TILSYNSRAPPORT. S t i f t e l s e n T r o n d h e i m I n t e r n a t i o n a l S c h o o l O r g. n r

Transkript

1 Saksbehandler: Linn Kvinge Stiftelsen Trondheim International School ved styrets leder Festningsgata TRONDHEIM Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/3887 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT S t i f t e l s e n T r o n d h e i m I n t e r n a t i o n a l S c h o o l O r g. n r T E M A F O R T I L S Y N E T : E L E V E N E S R E T T S S I K K E R H E T O G S K O L E N S A R B E I D M E D E L E V E N E S P S Y K O S O S I A L E M I L J Ø Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 30 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Trondheim International School Sammendrag Innledning Utdanningsdirektoratets funn og reaksjoner Styrets sammensetning, ansvar og oppgaver (kapittel 4) Inntaksreglement (kapittel 5) Ordensreglement (kapittel 6) Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø (kapittel 7 til 9) Utdanningsdirektoratets reaksjoner (kapittel 10) Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Forebyggende arbeid og internkontroll Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Brukermedvirkning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 26

3 Side 3 av 30 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Trondheim International School, heretter omtalt som skolen eller Trondheim International School, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet De overordnede temaene for dette tilsynet er «Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar og Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø». Når det gjelder «Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar» har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning, ansvar og oppgaver, jf. privatskoleloven 5-1 og 5-2. Inntaksreglement, jf. privatskoleloven 3-1. Ordensreglement, jf. privatskoleloven 3-9. Kontrollen her har også bestått av en oppfølging av pålegg som ble gitt i vår tilsynsrapport datert Når det gjelder «Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø» har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Det forebyggende arbeidet ved skolen, jf. privatskoleloven 2-4 og opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen, jf. opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd. Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg), jf. opplæringsloven 9a-5 og 9a-6. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 30 Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: styret, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Trondheim International School ble åpnet gjennom brev 20. juni Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet gjennomførte stedlig tilsyn ved Trondheim International School 19. september Det ble gjennomført intervjuer og samtaler med: Styreleder: Kristin Ingstad Sandberg Rektor: Kenneth Normann Sell Pedagogisk personale: Tone Nilsen og Scott Williams Administrativt personale: Line Salomonsen Leder for Parent Council: Roger Sollie Foresatt: Albina Smirnova Elevrådet: Nikola Kostov og Viviene Bauer Det ble ført referater fra intervjuene. Disse er sendt de intervjuede for deres godkjenning og/eller merknader. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok uttalelse fra Trondheim International School. Innholdet i skolens uttalelse er omtalt i det kapitlet som omhandler de forhold uttalelsen gjelder. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted

5 Side 5 av 30 - informasjon fra intervjuer med ansatte, rektor og styreleder - informasjon fra gjennomgåtte dokumenter og systemer ved skolen Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor. 2 Kort om Trondheim International School Trondheim International School er lokalisert i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav c på grunnlaget «internasjonalt». Skolen er per i dag godkjent for inntil 200 elever. Per 1. oktober 2012 hadde skolen til sammen 195 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Utdanningsdirektoratet har tidligere ført tilsyn med temaet «Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar», se vår tilsynsrapport datert Sammendrag 3.1 Innledning Dette kapitlet gir en kort oversikt over avdekkede funn, og de reaksjoner som Utdanningsdirektoratet benytter. 3.2 Utdanningsdirektoratets funn og reaksjoner Utdanningsdirektoratets funn - oppsummert Det er avdekket lovbrudd innenfor samtlige kontrollerte områder i tilsynet. Dette dreier seg blant annet om: Mangler ved styrets oppnevning og sammensetning. Manglende oppfyllelse av møte- og uttalerett på styremøter for elevrådet og Trondheim kommune. Mangler ved skolens inntaksreglement og søknadsskjema. Mangler ved skolens ordensreglement og ulovlig bruk av disiplinærtiltak. Mangler knyttet til samtlige deler av skolens arbeid med det psykososiale miljøet, det vil si det forebyggende arbeidet ved skolen, det individuelt rettede arbeidet ved skolen og brukermedvirkning. 3.3 Styrets sammensetning, ansvar og oppgaver (kapittel 4) Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at Trondheim International School sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Skolen oppfyller ikke kravet om at det skal gis møte- og uttalerett for representanter for elevrådet og Trondheim kommune.

