Planstrategi. for. Røros kommune 2012 2015. Vedtatt av kommunestyret 29.11.12.

Planstrategi for Røros kommune 2012 2015. Vedtatt av kommunestyret 29.11.12. 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER s. 3 1.1. SAMFUNNS- OG AREALUTVIKLING 1.1.1. BEFOLKNING 1.1.2. NÆRING 1.1.3. AREALBRUK 1.2. KOMMUNAL TJENESTEYTING 2. VERDIER AV INTERNASJONAL BETYDNING s. 9 2.1. RØROS SAMFUNNETS STATUS SOM VERDENSARV 2.2. SØRSAMISK BEFOLKNING, NÆRING OG KULTUR 3. NASJONALE FORVENTNINGER s. 12 3.1. VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK 3.2. KLIMA OG ENERGI 3.3. BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING 3.4. SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR 3.5. VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 3.6. NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP 3.7. HELSE, LIVSKVALITET OG OPPVEKSTMILJØ 4. REGIONALE FØRINGER OG PLANER s. 16 4.1. REGIONAL PLANSTRATEGI FOR SØR-TRØNDELAG 2013 16 4.2. REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI FOR FELLES FJELLOMRÅDER I SØR-TRØNDELAG OG HEDMARK 4.3. REGIONAL PLAN FOR RØROS BERGSTAD OG CIRKUMFERENSEN 4.4. REGIONAL PLAN FOR FORELHOGNA VILLREINOMRÅDE. 5. OPPSUMMERING AV RØROS SINE UTFORDRINGER s. 18 6. ERFARINGER MED GJELDENDE KOMMUNEPLAN s. 18 7. PLANOVERSIKT, BEHOV FOR NYE PLANER OG REVIDERING. s. 19 7.1. KOMMUNEPLANEN 7.2. TEMAPLANER 7.3. KOMMUNALE REGULERINGSPLANER 2

1.0 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 1.1 SAMFUNNS- OG AREALUTVIKLING 1.1.1 BEFOLKNING Folketallet i Røros kommune har vært over 5000 siden 1920 og har hatt følgende utvikling: 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 5328 5151 5142 5369 5346 5598 5568 Tabellen viser en utflating i folketallsutviklingen fra årtusenskiftet. Sammensetning av befolkningen 31.12.2010 var: Røros Sør- Landet Kommune Kommentar Trøndelag uten Oslo gruppe 11 Alle innb. 5581 Forsiktig økning fra 2008 0-5 år 6,1 % 7,5 % 7,4 % 6,8 % Liten økning 2008-2009 6-15 år 12,3 % 12,2 % 12,9 % 13,1 % Nedgang fra 2008 16-24 år 10,8 % 12,6 % 11,9 % 11,8 % Økning fra 2008 25-66 år 53,6 % 55,1 % 54,5 % 53 % Stabil 67-79 år 11,2 % 8,2 % 8,8 % 9,8 % Økning fra 2008 80 + 6.0 % 4,3 % 4,6 % 5,6 % Liten nedgang fra 2008 * Kilde: Kommunestatistikken 2011. FMST. Røros ligger under snittet for land, fylke og kommunegruppe i aldersgruppene 0-5 år og 16-24 år, mens andelen for de eldste aldersgruppene er høyere enn snittet. Framskrevne tall for perioden 2011 2040 viser svak økning i folketallsutviklingen (6200 innb., middels vekst), men at prosentandelen for de eldste gruppene vil fortsette å vokse. Antall eldre over 80 år vil være nesten fordoblet innen 2030. Et annet trekk ved prognosene er at tettsteder vil få høyere vekst enn grender og omland. Befolkningsutviklingen er bekymringsfull på tross av en relativt flat, positiv utvikling. I perioden siden 2000 har befolkningen i landet som helhet hatt kraftig vekst. Den positive trenden på landsbasis har ikke blitt Røros til del. En viktig årsak er at Røros hvert år siden 2000 har hatt fødselsunderskudd. Ellers preges perioden fra 1980 2010 for regionen generelt av fødselsunderskudd, men netto tilflytting. Sammenlignet med andre kommuner i fjellregionen har Røros større netto tilflytting og større fødselsunderskudd. 21 % av befolkningen i Røros har høyere utdanning, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 27,3 %. Røros er eneste distriktskommune i Sør-Trøndelag med et så høyt utdanningsnivå. Utfordring: Røros ligger i en region som i dag har en utfordrende folketallsutvikling og trenger en mer positiv befolkningsutvikling på lang sikt. Røros vil ha behov for å legge vekt på tiltak som styrker sammensetning og folketallsutvikling, som. tilflytting, tilbakeflytting, etc. 3

