Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for funksjonshemmede Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 35/15 t.o.m. nr. 38/15 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, Trude Andresen. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 35/15 Referatsaker RS 8/15 Utsettelse av politisk behandling av utredning av framtidig legevaktsordning RS 9/15 Budsjettforslagets virkninger PS 36/15 PS 37/15 Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani Økt bosetting av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 38/15 Eventuelt i møte

3 PS35/15Referatsaker RS8/15Utsettelseavpolitiskbehandlingavutredningavframtidig legevaktsordning RS9/15Budsjettforslagetsvirkninger

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: A10 Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/15 Fagkomite 2: Oppvekst /15 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) på høring. Høringsfristen er satt til 13.januar Formålet med forslaget til lovendringen er at barn med særlige behov skal få tydeligere rettigheter i barnehageloven. Dagens rettigheter for denne gruppen barn, er hjemlet i opplæringsloven. Høringsnotatet inneholder forslag om følgende lovendringer: 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger. Forslaget innebærer at retten til spesialpedagogisk hjelp knyttes til barnehagens formål, og at den dermed knyttes nærmere enkeltbarnets behov og forutsetninger. Det er et mål om at regelverksendringene samlet sett vil kunne legge bedre til rette for tidlig innsats for enkeltbarnet og barnehagers og kommuners forebyggende arbeid. Det vurderes som en fordel at reguleringen av samtlige pedagogiske tilbud til barn i førskolealder samles i samme lov. Rett til spesialpedagogisk hjelp, rett til tegnspråkopplæring, rett til skyss og tilhørende saksbehandlingsregler overføres fra opplæringsloven til barnehageloven med tilnærmet samme ordlyd. Endringene som foreslås er knyttet til et tydeligere formulert formål med den spesialpedagogiske hjelpen og at det skal fremkomme direkte i ordlyden i barnehageloven. Videre skal det stilles tydeligere krav til vedtaksformulering i forhold til hva den spesialpedagogiske hjelpen skal inneholde. Det foreslås videre at den sakkyndige vurderingen skal endres slik at barnets omgivelser skal inngå i vurderingen. Det innebærer at den sakkyndige instansen skal vurdere i 1

5 hvilken grad barnets omgivelser har forutsetninger og ressurser til å støtte opp om barnets behov innenfor det ordinære tilbudet. Denne endringen er i tråd med anbefaling i NOU 2012:1 Til barnas beste. At barnets omgivelser inngår i vurderingen, understreker barnehagenes og eiers ansvar for kvalitet i det ordinære tilbudet og synliggjør når et barns behov ikke kan dekkes innenfor de ordinære rammene. Lovendringen vil med dette bli slik sakkyndige vurderinger utarbeides for barn i skolealder. Vurdering: Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger støttes. 2. Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Prinsippet om at den spesialpedagogiske hjelpen skal være gratis videreføres. Det som det imidlertid foreslås en endring på er hvorvidt foreldrebetalingen skal reduseres i forhold til hvor mange timer det enkelte barn mottar spesialpedagogisk hjelp. Departementet vurderer at gratisprinsippet oppfylles ved at foreldre ikke pålegges kostnader knyttet til spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. I løpet av 2015 er det etablert to nasjonale moderasjonsordninger for familier med lav inntekt og som har barn i barnehage; redusert foreldrebetaling for alle barn og gratis kjernetid for 4-5 åringer. Administrasjonen støtter departementets syn om at eksisterende moderasjonsordninger sikrer at barnefamilier med barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring og som også har lav inntekt, vil motta moderasjon som sikrer at barnet kan benytte barnehageplass. Vurdering: Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring støttes, da dette også er positivt for kommunens økonomi. 3. Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Forslaget om at PP-tjenestens mandat utvides til å omfatte kompetanse- og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid) i barnehage støttes. Dette er i tråd med hvordan PPT allerede i noen grad jobber i Øvre Eiker. Bestemmelsen om at barnets omgivelser skal vurderes i arbeidet med sakkyndig vurdering må også ses i sammenheng med et utvidet mandat for PPT. Forslaget innebærer også at PP-tjenestens kompetanse vil kunne benyttes av alle barnehager, uavhengig av om barnehagen har barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller andre individuelle tiltak. Departementet foreslår ingen plikt for barnehageeier til å motta bistand fra PPT i det systemrettede arbeidet. Dette utvidede mandatet, vil medføre et merarbeid i PPT og generere et økt behov for ressurser. Departementet legger til grunn et økt ressursbehov på 0,1 årsverk pr kommune 2