6 Side 6 av Inntaksreglement (kapittel 5) Trondheim International School oppfyller ikke kravet om at private skoler skal være åpne for alle som fyller vilkårene i tilsvarende offentlige skoler. Flere av punktene i skolens inntaksreglement og søknadsskjema oppfyller ikke kravet om at prioritering av søkere ved oversøking, skal skje ut fra saklige hensyn. Inntaksreglementet som skolen bruker ved avgjørelser om inntak, er ikke vedtatt av styret og det er ikke gjort tilgjengelig på norsk. 3.5 Ordensreglement (kapittel 6) Elevenes rettssikkerhet er lite ivaretatt når det gjelder disiplinærsaker. Trondheim International School sanksjonerer andre typer atferd enn det som fremgår som uønsket atferd i skolens ordensreglement, og skolen bruker andre former for sanksjoner i tillegg til dem som er opplistet i reglementet. Det er også mangler når det gjelder beskrivelse av hvilken fremgangsmåte skolen skal bruke ved disiplinærsaker. Lovens fremgangsmåte for bortvisning følges ikke når elever skal stenges ute fra skoleturer, ekskursjoner og andre arrangement i regi av skolen. I andre tilfeller har skolen fattet vedtak om bortvisning uten at reglene i forvaltningsloven har blitt fulgt. Skolen bruker tiltak som innebærer en krenkende behandling av eleven, slik som at eleven må fortelle om sine handlinger i en forsamling bestående av flere elever og lærere. Skolens ordensreglement er ikke gjort tilgjengelig på norsk. 3.6 Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø (kapittel 7 til 9) Forebyggende arbeid og internkontroll Trondheim International School har ingen helhetlig og overordnet plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø etter opplæringsloven kapittel 9a. Det er heller ikke satt skriftlige mål for skolemiljøet. Skolen skaffer seg ikke i tilstrekkelig grad kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet, og skolen har ikke rutiner for hvordan slik informasjon skal følges opp. Videre må skolen definere hva som skal anses som krenkende atferd gjennom en felles prosess som inkluderer hele personalet. Kravet til internkontroll innebærer at skolen må evaluere arbeidet de gjør med skolemiljøet, herunder at planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes. Det fremgår at skolen evaluerer arbeidet med Whole School Program og Home Group Program, men det er ikke dokumentert hvordan skolen evaluerer arbeidet med elevenes psykososiale miljø for øvrig. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Skolen mangler prosedyrer for hva ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger (handlingsplikten). Det foreligger heller ingen skriftlige rutiner for hvordan rektor (skoleledelsen) skal følge opp varslinger fra ansatte. De ansatte ved Trondheim International School kjenner ikke i tilstrekkelig grad til at de har en handlingsplikt etter loven og det nærmere innholdet i denne handlingsplikten.

7 Side 7 av 30 Skolen har ikke fattet enkeltvedtak i forbindelse med saker som gjelder det psykososiale skolemiljøet, og skolen informerer ikke foreldre/elever om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Brukermedvirkning Utdanningsdirektoratet anser at kravene til informasjon og involvering av de ulike rådene og utvalgene ved skolen ikke ivaretas i henhold til loven, og at dette ikke er godt nok innarbeidet i internkontrollsystemet ved skolen. Skolen sikrer ikke at elevene engasjeres i planleggingen av det systematiske arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. 3.7 Utdanningsdirektoratets reaksjoner (kapittel 10) Rapporten inneholder reaksjon i form av pålegg om retting. Det er til sammen varslet 16 pålegg om retting. Utdanningsdirektoratet vil følge opp Trondheim International School for å se til at skolen utøver virksomheten i samsvar med privatskolelovens regelverk. 4 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 4.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det

8 Side 8 av 30 følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppnevning og sammensetning Det fremgår av vedtektene for Stiftelsen Trondheim International School at stiftelsen skal ha et styre på 3-7 personer. Årsmøtet har myndighet til å velge styremedlemmer, og til å avsette styremedlemmer. Styret bestemmer selv hvem som skal være styrets leder. Foreldrekomiteen og de ansatte har rett til å velge hvert sitt styremedlem fra sine respektive grupper. Disse styremedlemmene velges i forkant av årsmøter og skal godkjennes av dette. Det skal foreligge saklig grunn for ikke å godkjenne de styremedlemmene som er valgt. Styrets medlemmer velges for to år av gangen, hvor tre står på valg det ene året og to står på valg det andre året. Valg av styremedlemmer krever simpelt flertall, mens avsettelse av styremedlemmer krever 2/3 flertall. Styreleder har i e-post fra 14. januar 2013 opplyst at styrets medlemmer ble endret på ekstraordinært årsmøte i november Styrets sammensetning er per 14. januar 2013 følgende: Sture Nome (styreleder), Kristin Ingstad Sandberg (nestleder), Idar Pettersen (styremedlem), Maarten Broekmans (styremedlem), Ute Mann (representant for foreldrerådet) og Hege J. Tunstad (styremedlem og ekstern representant for NTNU). Det opplyses at det ikke formelt er oppnevnt noe styremedlem for de ansatte. Utdanningsdirektoratet har hentet registerutskrift fra Enhetsregisteret. Opplysningene fra skolen om hvem som sitter i styret samsvarer ikke fullt ut med registreringen i Enhetsregisteret per 22. januar Utdanningsdirektoratet finner det på denne bakgrunn ikke dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt og sammensatt i samsvar med stiftelsens vedtekter, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Møte- og uttalerett på styremøter Innkallinger til møter i skolestyret sendes til styremedlemmene, daglig leder, business manager og representanter for foreldrerådet, undervisningspersonalet og de øvrige ansatte ved skolen. Det sendes ikke innkalling til en representant for elevrådet. Representanten for undervisningspersonalet er IT-koordinator, og ikke en del av undervisningspersonalet. Under tilsynet kom det frem at det er undervisningspersonalet selv som har valgt vedkommende til å representere dem i styremøtene. Ut fra dette anser Utdanningsdirektoratet at vedkommende er en representant for undervisningspersonalet. Det sendes ikke innkalling til styremøter til Trondheim kommune. Skolen opplyser at kommunen ikke ønsker å stille med representant i styret, og at dette gjelder alle de private skolene i Trondheim. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering må skolen sende innkallinger med saksliste og saksdokumenter til Trondheim kommune, selv om kommunen har avstått fra å velge en representant til å delta i styremøter. Utdanningsdirektoratet anser at skolen ikke oppfyller kravet om at det skal gis møte- og uttalerett for en representant for kommunen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. Utdanningsdirektoratet vil bemerke at vi også konstaterte brudd på dette kravet i vår tilsynsrapport datert