1.1.2 NÆRING 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Primærnæringene 29 % 18 % 14 % 9 % 6 % 6 % Næringsmiddel 3 % Industri/bergverk 26 % 29 % 21 % 24 % 27 % 14 % Bygg/anlegg 9 % 10 % 10 % 7 % 8 % 10 % Vareh/hotell/restau. 11 % 13 % 25 % 27 % 20 % 21 % Transp./samferdsel 5 % 9 % 7 % 6 % 7 % 7 % Priv og off tjenesteyt. 22 % 20 % 23 % 28 % 32 % 39 % Inndelingen i kategorier har endret seg i statistikkperioden, noe som gir tallene en viss usikkerhet. Totalbildet gir likevel et godt inntrykk av endringen over tid. Den totale arbeidsstyrken innenfor Røros kommune var ved utgangen av 2010 på 3000 personer, en nedgang på 124 siden 2007. Tallene viser at Røros pr. 2010 er sterk på: Industri / bergverk Varehandel / hotell / restaurant Røros er den kommunen i Sør-Trøndelag (ved siden av Oppdal, Orkdal og Trondheim) som skårer høyest på såkalte besøksnæringer, dvs. næringer som selger varer og tjenester til personlige kunder utenfor egen kommune. Dette har sammenheng med at Røros har relativt gode tall for gruppen varehandel / hotell / restaurant. Tallene for varehandel er omtrent som for landsgjennomsnittet, mens tallene for hotell / restaurant er godt over landsgjennomsnittet (kilde: Regional Plattform Fjellregionen, Østlandsforskning). Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan har det framkommet at det er Røros sine spesielle kulturminneverdier og statusen dette er gitt som verdensarv som representerer den største framtidige utviklingsmuligheten for næringslivet. Primærnæringen på Røros er viktig med tanke på bosetting, samt omdømme som reiselivsdestinasjon og som produsent av lokal mat. Innenfor primærnæringsleddet har Røros en robust reindriftsnæring av nasjonal og regional betydning. Røros kommune har lav grad av utpendling, sammenlignet med kommuner i Sør-Trøndelag som ligger nærmere Trondheim. Dette gjenspeiler en geografisk beliggenhet med lang avstand til en større byregion. Fjellregionen er i stor grad en felles arbeids- og bostedsregion. Røros har en nettopendling på 352 der 421 pendler ut og 773 pendler inn til kommunen. Den gjensidige avhengigheten gjør det ekstra viktig med samarbeid over kommunegrensen og en felles forståelse av de fortrinn og utfordringer regionen har. For å sikre dette må en vurdere om dagens samarbeidsløsninger og informasjonsflyt er god nok eller om det bør styrkes ytterligere. Utfordring Røros må ut fra beliggenhet selv sørge for å opprettholde et økonomisk bærekraftig grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Røros trenger økt økonomisk vekst og flere kompetansearbeidsplasser. Økonomisk vekst skal skje på en måte som samtidig ivaretar hensynet til bærekraftig forvaltning av naturressurser, miljø og kulturminner. 4

1.1.3 AREALBRUK Røros samlede areal er på 1956,4 km 2. Til sammen 497,63 km 2 er vernet etter naturvernloven. Røros er en fjellkommune som har høy andel inngrepsfrie naturområder, 53, 18 %. 3689 av innbyggerne (66,2 %) bor i tettstedet Røros. Andelen er svært høy for en distrikts- og fjellkommune. Samme tall for Tynset er 44,2 %. Foruten Bergstaden Røros har kommunen følgende grender: Brekken, 670 pers. Barne- og ungdomsskole, barnehage, nærbutikk, samfunnshus. Glåmos, 536 pers. Barneskole, barnehage, nærbutikk, samfunnshus. Galåen/ Høsøien / Engan, 247 pers. Barnehage og samfunnshus. Arealbruksmønsteret i Røros kan utover strukturen med de 3 grendene sies å være at bebyggelsen følger hoveddalfører og hovedveier. I tillegg er det utbyggingsområder spesielt for hyttebebyggelse på Bukkvollan, i Vauldalen og Synnervika ved Femunden. Røros har pr. 2010 3437 hytter. (kilde: Regional Plattform Fjellregionen, Østlandsforskning). 977 av hyttene er eid av bosatte i Røros 12 av hyttene er eid av bosatte i øvrige kommuner i regionen 2448 av hyttene er eid av bosatte utenfor regionen Standard på hyttene er avgjørende for hvor mye hyttene brukes (vintervei, vann, avløp, strøm). Erfaringstall tilsier at hver hytte genererer en etterspørsel etter varer og tjenester, inkludert strøm, vann, avløp og renovasjon for kr. 30.000.- pr. år. For Røros utgjør dette en årlig samlet etterspørsel på kr. 73 mill. Røros har store naturressurser i form av uberørte fjell- og utmarksområder. Utmarka representerer store verdier knyttet til kulturlandskap og ferdselsspor, biologisk mangfold, landbruk, skogbruk og reindrift, men også en mulighet for videreutvikling av fritidsbebyggelse og turisme. Det foregår for tiden leting etter drivverdige malmforekomster på en stor del av utmarksarealene i Røros (se kap.3.5). Det representerer en kvalitet og et særtrekk at et så stor andel av befolkningen bor relativt tett, i tilknytning til Bergstaden. Utfordring - Røros trenger en tydeligere strategi for å forvalte sine arealressurser på en framtidsrettet, bærekraftig og balansert måte. Framtidig utbygging av hytter, spesielt i grendene, bør gjøres på en mindre fragmentert og mer helhetlig, bærekraftig og styrt måte. Arealer med stor verdi for naturmangfold, kulturminner og friluftsliv skal tas vare på. Nye utbyggingstiltak og arealinngrep i reinbeiteområdet skal ikke føre til at større sammenhengende beiteområder for reindrift blir ytterligere fragmentert eller at kjerneområder som flyttleier og slakteområder svekkes. 5 Grad av tetthet og bymessighet i arealene rundt Bergstaden kan videreforedles som en positiv kvalitet. Kombinasjonen av urbane og rurale kvaliteter, ved siden av særegen kulturarv, representerer et fortrinn for Røros. Røros trenger et mer variert utvalg av sentrumsnære boliger, i første rekke flere leiligheter.

