatt 4. april Vi har mottatt referat fra styremøte som viser vedtakelse av ordensreglement på et beslutningsdyktig styremøte. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at reglementet er vedtatt 18. april 2006, og at datoen som står på reglementet er en ren skrivefeil. Det redegjøres, i deres vedlegg 48, at ordensreglene trykkes i et foreldrehefte som sendes til hjemmene hvert år før skolestart. Foreldrene oppfordres til å gjennomgå reglene med elevene. Foreldreheftet sendes også til hjemmene når elever blir tatt inn ved skolen. I tillegg gjennomgås reglementet i alle klassene ved starten av hvert skoleår. Det opplyses i redegjørelse at reglementet er tilgjengelig på internett. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at reglementet ligger på skolens nettsider, men kommer til at reglementet er gjort tilstrekkelig tilgjengelig for søkere og deres foreldre i samsvar med privatskoleloven 3-9. Ordensreglementet inneholder regler om ønsket og uønsket atferd, og angir hvilke tiltak som kan benyttes dersom reglene brytes. 10 Ot.prp.nr. 33 ( ).

18 Side 18 av 22 I ordensreglenes første avsnitt står det at reglene også gjelder på vei til og fra skolen. Som hovedregel kan en skole regulere elevenes atferd på skolen, og eventuelt ved skoleturer/utflukter. I NOU 1995:18 kapittel står det at det er mer tvilsomt i hvilken utstrekning ordensreglementet vil kunne fastsette bindende regler for elevenes atferd i fritiden. Videre heter det at skolen bare kan gi regler med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen. Ordensreglementet vil således kunne ha bestemmelser om elevenes atferd på vei til og fra skolen, men ikke om elevenes opptreden i fritiden for øvrig. Rundskriv Udir bygger på denne forståelsen. Dersom skolen mener at en elevs handlinger på fritiden har direkte begrunnelse i skolegangen er det skolen som må godtgjøre at det er direkte sammenheng mellom elevens atferd og skolegangen. Et eksempel kan være hvor skolen ønsker å refse en elev for nettmobbing. Hvorvidt elevenes atferd utenfor skolen kan reageres på etter reglene i ordensreglementet er avhengig av den enkelte hendelse, og må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. På denne bakgrunn kan skolens ordensreglement ikke helt generelt være gjeldene på vei til og fra skolen. Skolens saksbehandlingsregler (fremgangsmåte) for behandling av disiplinærsaker kommer ikke fram av ordensreglementet, dette er et brudd på privatskoleloven 3-9 første ledd. Vi har mottatt kopi av tre disiplinærvedtak, datert 25. mars 2010, 7. april 2010 og 19. oktober Ett av vedtakene gjelder gjensitting og to av vedtakene gjelder bortvisning. Alle vedtakene er begrunnet og det er opplyst om klageadgang og klagefrist. Det fremkommer ikke tydelig i ordensreglementet eller i disiplinærvedtakene hvorvidt elevene har hatt anledning til å uttale seg om saken før det ble fattet vedtak om refsing. Etter privatskoleloven 3-9 andre ledd skal eleven ha anledning til å uttale seg muntlig til den som skal ta avgjørelsen om refsingstiltak etter brudd på ordensreglementet. Oppsummering og konklusjon Nidelven skole har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er tilstrekkelig tilgjengeliggjort for elever og foreldre, jf. privatskoleloven 3-9 første og andre ledd. Ordensreglementets virkeområde er upresist. Reglementet skal kun få anvendelse på vei til og fra skolen dersom dette er direkte begrunnet i skolegangen, jf. privatskoleloven 3-9. Det går ikke fram av ordensreglementet hvilken fremgangsmåte som skal benyttes ved behandling av disiplinærsaker. Dette er et brudd på privatskoleloven 3-9 første ledd andre setning. Det går ikke fram av ordensreglementet at eleven skal ha mulighet til å uttale seg muntlig til den som skal ta en avgjørelse om refsing, før slik avgjørelse blir tatt. Kravet i privatskoleloven 3-9 andre ledd siste setning er dermed ikke oppfylt.