9 Side 9 av 30 Det følger av dokumentet Guidelines for The Board of Directors (BOD) at innkallinger til styremøter som hovedregel skal sendes ut syv dager før møtet skal avholdes. Det fremgår videre at det kan gjøres unntak fra kravet ut fra hensynet til fleksibilitet. I henhold til Guidelines for The Board of Directors (BOD) kan saker i sjeldne unntakstilfeller tas direkte opp i møter dersom styret godkjenner dette. Utdanningsdirektoratet viser til stiftelsesloven 31 første ledd annet punktum hvor det fremgår at styremøter og annen styrebehandling skal varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. Gjennomgang av innsendte møteinnkallinger for skoleåret 2011/2012 viser at tre møteinnkallinger er sendt ut med mindre enn én ukes varsel. Det fremgår av de aktuelle møtereferatene at styret godkjente innkalling og agenda for møtet. Referatene inneholder ingen uttalelse fra representantene med møte- og uttalerett. Skolen opplyser i tilbakemelding på foreløpig rapport at det blir protokollført dersom noen mener at de ikke får tilstrekkelig tid til å forberede seg til møtet. Siden skolen har mange protokolltilførsler til møtereferatene legger Utdanningsdirektoratet grunn at eventuelle innvendinger mot innkalling og agenda ville blitt protokollført. Møte- og uttaleretten anses dermed ivaretatt. Det skrives referat fra styremøtene. Møtereferatene viser tid og sted for møte, deltakere, saker og beslutninger. Styrets oppgaver Skolen har delegert myndighet gjennom delegasjonsreglement og delegasjon fra skolestyret til rektor datert Utdanningsdirektoratet finner ikke at det er delegert oppgaver i strid med privatskoleloven 5-2 andre ledd. Oppsummering og konklusjon Når det gjelder styrets sammensetning og oppnevning er det ikke samsvar mellom innsendt dokumentasjon og opplysningene i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner det derfor ikke dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd andre punktum anses dermed ikke oppfylt. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering oppfyller ikke skolen kravet om at det skal gis møte- og uttalerett for daglig leder og representanter for Trondheim kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. Skolen sender ikke innkalling til styremøter til Trondheim kommune eller elevrådet. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret. 5 Inntaksreglement 5.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det.

10 Side 10 av 30 Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 2, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 3 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 4 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet.kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement vedtakelse og tilgjengelighet Trondheim International School bruker et inntaksreglement som ble vedtatt i styremøte Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 3 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ). 4 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