6 (43 årsverk for landet) til systemrettet arbeid. Det vurderes som viktig i høringssvaret å gi tilbakemelding på et ytterligere ressursbehov for at PPT skal kunne styrke sitt systemrettede arbeid. Målet med det systemrettede arbeidet er å legge til rette for tidlig innsats og om mulig bidra til et redusert behov for hjelp på et senere tidspunkt. Vurdering: Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling støttes med følgende kommentar: Den ressursøkningen som er planlagt til PP-tjenestene i kommunene må økes i forhold til forslaget. For at PPT skal klare å jobbe systemrettet i alle barnehager, slik de gjør i skole, må ressursen økes ytterligere. Det forutsettes at dette kostnadsberegnes og legges inn i kommunerammen. 4. Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak. Forslaget vil sikre at det ikke blir et opphold i den spesialpedagogiske hjelpen eller tegnspråkopplæringen når et barn flytter fra en kommune til en annen. Det er imidlertid viktig å være klar over at det i noen tilfeller vil kunne bli et opphold på grunn av organisering av tilbudet, dersom flytting skjer på kort varsel. Vurdering: Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak støttes med følgende kommentar: Det må være rom for kommunen til å organisere tilbudet dersom flytting skjer på kort varsel. 5. Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Forslaget innebærer at kommunen vil ha plikt til å tilrettelegge tilbudet for at barnet skal kunne benytte barnehageplassen og få et likeverdig tilbud som andre. I likhet med reguleringen av kommunens tilretteleggingsplikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, foreslår departementet at tilretteleggingsplikten etter barnehageloven gjelder tilrettelegging som ikke innebærer uforholdsmessig byrde. Uforholdsmessighetsbegrensningen gjelder kun kommunens plikt til å tilrettelegge tilbudet og ikke plikten til å tilby barnehageplass. I vurderingen av om tilretteleggingen er uforholdsmessig skal det foretas en vurdering av hvilken effekt tilretteleggingen vil ha for barnet. Det skal legges vekt på foreldres ønske om valg av barnehage. Departementet mener imidlertid at kommunen i barnehageopptaket skal ha mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har tilrettelagt for slike funksjonsnedsettelser som det enkelte barn har. 3

7 Et av forslagene som er skissert er at kommunen kan ha en ordning hvor barnehagene kan søke om midler til tilrettelegging. Det er viktig at dette kun er et forslag og ikke en ordning som innføres uten at det tilføres sektoren midler til finansiering. Før barnehagene ble rammefinansiert hadde kommunene øremerkede midler til dette formålet. Øvre Eiker kommune tilrettelegger i stor grad også i dag, men mesteparten av ressursene finansierer tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Behovet for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging har økt betydelig de siste årene. Vurdering: Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven støttes med følgende kommentarer: Det vurderes som viktig at det i forslaget tas med at nødvendige kostnader og virksomhetens ressurser må balanseres i vurderingen av tilretteleggingen. Som kommune og barnehageeier skal det tas ansvar både for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne samtidig med at kvaliteten for det helhetlige barnehagetilbudet ivaretas. Det understrekes viktigheten av kommunens mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har tilrettelagt for slike funksjonsnedsettelser som det enkelte barn har. Dersom kommunen pålegges ordninger som styrer tilretteleggingsplikten i en bestemt retning, må slike ordninger fullfinansieres. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotatet er tilgjengelig på Rådmannens anbefaling Det avgis følgende høringssvar: 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger støttes. 2. Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring støttes, da dette også er positivt for kommunens økonomi. 3. Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling støttes med følgende kommentar: Den ressursøkningen som er planlagt til PP-tjenestene i kommunene må økes i forhold til forslaget. For at PPT skal klare å jobbe systemrettet i alle barnehager, slik de gjør i skole, må ressursen økes ytterligere. Det forutsettes at dette kostnadsberegnes og legges inn i kommunerammen. 4