19 Side 19 av 22 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og ansvar 1. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen drives etter, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret må dokumentere at styret er oppnevnt i samsvar med samvirkeloven og skolens vedtekter ved å registrere riktig styresammensetning i Enhetsregisteret. 2. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at alle representanter som er opplistet i privatskoleloven 5-1 andre ledd gis møte- og uttalerett i styremøtene til Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler. Pålegget innebærer følgende: a. Innkalling til styremøtene med sakspapirer må sendes til en representant for andre tilsatte ved skolen. b. Innkalling til styremøtene med sakspapirer må sendes til en representant for vertskommunen. Forsvarlig system 3. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal etablere og implementere et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-1 om inntak og inntaksreglement må etableres og implementeres. b. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-9 og 3-10 om ordensregler og bortvisning må etableres og implementeres. c. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 2-4 om godkjent skoleanlegg må etableres og implementeres. Inntaksreglement 4. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal fastsette inntaksreglement for skolen, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d. Pålegget innebærer følgende: Et beslutningsdyktig styre må vedta inntaksreglement for skolen. 5. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at regler for prioritering av søkere og vilkår for inntak er begrunnet ut fra saklige hensyn, jf. privatskoleloven 3-1. Pålegget innebærer følgende: a. At det i søknadsskjemaet ikke bes om opplysninger utover det som skal vektlegges ved avgjørelse om inntak og prioritering, herunder personnummer og informasjon om elevens(søkerens) omsorgsperson.

20 Side 20 av 22 b. Styret må fjerne prioriteringskriterium nummer tre fra inntaksreglementet. 6. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at det ved beslutninger om inntak eller avslag på inntak fattes enkeltvedtak som oppfyller forvaltningsloven kapittel IV og V, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor søknad om inntak avslås b. Det skal oppgis at det kan klages på beslutningen c. Det skal opplyses om klagefrist. Ordensreglement 7. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal enten sette inn en formulering om at skolens ordensreglement gjelder på vei til og fra skolen så lenge det begrunnes direkte i skolegangen, eller fjerne dette fra reglementet, jf. privatskoleloven Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at skolen i ordensreglementet regulerer fremgangsmåten for behandling av disiplinærsaker, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. 9. Styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler skal sørge for at elevene får uttale seg muntlig til den som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing, jf. privatskoleloven 3-9 andre ledd. Pålegget innebærer følgende: Det må gå fram av ordensreglementet at eleven skal gis mulighet til å uttale seg muntlig til den som skal ta avgjørelse, før det blir tatt en avgjørelse om refsing. 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaks- og ordensreglement, skal styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler oversende kopi av de korrigerte reglementene. Når øvrige pålegg er oppfylt skal styret ved Nidelven skole Adventistsamfunnets grunnskoler bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring som nevnt her vil være Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse.

21 Side 21 av Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Birgitte Pettersen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

22 Side 22 av 22 Vedlegg Oversikt over innsendte dokumenter: Kopi av dokumenter sendt til Brønnøysund, deres vedlegg 1 Vedtekter, deres vedlegg 2 Møteinnkallinger og tilhørende møteprotokoller, deres vedlegg 4 til 44 Referat fra generalforsamling 28. februar 2008, deres vedlegg 3 Delegasjonsreglement, deres vedlegg 33 Oversikt over personer med møte- og uttalerett i styremøtene og hvordan disse oppnevnes, deres vedlegg 48 Skriv vedrørende skolens kvalitetssikringssystem, datert Redegjørelse for hvordan skolens forsvarlige system har blitt implementert, deres vedlegg 48 Vedtak om godkjenning av skolens lokaler, deres vedlegg 49 Inntaksreglement, deres vedlegg 50 Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av inntaksreglement, deres vedlegg 45 og 46 Søknadsskjema, deres vedlegg 51 To avslag på søknad om inntak, deres vedlegg tilslag på søknad om inntak, deres vedlegg 52 Søkerliste 2010/2011, deres vedlegg 53 Søkerliste 2011/2012, deres vedlegg 53 Redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent, deres vedlegg 48 Ordensreglement, deres vedlegg 54 Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av ordensreglement, deres vedlegg 47 Tre disiplinærvedtak, deres vedlegg 55 Oversikt over disiplinærvedtak 2010/2011 og 2011/2012, deres vedlegg 56 Redegjørelse for hvordan ordensreglementet gjøres kjent, deres vedlegg 48 Tilleggsdokumentasjon: Oversikt over styremedlemmer/varamedlemmer Avklaring vedrørende vedtekter Referat fra styremøte Deres vedlegg 48 (sendt på nytt da noe tekst hadde falt bort) Referat fra generalforsamling 7. mars Bekreftelse angående styremedlem Referat fra styremøte