11 Side 11 av 30 Utdanningsdirektoratet viser til vår tilsynsrapport datert og skolens tilbakemelding datert Som en del av oppfølgingen av ilagte pålegg sendte skolen inn et nytt inntaksreglement som var vedtatt i styremøte Vedtaket som ble gjort innebærer etter Utdanningsdirektoratet sitt syn at tidligere inntaksreglement ble erstattet av nytt inntaksreglement. Det er altså inntaksreglementet fra som nå skal regnes som vedtatt av styret. Inntaksreglementet som brukes av skolen i dag oppfyller derfor ikke kravet om at det skal være vedtatt av styret, jf. privatskoleloven 5-2 første ledd bokstav d. I vurderingen videre forholder Utdanningsdirektoratet seg til inntaksreglementet fra , siden det er dette reglementet skolen bruker ved avgjørelser om inntak. Skolen har lagt inntaksreglementet fra ut på skolens nettsted. Reglementet på skolens nettsted er noe ulikt det Utdanningsdirektoratet har mottatt, fordi det i tillegg til inntaksreglene gir informasjon om skolepenger og inntak til barnehagen. Siden disse ulikhetene ikke gjelder reglene for inntak til skolen, legger Utdanningsdirektoratet til grunn at reglementet er gjort tilstrekkelig kjent for søkerne, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det følger av privatskoleloven 2-1 tredje ledd siste punktum at viktige dokumenter om virksomheten skal være tilgjengelige på norsk. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er skolens inntaksreglement et dokument som skal være tilgjengelig på norsk. Inntaksvilkår Det fremgår av inntaksreglementet til Trondheim International School at skolen er åpen for alle søkere. Videre står det i inntaksreglementet at elever som ikke tas inn fordi den aktuelle klassen er full, blir satt på venteliste hvis ikke foreldrene trekker søknaden. Utdanningsdirektoratet viser til at inntak som utgangspunkt gjøres opp i mot det antall elever skolen er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever det blir på hvert enkelt trinn. Dersom det skal gjelde et tak for hvor mange elever som kan tas inn på det enkelte trinn, må dette være vedtatt av styret før inntak. Styret ved Trondheim International School har ikke vedtatt et tak for hvor mange elever det skal være på hvert trinn. Skolens praksis med å vurdere søknader opp mot kapasitet på det enkelte trinn er dermed i strid med privatskoleloven 3-1 første ledd. Søknadsfrist I inntaksreglementet står det at søknadsfristen er 1. april. Etter denne fristen vil søkerne bli satt på venteliste. Under tilsynet ble det opplyst at skolene har et supplerende opptak på et senere tidspunkt. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen kan behandle søknadene som kommer inn etter at søknadsfristen har utløpt i et supplerende andreopptak, der elevene som har søkt etter søknadsfristen tas inn i henhold til prioriteringsrekkefølgen i reglementet. Dette betyr at det i praksis er en frist for når en søknad må være innsendt for at den skal komme med i vurderingen ved andreopptaket. Skolen må etter Utdanningsdirektoratets vurdering sette en dato for andreopptaket, slik at det er klart for søkerne hvilket tidspunkt de må levere søknaden dersom de ikke har overholdt søknadsfristen for første opptak. Utdanningsdirektoratet bemerker at det et krav at alle elever som har søkt innen søknadsfristen får tildelt plass først, uavhengig av prioriteringskriteriene for øvrig. Utdanningsdirektoratet anser at det ikke er tilstrekkelig klart regulert i inntaksreglementet til Trondheim International School hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder frister. Utdanningsdirektoratet informerer om at skolen kan innføre løpende opptak for søknader som kommer inn etter at søknadsfristen har gått ut. Bruk av løpende opptak innebærer i praksis at dato for søknad blir første prioriteringsgrunnlag. Skolen vil i så fall ikke kunne

12 Side 12 av 30 prioritere i henhold til inntaksreglementet før den dagen skolens kapasitet eventuelt nås, og det er flere søkere den dagen som konkurrerer om plass. Dersom skolen har oversøking på søknadstidspunktet og det kun dreier seg om å gi søkerne øverst på ventelisten plass etter hvert som andre elever slutter ved skolen, så kan dette gjøres uavhengig av fastsatte opptaksdatoer. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet angir hvilken prioritering som vil bli lagt til grunn dersom skolen har flere søkere enn det skolen har plasser/kapasitet til å ta inn, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd første punktum. Ved oversøking gis det prioritering ved inntak etter følgende kriterier: 1. Students with English as a native, spoken language. 2. For school admission: students moving up from THIS barnehage to 1 st grade. 3. Children of international families. 4. Siblings of students at THIS or THIS barnehage. 5. Children of staff. 6. By date of receipt of application. På bakgrunn av at skolen er godkjent på internasjonalt grunnlag, anser Utdanningsdirektoratet at det kan være saklig å prioritere elever med internasjonal bakgrunn. En regel om at det gis prioritering til «barn av internasjonale familier» oppfyller imidlertid ikke kravet om at prioritering skal skje ut fra objektive kriterier som er forutsigbare og kan etterprøves. Utdanningsdirektoratet viser til at det ikke er klart hva som menes med «barn av internasjonale familier». Dersom skolen ønsker å prioritere ut fra slike forhold, må det reguleres nærmere hva som ligger i det aktuelle kriteriet. Skolen har valgt å bruke dato for mottak av søknad som grunnlag for prioritering. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at dato for søknad ikke kan brukes som prioriteringsgrunnlag i tilfeller der skolen har valgt å operere med søknadsfrist. Dersom skolen ønsker å bruke dato for søknad som prioriteringsgrunnlag, må skolen innføre løpende opptak istedenfor søknadsfrist. Dette innebærer i praksis at dato for søknad blir første prioriteringsgrunnlag. Skolen vil i så fall bare kunne prioritere i henhold til de øvrige kriteriene i inntaksreglementet den dagen skolens kapasitet eventuelt nås, og det er flere søkere den dagen som konkurrerer om plass. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolens inntaksreglement må ha et siste og avgjørende prioriteringskriterium, for eksempel loddtrekning, for situasjoner der alt annet er likt. Utdanningsdirektoratet vurderer etter dette at Trondheim International School sitt inntaksreglement ikke oppfyller kravene i privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktum. Informasjon som kreves av søker i forbindelse med søknad I søknadsskjemaet etterspør skolen opplysninger om kjønn, nasjonalitet, oversikt over språk som vanligvis snakkes hjemme, barnets språklige nivå i engelsk, foreldrenes arbeidstider, nærmeste pårørende, omsorgsrett, oversikt over tidligere skoler barnet har gått på og informasjon om det også søkes plass på SFO. Søker bes også om å legge ved kopi av fødselsattest eller pass og en kopi av tidligere skolerapport. Utdanningsdirektoratet viser til at dette er opplysninger som ikke kan tillegges vekt ved avgjørelser om inntak, og det er derfor ikke tillatt å be om slike opplysninger som en del av søknadsprosessen. Utdanningsdirektoratet ser at det vil være behov for informasjon om flere av disse forholdene dersom vedkommende får plass ved skolen. Siden dette er