1.2 KOMMUNAL TJENESTEYTING Helse: Helsefremmende og forebyggende arbeid har de senere år fått stadig større betydning. Ny lov om folkehelse forplikter hele kommunen til å arbeide med folkehelse og forebygging. To nye strategier omhandler styrking av folkehelsearbeidet i kommunen. Målet er et sunnere Norge gjennom en politikk som bidrar til flere leveår med god helse for befolkningen og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Det pekes på fire veier til et friskere Norge: skape gode forutsetninger for å ta ansvar for egen helse bygge allianser for folkehelsen, helsetjenesten forebygge mer for å reparere mindre utvikle mer kunnskap Fylkeskommunen har som mål at alle kommuner i Sør-Trøndelag skal ha tilbud om frisklivsentral i egen kommune eller i samarbeid med andre kommuner innen 5 år. Forebyggingsarbeidet gjelder for alle aldersgrupper. Livsstilsykdommer, kosthold, trening, oppfølging av kroniske sykdommer, tilrettelegging og styrking av selvbildet er viktige innfallsvinkler. Røros kommune har mange institusjonsplasser, men mangler små tilrettelagte boliger. Utfordring- Antall eldre øker mye, antall eldre med demenssykdom forventes å fordobles. Stimulering, tilrettelegging og varierte typer tilbud og boliger kan forbygge mange institusjonsbehov. Røros har behov for bedre boligplanlegging og bygging av flere typer boliger nært sentrum slik at eldre kan bo lenger i egen bolig. 6 Livsstilsykdommer, fedme, diabetes og KOLS forventes å øke. Flere personer forventes å bli psykisk syke. Mer av oppfølging og behandling skal skje i kommunene og ansvaret forskyves fra spesialisttjenesten til primærtjenesten. Rekruttering av personell til pleie- og omsorgstjenesten blir en stadig viktigere utfordring. Grunnskole: Den største utfordringen Røros kommune har på grunnskolesida knytter seg til elevtallsutviklingen. Elevtallet har de siste årene vist en nedadgående tendens. Det er i første rekke de 2 små, fådeltskolene våre som er mest sårbar for denne utviklingen, da det er nøye sammenheng med antall elever og det totale timetallet skolen kan forbruke. Når timetallet går ned, går dette ut over behovet for antall pedagoger. Fagmiljøet blir lite og en får store problemer med å dekke alle fagområder slik at elevene får et kvalitativt godt tilbud. I tillegg vil det sosiale miljøet for elevene være en utfordring. Dersom fødselstallene i kommunen ikke øker, vil diskusjonen rundt skolekretsgrensene tvinge seg fram. En større grad av sentralisering av skoletilbudet i kommunen vil være eneste mulighet til å opprettholde et kvalitativt faglig og sosialt godt tilbud for elevene. Sørsamisk språk og kultur er inne i en vitaliseringsprosess. Brekken skole har fått tildelt ressursskoleansvar i samiske fag for grunnskolen. Det er viktig at det legges til rette for opplæring i samiske fag på alle nivå i grunnopplæringen. Utfordringene er nært knyttet til

opplæring. Røros kommune opplever at den største utfordringen er å skaffe kvalifisert undervisningspersonell. Røros videregående skole har arbeidet med entreprenørskap i flere år. Entreprenørskap, kreativitet og skaperglede er også en del av den ordinære læreplanen for grunnskolen (Kunnskapsløftet). Det er likevel mulighet for å gi denne delen av læreplanen mer målrettet fokus og innsats. Utfordring- For å opprettholde et best mulig kvalitativt faglig og sosialt tilbud for elevene vil det være nødvendig med strukturendringer i skoletilbudet. Ivareta og styrke pedagogiske miljø med ansvar for samiske fag. Økt satsing på entreprenørskap, skaperglede og kreativitet som en del av grunnskoleopplæringen. Samarbeid med og påvirkning av andre aktører vil være naturlig, herunder å sette fokus på betydningen av at lokalt næringslivet tar ansvar for å bidra med lærlingeplasser. Barnehagene: Røros kommune har barnehager med et godt faglig tilbud for barna i førskolealder. Vår største utfordring innen denne sektoren knytter seg til vedlikehold av byggene. Det arbeides med en vedlikeholdsplaner, både for selve bygningsmassen og uteområdene. Utfordring- Røros kommune trenger bedre bygningsmessig vedlikehold av barnehagene. Kultur: Kultur skal være et sentralt virkemiddel for å skape livskvalitet og bolyst for kommunens innbyggere. Lag/organisasjoner og foreninger er sentrale for å være med å skape et godt samfunn å leve i. Større arrangement er et av kommunens pre. Bygningsmessige utfordringer er særlig knyttet til bibliotek. Overordnet strategisk kulturplanlegging har høyt fokus. Utfordring- Det bør legges økt vekt på den immaterielle delen av Røros sin kulturarv i formidlingsarbeidet. Frivillige lag og organisasjoner bør få bedre vilkår. Større arrangement skal ivaretas og videreutvikles. Videre er det viktig å ha fokus på den samiske kulturen. 7 Det er behov for nye og framtidsrettede lokaler for bibliotek som bidrar til å utvikle Bergstaden Røros. Det bør satses mer på overordnet strategisk kulturplanlegging; herunder mer helhetlig tenkning rundt Falkbergets liv og diktning. Tekniske tjenester: Tekniske tjenester hører inn under enhet for Plan, drift og landbruk. Enheten har et vidt spenn i ansvarsområder og roller; tjenesteleverandør, lokal myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Enheten levere tjenester i form av kommunale veier, vann, avløp, renovasjon, samt drift og vedlikehold av kommunale bygg. Enheten vurderer tiltak i henhold til gjeldende lovverk innenfor arealplanlegging, byggesaksbehandling, kulturminneforvaltning, landbruksforvaltning, og utmarksforvaltning / naturforvaltning. Enheten er bidragsyter til overordnet planarbeid som planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel.

