DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri
HVA ER DEMENS? Årsaker, typer og kjennetegn.
Demens betyr avsindig/gal. Senil betyr gammel. HVA ER DEMENS? Demens: Fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, samt redusert evne til å fungere i dagliglivet.
Forekomst av demens i Norge
Former for demens
Er det demens? Varighet av kognitiv svikt i minst 6 mndr Evt. annen utløsende årsak skal være utelukket Flere kognitive funksjoner er rammet, eks nedsatt hukommelse, læringsvansker, orienteringsvansker, dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon. Personen trenger hjelp i vanlige daglige aktiviteter Mild: Virker inn på dagliglivet. Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp. Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig.
Sekundær eller Pseudo- DEMENS Tilstander som sekundært kan føre til kognitiv svikt og demenslignende sykdomsbilde. Årsaker i hodet: viktigst normaltrykkshydrocefalus («voksenvannhode»), subdural blødning og svulster
Pseudo-demens (Kroppslige årsaker) Depresjon Infeksjoner Legemidler: -Parkinsonmedisin -Gamle antidepressiva -Psykofarmaka -Epilepsimedisin -Digoksin -Inkontinensmidler Organsvikt: hjerte, lunge, Kreftsykdom lever, nyrer Mangeltilstander: VitB12, Folat, ernæringssvikt, dehydrering Stoffskiftesykdom Diabetes/hypoglykemi Abstinens
Komponenter i utredningen Komparent Samtale/ generelt inntrykk. Tester PASIENTEN Billedus.: CT/MR Blodprøver Somatisk/ nevrologisk us.
ALZHEIMERS SYKDOM Ofte start med hukommelsesproblem, problem med å lære nye ting, tap av ferdigheter og økende passivitet. Ved tidlig debut,ofte tidligere problem med vrangforestillinger og språk. Tidlig debuterende Alzheimer = før 65 Sent debuterende Alzheimer = etter 65
Symptomer ved Alzheimer demens Kognitive symptomer (tidlig) Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språkvansker Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Redusert evne til å agere på og tolke visuell informasjon om hvor objekter er i rommet Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent)
VASKULÆR DEMENS Demens pga sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen: *Etter et eller flere store hjerneslag *Multiinfarkt-demens *Demens pga generelt nedsatt sirkulasjon
Symptomer ved vaskulær demens Ulike symptom og utvikling Ved multiinfarkt demens brå start og stegvis forverring. Nevrologiske utfall. Ved generell sirkulasjonssvikt mer diffus symptomatologi og langsommere utvikling, og flere bevarte ferdigheter Ofte bakenforliggende karsykdom/blodtrykkssykdom/diabetes/røyking.
Vaskulær demens Svært varierte forløp både med tanke på symptombilde og graden av utvikling: En del kan ha lange stabile faser og sykdommen kan også stagnere - men enkelte kan ha forløp med gradvis forverring mye likt Alzheimer. Viktig med god forebyggende behandling i tillegg til forsøk på anti-demensbehandling
Alzheimer kontra Vaskulær demens: Ofte overlappende former, i opptil 20 % av tilfellene. Aldersdemens : Er dette en kombinasjon av lett Alzheimer og vaskulær demens?
FRONTALLAPPSDEMENS Ofte start 50-60 årsalder-kan debutere senere. En del med Alzheimer kan ha et tidlig frontalt bilde. Hovedskaden er i frontallappen som styrer adferd og personlighet Trenger mer grensesetting, skjerming, faste rutiner og avledning enn andre demensformer.