13 Side 13 av 30 informasjon som kan være egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som ikke er saklige i forhold til inntaksvilkårene og prioriteringskriteriene, må slik informasjon innhentes etter at søker har fått tildelt skoleplass. Det fremgår av inntaksreglementet at skolen prioriterer barn/elever med engelsk som morsmål, muntlig. Utdanningsdirektoratet anser at det er tilstrekkelig å be om informasjon om hvorvidt barnet/eleven har engelsk som morsmål, muntlig. Det er ikke relevant å be alle søkere angi barnets språklige nivå i engelsk, da dette ikke har betydning for vurderingen av søkere som uansett ikke oppfyller det aktuelle prioriteringsgrunnlaget. Utdanningsdirektoratet finner etter dette at Trondheim International School krever informasjon fra søker i strid med privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktum. Beslutninger om inntak Skolens vedtak om inntak og avslag på inntak gir opplysning om klagerett, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. I vedtakene om avslag på søknad om inntak er det gitt en begrunnelse for avslaget. I begrunnelsen fremgår det at skolen har oversøking og det er gitt informasjon om hvilke prioriteringskriterier søkerne måtte oppfylle for å få skoleplass. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er skolens vedtak om inntak i overenstemmelse med forvaltningslovens regler. Oppsummering og konklusjon Inntaksreglementet som Trondheim International School benytter ved avgjørelser om inntak, oppfyller ikke kravet om at inntaksreglementet skal være fastsatt av skolen sitt styre. Kravet i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d er dermed ikke oppfylt. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er inntaksreglementet gjort tilstrekkelig tilgjengelig for søkere og deres foresatte, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Inntaksreglementet er ikke gjort tilgjengelig på norsk. Kravet i privatskoleloven 2-1 tredje ledd siste punktum er dermed ikke oppfylt. Skolen har som praksis å vurdere søknader opp mot kapasitet på det enkelte trinn, uten at styret har vedtatt et tak for hvor mange elever det skal være på hvert trinn. Dette oppfyller ikke kravet om at skolen skal være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Trondheim International School oppfyller ikke kravet om at inntaksreglementet skal inneholde regler om prioritering ut fra saklige hensyn, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktum. Inntaksreglementet inneholder et kriterium som ikke er objektivt, forutsigbart og etterprøvbart. Skolen kan ikke bruke dato som prioriteringsgrunnlag når det opereres med søknadsfrist. Inntaksreglementet må ha et siste og avgjørende prioriteringskriterium for situasjoner der alt annet er likt. I søknadsprosessen etterspør skolen opplysninger som ikke kan tillegges vekt ved avgjørelser om inntak. Det er ikke tilstrekkelig klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder konsekvensen av utgått søknadsfrist. Skolens vedtak om inntak er i overenstemmelse med forvaltningslovens regler. Privatskoleloven 3-1 sjette ledd er dermed oppfylt.

14 Side 14 av 30 6 Ordensreglement 6.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 5 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 6 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en 5 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 6 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ).

15 Side 15 av 30 forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 7 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement vedtakelse og tilgjengelighet Trondheim International School har sendt inn et ordensreglement som ble vedtatt i styremøte Utdanningsdirektoratet viser til vår tilsynsrapport datert og skolens tilbakemelding datert Som en del av oppfølgingen av ilagte pålegg sendte skolen inn et nytt ordensreglement hvor det var foretatt nødvendige korrigeringer. Skolen har imidlertid ikke vedtatt og implementert det korrigerte ordensreglementet fra forrige tilsyn. Siden skolen bruker inntaksreglementet fra har Utdanningsdirektoratet lagt dette til grunn i sine vurderinger. Skolen opplyser at ordensreglementet med svarslipp inngår som en del av en «Admission pack» som blir gitt til foreldrene ved inntak til skolen. Foreldrene blir bedt om å gå igjennom ordensreglementet med eleven, og returnere svarslippen med elevens og foreldrenes underskrift. Kravet i privatskoleloven 3-9 andre ledd anses dermed oppfylt. Det følger av privatskoleloven 2-1 tredje ledd siste punktum at viktige dokumenter om virksomheten skal være tilgjengelige på norsk. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er skolens inntaksreglement et dokument som skal være tilgjengelig på norsk. Regler for elevene sin atferd Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd. 7 Ot.prp.nr. 33 ( ).

