Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Rosseland
Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst på livet og evne til å meistra det! PEDAGOGISK GRUNNSYN Alle barn er unike og blir møtt med likeverd, respekt og positive forventningar Elevsynet vårt: Alle er gode til noko Alle kan læra og utvikla seg fagleg, kreativt og sosialt Alle kan bidra til eit positivt fellesskap Alle skal ha tru på seg sjølv Alle blir sett, høyrde og tatt på alvor Læringssynet vårt: Eleven opplever meistring og utfordring kvar dag Me tar utgangspunkt i det eleven kan Me nyttar varierte metodar Me gir rom for at eleven kan utfalda og utvikla seg på alle område teoretisk, praktisk, fysisk, sosialt og kreativt Dette grunnsynet er arbeidd fram i personalgruppa for nokre år sidan, men er revidert og «revitalisert» våren 2014. Dette vil me stå for saman!
Innhald 1. Innleiing 2. Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø 3. Prioriterte utviklingsområde 2017-18 4. Framdriftsplan 1. Innleiing Tidlegare har Time kommune i større grad vedteke eit eller fleire av utviklingsområda for skulane. Frå og med skuleåret 2014-15 var det skulane sjølv som skulle prioritera desse ut frå analyse og behov. Dette nye handlingsrommet vil kunne gje relevante og presise tiltak, og skapa eit godt grunnlag for gode medskapingsprosessar på skulenivå. Med omgrepet utviklingsområde meiner me skulen sine prioriterte område for utvikling av ny praksis og ny kompetanse. Forsking har vist at det er betre med få utviklingsområde, der ein får gå i djupna, enn fleire, som då lett kan bli overflatisk behandla. I tillegg til arbeidet med utviklingsområda, vil det vera viktig å arbeida med vedlikehald og vidareutvikling av praksis og kompetanse på andre område. Dette blir ikkje omtalt i dette dokumentet, men blir ivareteke gjennom skulen sine interne driftsrutinar Det som er styrande for arbeidet på Rosseland skule og Jærskulen, er dei nasjonale måla i K-06, og måla i mål- og prinsippdokumentet for Jærskulen. Her er det lagt vekt på å styrka elevane sitt læringsmiljø og læringsutbyte. Me har no fått eit større lokalt handlingsrom på skulen vår, og då er det avgjerande at me har gode analyser som grunnlag for prioriteringane våre. Ståstadsanalysen er eit godt hjelpemiddel i denne samanhengen, og den blei gjennomført i personalet våren 2015. Andre sentrale kjelder for analysearbeidet er elevundersøkinga, kartleggingsprøvar på 1.-4.trinn, og nasjonale prøvar på 5.trinn. Me har òg gjennomført Multi halvårsprøve på 5.-7.trinn, og dette er ein god indikator på rekneferdigheitene til dei eldste elevane våre. Resultata blir samla i Conexus Engage, og skuleleiarane brukar analyseverktøyet Conexus Insight som eit viktig hjelpemiddel for å gjera gode analyser. Utviklingsplanen er eit viktig dokument i skulen sitt arbeid med kontinuerleg utvikling. For Rosseland skule vil det vera naturleg å utvikla planen i eit langsiktig perspektiv, ettersom forsking viser at det tek 5-7 år frå initiering til institusjonalisering av eit utviklingsområde. Skuleåret 2016-17 har me hatt tre utviklingsområde; «Vurdering for læring», «Lesing som grunnleggjande ferdigheit» og «Ny organisering av spesialundervisninga». Desse områda har skulen hatt fokus på i den pedagogiske utviklingstida kvar månad. Me har arbeidd på følgjande måtar: Lesa teori om aktuelle problemstillingar Drøfta det me har lese i grupper med ulik samansetning Utprøving i klasserommet Delt erfaringar med kvarandre
Arbeid med læreven eller i grupper med drøftingar kring teori og praksis, med fokus på kor me er, kor me skal og korleis me skal koma dit. Personalet utarbeidde i 2016 ei kvalitetsbeskriving i 4 nivå på utviklingsområdet «Vurdering for læring». Målet med dette er å prøva å laga oss eit «måleinstrument» for arbeidet med eit utviklingsområde, for å skaffa oss eit best mogleg kvalifisert grunnlag for å avgjera når eit utviklingsområde kan gå over til ordinær drift. I alt for mange tilfelle har dette skjedd for tidleg, fordi området endå ikkje er blitt institusjonalisert. 