ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hege Østvold Vagle/ Cecilie R. Olsen Saksmappe: 2015/6975-26763/2017 Arkiv: F31 Bosetting av flyktninger - rapportering for 2. kvartal 2017. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 57/17 Formannskapet 30.08.2017 24/17 Fagkomite 4: Omsorg 30.08.2017 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet følgende vedtak i møte 14.12.2016: «1. Øvre Eiker kommune bosetter 25 flyktninger i 2017. Ved ledighet i bofellesskapet på Darbu, vil Øvre Eiker kommune ta i mot enslige mindreårige flyktninger som en del av dette antallet. 2. Rapport for 3. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering.» Kommunen har mottatt brev fra IMDI datert 06.03.2017 om endret behov for bosetting i 2017. I brevet står blant annet følgende: «På bakgrunn av det nedjusterte bosettingsbehovet, ber IMDi Øvre Eiker kommune om å justere det totale antallet flyktninger kommunen vil bosette i 2017. IMDi ber samtidig om at kommunen annullerer vedtak om å bosette 2 enslige mindreårige flyktninger for 2017. Det totale antall flyktninger som Øvre Eiker kommune skal bosette i 2017 er dermed 23. Ingen av disse er enslige mindreårige flyktninger.» I møte i kommunestyret 10.05.2017, sak 57/17 justerte kommunestyret vedtak om bosetting i henhold til IMDI sin anmodning. Gjeldende vedtak om bosetting innebærer altså at kommunen skal ta imot 23 flyktninger. Ingen av disse er enslige mindreårige. Signaler om framtidig behov for bosetting av flyktninger Den 23. juni sendte KS og IMDi brev til landets kommuner med informasjon om bosetting av flyktninger i 2017 og 2018. Brevet følger som vedlegg. I brevet uttaler IMDi og KS at dersom prognosene ikke endrer seg, vil bosettingsbehovet for 2018 kunne reduseres til en tredjedel av behovet i 2017. Det gis videre signaler om at ikke alle kommuner vil få en anmodning om bosetting for 2018. Fordi prognosene er usikre, vil anmodningen om bosetting for 2018 først komme i fjerde kvartal. Rådmannen legger opp til at kommunestyret kan behandle sak om bosetting i møte 13. desember. Rådmannen vil bruke høsten til å utrede kortsiktige og langsiktige konsekvenser av en nedtrapping av bosettingen. Kommunen mottar tilskudd fra IMDi i fem år for hver flyktning. Kommunen får også, i de aller fleste tilfellene, betydelige tilskudd ved familiegjenforeninger. De store 1
bosettingstallene de siste årene gir derfor kommunen betydelige inntekter de nærmeste årene selv om det kommer få i 2018. Fordi det i 2018 og 2019 fortsatt vil være mange flyktninger med ganske kort botid i Øvre Eiker, vil en nedtrapping av det etablerte tjenestetilbudet mot et mer normalisert nivå, måtte skje gradvis. Rådmannen vil utrede ulike scenarier med utgangspunkt i signalene fra IMDi og KS og legge fram resultatene av utredningen som underlag til saken om bosetting. Som kjent deltar Øvre Eiker kommune i KS sitt effektiviseringsnettverk. Det jobbes i denne forbindelse med en tjenesteanalyse som vil foreligge i høst. Status for bosettingsarbeidet 2. kvartal 2017 Av de 23 personene som, i henhold til vedtak om bosetting, skal komme til Øvre Eiker i 2017, har 19 personer blitt bosatt i 1. halvår. I 2. kvartal ble det bosatt ni personer, som alle kommer fra Syria. Det er bosatt én familie med tre små barn, i tillegg til fire enslige menn. Fire av flyktningene har allerede startet opp i introduksjonsprogram, mens ni starter opp ved skolestart i august. Familiegjenforening I 2. kvartal har én av flyktningene som ble bosatt i 2016 blitt gjenforent med sin familie. I tillegg til de fire som fikk sine familier hit i januar, har det kommet totalt 29 personer på familiegjenforening i 2017. Flyktningene har ved familiegjenforening selv ansvar for å betale reise og skaffe bolig til seg selv og familien sin. De anbefales å vente med å kjøpe flybilletter til boligsituasjonen er i orden. Dersom flyktningene ikke lykkes med å skaffe bolig selv, kan de, som andre innbyggere, søke om kommunal bolig. Søknadene deres blir da