16 Side 16 av 30 Trondheim International School har i tillegg gitt regler for ønsket og uønsket atferd i skolens regler for klær og skoleuniform (Parent Handbook punkt 10) og skolens regler for bruk av datamaskiner (Parent Handbook punkt 14.8) Skolens ordensreglement inneholder en henvisning til disse to regelverkene. Henvisningene er etter Utdanningsdirektoratets oppfatning tilstrekkelig tydelige til at de aktuelle reglene kan anses som en del av ordensreglementet. De to regelverkene gir regler for elevenes atferd knyttet til klær/skoleuniform og bruk av datautstyr, men det vises til skolens ordensreglement når det gjelder aktuelle sanksjoner. Skolen har klasseregler med regler for klassen, for eksempel at man skal rette opp hånden hvis man vil snakke. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at brudd på klassereglene ikke medfører bruk av disiplinærtiltak fra skolens side. Skolen har brukt disiplinærtiltak overfor elever som ikke selv har brutt reglene i ordensreglementet, men som har vært passive tilskuere. Etter en slåsskamp der noen barn slo andre barn med pinner, ble det iverksatt disiplinærtiltak overfor elever som ikke selv hadde vært med på slåsskampen, men som hadde unnlatt å hente hjelp eller tilsvarende. Utdanningsdirektoratet viser til at reglene for elevenes atferd som fremgår av skolens ordensreglement, ikke omfatter slik passiv medvirkning/deltakelse i en hendelse. Skolen kan dermed ikke iverksette sanksjoner overfor elever som ikke selv har vært med på slåsskampen, selv om de har unnlatt å hente hjelp eller tilsvarende. Utdanningsdirektoratet anser at skolen har brukt disiplinærtiltak i strid med privatskoleloven 3-9 første ledd. Utdanningsdirektoratet påpeker at en eventuell regel om uønsket atferd i form av passiv deltakelse/medvirkning må formuleres på en forutsigbar måte i skolens ordensreglement. Det må fremgå klart hvilke situasjoner eleven er pliktig til å hente hjelp, og en eventuell reaksjon må stå i forhold til alvorligheten av et slikt brudd. Reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene Ordensreglementet gir en opplisting av reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene. I henhold til dokumentet «This practises» (Parent Handbook punkt 9) kan gjentatte brudd på regelen om at elever ikke får bruke mobiltelefon på skolen, føre til at telefonen blir inndratt. I «School routines» punkt 4.6 fremgår det at MYP elever kan bevege seg utenfor skolens område i lunsjpausen. Dersom de bryter reglene for dette kan de miste denne retten for en nærmere bestemt tidsperiode. Det fremgår ikke av ordensreglementet at dette er sanksjoner elevene kan bli møtt med. Ordensreglementet inneholder heller ikke henvisninger til de aktuelle bestemmelsene i «This practises» og «School routines». Etter Utdanningsdirektoratets vurdering oppfyller ikke dette kravet om at ordensreglementet skal inneholde regler om hvilke reaksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. I henhold til ordensreglementet kan blant annet følgende tiltak brukes overfor elever som bryter reglementet; Withdrawal of benefits, such as participation at school outings, representation of school as class team-member or individual during various events og exempted from participation in extracurricular activities at school. Utdanningsdirektoratet anser utestengelse av elever fra aktiviteter eller turer i regi av skolen innenfor skoletiden og skolegangen, som bruk av bortvisning etter privatskoleloven Skolen må derfor følge fremgangsmåten for bortvisning når en elev skal stenges ute fra slike aktiviteter eller turer. Utdanningsdirektoratet finner ikke at de aktuelle tiltakene i Trondheim International School sitt ordensreglement er i tråd med reglene i privatskoleloven 3-10.