2. Heilskapleg status Me har valt å leggja dette med som eit eige vedlegg til utviklingsplanen 3. Prioriterte utviklingsområde: Arbeidet med utforminga av utviklingsplanen er basert på evalueringane og drøftingane me har hatt, og analysane knytt til læringsmiljø og læringsresultata for elevane. Erfaringane etter tre år med utviklingsplanar, er at det er avgjerande å spissa planane mest mogleg. Både for å kunna følgja opp og for å kunna evaluera. Dette har ført til at me no berre har eit utviklingsområde: "Framgang i læring". Me har gjort eit val om å ta utviklingsområdet "Digitalt leiarskap" inn i dette felles utviklingsområdet. Forsking viser at det er interaksjonen mellom pedagogikk, teknologi og fag som er viktig for å auka elevane si læring. Ut frå oppdatert forsking og litteratur på området, ser me at skulen er inne i eit paradigmeskifte i forhold til læring. Boka «Blended learning», 2015 av Michael B. Horn og Heather Staker, beskriv den store endringa den digitale utviklinga vil føra til innan utdanningssektoren. Michael Fullan & Maria Langworty beskriv i boka "A rich seam" i 2014 korleis me kan "sy" saman pedagogikk, fag og digitale verktøy på ein best mogleg måte. Koehler & Mishra har utvikla eit rammeverk, TPACK, for korleis dette kan gjerast. Leiarskap på alle nivå er utruleg viktig for å gjera dei rette vala både i forhold til dei digitale verktøya, men ikkje minst i forhold til klasseleiing og eit endå sterkare fokus på læring og utvikling for den enkelte eleven. I alt me gjer, må me stilla oss desse tre spørsmåla: Korleis skapar me ein best mogleg relasjon til den enkelte eleven? Kva er det som fremmar eleven si læring? Korleis kan me bruka dei tilgjengelege digitale verktøya me har for at eleven skal ha framgang i læringa? I Strategiplan for oppvekst 2016-2022 står det følgjande under kapittel 5 "Oppvekst i informasjonssamfunnet." " "21.century skills" er eit sentralt begrep innan forskingsfeltet. Dette omhandlar kva ferdigheiter barn som veks opp i informasjonsalderen må utvikla som grunnlag for framtidig liv og virke. Den teknologiske utviklinga har endra mønsteret for korleis me samhandlar, møter kvarandre og tileignar oss informasjon og kunnskap. Viktige ferdigheter barn og unge treng, er mellom anna evne til samarbeid, omstilling, kritisk tenking, sjølvregulering, problemløysing og kreativitet. Digital kompetanse vert trekt fram som ein førestnad for å kunna delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv."
I figuren under er det lista opp kva som dei viktigaste kompetansar (skills) for det 21.århundre. Korleis planlegg me undervisning for at elevane utviklar desse kompetansane - slik at dei kan leva og arbeida i dette samfunnet. Dei fem grunnlegjande ferdigheitene i K-06, lesing, skriving, rekning, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, blir viktigare og viktigare, medan faga som "fag" kjem meir i bakgrunnen. Barn som veks opp i dag lever i eit samfunn der "verda blir stadig mindre" på grunn av den teknologiske utviklinga. Dette betyr at språkferdigheiter blir viktigare og viktigare. Det vil vera nødvendig for alle å ha gode engelskkunnskaper, og ein stor fordel å kunna fleire språk. På bakgrunn av resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn dei 2 siste åra, ser me at elevane Rosseland har hatt ein markant nedgang i engelsk. Me har alt for få elevar på nivå 3. Dette må me gjera noko med. Me vil difor ha særleg fokus på engelskundervisninga innanfor utviklingsområdet vårt, "Framgang i læring", dette skuleåret. Me har tidlegare hatt gode resultat i engelsk, og trur difor at me skal kunna koma på rett kurs gjennom ein prosess i personalet, der me blir einige om kva som er ei god og framtidretta engelskundervisning. Korleis designer me ei språkøkt som best mogleg fremmar læring? Utviklingsområdet "lesing - literacy" som me har arbeid mykje med dei siste åra, går no delvis inn i ordinær drift. Me vil sjølvsagt ta nokre element som me må utvikla vidare med oss inn i "Framgang i læring". Utviklingsarbeid er kvardagsinnovasjon Me vil arbeida med utviklingsområdet som eit innovasjonsprosjekt gjennom å bruka Time kommune sin innovasjonsstrategi "BLT". (Behov - Løysing -Test). Behovet - er definert som eit ønske om "Framgang i læring" for kvar enkelt elev. Løysinga - er å ta i bruk eit nytt rammeverk for planlegging og gjennomføring av undervisning; TPACK Test å testa ut om aktiv bruk av dette rammeverket gir "Framgang i læring" for elevane.