vurdert etter samme kriterier som andre søkere. Mange har, med god veiledning, og en del bistand fra Flyktningetjenesten, klart å skaffe bolig i det private leiemarkedet. Det er som utgangspunkt den enkelte flyktning selv som har ansvar for å ta imot sin familie og sørge for at de blir integrert. Flyktningetjenesten gir veiledning om hvordan de kan gå frem og håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som er oversatt til ulike språk, og det avholdes møter med tolk for å sikre at flyktningene er klar over det ansvaret de har for seg selv og sin familie. I realiteten bruker flyktningetjenesten og samarbeidende instanser mye tid og ressurser på å veilede i forbindelse med familiegjenforeninger. Tidligere år har Øvre Eiker tatt imot mange familier og få enslige. I perioden fra 2014 til og med 2016 kom det svært få (til sammen seks personer) personer med vedtak om familiegjenforening. De siste årene har det i hovedsak kommet enslige som har søkt om familiegjenforening. Det er en ny erfaring for kommunen at mange familier får vedtak om gjenforening kort tid etter at den første i familien har kommet. Noen kommer etter få måneder, og den som kom først har ikke selv rukket å bli integrert. Det vil da kunne være krevende for flyktningen å oppfylle det ansvaret de har for å ta imot og introdusere familien sin til det nye livet i Norge. Status for flyktninger bosatt i Øvre Eiker siste fem år, pr. 2. kvartal 2017 Til sammen har Øvre Eiker kommune bosatt 154 flyktninger inkl. 4 enslige mindreårige flyktninger i løpet av den siste fem års perioden fra 2012 til og med andre kvartal 2017. Av disse har flertallet ikke rukket å fullføre introprogrammet, eller de er barn. Det er kun flyktninger som er bosatt i henhold til kommunestyrets vedtak om bosetting som er tatt med i tabellen. Familiegjenforente er altså ikke inkludert i tallene. 2
Tabellen viser status per aktivitet for flyktninger bosatt i Øvre Eiker i perioden 2012 til og med andre kvartal 2017: Aktivitet Bosatt 2017 2012 2. kvartal 2017 Ordinært arbeid / økonomisk 5 selvstendig Utdanning 12 Deltar i introduksjonsprogram 4 57 Venter oppstart intro.program 9 9 Arbeidspraksis 3 Foreldrepermisjon 1 Mottar statlige ytelser fra 3 NAV Økonomisk sosialhjelp som 4 hovedinntektskilde Barn (går på 6 40 skole/barnehage)/enslig mindreårig Annen status (flyttet, død o.l.) 20 Sum 19 154 Tabellen viser nåværende status for flyktninger bosatt i Øvre Eiker fordelt på bosettings-år: Aktivitet Bosatt 2012 Bosatt 2013 Bosatt 2014 Bosatt 2015 Bosatt 2016 Ordinært arbeid / økonomisk 1 2 2 selvstendig Utdanning 3 2 7 Deltar på introprogram 1 2 6 44 Venter oppstart introprogram Foreldrepermisjon 1 Arbeidspraksis 2 1 Mottar statlige ytelser fra 1 2 NAV Mottar økonomisk sosialhjelp 1 2 1 som hovedinntekskilde Barn (går på skole/barnehage) 7 7 8 8 4 Annen status (flyttet, død o.l.) 8 7 2 2 1 Sum 18 22 19 26 50 Bolig I første halvdel av 2017 har kommunen bosatt tre barnefamilier, disse har fått tildelt bolig i Vestfossen og starter opp i skole og barnehage der i august. Flere av flyktningene har funnet seg leiligheter på det private markedet, noe som frigir kommunale boliger. Pr. 2. kvartal 2017 er flyktningene som deltar i introduksjonsprogrammet bosatt følgende steder: Sted 1.kvartal 2017 2. kvartal 2017 Hokksund 29 46 Vestfossen 19 19 Darbu 8 2 Skotselv 4 4 Sum 60 71 3
Innholdet i introduksjonsprogrammet I tillegg til norskopplæring, som er ett av minstekravene som loven stiller til innholdet i introduksjonsprogrammet, er det å etablere seg i egen bolig, anskaffe innbo, sende flyttemelding, opprette strøm- og telefonabonnement, få fastlege, søke barnehageplass osv. vesentlige deler av aktiviteten i introduksjonsprogrammet i perioden rett etter bosetting. Det siste året har man måttet bruke mye ressurser på slike oppgaver fordi det har kommet mange på kort tid. Hovedfokus i arbeidet i tiden framover vil være arbeidsrettet oppfølging. Hittil har mange vært i en oppstartfase hvor hovedfokus har vært å lære