SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale om bosetting av flyktninger for Bakgrunn: Kommunestyret vedtok at arbeidet med bosetting av nye flyktninger i Dønna kommune skulle avsluttes. Det ble åpnet for at spørsmålet kunne vurderes på nytt dersom endringer i tilskuddsordningene gjorde det aktuelt. Stillingen som flyktningkonsulent ble også fjernet. Etter dette har spørsmålet vært behandlet av kommunestyret 4 ganger. Ved siste behandling den 25. juni 2013 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale om bosetting av flyktninger for Kommunestyret ber om at det utredes en sak med sikte på å bosette flyktninger i 2015, i løpet av våren I saksutredningen utredes det en plan med særlig vekt på følgende punkter: a) Integrering b) Organisering c) Bolig d) Målsetting for en 3-års periode e) Antall og gruppesammensetning av flyktninger 3. Det oppnevnes et politisk utvalg til utredning av saken. Utvalget sammensettes av 1 representant for hvert parti som er representert i kommunestyret. Utvalget ledes av ordfører. Utredningsgruppen har bestått av Anne Sofie S. Mathisen, Geir Bjørnvik, Mari B. Mikalsen, Dag Lasse Sarassen, Nils Jenssen og Yngve Skei. Gruppen har nå levert sin utredning. Flertallet i utvalget ved FRP, Høyre og SP s representanter ønsker ikke å konkludere om kommunen bør ta i mot flyktninger på nåværende tidspunkt og ønsker at kommunestyret på fritt grunnlag skal bestemme dette.

2 Mindretallet ved AP og SV s representanter anbefaler at kommunen mottar flyktninger fra første halvår 2015, men med mulighet for kommunestyret å vurdere å ta i mot allerede fra desember De ønsker at man tar imot inntil 15 flyktninger årlig de neste 3 år, der man først og fremst søker mottak av familier samt noen enslige voksne. Utredningen legges med dette fram for kommunestyret. Saken er forberedt som en vanlig sak med innstilling fra rådmannen, selv om dette har vært et rent politisk utredningsutvalg oppnevnt av kommunestyret. Vurdering: Hvert år inngår staten en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Tidligere ble nesten alle kommuner bedt om å ta i mot flyktninger. Deretter endret man praksisen, slik at kommuner med større og mer variert arbeidsmarked i første rekke ble bedt om bosetting. Nå er man tilbake til ordningen med å sende forespørsel til alle kommuner. Anmodningen fra IMDI når det gjelder Dønna er bosetting 10 personer i 2015 og 10 personer i Saken er utredet av det politiske utvalget, men det er nødvendig å kommentere enkelte punkter i utvalgets utredning. Boliger Når det gjelder bolig er det verdt å merke seg følgende når det gjelder den såkalte Hamarøymodellen; Styrken ved denne modellen er at man kan utløse bygging av flere boliger enn det man trenger selv. Økonomisk sett betyr Hamarøy-modellen trolig lite. Kommunen disponerer og garanterer leien for disse leilighetene i 20 år uansett (ikke 10 år slik det står i utredningen fra flyktningegruppa). Forskjellen på å bygge selv og la andre gjøre det er først og fremst at man bruker lite kommunal kapasitet på selve byggeprosjektet. Økonomisk betyr det ikke så mye. Det er neppe stor forskjell på om man betjener lån til noe man eier selv, eller om man betaler for husleien. Så lenge alt er utleid går det rundt økonomisk, og når det står ledig er det kommunen som dekker utgiftene uansett. Selve byggeprosjektet vil normalt være dyrere i privat regi, da private utbyggere ikke har rett på mva-refusjon. Tilskuddssatsen til utleieboliger er inntil 40%, men det skal en del forutsetninger til for å oppnå den høyeste satsen. Blant annet oppnås det bare den høyeste tilskuddssatsen dersom kommunen har en vedtatt boligsosial handlingsplan. En boligpolitisk plan er under utarbeidelse som et interkommunalt tiltak, og skal etter planen legges fram i Det er 4 søknadsfrister i året for tilskuddet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende boliger dersom det blir vedtak om mottak av flyktninger i På kort sikt er det noen boliger på Kvitberget som kan disponeres. I tillegg kan det være mulighet for å kjøpe eller leies boliger