8 4. Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak støttes med følgende kommentar: Det må være rom for kommunen til å organisere tilbudet dersom flytting skjer på kort varsel. 5. Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven støttes med følgende kommentarer: Det vurderes som viktig at det i forslaget tas med at nødvendige kostnader og virksomhetens ressurser må balanseres i vurderingen av tilretteleggingen. Som kommune og barnehageeier skal det tas ansvar både for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne samtidig med at kvaliteten for det helhetlige barnehagetilbudet ivaretas. Det understrekes viktigheten av kommunens mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har tilrettelagt for slike funksjonsnedsettelser som det enkelte barn har. Dersom kommunen pålegges ordninger som styrer tilretteleggingsplikten i en bestemt retning, må slike ordninger fullfinansieres. Begrunnelse 5

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg/Hege Østvold Vagle Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: F31 Økt bosetting av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/15 Formannskapet /15 Fagkomite 4: Omsorg /15 Rådet for funksjonshemmede Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen viser til vedtak i Kommunestyret PS 57/15, der administrasjonen blir bedt om ny sak til politisk behandling vedrørende bosetting i 2016 og påfølgende år. Økt antall flyktninger til Norge Øvre Eiker kommune har mottatt signaler i møte med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om at kommunen vil få anmodning om mottak av et betydelig høyere antall flyktninger enn tidligere år. IMDi har antydet at kommunen må regne med en dobling i forhold til forrige anmodning, våren 2015, der kommunen ble bedt om å ta imot 46 flyktninger i Rådmannen legger til grunn at kommunen vil motta anmodning om å bosette minst 90 flyktninger i 2016, og et høyt antall også i påfølgende år. Anmodningen forventes å bli sendt fra IMDi i uke 46. Det økte behovet skyldes både den store flyktningstrømmen fra Syria, og at et stort antall flyktninger med varig oppholdstillatelse i Norge som oppholder seg i mottak i påvente av bosetting i landets kommuner. Det er også meldt behov for økt bosetting av enslige mindreårige. Rådmannen mener Øvre Eiker kommune bør imøtekomme IMDi s anmodning så langt det er praktisk mulig. Vi er en kommune som har mye å tilby nye innbyggere, og det er naturlig at vi påtar oss vår del av det ansvaret som Norge samlet nå påtar seg. Vi har kompetente medarbeidere i de ulike tjenestene som blir berørt, og tilgang til kvalifisert arbeidskraft der kapasiteten må økes. Vi er en sentralt beliggende kommune med relativt lav arbeidsledighet. Alle signaler tyder på at det i lang tid vil være behov for å bosette langt flere flyktninger enn det som har vært vanlig i Norge. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret om å fatte vedtak for en fireårsperiode. Dersom det skulle skje betydelige endringer i bosettingsbehov eller rammebetingelser i perioden, vil rådmannen komme tilbake med ny sak til politisk behandling. Statlige tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger Staten har relativt gode tilskuddsordninger på området. Satsene har økt som følge av den prekære situasjonen som har oppstått. Det er foreslått ytterligere økning i flere av satsene i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2016 som ble lagt fram i slutten av oktober. Disse satsene er ikke vedtatt, i foreliggende sak benyttes gjeldende satser. Kommunen mottar med dagens satser 1