17 Side 17 av 30 Det har kommet frem at skolen har brukt disiplinærtiltak i form av utesitting. Tiltaket har gått ut på at elever har blitt satt på trappen eller eventuelt en stol ute, og fått beskjed om å sitte der i en nærmere bestemt tidslengde (for eksempel 5 minutter) i et bestemt antall friminutt. Tiltaket har blitt brukt både sommer og vinter. Det ble opplyst under tilsynet at tiltaket med utesitting har opphørt etter klager fra foreldrene. Utdanningsdirektoratet bemerker at skolen bare kan benytte tiltak som fremgår av skolens ordensreglement, og utesitting er ikke en av sanksjonene i reglementet fra Det er dessuten ikke mindre alvorlig at tiltaket med utesitting ble brukt på en krenkende måte (sitte på en stol ute) og med fysisk ubehag for elever (utesitting på vinterstid). Utdanningsdirektoratet anser at dette er et uforholdsmessig tiltak som dessuten innebærer krenkende behandling av elevene, og forutsetter at denne praksisen har opphørt. Fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev Skolens ordensreglement gir en del bestemmelser om fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det følger av ordensreglementet at karakter kan settes ned ved ordens- og oppførselsproblemer for elever på 8. til 10. trinn. Karakterfastsettelse er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Ordensreglementet inneholder ikke informasjon om at nedsettelse av karakter i orden- og oppførsel er et enkeltvedtak som kan påklages, og det er ikke angitt regler for fremgangsmåten ved behandling av slike saker. Dette oppfyller ikke kravet om at ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten når slike saker behandles, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Utdanningsdirektoratet vil bemerke at vi også konstaterte brudd på dette kravet i vår tilsynsrapport datert Det fremgår at eleven skal gis anledning til å forklare seg muntlig for den personen som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing. Kravet i privatskoleloven 3-9 andre ledd andre punktum er dermed oppfylt. Avgjørelser om disiplinærtiltak Utdanningsdirektoratet har mottatt kopier av tre avgjørelser om bruk av disiplinærtiltak. I vedtak datert er det besluttet å bruke disiplinærtiltak som følge av brudd på regelen om at elever ikke kan bruke eller ta med alkohol, tobakk eller andre rusmidler til skolen eller skoleutflukter. Det er besluttet at eleven må være inne i friminuttene og skrive en utredning om hvilken effekt alkohol har på tenåringskroppen, spesielt personer under 18 år. Eleven skal også rapportere til rektor ved begynnelsen og slutten av hvert friminutt. Dette er sanksjoner som fremgår av skolens ordensreglement, og Utdanningsdirektoratet anser at tiltakene står i forhold til alvorligheten av reglementsbruddet. Det er videre besluttet at eleven skal ha ansvar for «monitoring the hallway at lunch time, keep the yellow room clean and tidy, study room, clothing etc.» Skolens ordensreglement inneholder en sanksjon som går ut på å reparere skade, for eksempel ved å rengjøre, erstatte ødelagte gjenstander eller økonomisk skadeserstatning. Utdanningsdirektoratet forstår denne sanksjonen slik at den gjelder gjenoppretting av skade gjort av eleven selv. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at skolens ordensreglement dekker disiplinærtiltak i form av rydding og vasking ellers. Tiltaket er dermed i strid med privatskoleloven 3-9 første ledd. Vedtaket angir videre at den aktuelle eleven skal diskutere betydningen av det han har gjort med alle elever og lærere på MYP. Utdanningsdirektoratet forstår dette slik at eleven skal fortelle om dette i en forsamling bestående av flere elever og lærere. Etter direktoratets vurdering innebærer tiltaket en krenkende behandling av eleven. Tiltaket er dermed i strid med privatskoleloven 3-9 andre ledd andre punktum.

18 Side 18 av 30 I vedtak datert er det besluttet å bruke disiplinærtiltak som følge av at eleven har kastet snøballer på andre elever. Tiltakene er knyttet til brudd på tre opplistede regler for elevenes atferd i ordensreglementet. Det fremgår at eleven skal ha samtaler med rektor. Videre skal han være inne i friminutter for å fullføre en tildelt oppgave. Eleven skal bruke de første 40 minuttene av hver lunsjtime på å utvikle et program som skal lære elever på PYP om skolens ordensregler og særlig om akseptabel oppførsel utendørs. Utdanningsdirektoratet anser at samtale med rektor, begrenset adgang til å være ute i friminuttene og tildeling av en skriftlig oppgave er aktuelle tiltak etter skolens ordensreglement. Utdanningsdirektoratet anser videre at disse tiltakene står i forhold til alvorligheten av reglementsbruddet. Utdanningsdirektoratet forstår beslutningen slik at programmet som eleven skal utarbeide skal presenteres for de andre elevene på PYP. Dersom eleven må presentere dette for andre elever som er kjent med at presentasjonen er gitt som en sanksjon, vil det innebærer en krenkende behandling av eleven. I vedtak datert er det besluttet å bortvise eleven for tre dager som følge av brudd på nærmere angitte regler i skolens ordensreglement. Utdanningsdirektoratet viser til at vedtak om bortvisning for en eller flere dager er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-10 siste ledd. Vedtaket datert gir ikke opplysning om klagerett, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Utdanningsdirektoratet legger dermed til grunn at vedtaket ikke er i overenstemmelse med forvaltningslovens regler. Oppsummering og konklusjon Trondheim International School har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er gjort kjent for elevene og foresatte. Kravene i privatskoleloven 3-9 andre ledd er dermed oppfylt. Ordensreglementet er ikke gjort tilgjengelig på norsk, jf. privatskoleloven 2-1 tredje ledd siste punktum. Skolen benytter reaksjoner etter ordensreglementet overfor atferd som ikke er regulert som uønsket atferd i reglementet. Elevene kan også bli møtt med reaksjoner som ikke fremgår av ordensreglementet. Ordensreglementet inneholder ikke informasjon om at nedsettelse av karakter i orden- og oppførsel er en reaksjon, og det er ikke gitt regler for fremgangsmåten ved behandling av slike saker. Skolens ordensreglement oppfyller dermed ikke kravet om at det skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes mot elever som bryter reglementet og regler om framgangsmåten når slike saker skal behandles, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd annet punktum. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen bruker tiltak som innebærer krenkende behandling av eleven. Dette er i strid med privatskoleloven 3-9 andre ledd andre punktum. Skolen følger ikke fremgangsmåten for bortvisning når elever skal stenges ute fra skoleturer, ekskursjoner og andre arrangement i regi av skolen. Vedtak om bortvisning skal gjøres i samsvar med forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. Kravene i privatskoleloven 3-10 anses dermed ikke oppfylt. Det fremgår av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg muntlig for den personen som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing. Kravet i privatskoleloven 3-9 andre ledd siste punktum er dermed oppfylt.