seg språk og samfunnsfag. Flyktningene har i oppstartfasen tilbragt mye tid på Voksenopplæringen. Mye ressurser har også vært brukt til boveiledning. Når deltakerne har tilegnet seg noe norskkunnskap, deltar de i språkpraksis to dager i uken, som en del av norskopplæringen. I tillegg til opplæring i norsk skal introduksjonsprogrammet inneholde tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning. De vanligste tiltakene er arbeidspraksis, lønnstilskudd og kvalifisering gjennom arbeidsmarkedsopplæring. Flyktningene, med unntak av de som går på grunnskole, kombinerer i stor grad norskopplæring og arbeidstrening. De er to dager i uken i språk- eller arbeidspraksis, og tre på Voksenopplæringen. Vi ønsker å få til mer individuelt tilpassede løp der de med lite skolebakgrunn i større grad får praktisk norskopplæring ved å delta i arbeidspraksis. Kommunen har bosatt mange flyktninger som har lite utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet, og arbeidstrening og mer utdanning er viktige tiltak for at denne gruppen skal komme seg inn på arbeidsmarkedet. Med bakgrunn i det høye bosettingstallet i 2016, får vi en stor jobb med å skaffe praksisplasser til alle deltakerne i løpet av det neste året. Vi er avhengig av et godt samarbeid med det lokale næringslivet for å lykkes med dette arbeidet. At Øvre Eiker har et variert og godt lokalt arbeidsmarked er en stor fordel. I Øvre Eiker er det 275 bedrifter og virksomheter med mer enn fem ansatte. At jobbveilederne i Flyktningetjenesten inngår i et arbeidsfokusert miljø i NAV, og kan jobbe tett sammen med markedsveiledere som har som hovedoppgave å samarbeide med lokale virksomheter, vil kunne gi oss en fordel i tiden som kommer. Overgang til arbeid Når det gjelder overgangen til arbeid like etter fullført introduksjonsprogram (2 år), viser resultatene for Øvre Eiker at vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Derimot har vi bedre resultater enn landet, når vi ser hvordan det er gått med flyktningene etter 5 år. Mange av deltakerne bruker mer enn to år på å komme seg ut i et varig arbeidsforhold. Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen jobber systematisk sammen om å opprettholde den positive utviklingen over tid. Som ledd i dette innføres en rutine der arbeidspraksis er hovedaktivitet i de siste seks månedene av introduksjonsprogrammet for alle deltakerne, med unntak av de som går på grunnskole. Vi mener at dette vil bidra til at flere av deltakerne går over i arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Prosjekt språk- og arbeidspraksis I februar 2017 startet prosjekt språk- og arbeidspraksis opp på Eikertun Helsehus. Målet har vært praktisk norskopplæring, innenfor et fagfelt som deltakerne ønsker å jobbe i. De åtte deltakerne hadde lite norskkunnskaper da prosjektet startet. De har vært i arbeidspraksis tre dager i uka og deltatt i den ordinære undervisningen på Voksenopplæringen to dager i uka. Det ble gitt en time undervisning i yrkesrettet norskopplæring de dagene de var i arbeidspraksis. Før oppstart gjennomgikk deltakerne en språktest, og tilsvarende test ble gjennomført i etterkant av praksisperioden. Resultatene har blitt sammenliknet med resultatene til de som ikke har vært i praksis, og det viser seg at de som har deltatt i prosjektet har oppnådd like gode, eller litt bedre, 4
resultater enn de som kun har vært på Voksenopplæringen. Resultatene har variert noe i forhold til hvilken avdeling den enkelte har vært i praksis. Her skiller kantina på Eikertun seg positivt ut. Resultatene tyder for øvrig på at de som hadde et noenlunde godt språk i utgangspunktet hadde en bedre progresjon enn de som strevde mer. I tillegg til at vi har testet norskkunnskapene til deltakerne i prosjektet og en referansegruppe, er det gjennomført en spørreundersøkelse for begge grupper. Begge gruppene er enige om at det de lærer mest av i språkpraksis er; å snakke, nye ord, norsk jobbkultur, og å lytte. Prosjektet ble avsluttet 20. juni, og styringsgruppen