Frontallappsdemens Hovedsymptom: *Initiativløshet og tilbaketrekning *Bortfall av hemninger med ukritisk og asosial adferd *Svikt i problemløsningsevne * Gjentagelse av en og samme handling eller forestilling *Motorisk språkvansker, språkfattig. Angst Endret spise og drikke atferd Rastløs
LEWY-LEGEME DEMENS Kan være vanskelig å stille rette diagnose i en tidlig fase av sykdommen. Lewy legemer påvises i hjernebarken ved obduksjon-disse finner man også ved Parkinsons sykdom. Kan ha enda bedre effekt av demensmedisin i startfasen enn Alzheimerpasienter -Obs! tåler dårlig nevroleptika (psykosemedisin)
Typiske symptomer ved Svingende oppmerksomhet Episodiske forverringer Hallusinasjoner Lewy-legeme demens Sterkt reduserte evne til å agere på og tolke visuell informasjon om hvor objekter er i rommet / orienteringsvansker Økt falltendens/autonome forstyrrelser. Ofte bedre hukommelse enn ved Alzheimer Tidlig parkinsonisme- av og til vanskelig å skille fra Parkinson med demens.
Alzheimer Frontallapps demens Huntington Demens Sekundær demens Vaskulær demens Lewy legeme demens Parkinson demens
SAMMENDRAG Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer og tilstander som medfører mental(kognitiv) svikt. De fleste demenstilstandene kan ikke kureres, men god oppfølgning, riktige tiltak og medisinsk behandling kan bedre sykdomsutviklingen. Korrekt diagnose er viktig-både for pasient, pårørende og behandler. Det gir mulighet for god oppfølgning, riktig valg av tiltak på rett tidspunkt og korrekt medisinsk behandling.
SYMPTOMER OG BEHANDLING VED DEMENS Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indremedisin og geriatri
Primærsymptom ved demens: Redusert oppmerksomhet og konsentrasjon Redusert hukommelse (korttids>langtids) Redusert innlæringsevne Språkproblem: tale og forståelse. Apraksi og agnosi
Primærsymptom II Orienteringssvikt og kopieringssvikt Intellektuell svikt: svikt i abstrakt og fleksibel tenkning. Passivitet/apati: mye pga redusert evne til å planlegge og utføre en handling.
Emosjonelle forandringer Tretthet Sekundærsymptom: Tidligere personlighetstrekk forsterkes Angst og depresjon med isoleringstendens. Nedsatt dømmekraft: Nedsatt hygiene, ordenssans og ukritisk adferd Vrangforestillinger/hallusinasjoner
Sekundærsymptom II Motorisk uro/vandring Nevrologiske: svekket mobilitet og finkoordinasjon Generelt nedsatt allmenntilstand/ernæringssvikt.
Akutt forvirring / Delir En rekke sykdommer,traumer/skader, bivirkninger og forgiftninger kan utløse en akutt mental endring hos den demente. (dette kan også oppstå hos pasienter uten demens) Akutt start: rask forverring av kognitiv funksjon med betydelig forvirringstendens. Svingende forløp i løpet av døgnet. Hyper-og hypoaktiv delir.
Adferdsforstyrrelser APSD = Adferds- og Psykiatriske Symptomer ved Demens Irritabilitet Avvikende motorisk adferd Vrangforestillinger APSD Depresjon Hallusinasjoner Hemningsløshet Angst Apati Agitasjon/ aggresjon Eufori
Adferdsforstyrrelser II Det er variasjon i hvor stor grad man utvikler adferdsforstyrrelser som forverrer sykdomsbildet betydelig. Agressjon, vrangforestillinger, uro med vandring evt verbale utbrudd og hallusinasjoner er vanskelig å takle for de pårørende og fører ofte til tidligere behov for institusjonsplass. Uro natt og endret søvnmønster hos den demente fører også til tidligere behov for sykehjem.
BEHANDLING AV DEMENS Miljøtiltak og støttebehandling Demensmedisiner Depresjonsmedisiner Medisiner mot søvnvansker Angstdempende medisiner Psykosemedisiner
MILJØTILTAK OG STØTTEBEHANDLING Tidlig diagnostikk, oppfølgning og tilrettelegging. Tilsyn/avlastning i hjemmet- besøkstjeneste-familie/venner Dagsenter/avlastningsopphold Institusjonsplass-tilrettelagte evt skjermede enheter. Pårørende: Opplæring/kunnskap hos pårørende Kompetanse i helsevesenet.