Verdensarvstatusen medfører for deler av kommunen en mer omfattende saksbehandling og dermed lenger saksbehandlingstid. Røros kommune er en stor eiendomsforvalter med ansvar for 44.000 m2 bygningsflate. Røros kommune må sette fokus på organisering og drift av eiendomsmassen da det er stort etterslep på vedlikehold. Utfordring - Tydeliggjøring av kommunens rolle som samfunnsutvikler, arealforvalter og planmyndighet. Økt fokus på overordnet, strategisk planlegging. Bedre involvering og økt politisk eierskap til overordna planverk. Gi korrekt informasjon om saksbehandling på et tidlig tidspunkt. Brannvern: Røros bruker svært mye ressurser til brannvern på grunn av den verneverdige trehusbebyggelsen. Utfordring- Det interkommunale samarbeidet om brannvern bør videreutvikles med tanke på å opprettholde et best mulig fagmiljø, høyt nivå på tjenesten og effektiv utnyttelse av ressurser. 8

2.0 VERDIER AV INTERNASJONAL BETYDNING 2.1 RØROS SAMFUNNETS STATUS SOM VERDENSARV Røros bergstad med slagghaugene og bygatene ble innskrevet på UNESCOs 1 liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. Etter vedtak i verdensarvkomiteen 31.juli 2010 er Røros bergstad og Circumferensen nå innskrevet på lista. Utvidelsen av selve verdensarven er geografisk avgrenset til nærmere definerte områder (kjerneområder). Hele privilegieområdet til Røros kobberverk, definert som det området som ligger innenfor en sirkel med radius på fire gamle norske mil (45,2 km i dag) med sentrum i gamle Storwartz gruve (dvs. Cirkumferensen), utgjør et område av særlig betydning for verdensarven. Kartet over er hentet fra nominasjonsdokumentet for utvidelse av verdensarven. Det viser kjerneområde med den historiske Circumferensen til Røros kobberverk, samt administrative grenser i dag. Gjennom statusen som verdensarvsted har Rørossamfunnet forpliktet seg til å drive en forvaltning og en samfunnsutvikling som ikke setter kulturarven i fare. Hensynet til verdensarvens verdier ligger i dag som en overordnet og sektorovergripende forutsetning for all lokal samfunnsplanlegging og ressursforvaltning. Kommunedelplanen for Røros sentrum vedtatt 25.06.09 følger opp Rørossamfunnets forpliktelser i forhold til statusen. Uthusprosjektet i Røros kommune og Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet viser at det er fullt mulig å etablere prosjekter og næringer som ligger i den nasjonale kunnskapsfronten. Utfordring - Røros trenger å utvikle planprosesser som gir økt rom for meningsutveksling, dialog og refleksjon i skjæringsfeltet mellom hensyn til kulturminnevern og hensyn til næringsutvikling / andre samfunnsbehov. Den lokale forankring av verdensarvens verdier og status bør økes. 1 UNESCO : United Nations Educational, Scientific and Cultural Organisation, Verdensarvkomiteen: World Heritage Committee(WHC) er opprettet av UNESCO for å følge opp Konvensjonen om verdens kultur- og naturarv. 9

2.2 SØRSAMISK BEFOLKNING, NÆRING OG KULTUR De østre områdene i Sør-Trøndelag og områdene lengst nord og øst i Hedmark utgjør en geografisk ytterkant, den sørligste delen, i sørsamisk område. Den sørligste regionen strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Oppdal/Trollheimen i vest, også kalt Rørossamisk område. Området betraktes som en region som også omfatter svensk side, med Røros som naturlig senter. Det Rørossamiske området Røros er et sørsamisk senter med flere samiskrettede funksjoner, bla. Rørosmuseet, Reindriftsforvaltningen og Aajege samisk språk- og kompetansesenter. Brekken grunnskole og Røros videregående skole har status som ressursskole for samiske fag. Til sammen utgjør disse enhetene et funksjonelt miljø. Reindrifta i Sør-Trøndelag / Hedmark består av 5 reinbeitedistrikt fordelt på et område som strekker seg over fire fylker. Distriktene er Saanti Sijte (Essand), Gåebrien Sijte (Riast / Hylling), Svakken Sijte (Elgå), Trollheimen og Femund vinterbeiteområde. Femund reinbeitedistrikt er vinterbeiteområde for distriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte. Språket og reindriften utgjør de viktigste innsatsområdene for den sørsamiske befolkningen. 10