3 på Solfjellsjøen, da det snart er ferdig en 4-mannsbolig som ligger sentralt plassert i forhold til skole og barnehage. Dette er boliger man kan oppnå tilskudd til. Det forutsettes at det legges fram en egen sak om boliger dersom det gjøres vedtak om bosetting for Bygging av nye boliger vil ta tid og neppe kunne stå klare før tidligst i Økonomi Regnestykket som går på økonomi er svært vanskelig da det avhenger av reelle tall på hvor mange som kommer i arbeid, og hvor mange som blir avhengige av supplerende ytelser. Det samme gjelder fordelingen mellom barn og voksne, og hvor lenge flyktningene blir boende i kommunen. For kommunens økonomi vil det være negativt dersom barn plasseres i de private skolene, da kommunen trekkes mye i rammetilskuddet for dette. Til gjengjeld kan økt elevtall føre til mer behov for klassedeling på Dønna barne- og ungdomsskole. I disse regnestykkene kan man legge inn forskjellige forutsetninger. Utredningsutvalget har valg å legge til grunn en situasjon der alle de bosatte blir boende i kommunen i hele 5-års perioden. I tillegg må alle komme i jobb etter 2 år, og ingen trenge supplerende ytelser. Disse forutsetningene skiller seg markant fra den erfaring kommunen har med bosetting fra før, og vurderes som urealistiske. Skal man legge tidligere erfaringer fra bosettingsarbeidet i Dønna til grunn, så var det ingen av de bosatte som kom seg i jobb og ble boende i kommunen i hele tilskuddsperioden. Også hvis man bruker gjennomsnittstall for Nordland blir regnestykket annerledes. Blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i Nordland i 2013 var det 41% som gikk over i arbeid eller utdanning. For flyktninger som bosettes i kommunen gis det et introduksjonstilskudd pr person. Introduksjonstilskuddet er for 2013 kr for enslige voksne og for voksne som ikke kommer alene. Tilskuddet blir fordelt på 5 år, og man får bare tilskudd for den perioden de bor i kommunen. Tilskuddet fordeles slik: Bosettingsår: Sats: År 1: kr (voksne) kr (enslige voksne) År 2: kr ,- År 3 : kr ,- År 4: kr ,-. År 5: kr ,- I tillegg gis det et engangstilskudd på kr for barnehagebarn. Det gis også utvidet tilskudd for eldre og personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne.

4 Med oppdaterte tall for tilskuddene og stønadssatser kan et realistisk scenario være slik: En person bosettes og går på venteytelser 1 måned, går deretter på introduksjonsstønad i 2 år og flytter til en annen kommune etter en måned med stønad fra Nav. Inntekter: Enslig Ikke enslig Introduksjonstilskudd år Introduksjonstilskudd år Introduksjonstilskudd år Sum: Utgifter: Etablering Boligkostnad ved å holde en bolig ledig 1,5 mnd for å vente på den som skal bosettes Stønad i påvente av at introordning igangsettes Introduksjonsstønad år Introduksjonsstønad år Stønad i en mnd etter avsluttet program Utgift til mottaksapparat 1/30 av utgiftene i 26 mnd Sum: Det er samsvar mellom inntekter og utgifter Utgiftene er høyere enn tilskuddet Regnestykket er ikke uttømmende. I tillegg er det gjort en snill beregning av utgiftene til mottaksapparatet, og utgiften er fordelt på veldig mange flyktninger. Det antas at 15 årlige bosettinger i 3 år etter hverandre kan være for mye på en enkelt stilling i mottaksapparatet, avhengig av hvor mye oppfølging som kreves. Det er vanskelig å regne på økonomien i dette da regnestykket avhenger av veldig mange faktorer som er variable. Det er på det rene at dersom alle som bosettes kommer i arbeid i løpet av 2-3 år med introduksjonsstønad og blir boende i kommunen, så er bosetting av flyktninger et godt tiltak for å øke tilflyttingen til kommunen. Statistikken viser imidlertid at inntil 1 av 3 aldri kommer i jobb, og at omtrent halvparten vil ha behov for supplerende ytelser i tiden de går på introduksjonsstønad. Det er her naturlig å se på den erfaringen vi har fra tidligere, og om det er grunn til å tro at ting skal være vesentlig annerledes nå. Dersom vi skal være nøkterne og realistiske vet vi at arbeidsmarkedet er vanskeligere enn forrige gang vi bosatte flyktninger. Vi vet også at det innenfor kommunens tjenester og administrasjon er gjort nedskjæringer som reduserer kapasiteten. Saken vurderes derfor slik at forutsetningene for å lykkes er dårligere enn ved forrige bosettingsrunde. Gruppa foreslår at kommunen skal dekke barnehageutgifter for barna som bosettes. Det har ikke vært tilstrekkelig tid til å utrede dette, men en slik ordning er trolig ikke lovlig på grunn av likhetsprinsippet. Dette må ses opp mot ordningene for andre foreldre med tilsvarende