Miljøtiltak II *Kunnskap hos pårørende og behandlere gjør at man møter pasienten på en bedre måte *Kartlegge årsak til adferdsforstyrrelser *Ro og skjerming når nødvendig *God verbal og kroppslig kontakt *Faste rutiner /trygge omgivelser *Positive stimuli
DEMENSMEDISINENE Brukes primært for å bremse sykdoms-utviklingen, kan gi noe bedring hos enkelte og kan også ha en adferdregulerende effekt. Effekt hos ca 50% hos pasienter med Alzheimer og Lewylegeme. Noe mindre effekt ved vaskulær demens og ved Parkinson demens. Ingen effekt ved frontallappsdemens. To typer: -Kolinesterasehemmere Aricept (donepezil); Exelon (rivastigmin) -NMDA reseptor /glutamathemmere. Ebixa (memantin)
Hvordan virker demensmedisinene?
Effekt av demensmedisin
ANNEN MEDIKAMENTELL BEHANDLING Depresjonsbehandling: best egnet SSRI (f.eks. Cipramil, Cipralex ). Depresjon og søvnvansker: Remeron brukes mest. Søvnvansker/ endret døgnrytme: Vanlig innsovingsmedisin mest aktuelt (f.eks. Imovane ). Heminevrin i en kortere periode. Remeron aktuelt også uten depresjon. Angst: Sobril brukes mest akutt SSRI kan ha effekt, likeledes Remeron eller Tolvon Vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner : Nevroleptika - minst mulig (akutt Haldol, på sikt eks Risperdal, Seroquel )
Hvordan forholde seg? Glemsomhet Språkproblemer Handlingssvikt / praktiske vansker Aggressiv og truende adferd Generelle råd
GLEMSOMHET: Faste rutiner Legg ting på faste plasser Avtalebok Oppslagstavle Tydelig kommunikasjon
SPRÅKPROBLEMENE: God kontakt Bruk navn ved tiltale Se på personen Snakk tydelig Enkle ord/en ting i gangen Tålmodighet Bruk bilder
HANDLINGSSVIKT: Vis i handling hvordan ting gjøres En instruksjon av gangen Veiled og tilrettelegg, ikke overta Bruk velkjente og enkle hjelpemidler
AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD I: Finner vi utløsende årsaker? Smerter Infeksjon Urinretensjon Forstoppelse Dehydrering Annen ubehandlet sykdom Medikamentbivirkninger Støynivå Vanskelig gjenkjennbar omgivelse Overstimulering
AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD II: Minsk stimuli fra omgivelsen Nærme deg på en tygg og rolig måte Still ikke noe krav til vedkommende Forsøk å avlede vedkommende Gi tydelige signaler til vedkommende, både verbalt og nonverbal Bruke gjerne flere sansestimuli for å nå fram til vedkommende
GENNERELLE RÅD Ro og tålmodighet Balansere nærhet - avstand Ikke bli irritert på den demente Det er sykdommen som er årsak til adferden Bruk humor og humør!
Kan vi gjøre noe for å holde oss vital? Fysisk aktivitet Dyrke hobbyer Tenk positiv det man pleier å gjøre henger igjen Livstil med sunn mat, lite alkohol, ikke røyk tobakk Unngå mye stress Behandle høyt blodtrykk Hold deg mental aktiv ( eks. lese, løse kryssord, sosiale aktiviteter)
Eldrebølgen Demensplan 2015 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Øke behandlingskapasitet: bla dagsenter, tilpassede boliger, sykehjemsplasser Økt kompetanse, både profesjonelt og i befolkningen Mer differensiert demensomsorg Utvikling av mer effektive medikamenter
OPPSUMMERT Symptomene kan variere betydelig mellom de ulike demensformene - men også innenfor den enkelte sykdomsgruppe. Graden av adferdsforstyrrelser varierer fra nærmest ingen i hele sykdomsperioden til betydelige tidlig i forløpet. Pasientens personlige ressurser, nettverksressursene, støttetiltakene og behandlingen kan påvirke sykdomsforløpet betydelig.
Takk for oppmerksomheten!