Internasjonalt sett er samisk et truet språk og sørsamisk er blant de samiske språkene som er i størst fare for å gå tapt. Gjennomførte språktiltak synes å ha hatt positiv effekt på vitalisering av språket. Fortsatt språkinnsats er derfor avgjørende, og det kan på sikt vurderes å innlemme sørsamisk i samisk språkforvaltningsområde. Språkutfordringen er nært knyttet til opplæring og det er derfor viktig å ivareta og styrke samiske opplæringsinstitusjoner i regionen. Den største utfordringen for Røros kommune er å skaffe kvalifisert undervisningspersonell. Reindriften som kulturbærende faktor har betydd mer for sørsamene enn for andre samegrupper. Reindrift ansees som den mest sentrale bæreren av sørsamisk kultur og har i vårt område fortsatt det beste økonomiske resultat på landsbasis. I Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er det omkring 40 årsverk i primærleddet. I tillegg kommer avledet virksomhet i slakterier, salgsledd og administrasjon. Det største slakteriet er Stensaasen med 20 årsverk. I tillegg kommer mindre virksomheter som Fjellvilt og Rørosrein. Grovt estimert er det totalt omkring 100 årsverk knyttet til Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde, hvorav de fleste arbeidsplassene er i Røros kommune. Det er tidlig tatt grep for å avpasse reintallet etter naturgrunnlaget og reindriften i området er slik ei bærekraftig næring. Utfordringene for driften er at virksomheten er særlig sårbar overfor arealinngrep og rovvilt. Utfordring - Sørsamisk kultur og næringsutøvelse er en viktig ressurs for Røros som lokalsamfunn. Det er viktig at grunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse ikke blir svekket. Nye utbyggingstiltak og arealinngrep i reinbeiteområdet skal ikke føre til at større sammenhengende beiteområder for reindrift blir ytterligere fragmentert eller at kjerneområder som flyttleier og slakteområder svekkes. En strategi for å sikre en ønsket samfunnsutvikling og samtidig hindre svekking av reindriftens rammevilkår, kan være kompenserende tiltak ved arealinngrep. Røros trenger konkrete tiltak for å vitalisere sørsamisk språk. Videreutvikling av førskoletilbudet i kommunen, Brekken skole som ressursskole, samt Aajege samisk språk og kompetansesenter, er naturlig. Aktuelle tiltak utover dette er å styrke samiskspråklige arenaer i reindrift og duedtie og etablere nye sosiale og kulturelle møteplasser for den samiske befolkningen. Rørossamfunnet vet pr. i dag for lite om hvordan bergverkshistorien har påvirket samisk kultur og næringsutøvelse. Denne viktige delen av historien er viktig å skaffe mer kunnskap om, gjennom forskningsprosjekt, etc. 11

3.0 NASJONALE FORVENTNINGER 3.1 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK Norges befolkning antas å øke til 7 mill. innbyggere i 2060. Innvandring vil utgjøre en betydelig andel av veksten. Andelen eldre vil bli stadig større. Sterk sentralisering til Oslo, Akershus og Rogaland. Generelt stadig mer sentralisert bosettingsstruktur. Utfordring - Røros trenger å motvirke negative effekter av nasjonal sentralisering. 3.2 KLIMA OG ENERGI Norge har som mål fram til 2020 å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av utslippene i 1990. Klimagassutslippene i 2010 var 8 prosent over 1990-nivå. Vegtrafikk står for hele 19 % av samlede klimagassutslipp i Norge. I Røros står privatbiler alene for hele 31 % at totale klimagassutslipp. Regjeringen forventer at kommunene: Planlegger på en måte som bidrar til å redusere klimagassutslippene. Planlegger på en måte som er tilpasset framtidige endringer i klimaet. Røros kommune har i 2009 utarbeidet og vedtatt en veldokumentert og grundig klima- og energiplan. Vedtatte mål i denne planen er: 1. Klimagassutslippene i rørossamfunnet skal i 2020 være 10 prosent lavere enn tilsvarende klimagassutslipp i 2007. 2. Veksten i energiforbruk skal reduseres og enøkpotensialet på 10 prosent i forhold til 2006 skal realiseres innen 2020. 3. Det skal stimuleres til at 3 GWh av total elektrisk energibruk i Røros erstattes av ny fornybar energi i løpet av planperioden. 12

Kommunens arbeid for å redusere klimagassutslipp er rettet mot flere ansvarsområder; arealplanlegging, jord- og skogbruksforvaltning, næringsutvikling, miljøforvaltning og kommunal drift- og tjenesteproduksjon. Vi vil her trekke fram sammenhengen mellom det relativt tette utbygging- og bosettingsmønsteret på Røros og framtidige muligheter for å redusere klimagassutslipp. Et tett utbyggingsmønster kan resultere i: - Mindre avstander mellom daglige gjøremål og at flere velger å gå eller sykle. - Bedre muligheter for kollektive transportløsninger. - Tettere om mer energieffektive boformer. Mindre boliger. - Større muligheter for felles oppvarmingsløsninger basert på fornybare energikilder. Utfordring - Målene i vedtatt klima- og energiplan må innarbeides som en integrert del av tjenesteområdenes planer og arbeid. Det relativt kompakte bosettingsmønsteret og arealbruksmønsteret på Røros kan tydeliggjøres og videreforedles, både som godt klimatiltak og som god lokalsamfunnsutvikling for øvrig. Røros vil jobbe for bedre kollektivtilbud, både på veg, jernbane og med fly. 3.3 BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING Det er en nasjonal trend at byer og tettsteder, også de mindre, de siste årene har hatt sterk vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser. Mye tyder på at denne trenden vil fortsette. Nærhet til marked, kompetanse og arbeidskraft er tettstedets fortrinn. Godt fysisk miljø, velfungerende transportsystem og variert kulturtilbud er kjennetegn på attraktive tettsteder. Selv om mange sentrumsområder siste tiår har hatt en positiv utvikling, bærer sentrum fortsatt mange steder preg av en lite planlagt utbygging, ofte med lange avstander mellom ulike tjeneste- og servicetilbud. Handelstilbud har flyttet til bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum, mens boligbebyggelse er lokalisert til områder med begrenset kollektivtilbud. Røros har samme type utfordringer som over er beskrevet som nasjonale utfordringer: - Utflytting av daglig- og detaljvarehandel til eldre industribebyggelse utenfor og i randområdet til sentrum. - Stadig færre fastboende i boligene i den historiske bykjerna (sentrum). I juni 2009 ble det vedtatt en omfattende kommunedelplan for Røros sentrum som i høy grad følger opp nasjonale forventninger om by- og tettstedsutvikling, blant annet ved å sette begrensninger på etablering av nye områder for detaljvarehandel i randområdet til det historiske sentrum. Utfordring - Røros sin tetthet, kulturhistorie og bymessighet kan tydeliggjøres og videreforedles som et fortrinn i forhold til andre distriktskommuner. Det bør i større grad fokuseres og satses på mulighetene innenfor de rammene vedtatt kommunedelplan for Røros sentrum gir, fremfor begrensningene i planen. Det bør i større grad stimuleres til at den verneverdige sentrumsbebyggelsen brukes også til boligformål, samt til økt boligfortetting i sentrum generelt. 13