Utviklingsområde: Framgang i læring. Status: Det har vore varierande korleis eleven si framgang i læring har blitt kartlagt og fulgt opp. Skulebruksindikatoren viser at elevane på Rosseland har større potensiale for framgang i læring enn det me har klart å ta ut til no. Effektmål:. Auka læringsutbytte for alle elevar i alle fag.. Ein skule med "blikk for læring".. Ein skule med kunnskap om interaksjonen mellom teknologi, pedagogikk og fag. Resultatmål: Kva konkret vil ein oppnå? Skulen skal ha ei oppdatert og god oversikt over kvar elev si læring.. Skulen får eit system for å justera undervisninga i tråd med resultata.. Auka lærarane sin kompetanse i forhold til kva som fremmer læring.. Formålstenleg bruk av teknologi som fremmer læring. Delmål på vegen: System for trinnsamtalar med fokus på kvar elev si faglege utvikling. Sett i gang i frå skulestart 2017.. Alle lærarar må sjå på seg sjølv som lese-, skrive og reknelærarar.. Rammeverket TPACK er tatt i bruk i planlegginga frå skulestart 2017. (Technological Pedagogical and Content Knowledge) På norsk vil me førebels omsetja dette til Pedagogisk bruk av læringsteknologi. Tiltak i forhold til delmål. Leiinga utviklar eit system (namn?) der trinna kvar tredje veke har eit møte, med elevane si framgang i læring på agendaen.. Leiinga føl opp elevane si læring gjennom trinnsamtalar i eit årshjul.. Bruka resultat i frå mellom anna kartleggingsprøvar, sol og nasjonale prøvar aktivt for å justera undervisninga på alle trinn.. Bruka deling og modellering i personalet for å auke kompetansen om grunnleggande ferdigheiter. Lærarane brukar «Språkløyper» utarbeidd av Lesesenteret, UIS som ein viktig del av arbeidet med lesing og skriving Lærarane lagar omgrepsbankar i dei ulike faga, gjerne i samarbeid med elevane.. Leiinga har gjennomgang og set av tid til arbeid med TPACK i PU-tida. - Opprette faggrupper på tvers av trinna. - Modellering, refleksjon, deling, oppdrag. 1-4 trinn brukar Showbie. 5-7 trinn brukar OneNote (class NoteBook) som kommunikasjonskanal mot elevane. Skulen brukar OneNote (staff NoteBook) som intern kommunikasjonskanal. Alle lærarane på 1. og 5. trinn, samt nye lærarar på 2.-4. trinn, skal vera med på grunnleggande kurs i lærebrett via Rikt. Suksesskriterium At kvar lærar sikrar at den enkelte elev opplever framgang i si læring. At elevane opplever auka læring, motivasjon, meistring og motivasjon. Evaluering: Gjennom trinnsamtalar fire gonger i året. Resultata på elevundersøkinga. Resultata på kartleggingsprøvar, Nasjonale prøvar, m.m. Undervegsvurdering av systemet (namn?) til jul 2017 og sommar 2018. Evaluering av fagsamarbeidet og bruk av rammeverket (TPACK) mai 2018.