10 kr over fem år per voksen, per barn under 18 år og per enslig mindreårig. For enslige voksne mottar kommunen kr I tillegg kommer øvrige overføringer fra staten til kommunen som baserer seg på antall innbyggere/demografi. Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser integreringstilskudd i tre år. For flyktninger som har betydelige helsemessige utfordringer kan kommunen søke om ekstratildeling fra IMDi. Rådmannen vurderer at tilskuddene dekker de ekstra kostnadene kommunen vil få i forbindelse med økt bosetting i perioden de gis. Om tilskuddene er tilstrekkelige på lengre sikt, avhenger av om man lykkes med å integrere flertallet av flyktningene i arbeidslivet. Rådmannen foreslår derfor en styrket innsats fra kommunens side i perioden tilskuddet gis for å bidra til at flyktningene raskest mulig kan ta ansvar for eget liv. Voksne flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram. De fleste deltar i programmet i to år. En voksen flyktning (over 25 år) mottar kr ,- pr. år i introduksjonsstønad. De fleste av deltakerne i introprogrammet går ut i jobb, statlig finansierte arbeidsmarkedstiltak eller i utdanning finansiert av Statens Lånekasse for utdanning etter endt program. De største utgiftspostene som kommunen får, er knyttet til etablering av flyktningene i bolig, introduksjonsstønaden som begynner å løpe ved oppstart i introduksjonsprogram, sosialhjelp som ytes i den første perioden før oppstart i introprogram, samt økte kostnader i de tjenestene som er mest involvert i arbeidet med bosetting og integrering. I 2014 mottok kommunen kr ,- fra IMDi (eksklusiv bofellesskapet for enslige mindreårige). Samlede utgifter til introstønad, tolk, sosialhjelp og husleie (tomgangsleie like før bosetting) var kr ,-. Dette utgjorde 48 % av tilskuddet. Andelen av tilskuddet til denne type kostnader vil variere noe fra år til år, blant annet på bakgrunn av sammensetningen av gruppa som bosettes. Fordelingen mellom barn og voksne er en av faktorene som har betydning. Tilskuddet fra IMDi ytes pr. flyktning og vil øke proporsjonalt med antallet som blir bosatt. Alle seksjoner i kommunen har roller i arbeidet med integrering av flyktninger. Rådmannen vurderer at det i all hovedsak vil være mulig å bemanne opp tjenestene, slik at de kan håndtere den økte tilstrømningen. Forslag om bosetting Det er et stramt boligmarked i Øvre Eiker. Tilgang til egnede boliger er en utfordring. Det er et stort behov for boliger som flyktningene kan leie den første tiden de er i kommunen. Kommunen samarbeider med Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), som står for utleien. Det gis tidsbegrensede kontrakter. Fordi det er begrenset tilgang til «sekundærboliger» vil mange ha problemer med å skaffe seg nytt bosted når kontraktsperioden utløper. EEU har vurdert at det er realistisk å finne bosted til 60 flyktninger i EEUs strategi er tredelt; Utnytte/optimalisere dagens boligmasse, Bygge/kjøpe boliger i egen regi, leie boliger/husvære på privatmarkedet. Administrasjonen vil også ta kontakt med Husbanken for å få bistand til å etablere et boligsosialt program. Det er ønskelig, sett fra et integreringsperspektiv, at flyktninger fordeles i alle tettsteder i kommunen. Skotselv og Darbu har kapasitet i skoler og barnehager, og foreslås som prioriterte områder ved behov for å tilrettelegge for nybygging i 4-års perioden. På grunn av utfordringene med å skaffe boliger, anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar å bosette et mindre antall flyktninger enn det IMDi ber om. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta en fireårig plan hvor det bosettes 60 flyktninger i 2016 og 70 flyktninger pr. år i perioden 2