3.4 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Røros sin arealpolitikk, nedfelt i kommunedelplanen for Røros sentrum, legger opp til et tett utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet lokalt. Dette i samsvar med nasjonale forventninger. Innpendlingen til Røros er økende og Røros får en tydeligere rolle som regionsenter. I et Fjellregion-perspektiv vil bedre kollektivtilbud til og fra Røros være ønskelig. I et videre regionalt perspektiv (Trøndelag), er Røros avhengig av å få styrket kollektivtilbudet på vei, jernbane og i lufta, men også å få en vesentlig bedre standard på veinettet, spesielt Fv.30 på strekningen Røros Støren. Sistnevnte er viktig ikke minst på grunn av næringslivets behov for transport av varer. For nevnte veistrekning deltar Røros kommune i et samarbeidsforum med Holtålen og Midtre Gauldal kommuner. Flere delprosjekter gjelder punkter der Fv.30 krysser Rørosbanen, og arbeidet vil kreve samordning mellom veimyndigheter og jernbanemyndigheter. Utfordring - Røros trenger vesentlig bedre standard på veinettet, spesielt Fv.30 mot Trondheim. Røros trenger et bedre kollektivtilbud, flere avganger både på vei og på bane, spesielt nordover mot Trondheim. Å opprettholde et daglig flytilbud er viktig for reiselivsnæring og annet næringsliv på Røros. 3.5 VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Nasjonale forventninger til næringsutvikling går kort oppsummert ut på: Kommunen skal legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv, basert på lokale kultur- og naturverdier. Verdiskapingen skal ivareta hensyn til langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling. Verdiskapingen må ha et helhetlig perspektiv og omfatte både økonomiske, kulturelle og sosiale dimensjoner. I forventningsdokumentet er det gitt eksempler på næringer basert på lokale ressurser som kan ha et potensial for videreutvikling: Reiseliv basert på lokal natur og kultur. Landbruk (grønn turisme, lokal mat, lokal energiproduksjon) Reindrift Skogbruk Mineralutvinning Det foregår for tiden leting etter drivverdige malmforekomster på store arealer i Røros. Spenningsfeltet mellom næringsutvikling og kulturminnevern har vært nærværende på Røros i mange år. Røros har høy bevissthet om vekting av disse hensynene, men erfarer at balansegangen er langt mer krevende enn hva som går fram av regjeringens forventningsdokument. Dette fordi en rekke næringer, tiltak og ideer initieres først og fremst ut fra økonomiske motiver og ikke bærekrafthensyn. Utfordring Tilsvarende kapittel 1.1.2. Muligheter for verdiskaping knyttet til funn av eventuelle, drivverdige malmforekomster skal vurderes. Samfunnsmessig nytte ved eventuelle tiltak skal vurderes i forhold til konsekvenser for miljø og samfunn. 14

3.6 NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP Kommunen skal legge til grunn en bærekraftig forvaltning av sine arealressurser. Forvaltningen skal være basert på kunnskap og en føre-var holdning når nye tiltak og inngrep skal vurderes (naturmangfoldlovens prinsipper). Det er knyttet nasjonale hensyn spesielt til følgende områder og arealtyper: Områder med tamreindrift Strandsonen Vassdragsnatur 15 Frilufts- og nærrekreasjonsområder Kulturminneområder Fjellområder med villrein Det meste av Røros sin tenkning og politikk innenfor natur- og miljøforvaltning har blitt en integrert del av kommunens areal- og kulturminneforvaltning, der det er forståelsen av landskapets verdier og utviklingstrekk som er det felles utgangspunkt. Utfordring - Røros trenger planprosesser som gir bedre involvering, forståelse og eierskap i spørsmål om balansering av brukshensyn og vernehensyn. Røros trenger mer oppdatert, systematisert og tilgjengelig dokumentasjon av sine arealverdier. Røros trenger tydeligere, overordnede strategier for bruk og vern av arealer. 3.7 HELSE, LIVSKVALITET OG OPPVEKSTMILJØ På landsbasis er det økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og aldrene befolkning. Det bør satses på forebyggende tiltak, herunder fysisk aktivitet. Lett tilgang til natur- og friluftsområder, gode nærmiljø og korte avstander som muliggjør å gå eller sykle, er viktig for å øke befolkningens fysiske aktivitet. Røros kommune erfarer at det er sterke sammenhenger mellom folkehelseperspektivet, klimaog energispørsmål, statusen som verdensarvsted og arealbruk. Røros kommune har gjennom vedtatt sentrumsplan høy fokus på å legge opp til kompakte arealbruksløsninger som muliggjør å gå eller å sykle, som gir tydelige grenser mellom tettsted og omkringliggende jordbrukslandskap (hagaèr) og i neste omgang gir god tilgjengelighet til nærliggende friluftsområder. For de fleste, gamle og bevaringsverdige ferdselsveier i den bynære utmarka er økt bruk det beste vern (mot gjengroing). Røros kommune har ved hjelp av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag nylig iverksatt et prosjekt for kartlegging og bedre tilrettelegging av stier og løyper. Røros kommune er opptatt av at livskvalitet også er knyttet til kulturpolitikk. Røros som verdensarvsted har også et ansvar for å ta vare på den immaterielle delen av denne arven. Lag og foreninger står sterkt, både innenfor kultur og idrett. Dette sammen med det rike tilfanget av kulturaktiviteter/opplevelser gjør at man har et høyt fokus på å ta vare på og utvikle dette arbeidet videre. Dette må i særlig grad sees opp mot kulturloven som slår fast at alle skal ha mulighet til å delta i kulturtilbud og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Utfordring - Røros kan videreutvikle sitt kompakte arealbruksmønster som en god fysisk ramme for oppvekst- og bomiljø, identitet og kulturopplevelser. Røros trenger i større grad å ta i bruk den bynære utmarka som frilufts- og rekreasjonsområde for befolkningen, somressurs for formidling og opplevelse av verdensarven og som ressurs for reiselivsutvikling.