4. Frå utviklingsområde til drift: Vurdering for læring (VFL) nivåbeskrivingar Pr.26.10.2015 Nivå Vald Kriterier for å oppnådd nivå Nivåbeskriving: Leiinga legg systematisk til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane, og lærarane reflekterer ofte over eigen praksis. Det er naturleg å dela god praksis. Personalet ser vurdering som ein del av undervisninga. Det er tydelege og konkrete mål for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og læraren let elevane reflektera over måla. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal òg drøfta, diskutera, reflektera, samanlikna m.m. Det blir ofte utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er i stor grad med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» dagleg, og ein skiftar læreven kvar/annakvar veke, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera og reflektera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort). Nivå 4 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen jamleg. Det er sett av tid til planlagde elevsamtalar. Alle elevar får vita kva dei har fått til, og får råd om korleis dei kan utvikla seg vidare. Elevane nyttar tilbakemeldingane og framovermeldingane på ein måte som betrar dei faglege prestasjonane deira. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å finna bevis for læring i eige arbeid. Eigavurdering og kameratvurdering blir nytta gradvis aukande oppover i trinna, mest på for å bevisstgjera elevane på eiga læring. Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og gjer seg aktivt nytte av dei i eige læringsarbeid: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Lærarane analyserer undervegsvurderingane for å regulera den vidare undervisninga. Den «omvende planlegginga», der vurderingsforma bestemmer læringsløpet, er innarbeidd som prinsipp. Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS»,
som verktøy for registrering, for analyse av resultat, og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og står synleg på vekeplanen og i klasserommet. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal og drøfta, reflektera, samanlikna m.m. Det blir utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er ofte med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» kvar veke, og ein skiftar læreven jamleg, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 3 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen. Elevane får munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å vurdera eige arbeid. Kameratvurdering blir òg nytta for at elevane skal få tilbakemeldingar, og for å bevisstgjera dei på eiga læring. Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og nyttar seg av dei i det vidare læringsarbeidet : Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, for analyse av resultat og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping:
Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det blir snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla står på vekeplane og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider kriterium for måloppnåing. Det er vanleg å bruka «læreven» i dei fleste klassane. I over halvparten av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Ein skiftar læreven jamleg, slik at mange kan vera lærevener med kvarandre. Dei fleste elevane fungerer godt som lærevener. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om ulike spørsmål frå læraren, som bruker ulike metodar for å sikra at det varierer kven som får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 2 Læraren trener på å skapa læringssamtalar i klassen jamleg. Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane får noko erfaring med å setja eigne mål. Dei får skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, og ein sjeldan gong kameratvurdering. Elevane svarar på gult nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse spørsmåla: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Dei treng mykje rettleiing for å kunne gjera seg nytte av dei i eige læringsarbeid. Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, og for analyse av resultat. Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga har i liten grad sett fokus VFL. Lærarane kjenner til forskriftene for vurdering, og prøver å følgja dei så godt dei kan. Lærarane diskuterer frå tid til annan korleis dei arbeider med VFL på trinnet, men det blir som regel ikkje tid til dette. Nivå 1 Måla for undervisninga står på vekeplanen og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider nokre gonger kriterium for måloppnåing, Det er vanleg å bruka «læreven» i nokre klassar, men det er òg fleire som ikkje har ikkje fått dette til i sin klasse. I over ein tredjedel av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Frå tid til annan byter ein læreven. Det er ein del elevar som me ikkje har fått til å fungera som læreven. Dei hender dei øydelegg for andre, eller har lite å bidra med. Lærevenene diskuterer ulike spørsmål frå læraren, og svarer med handsopprekking.
Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane set seg i liten grad eigne mål. Dei får nokre gonger skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, men ikkje kameratvurdering. Elevane svarar på raudt eller gult minus nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS» for registrering av resultat, og for å finna noko me bør jobba meir med. Utdjuping: Opprettet Nivåbeskriving: Vurdering for læring eit utviklingsområde for Rosseland skule 2012-2016, og er tenkt å gå over i ordinær drift skuleåret 2016-17 3 dimensjonar i oppbygginga av beskrivinga av dei ulike nivåa: Kva må gjerast på organisasjonsnivå, som leiinga har ansvaret for. Kva må lærarane saman og enkeltvis gjera? Kva ser elevane av dette, på kva måte er undervisninga prega av dette?