Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten KJØLEN OG NYDAL BYGG AS Gamle E6 1319 7620 SKOGN Deres ref: Vår ref: MAHOVI 2016/4917 Dato: 28.02.2017 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 3/15/0/0 Saksnr: 173/17 Delvis godkjent - Revidert byggesøknad 1719/3/15 Pynten Levanger - Oddvar Bjørkmo Vi viser til søknad om tiltak med ansvarsrett, mottatt her den 28.11.2016 samt revidert søknad mottatt her den 01.07.20167. Tiltaket: Det søkes om oppføring av tilbygg til og renovering av fritidsbolig. Tiltakshaver ønsker et tilbygg på 5 m 2 på nordsiden, og et tilbygg på 10 m 2 på sørsiden av fritidsboligen som vender mot Sjøbadet småbåthavn. Fritidsboligen vil med dette få et bebygd areal (BYA) på 85 m 2. Ifølge søknad er det også planlagt bygging av opplett og ark på fritidsbolig, på begge sider av taket. Søknaden omfatter i tillegg planlagt utvidelse av terrasse mot sjøen, med inntil 30 m 2 lagt på fylling av stedlige masser, samt steinmur. Det vil også bli fylling i forbindelse med terrasse som ikke er medregnet i areal til terrasse. Det er med andre ord søkt om en endring av terrenget rundt fritidsboligen. Fritidsboligen ligger ca. 14 meter fra strandlinje. Nabovarsling: Det er foretatt tilstrekkelig nabovarsling i samsvar med plan- og bygningsloven (heretter forkortet: pbl.) 21-3. Det har ikke kommet merknader til saken. Grunnforhold: Ingen merknader. Naturmangfold: Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 2 av 9 forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9-12. Planstatus: Gjeldende plan for eiendommen er reguleringsplan Gjemble Nedre del, med planident 1973004. Eiendommen er regulert til friområde. Tiltaket anses i strid med plan og det søkes om dispensasjon. Andre myndigheter: I henhold til pbl. 19-1 om dispensasjon, har kommunen sendt dispensasjonssøknaden på høring til berørte myndigheter for uttalelse. Høringsinstansene har kommet med følgende uttalelser til søknaden: Nord-Trøndelag Fylkeskommune Plan- og friluftslivsforhold: «Vi har ikke regionale merknader til søknaden.» Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen: «Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden.» Miljøvernavdelingen: «Tiltaket ligger i 100-metersbeltet langs sjøen, og en eventuell godkjennelse forutsetter at det gis dispensasjon fra bygge- og deleforbudet i pbl 1-8. Når det gjelder dispensasjon fra pbl 1-8 må tiltaket vurderes opp mot hensynene som ligger til grunn for bygge- og delingsforbudet: Interesser knyttet til natur- og kulturmiljø, herunder biologisk mangfold Friluftsliv- og rekreasjonsinteresser Landskapsverdier og andre allmenne interesser Vi viser til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning i strandsonen (SPR) fastsatt 25.3.2011. I SPR er Levanger kommune kategorisert som en kommune med stort press på arealene i strandsonen, der hovedregelen er at byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt av hensyn til miljøkvalitetene. Behandlingen av dispensasjonssøknaden må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, herunder biologisk mangfold. Det skal framgå i saksbehandlingen at prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Miljøvernavdelingen har benyttet seg av tilgjengelig kart, flyfoto (ortofoto), naturbase og artskart ved vurdering av saken, men kan ikke se at spesielle biologiske forekomster vil bli berørt av tiltaket. Det ble avholdt en befaring 1.2.2017 med tiltakshaver og saksbehandler fra Innherred samkommune. Området er fra før sterkt privatisert, men strandsonen sør for hytta, mot sjøbadet småbåthavn, er en del brukt som friområde. Det er bratte skråninger nedenfor hytta både i sør og øst, noe som skaper et naturlig skille til arealene som er tilgjengelige for allmennheten.