11 Dette er en betydelig økning. I 2015 ble det bosatt 30 flyktninger. I perioden ble det bosatt 20 flyktninger pr. år. Fordi det gis tilskudd i fem år, vil inntektene til kommunen øke år for år. Det er beregnet at tilskuddene vil fordele seg omtrent som følger ut fra foreslått bosetting i 4-årsperioden: 2016: 25,3 mill 2017: 34,8 mill 2018: 42,4 mill 2019: 46,7 mill Som nevnt i eksempelet fra 2014, gikk om lag halvparten av tilskuddet direkte til flyktningene i form av introduksjonsstønad, sosialhjelp og tolk. Øvrige kostnader gjelder ulike tjenester som knyttes til flyktningene. Det gjelder kostnader til språkopplæring, oppfølging i skole og barnehage, oppfølging ift arbeid, drift av flyktningeteam og helsetjeneste, samt diverse aktiviteter for best mulig integrering. Det vil ikke være behov for å skalere opp tjenestene med ansatte proporsjonalt med økningen i antall bosatte flyktninger. Ved å bosette flere flyktninger får kommunen dermed mulighet til å styrke det totale tjenestetilbudet og integreringsarbeidet. Dette gir større muligheter til å lykkes med bosettingen og bidra til at flyktningene raskt kommer i gang med ansvaret for eget liv i Norge. Integrering og tjenestetilbud Økningen i tilstrømning av flyktninger til Norge har skjedd svært raskt. Rådmannen vurderer at den ekstraordinære situasjonen krever både økt kapasitet og kompetanse i tjenestene, og et sterkere fokus på koordinering av innsatsen. Regjeringen har varslet at den vil fremme en integreringsmelding våren Dersom det kommer betydelige endringer i kommunenes ansvar og oppgaver, kan det bli nødvendig å vurdere andre organisatoriske løsninger enn i dag. Hvor mange flyktninger som er hhv. barn og voksne vil ha betydning for arbeidsmengden i de ulike tjenestene. Arbeidsmengden vil variere noe i løpet av perioden. Kort om ressursbehov i de mest berørte tjenestene: Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten er organisert i HO-seksjonen i NAV-kontoret. Tjenestens hovedoppgaver er bosetting, boligoppfølging/miljøarbeid, arbeidsinkludering og inntektssikring. Flyktningetjenesten har hovedansvar for introduksjonsprogrammet for flyktningene. Tjenesten ivaretar kontakt med IMDi og har koordinerende funksjoner innad i kommunen. Teamet har i dag fem årsverk. Økt bosetting vil gi behov for å styrke flyktningetjenesten med tre årsverk, hvorav én avdelingsleder. I dag inngår flyktningetjenesten i en av NAVs to avdelinger. Denne avdelingen har et svært bredt faglig ansvarsområde. En egen leder for flyktningetjenesten vil sette NAV bedre i stand til å koordinere kommunens innsats på området, arbeide med kvalitetsutvikling og styrke samarbeidet med frivillige, næringsliv og organisasjoner. Barnevernstjenesten Barnevernet har ansvar for flyktninger under 18 år uten foresatte i Norge. Disse bosettes i fosterhjem eller bemannet bofellesskap. Øvre Eiker har allerede gode erfaringer med etablering og drift av et bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger. Kommunen har kompetanse på området og IMDi har derfor anmodet Øvre Eiker om å bosette flere mindreårige. Rådmannen foreslår at kommunen etablerer et nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger for 3-5 barn/unge under 18 år. Disse vil være del av det totale antall kommunestyret vedtar å bosette. Kostnader til bofellesskapet skal dekkes av statlige tilskudd. 3