5 lave inntekter. Dette kan løses på flere måter. Det kan innføres inntektsavhengig barnehagebetaling for alle, eller det kan innføres gratis kjernetid i barnehager for alle barn (eller enkelte aldersgrupper av barn) slik det er gjort i noen bydeler i Oslo. Oppsummering For en kommune på vår størrelse er det en økonomisk risiko ved å bosette flyktninger. For å komme positivt ut er man avhengige av gunstig sammensetning av barn/familier og at alle blir i minst 5 år, og at alle får jobb etter endt introduksjonsprogram. Dønna kommune har bosatt flyktninger tidligere, og vi har erfaring med at de fleste flytter ganske fort. Samtlige fra forrige runde har flyttet. Det er noen faktorer som er viktige for å bosette flyktninger. Behov for arbeidskraft i kommunen Boligtilbud i kommunen Kapasitet i kommunens tjenesteapparat (skole, barnehage, voksenopplæring, lege/helsetjeneste osv.) Dønna kommune har et lite variert næringsliv med mange små virksomheter. Det gjør det utfordrende å skaffe nok praksisplasser, og det vil være vanskelig for de bosatte og finne seg jobb. En del vil kunne få praksisplasser i kommunen. Ved forrige bosettingsrunde var det svært få som fikk jobb lokalt etter introduksjonsordningen. Siden den gang er arbeidsmarkedet blitt vanskeligere, og det er i enda større grad faglært arbeidskraft som etterspørres. Når det gjelder kommunens tjenesteapparat har Voksenopplæringen kapasitet og stor interesse for opplæring i norsk med samfunnskunnskap som er en viktig del av introduksjonsprogrammet for nyankomne. De er godt i stand til å håndtere dette, men det vil være en utfordring å få plass til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for så mange flyktninger i dagens lokaler. Det gis egne tilskudd til denne opplæringen som tidligere har vist seg å være selvfinansierende. I grunnskolen er det litt vanskeligere, litt avhengig av hvor bosettingen skjer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at ved DBU vil nye barn kunne medføre klassedeling. Det vil uansett kreves tilførsel av ressurser til språkopplæring og morsmålsundervisning. På helsesiden er det liten kapasitet på helsestasjonen, som har mange oppgaver i forbindelse med bosetting av barn. Legetjenesten har også mindre kapasitet nå enn tidligere, samtidig som samhandlingsreformen krever mye av hele helse- og omsorgstjenesten. Legetjenesten har tidligere uttalt at alle nyankomne skal ha helseoppfølging og vaksinasjoner, samt at mange flyktninger har utfordringer av helsemessig og sosial karakter som trenger mye oppfølging. De har vært klare på at dette ikke kan gjøres uten tilførsel av ressurser. Når det gjelder sosialtjenesten er det liten kapasitet, og man sliter allerede med å gi det tilbudet man skal, f.eks. innenfor rusfeltet. Det er også liten kapasitet til økonomisk rådgivning og saksbehandling. Mottak av flyktninger medfører mye administrativt arbeid. Alle flyktninger skal ha individuelle introduksjonsplaner som skal være individuelt tilpasset

6 med språkopplæring og praksisperioder gjennom hele introduksjonsperioden. Dette krever kontinuerlig oppfølging og kontakt. Dersom det blir gjort vedtak om mottak av flyktninger vil rådmannen anbefale at det opprettes stilling som flyktningkonsulent/programrådgiver tilsvarende full stilling. Kommunestyret må også regne med at det vil være behov for stillingsutvidelse i grunnskolen og helsetjenesten. Omfanget vil avhenge av de som skal bosettes når det gjelder alder, nasjonalitet, bakgrunn og behov. Flyktningegruppa ønsker i sin utredning at bosetting av familier skal prioriteres. Det gjøres oppmerksom på at dette er vanskelig å gjennomføre fullt ut i praksis, da stort sett alle kommunene som bosetter flyktninger primært ønsker å bosette familier, og etterspørselen er mindre enn for bosetting av enslige. Bosetting av familier var også målet ved forrige bosettingsrunde, og det ble da bosatt ca 6 enslige pr familiebosetting. Dette er trolig omtrent den samme fordelingen vi kan få til nå (mer eller mindre). Når det gjelder kommunens samfunnsansvar for å bosette flyktninger vises det til flyktningegruppas utredning. Bosetting innebærer en økonomisk risiko for kommunen som er svært sårbare på dette området. Utfordringene når det gjelder bolig, arbeidsmarked og kommunens tjenestetilbud/kapasitet (med unntak av Voksenopplæringen) er så store at bosetting av flyktninger har relativt beskjedne muligheter til å lykkes, med tanke på at suksesskriteriet er at de blir boende i hele perioden på 5 år. Erfaringene fra forrige runde med bosetting bør tas hensyn til. Samlet sett vurderer rådmannen saken slik at det ikke bør bosettes flyktninger i Dønna kommune i Vedlegg: Flyktninger til Dønna? Rapport fra utredningsgruppa for bosetting av flyktninger.