19 Side 19 av 30 7 Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Forebyggende arbeid og internkontroll 7.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 2-4 andre ledd gjelder opplæringsloven kapittel 9a for private skoler. Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. De rettslige kravene er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Trondheim International School har iverksatt antimobbeprogrammet MOT, Community Building Program og andre skoleprogrammer som vil ha en positiv effekt på elevenes psykososiale miljø, og således være av forebyggende karakter. Skolens ordensreglement regulerer ønsket og uønsket atferd hos elevene. Skolen har imidlertid ingen helhetlig og overordnet plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø etter opplæringsloven kapittel 9a. Skolen har i dokumentet «Vision and Mission Statement» formulert følgende visjon; Our vision is to enable children to succeed in contributing educational programs and to live as caring, responsible and contributing citizens in a global community. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at skolen har satt seg skriftlige mål for skolemiljøet. Skolen opplyser at de skaffer seg kunnskap om miljøet på skolen gjennom møter mellom lærer og elev, lærer og foreldre, samt utevakter, brukerundersøkelser og elevrådet. Det foreligger ikke rutiner på at den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet skal være tema for samtalene med elever og foreldre. Malene som brukes ved disse samtalene angir heller ikke at trivsel skal være tema. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering skaffer ikke skolen seg tilstrekkelig kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Utdanningsdirektoratet anser at det ikke er dokumentert hvordan skolen følger opp de observasjoner de eventuelt har gjort gjennom kartlegging/observasjoner/samtaler. Skolen har ingen prosedyrer for oppfølging av slik informasjon. Skolen har gjennomført elevundersøkelsen, men skolen har ikke igangsatt noe oppfølgingsarbeid som følge av undersøkelsen. I elevundersøkelsen for 2012 har 30,77 % av elevene på 10. trinn svart at de blir mobbet flere ganger i uken. Utdanningsdirektoratet viser til at resultater fra elevundersøkelser må drøftes og evalueres, for at arbeidet skal få betydning for videreutviklingen av skolens psykososiale miljø. Videre er det et krav at elevene og foreldrene involveres i dette arbeidet, slik at det foreligger en reell brukermedvirkning. Som eksempel på hvordan skolen har brukt resultater fra kartlegginger har skolen også oversendt kartlegginger av hvordan Whole School Program og Home Group Program fungerer, samt eksempler på endringer som er gjort i programmene. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at dette er oppfølging av kartlegginger av den enkelte elevs opplevelse av det psykososiale miljøet ved skolen. 8 Jf.

20 Side 20 av 30 Det er et krav at skolen har definert hva som anses som krenkende atferd. Hva skolen anser som krenkende atferd, må ses i sammenheng med de ansattes plikt til å undersøke, varsle og eventuelt gripe inn (handlingsplikten), og at de ansatte må ha en felles forståelse for hva de skal varsle skoleledelsen om. Skolens ordensreglement gir en beskrivelse av hva som anses som uønsket atferd. Definisjonen av krenkende atferd slik den fremkommer i ordensreglementet er gjort kjent for elever og foresatte ved Trondheim International School. For å oppfylle det rettslige kravet om å definere krenkende atferd, må skolen vise til en felles prosess som har ledet fram til og/eller bearbeidet en felles forståelse av hva skolen anser som krenkende atferd. Prosessen må inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Dette gjelder både elevenes atferd overfor hverandre og de voksnes atferd overfor elevene. Utdanningsdirektoratet finner ikke at Trondheim International School har hatt en slik felles prosess når det gjelder beskrivelsen av uønsket atferd i ordensreglementet. Dermed anses heller ikke kravet om at det skal være definert hva som anses som krenkende atferd som oppfylt. Kravet til internkontroll innebærer at skolen må evaluere arbeidet de gjør med skolemiljøet, herunder at planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes. Det fremgår at skolen evaluerer arbeidet med Whole School Program og Home Group Program, men det er ikke dokumentert hvordan skolen evaluerer arbeidet med elevenes psykososiale miljø for øvrig. Evalueringsarbeidet må omfatte det forebyggende arbeidet, det individuelt rettede arbeidet ved skolen og brukermedvirkning etter opplæringsloven kapittel 9a. Utdanningsdirektoratet finner ikke at styret ved Trondheim International School i tilstrekkelig grad følger opp arbeidet med skolemiljøet, herunder sørger for at det utarbeides planer og rutiner for arbeidet og kontrollerer at planer, rutiner og regelverk etterleves i praksis. Oppsummering og konklusjon Ovennevnte punkter viser at det foreligger flere mangler ved skolens forebyggende arbeid og internkontroll. Skolen har dermed ikke oppfylt sin plikt til å arbeide aktivt, kontinuerlig og systematisk, slik at arbeidet sikrer elevenes helse, miljø og sikkerhet. Kravene i privatskoleloven 9a-4 er dermed ikke oppfylt. 8 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen 8.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 2-4 andre ledd gjelder opplæringsloven kapittel 9a for private skoler. Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. 8.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Handlingsplikten etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd En nødvendig forutsetning for det individuelt rettede arbeidet ved skolen er at ansatte kjenner og forstår pliktene de har etter loven.