4.0 REGIONALE FØRINGER OG PLANER 4.1 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR SØR-TRØNDELAG 2013 16 Blant de prioriterte områdene i felles planstrategi for Trøndelag, har Røros i sin høringsuttalelse hatt særlig fokus mot betydningen av: Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser. Strategien kun for Sør-Trøndelag deler utfordringer og planbehov inn i fem innsatsområder: Terskler og tyngdepunkt Arbeidskraft og kompetanse Folkehelse Arealbruk Kulturminne Innsatsområdene er dels sammenfallende med de nasjonale innsatsområdene (forventningene) og Røros sin tilnærming til temaene er langt på vei gjort rede for tidligere i dokumentet. En vil likevel trekke fram Røros som del av Fjellregionen, samt infrastruktur, som særlige utfordringer for Røros. Utfordring - Det er nødvendig med økt fokus på at Røros ut fra avstander, bolig- og arbeidsmarked, kultur og allerede etablerte samarbeidsrelasjoner utgjør ett av to regionsentre i fjellregionen. Røros har behov for en bedre prioritering regionalt av behovet for infrastruktur, spesielt vei- og jernbanekorridoren mellom Røros og Støren. 4.2 REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI SØR-TRØNDELAG OG HEDMARK Regionalpolitisk arealstrategi er et politisk styringsdokument som gir hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk i fjell- og fjellnære områder. Overordnede prinsipper i begge fylker er å opprettholde bosettingsmønster, bærekraftig ressursbruk og redusere klimautslipp. Med bakgrunn i dette er det formulert tre arealstrategier: Ivareta og utvikle regionens bokvaliteter Bevare verdifulle fjellområder, kulturminner og kulturlandskap Næringsutvikling basert på lokale ressurser Igjen er innsatsområdene sterkt sammenfallende med de nasjonale innsatsområdene. En vil likevel trekke fram dokumentets tydelighet når det gjelder satsing på god stedsutvikling i bygdesentrene basert på fortetting, konsentrert utbygging, styrking av kollektivknutepunkt og høy tilgjengelighet. Videre at fritidsbebyggelse bør lokaliseres mest mulig nært vei og eksisterende bebyggelse for å optimalisere inntektsmuligheter og å redusere naturinngrep. Dette er prinsipper Røros kommune i stor grad slutter seg til i eget planarbeid. Utfordring - Regionalpolitisk arealstrategi oppleves å være et nyttig styringsdokument. Det er behov for bedre samhandling med regionale myndigheter i tidlig planfase for ytterligere å konkretisere hva strategiene betyr i praksis for Røros. 16

4.3 REGIONAL PLAN FOR RØROS BERGSTAD OG CIRKUMFERENSEN Fylkestingene i Hedmark og Sør-Trøndelag vedtok i juni 2011 regional temaplan for Røros Bergstad og Cirkumferensen. Planen følger opp vedtaket om utvidelse av verdensarven fra 2010 og er et felles forvaltningsverktøy for de to fylkeskommunene og de berørte kommunene. Formålet med planarbeidet er todelt: Bevare, videreutvikle og gjøre kulturarven tilgjengelig. Verdiskaping og utvikling i fjellbygdene, basert på kulturarven. Planen inneholder strategier for samarbeid om forvaltning, utviklingsprosesser og tiltak, og skal følges opp med et handlingsprogram. Planen inneholder felles retningslinjer for kommunenes arealplanlegging og byggesaksplanlegging, og utgjør et samordnende bindeledd mellom internasjonal og nasjonalt regelverk og kommunal planlegging. Gjennom uthusprosjektet og bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet er det utviklet et håndverkermiljø som på landsbasis har svært høy kompetanse. Røros kommune mener det finnes et potensial for å videreutvikle dette miljøet. Gjennom den regionale planen er det vedtatt flere strategier for kunnskapsutvikling og kompetansebygging omkring Røros som verdensarv. Et aktuelt tiltak for å følge opp disse strategiene kan være å etablere en linje eller et utdanningstilbud innen bygningsvern ved Røros videregående skole. Utfordring - Røros trenger å utvikle planprosesser som gir økt rom for meningsutveksling, dialog og refleksjon i skjæringsfeltet mellom hensyn til kulturminnevern og hensyn til næringsutvikling / andre samfunnsbehov. Den lokale forankring av verdensarvens verdier og status bør økes. Røros trenger å videreutvikle kunnskap om og kompetanse i å ta vare på sine verdensarvverdier. I den forbindelse bør etablering av en linje eller et utdanningstilbud innen bygningsvern ved Røros videregående skole vurderes. Røros må arbeide aktivt for å finne løsninger som hindrer spredning av forurensing fra gruvedrifta, uten å redusere kulturminnene. Dette må sees i sammenheng med EUs vannrammedirektiv. Det er vanskelig å se løsninger som ikke krever drift og vedlikehold. 4.3 REGIONAL PLAN FOR FORELHOGNA VILLREINOMRÅDE. Det er av Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommune igangsatt et arbeid med regional plan for Forelhogna villreinområde. Planarbeidet er en oppfølging av nasjonal arealpolitikk for fjellområder med villrein, og involverer kommunene Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Os, Tolga og Tynset. Planarbeidet omfatter kun en mindre del av Røros, dvs. arealet vest for Fv.30. Det ser ut for å være liten konflikt mellom klassiske utbyggingsinteresser og villreininteresser i Røros, fordi utbyggingsinteressene er veg- og bygdenære, men potensialet for framtidig gruvevirksomhet kan vise seg å representere en interessemotsetning. Utfordring - Konkret utfordring som omhandler hvilken arealkategori arealet mellom Hessdalen / Kjurrudalen og Fv.30 skal gis. Behov for samordning med Holtålen kommune. 17