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 3 av 9 Fylkesmannens miljøvernavdeling har ut i fra nasjonale og regionale interesser ingen merknader til oppføring av tilbygget vi vest, samt oppløft og ark. Tilbygget i vest ligger inn mot tunet og vil ikke bidra til økt privatisering av strandsonen. Omsøkt tilbygg i sør vil imidlertid ligge nærmere strandsonen, mot småbåthavna, og kan virke privatiserende på den lille tilgjengelige strandsonen som finnes i dette området. Området ligger på Nesset i Levanger, som er ei halvøy ut i Trondheimsfjorden med relativt lang strandlinje. Mye landbruksareal, en del eldre fritidsboliger og en økende grad av boligutbygging har ført til at det er lite tilgjengelig strandareal. Med sin beliggenhet nært Levanger sentrum, og med en økende boligutbygging og befolkningsvekst på Nesset, vil det å opprettholde tilgang til strandområdene på Nesset ha friluftslivmessige kvaliteter. Konklusjon: Med bakgrunn i vurderingene ovenfor vil Miljøvernavdelingen ut fra regionale og nasjonale miljøverninteresser gå i mot at det åpnes for dispensasjon for tilbygg på sørsiden av hytta. Vi vil også sterkt fraråde å gi dispensasjon til utvidelse av terrassen mot sør. Vi ber Innherred samkommune vurdere om fyllingen i forbindelse med terrassen vil være i strid med lokale interesser. Begrunnelsen er de mulige konsekvenser for allmennhetens bruk av strandsona, samt fare for at en dispensasjon som her omsøkt vil åpne for flere lignende søknader, og slik medføre ytterligere press på strandsona på Levangernesset. Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøinteresser ingen merknader til oppføring av tilbygg i vest, opplett og ark. Miljøvernavdelingen informerer om at et eventuelt dispensasjonsvedtak vil bli vurdert påklaget, og ber derfor om å bli orientert om vedtak i saken.» Kommunalavdelingen: «Samfunnssikkerhet: Vi legger til grunn at kravene til tilstrekkelig sikkerhet iht. plan- og bygningslovens 28-1, jf. TEK 10 kap. 7 er oppfylt ved et evt. positivt dispensasjonsvedtak. Vi har ikke ytterligere merknader til saken.» Vurdering av dispensasjon: Det søkes om dispensasjon fra pbl. 1-8 om forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag, reguleringsplanens bestemmelser om takoppløft, samt arealformålet «friområde» regulert i arealplankartet. Søker har argumentert med følgende i sin dispensasjonssøknad: «Tilbyggene er planlagt på sør side av hytte og Vest siden av hytte, tilbygget på Vest side av hytte er i praksis mot sjøen, men vender inn mot småbåthavna som ligger i en vik, Småbåthavna har i flere å blitt brukt som fyllplass for stein masser, som har resultert i at strandlinje er blitt flyttet utover mot sjøen, vi har derfor valgt å tolke det slik at det ikke vender ut mot sjøen.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 4 av 9 Tilbygget vil ikke berøre allmenn interesse i forbindelse med strandlinjen på grunn av terrengets art, som består av bratt skråning ned mot sjøen, med ulendt, terreng som ikke er naturlig å ferdes på. Vi søker derfor dispens fra plan- og bygningsloven 1-8 andre ledd. Om tillatelse til tilbygg på eksisterende hytte nærmere sjøen enn 100 meter. Det søkes også dispens fra Reguleringsplan: Gjemble Nedre Del, med plan id 1973004, punkt 5, der det ikke tillates tak oppbygg eller nedskjæringer samt tak med knestokk. Det å løfte tak på begge sider påvirker ikke lys, luft, innsyn og utsyn for omkringliggende naboer. Takoppløftene som er gjort i omkringliggende bebyggelse, varierer i størrelse og utforming. I byggeplanene er det vektlagt å finne løsninger som er tilpasset miljøets byggestil og mener at det vil være mer harmoni rent estetisk dersom taket blir løftet på begge sider. Høyde på takkonstruksjonen, blir den samme som eksiterende tak og kommer ikke til å hindre utsyn for naboer.» I henhold til pbl. 19-2, første ledd, kan kommunen gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Forutsetningen for slik adgang som nevnt i første ledd, er imidlertid at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ( ) (ikke) blir vesentlig tilsidesatt» og at en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon er «klart større enn ulempene», jf. pbl. 19-2, annet ledd. Begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. 