besluttet i møte 26. juni at det ikke igangsettes ny gruppe høsten 2017, i hovedsak av økonomiske hensyn. Det vurderes oppstart av ny prosjektgruppe i januar 2018. Gjennom prosjektperioden har vi gjort oss flere erfaringer og vurderinger som er nyttige i forbindelse med planlegging av en ny prosjektperiode. NAV-undervisning i sommer Flyktningene har fire uker ferie på sommeren. I skolens ferie må Flyktningetjenesten sørge for et aktivitetstilbud, eller opplæring som fremmer integrering. Det er gjennomført et variert program, der flyktningene blant annet har vært på rundtur i kommunen med Rådmannen som guide, har deltatt på Sankthansfeiring i Drammen, aktivitets- og idrettsdager, datakurs, orientering om privatøkonomi og førstehjelpskurs. De som nylig har blitt bosatt, har deltatt på to ukers obligatorisk samfunnskunnskapskurs i Drammen. Dette tilbudet gis på eget morsmål. 19 deltakere har vært i språk- og arbeidspraksis. Deltakerne kan også ha sommerjobb i ferien, og da det dukket opp en mulighet for jobb hos en lokal bonde, var det mange som viste interesse. Flere av flyktningene fikk sommerjobb der, og disse får nå nyttig arbeidserfaring og en attest de kan ta med seg videre. Tverrfaglig helseteam for flyktningene Flyktningehelsetjenesten etablerte i løpet av våren 2017 et tverrfaglig helsetilbud på Familiesenteret. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale med laboratorietjenesten på Eikertun, og en av fastlegene i kommunen som innebærer at helsesøster, lege og laboratoriet møter flyktningene som en samlet helsetjeneste på Familiesenteret. Flyktningehelsesøster organiserer helsetilbudet i familiesenteret. Tilbudet er etablert i samarbeid med kommunelegen og i tråd med anbefalinger i veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger, og familiegjenforente fra Helsedirektoratet (IS-1022, Helsedirektoratet). Tilbudet innebærer tuberkulosekontroll av alle flyktninger og familiegjenforente, vaksineoppfølging ut fra nasjonale anbefalinger og helsekontroll som tilbud til alle flyktningene. Samarbeid med fastlegene, barnehage og skole, NAV og frivillige er en del av helseoppfølgingen som gis. Flyktningehelsesøster opplever en stor pågang av flyktninger og familiegjenforente som dropper innom innom Familiesenteret for å få hjelp og veiledning i forhold til helsemessige utfordringer. De ønsker hjelp/ veiledning til: Hvordan løse generelle helseplager? Foreldreveiledning- hvordan løse utfordringer en står i med barna? Helseoppfølging av barn og ungdom Veiledning kosthold, søvn og fysisk aktivitet Samtaler psykisk helse, og hvordan man har det? Hjelp til å forstå brev vedrørende helseoppfølging som gis av andre instanser Bistå med telefonkontakt vedr oppfølging av egen helse Må hjelpe/ lose rundt i systemet for å bidra til trygghet for å klare seg mer og mer selv som innbygger i Øvre Eiker 5
Andre prioriterte oppgaver denne høsten: Undervisning i helse på voksenopplæringen i august ved helsesøster Oppstart av kvinnegrupper i samarbeid med voksenopplæringen. Rådmannens vurdering Det jobbes godt i den enkelte tjeneste og samarbeidet på tvers er ytterligere videreutviklet. Den høye aktiviteten og fokuset på området har bidratt til at man har fått testet ut nye metoder. Gjennom dette har vi skaffet oss nyttige erfaringer som bidrar til ytterligere utvikling av kvaliteten i tjenestene. Selv om kommunen sannsynligvis vil bosette færre flyktninger i årene som kommer, vil det være behov for betydelig ressursinnsats i flere av tjenestene de kommende årene, spesielt hva gjelder aktiviteter som gir innpass i arbeidslivet. Vedlegg 1 Informasjon om bosetting av flyktninger i 2017 og 2018 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rapport for 2. kvartal 2017 tas til orientering Begrunnelse Flyktningene som er kommet er en sammensatt og lite heterogen gruppe med svært ulike behov for bistand fra kommunen. Alle tjenester jobber aktivt for at flyktningene i størst mulig grad skal være gode aktører i egen integreringsprosess. 6