12 Norskopplæring Språkopplæring er selve nøkkelen til at voksne flyktninger kan komme i arbeid, forsørge seg selv og bidra i samfunnet. Undervisning i regi av Voksenopplæringen er viktig, men Rådmannen mener det er behov for nytenking når det gjelder hvordan norskopplæringen gjennomføres og vil se på ulike modeller for dette. Opplæring i språk og samfunnsfag bør kombineres med arbeidspraksis og det kan for eksempel være en idé å engasjere pensjonerte norsklærere i arbeidet. Flyktningene har rett til en individuelt tilpasset undervisning. En økning i antall flyktninger vil gjøre det enklere å etablere grupper. Det vil også gi bedre muligheter for å kombinere norskundervisning med språkog arbeidspraksis. Helsetjenester Flyktningene har ofte et noe større behov for helsehjelp enn gjennomsnittsbefolkningen. Det er behov for helsekontroller, vaksinasjon og det kan være behov for hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser og sorgreaksjoner. Tilgang til kvalifisert helsepersonell og adekvat behandling er en viktig premiss for å mestre skole, arbeid, fritid og rollen som foreldre. Familiesenteret får i 2016 bidrag fra Helsedirektoratet til å ansette psykolog som også skal arbeide med flyktninger. I tillegg er det behov for styrket helsesøstertjeneste. I dag benyttes 40 % stilling til formålet, som bør økes til minst 100 %. Psykisk helsetjeneste, som jobber med de voksne, bør styrkes for å kunne møte en økning i behov som følge av at flere flyktninger bosettes i kommunen. Kommunen er i ferd med å øke fastlegekapasiteten. Det er utlyst en ny hjemmel i Vestfossen. Det er ønskelig at den som går inn i hjemmelen kan ivareta behovet til flyktningene. De fleste av de øvrige fastlegelistene er fulle. Barne- og ungdomsskolene og barnehagene Skolene og barnehagene har kapasitet til å ta imot flere barn, forutsatt en viss spredning i alder og bosted. Det er særlig god kapasitet i Skotselv og på Darbu. Det må påregnes ekstra kostnader til språkopplæring og oppfølging av barn og elever. Tverrfaglig innsats for god integrering Kommunen har meget gode erfaringer med arbeidsmetodikken i «Ressursteam 15-24» som sikrer god og koordinert bistand til ungdom på tvers av tjenester og profesjoner. Rådmannen vil etablere et tverrfaglig ressursteam for arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger, etter modell og erfaringer fra teamet. Rådmannen vil vurdere ytterligere økning av fagressurser i fireårsperioden for å sikre en best mulig integrering av flyktninger. Det er ønskelig at flyktningene ved behov kan følges opp noe lenger enn de obligatoriske årene i introduksjonsprogrammet. Rådmannen vil derfor utvikle et lokalt program for integrering av flyktninger i Øvre Eiker, der målsettingen er å finne riktige tiltak for den enkelte slik at flyktningene raskest mulig kommer i arbeid og kan ta ansvar for eget og familiens liv. Rådmannen vil bestrebe seg på å engasjere frivillige, organisasjoner og næringsliv i integreringsarbeidet, samt vurdere samarbeid med nabokommuner. Vedlegg 1 Svar til fylkesmannen ang flyktningesituasjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4

13 Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune bosetter 60 flyktninger i 2016 og 70 flyktninger pr. år i perioden Som del av antallet bosatte, etableres et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. 2. Rådmannen kan benytte integreringstilskuddet fra IMDi til å styrke og organisere tjenestene og etablere nødvendige stillinger, ut fra målsettingen om at flyktningene skal bli integrert og kunne ta ansvar for eget liv etter endt introduksjonsprogram. Det forutsettes at faktiske årlige kostnader dekkes av tilskudd fra staten. Resultater av integreringsarbeidet rapporteres årlig til kommunestyret. 3. Det rettes en bestilling til Eiker Eiendomsutvikling AS om å skaffe det antall egnede boliger som kommunen har behov for i fireårsperioden. Begrunnelse Øvre Eiker kommune bør bidra til å løse utfordringene som har oppstått som følge av den pågående flyktningkrisen. Kommunen har forutsetninger for å lykkes med integrering, gjennom å styrke aktuelle kommunale tjenester og engasjere frivillige, næringsliv og organisasjoner til å bidra og gi de som har vært på flukt en varm velkomst og ny mulighet i lokalsamfunnet. 5

14 FYLKESM ANN EN I BU SKERU D Att. Britt Falmår POSTBOKS DRAMM EN Vå : D : Vå : Vå : 2015/8226- V K 38035/ Øvre Eiker kommune har på nytt gjort en vurdering av kommunens bygninger o g vi må dessverre melde tilbake at vi ikke har funnet egned e bygninger som svarer til behovet som er beskrevet i forespørselen. M Vegard Knutsen Stedfortredende Teknisk sjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten undersk rift Kopi til: Trude Andresen Rådmann Teknisk seksjon Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto : Vann Telefon: Bankkonto OCR: eiker.kommune.no E - post: post@oeiker.no Org. nr.:

15 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Marit Bergland Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 033 Eventuelt i møte Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 38/15 Rådet for funksjonshemmede Saksopplysninger/vurderinger Diverse saker til behandling; Tilgjengelighetspris 2015 Økonomiplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Begrunnelse 1