Arkivsak. Nr.: 2014/2-29 Saksbehandler: Gjermund Gomo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Gnr 196 bnr 004 - Søknad om dispensasjon for bruksendring i 2. etasje naust, samt oppføring av terrasse Rådmannens forslag til vedtak Søknad datert 30.11.2016 fra Bjørn og Mona Asp om bruksendring i 2. etasje naust, samt oppføring av frittliggende terrasse på eiendommen avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket begrunnes med at tiltakene medfører at hensynet til friluftslivsinteressene blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg er ikke fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering klart større enn ulempene. Kommunen har derfor ikke rettslig adgang til å innvilge dispensasjon jfr. plan og bygningslovens 11-6, rettsvirkning av kommuneplanens arealdel og 1-8 som gjelder forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Vedlegg 1 Vedtak hovedutvalg Natur, sak 67/16 - gnr 196 bnr 004 søknad om dispensasjon/bruksendring naust og terrasse 2 Oversiktskart Bakgrunn Dette er en oppfølging av sak 67/16, vedrørende ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven på gnr 196 bnr 4. Kulepunkt 8 i vedtaket åpnet for søknad; Tiltakshaver gis anledning til å søke dispensasjon fra pbl 11-6 (Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) og pbl 1-8 (Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag) om bruksendring for andre etasje i naustet og frittliggende terrasse etter pbl 19-1, med frist 15.1.2017. Dersom tiltakshaver ikke søker innen angitt frist, eller det ikke blir
innvilget dispensasjon, vil kommunen gjenoppta ulovlighetsoppfølging etter pbl kapittel 32. Grunneier søker om dispensasjons/bruksendring for andre etasje naust og frittliggende terrasse med følgende begrunnelse: Både naust og frittliggende terrasse ligger midt i hagen vår og inngår naturlig sammen med tidligere etablerte hageparseller og beplantning. Adkomst til andre etasje naust skjer ved egen "læmbru. Bruken av andre etasje bør derfor ikke forstyrre allmenn ferdsel i strandsonen. Også frittliggende terrasse er tilbaketrukket i forhold til strandsonen og bør ikke sjenere allmenn ferdsel. For bruken av eiendommen er det viktig at andre etasje naust godkjennes som oppholdsrom og at frittliggende terrasse godkjennes. Bilde 1. Andre etasje i naust.
Bilde 2. Frittliggende terrasse. Saken behandles etter plan- og bygningslovens 19-2; Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har uttalt seg i saken; Fra Nord-Trøndelag fylkeskommunes side har vi sjelden merknader til søknader om oppføring av naust, selv om vi generelt anbefaler at naustbehov bør dekkes gjennom fellesnaust som reduserer spredt naustbygging i strandsonen. Uansett vil vi bruke en definisjon av «naust» som betyr at vi snakker om enkle bygninger som kun er beregnet på oppbevaring av båt og båtrelatert utstyr. Denne typen enkle bygg vil ha liten privatiseringseffekt når det gjelder allmennhetens frie ferdselsrett i strandsonen. De som ferdes i strandsonen vil ikke føle at en trenger seg inn på private enemerker når en passerer et tradisjonelt naust. Det «naustet» som er oppført på eiendommen 196/4 er derimot etter vår vurdering ikke et slikt enkelt naust. Her dreier det seg i praksis om en fritidsbolig med klar privatiseringseffekt når det gjelder allmenn ferdsel i strandsonen. Dersom fasaden rettes ifølge pålegg fra kommunen, vil situasjonen bli noe bedre, men å innrede deler av et naust til opphold/overnatting bryter med vår forståelse av hva som bør godkjennes i et naust. Vi viser igjen til definisjonen av naust nevnt tidligere. På denne bakgrunnen er det vår anbefaling til Inderøy kommune at søknaden om bruksendring av andre etasje ikke godkjennes. Bygget bør etter vår syn tilbakeføres til reelt å bli et naust. Når det gjelder dispensasjon for «frittstående terrasse» er det litt uklart ut fra oversendt materiale hvor denne terrassen ligger. Den terrassen som ligger helt nede i strandsonen, avbildet med grill og solstoler i oversendt saksvedlegg, vil vi klart anbefale at kommunen ikke gir dispensasjon for fordi den helt klart privatiserer strandsonen. Dersom det er snakk om en terrasse på neste nivå på tomta, dvs i bakkant av naustet og mer tilbaketrukket inn mot hovedhuset, vil vi ikke ha merknader til denne. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har med bakgrunn i regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknad til saken. Miljøvernavdelingen: Tiltaket ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel og i 100-metersbeltet langs sjøen, og en eventuell godkjennelse forutsetter at det gis dispensasjon fra arealplan og bygge- og deleforbudet i pbl 1-8. Når det gjelder dispensasjon fra pbl 1-8 må tiltaket vurderes opp mot hensynene som ligger til grunn for bygge- og delingsforbudet: Interesser knyttet til natur- og kulturmiljø, herunder biologisk mangfold Friluftsliv og rekreasjonsinteresser Landskapsverdier og andre allmenne interesser Miljøvernavdelingen har benyttet seg av tilgjengelig kart, flyfoto (ortofoto), skråfoto, naturbase og artskart ved vurdering av saken. Miljøvernavdelingen vurderer det slik at begge tiltakene vil ha en privatiserende effekt sett opp mot byggeforbudet i strandsonen. Vi vil i den sammenheng og vise til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen lang sjø. Inderøy kommune er plassert i to ulike kategorier grunnet sammenslåingen med Mosvik. «Gamle» Inderøy kommune er plassert i kategorien: Andre områder der presset på arealene er stort. Her skal retningslinjene praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås. Videre sier retningslinjene: «Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper
blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen.» Det finnes boligfelt i nærheten i tillegg til en større småbåthavn. Nærheten til disse gjør at strandsonen i området får en ekstra viktig verdi for bl.a. barn og unge. Miljøvernavdelingen er av den oppfatning at å tillate omsøkte tiltak vil være i strid med 1-8 i pbl. samt statlige planretningslinjer. Et naust skal være et sted man oppbevarer båt. Det er derfor uheldig å tillate bruksendring til kombinerte formål i slike bygninger. Dette kan skape en uheldig presedens som er med på å sette strandsoneverdiene under press. Den frittstående plattingen er plassert så nært stranden at dette etter vår vurdering privatiserer hele strandsonen. Historiske flyfotobilder viser at området hvor naust og platting ønskes plassert var det som defineres som utmark. Det å anlegge plen i slike områder gjør ikke slike «oppdyrkede» områder til innmark. Miljøvernavdelingen vil derfor sterkt fraråde at det gis dispensasjon fra pbl. 1-8 for begge de omsøkte tiltakene. Kommunalavdelingen: Samfunnssikkerhet: Vi legger til grunn at kravene til tilstrekkelig sikkerhet iht. plan og bygningslovens 28-1, jf. TEK 10 kap. 7 er oppfylt ved et evt. positivt dispensasjonsvedtak. Vi har ikke ytterligere merknader til saken. Vurdering Dispensasjonen gjelder et nøst som ligger i kommuneplanens arealdel med LNF- formål. ( landbruk, natur og friluftsliv). I tillegg ligger tiltaket innenfor 100-metersbelte. Det er to forutsetninger som må være oppfylt for at kommunen har rettslig adgang til å gi dispensasjon; Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne saken er det først og fremst forholdet til friluftslivsinteressene som må vurderes. Tiltakshaver har følgende grunngiving for søknaden; Adkomst til andre etasje naust skjer ved egen "læmbru. Bruken av andre etasje bør derfor ikke forstyrre allmenn ferdsel i strandsonen. Også frittliggende terrasse er tilbaketrukket i forhold til strandsonen og bør ikke sjenere allmenn ferdsel. Innledningsvis er det viktig å påpeke at friluftslivets interesser og rettigheter i strandsonen er mer enn ferdsel. Andre allmenne rettigheter i henhold til friluftsloven er også relevante i denne saken. Dette gjelder rett til for i kortere tid å dra i land båt ( 7), bading ( 8), samt rasting, solbad eller lignende ( 9). Lignende kan for eksempel være fiske fra land. De omsøkte tiltakene vil legge til rette for en bruk som virker privatiserende i strandsonen. Selv om andre etasje i naust er innendørs, vil opphold ved vinduet og støy oppfattes utendørs. Bruk av frittliggende terrasse vil også være godt synlig, og kunne oppfattes som privat sone. Dette påvirker friluftslivsinteressene negativt ved at opphold i henhold til 8-9 i friluftsloven neppe kan gjennomføres uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for grunneier. Det er derfor
ingen tvil om at hensynet til friluftslivet blir tilsidesatt. Ved vurdering av om hensynet til friluftslivet blir vesentlig tilsidesatt, vil det også være naturlig å vurdere områdets verdi for friluftslivet. Fylkesmannens vurdering legges her til grunn; Det finnes boligfelt i nærheten i tillegg til en større småbåthavn. Nærheten til disse gjør at strandsonen i området får en ekstra viktig verdi for bl.a. barn og unge. En totalvurdering tilsier derfor at begge tiltakene medfører at hensynet til friluftslivsinteressene blir vesentlig tilsidesatt. Når det gjelder avveining mellom fordeler og ulemper er det i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interesser) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som skal tillegges vekt. Kommunal- og regionaldepartementet har her en gjort en konkret vurdering knyttet til strandsonen; Ved en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet vil sjelden fordelene for den enkelte alene oppveie ulempene for de offentlige interessene bak byggeforbudet. Det kan tenkes situasjoner der riving av eksisterende bygning og gjenoppføring mer tilbaketrukket fra stranden vil være fordelaktig også for offentlige interesser. (Tilbaketrekking av naust var også en vesentlig del av kommunens vurdering da dispensasjon til oppføring av nytt naust ble gitt i 2014.) Ulempene med tiltakene er beskrevet ovenfor. Fordelen med tiltakene er av personlig karakter, og er ikke begrunnet ut fra planfaglig vurderinger eller knyttet til arealdisponeringsbehov. Personlige forhold vil bare helt unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Selv om pbl 19-2, tredje ledd, i henhold til lovens forarbeider, åpner for at visse typer av sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn kan tillegges vekt i vurderingen, forutsetter dette at slike hensyn er helt spesielle (Dispensasjonveileder Oslo og Akershus). Ønske om tilrettelagte oppholdsarealer i strandsonen kan ikke tillegges stor vekt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes ikke til å være klart større enn ulempene for begge tiltakene. Konklusjon En totalvurdering tilsier at begge tiltakene medfører at hensynet til friluftslivsinteressene blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes ikke til å være klart større enn ulempene for begge tiltakene. Kommunen har derfor ikke rettslig adgang til å innvilge dispensasjon.