5.0 OPPSUMMERING AV RØROS SINE UTFORDRINGER. Røros sine utfordringer kan oppsummeres med følgende figur: Vekst -Økt folketall - Flere arbeidsplasser - Bedre infrastruktur - Flere sentrumsnære boliger og tomter - Bedre folkehelse - Tydeligere regiontilhøringhet Arbeidsform - Tydeligere forvaltningsstrategier - Bedre arealdokumentasjon - Mer involverende planprosesser - Større tverrfaglighet og helhetlig tilnærming Vern - Forvalte kulturarven i samsvar med internasjonale forpliktelser - Bærekraftig forvaltning av naturressurser - Klimavennlige løsninger 6.0 ERFARINGER MED GJELDENDE KOMMUNEPLAN. Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er fra 1994. Planen er foreldet både hva angår faktagrunnlag, samfunnsperspektiv og mål. Det er lang tid siden planen har vært brukt aktivt og det er behov for å utarbeide en ny og tidsmessig samfunnsdel. Arealdelen av kommuneplanen er fra 2004, men var både i 2004 og i 1997 revidert etter en mal og en arbeidsform fra midt på 90-tallet. Arealplanen har fungert som et godt styringsredskap for arealforvaltning i mange år, men en ser at framtidige behov er knyttet til: Tydeligere strategier for arealbruk. Mer oppdatert arealdokumentasjon og grunnlagsmateriale Mer presis utforming av bestemmelser og retningslinjer, særlig regelverk for spredt bebyggelse i LNFR. Arbeid med revisjon av arealdelen ble påstartet i 2009, men arbeidet har på grunn av ressursmangel stått stille siden mars 2011. Arbeidet foreslås gjenopptatt september 2013. Kommunedelplan for Røros sentrum er en nylig vedtatt plan som følger opp kommunens forpliktelser for et utvidet verdensarvområde, som bygger på et svært grundig og omfattende analysemateriell, og som har blitt til gjennom omfattende prosess og medvirkning. I planen er det kun avsatt ett større område for boligbygging sør for Røros. En ser i ettertid at det er behov for et mer variert boligtilbud i Røros sentrum, både i form av flere tomtealternativer og flere sentrumsnære leiligheter. Derfor foreslås en tematisk revisjon av planen i 2014. 18

7.0 PLANOVERSIKT, BEHOV FOR NYE PLANER OG REVIDERING. 7.1 KOMMUNEPLANER Plan Vedtaksdato Revisjon Merknad Kommunal planstrategi 29.11.12 Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanens samfunnsdel 26.05.94 2013 Start 01.01.13 Kommuneplanens arealdel 25.03.04 2009-2014 Gjenopptas sept. 13 Kommuneplanens kortsiktige del Budsjett - økonomiplanen (1+3 år) Årlig Kommunedelplaner Kommunedelplan for Glåmos 30.10.97 2009-2014 Gjenopptas sept.13 Kommunedelplan for Brekken 28.03.96 Kommunedelplan for Vauldalen 29.09.94 Kommunedelplan for Røros sentrum 25.06.09 2013-2014 Tematisk for bolig. Kommunedelplan for motorferdsel i utmark 25.03.04 Utgår etter endt forsøksordning 7.2 TEMAPLANER Plan Vedtaksdato Revisjon Merknad Strategisk næringsplan 28.06.12 Klima og energiplan 30.06.10 Årlig oppfølging Landbruksplan 2001-2005 2001 Intgr. i næringsplan Boligsosial handlingsplan 25.10.12 Strategisk kulturplan Ny 2013 Handlingsplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og anleggsutvikling. 2009-12 2009 2013 Plan for frivillighetspolitikk 29.03.12 Oppvekstplan 24.11.98 Voksenopplæringsplan 21.08.97 Omsorgsplan 2015 m/ demensplan 16.01.12 Ruspolitisk handlingsplan Mai 2010 Smittevernplan 2009 Plan for helsemessig og sosial beredskap 2009 Plan for kommunal kriseledelse 2011 2013 Sti- og løypeplan 2008 2013 Viltkart 1998 2013 Trafikksikkerhetsplan 28.06.07 2013 Vedtekter for skilting i Røros Bergstad 17.12.93 Behandlet i MD -94 7.3 KOMMUNALE REGULERINGSPLANER. Plan Vedtaksdato Revisjon Merknad Reguleringsplan for stasjonsområdet og syd for jernbanelinja 1982 2010 Avventer privat planforslag Reguleringsplan for Autotomta 1983 2013-2014 Samarbeid private Ny avkjørsel fra Fv.30 til Glåmos. Ny 2013 Ferdigstilles 2013 19