19-2, andre ledd, tilsier at terskelen for dispensasjon skal være høy, noe som bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242-243. Planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og dispensasjoner bør som hovedregel unngås. Dagens ordlyd i pbl. 19-2 ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. På den annen side understrekes det imidlertid i forarbeidene at man ved anvendelsen av litt eldre planer må se hen til en hensiktsmessig samfunnsutvikling. Reelle hensyn tilsier også at man tolker disse planene med et visst skjønn, av hensyn til den samfunnsmessige utviklingen av gjeldende regelverk. Vurderingen av dispensasjon fra reguleringsområde «friområde» Det første spørsmålet blir om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av dispensasjonen. Hensynet bak bestemmelsen er å sette av et område som skal brukes som friområde som ifølge arealplankartet skal inneholde «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.». Omsøkte tiltak kategoriseres som fritidsbebyggelse og er ikke i overenstemmelse med hensynet bak bestemmelser om at eiendommen er regulert til friområde. Arealbruk skal primært avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering og utbyggingsområder skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. For å bevare planen som et viktig
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 5 av 9 styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon. I dag er området avsatt til «friområde» i plan utbygd med både fritidsboliger, naust og eneboliger, og er således allerede privatisert. Det kan tale for at hensynet bak reguleringsområdet ikke lenger er tilstede. Reguleringsområdet er som nevnt avsatt til formål som «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.» Området inneholder riktignok noen ubebygde tomter som kan benyttes som tiltenkt, men stort sett er det ikke etablert noen park, turvei eller lekeområde. Planen er i tillegg over 40 år gammel, og dersom området langs sjøen den gang var tiltenkt parker og turveier, ser det ikke ut til at det ble realisert. På grunn av utbyggingen som har skjedd i området anses det som lite sannsynlig at området kommer til å bli benyttet som et slikt friområde som tiltenkt. Det kan tenkes at et «friområde» i tillegg skal benyttes som rekreasjonsområde av allmennheten. Dersom dette har vært noe av tanken bak, er det viktig å ivareta det lille friområdet som finnes. Fritidsboligens beliggenhet tilsier samtidig at denne eiendommen ikke er benyttet som friområde for allmennheten. Ved befaring kan man se at tiltakene ikke kommer til å forstyrre friområdet, da det blant annet er svært bratt ned mot sjøen. Det er heller ikke en eiendom som er et naturlig tilholdssted for allmennheten som ferdes langs sjøen, da eiendommen allerede er såpass utbygd og privatisert at det ikke er spesielt sannsynlig at folk vil benytte seg av tomta. Kommunen anser at det i dag blir vanskelig å realisere de hensynene som ligger bak bestemmelsen, da det ikke ser ut til at området blir benyttet til verken idrett, leik, park eller turvei. Eiendommen i seg selv er i tillegg vanskelig tilgjengelig for allmennheten på grunn av den bratte stigningen fra sjøen. Vi kan derfor ikke se at hensynene bak bestemmelsen om reguleringsformål blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av at det gis dispensasjon. Det neste spørsmålet blir om fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Ulempen med å gi en dispensasjon er at det kan åpne for flere lignende tiltak i samme planområde. En slik utvikling anses som uheldig da friområdet allerede er bebygd med flere hytter, naust og eneboliger. Samtidig er gjeldende plan relativt gammel, og som nevnt ser det ikke ut til at områdets formål er utnyttet som tiltenkt. Kommunen anser at de eventuelle presedensvirkningene en dispensasjon vil føre med seg, blir relativt små på grunn av friområdets begrensede potensiale. Fordelene med omsøkte tiltak er at de gir en bedre utnytting av tomta. Fritidsboligen ligger allerede på eiendommen, og en god utnyttelse av tomta anses som positivt. For tiltakshaver vil omsøkte tiltak gi større plass og bedre forutsetninger for bruk av eiendommen. Kommunen vurderer på grunnlag av ovenfor nevnte drøftelse at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Vurdering av dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om takoppbygg Det første spørsmålet blir om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av dispensasjonen. Hensynet bak bestemmelsen må generelt antas å være estetiske hensyn. Takoppbygg, eller takopplett, er en bestemmelse om takutforming, og tilsier at det skal være tilrettelagt for en ensartet byggestil i reguleringsområdet. Slike bestemmelser sørger for at man får en helhetlig
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 6 av 9 utforming av bygningene og man unngår at det blir store avvik som fører med seg uheldige estetiske uttrykk. Dette er estetiske vurderinger som kommunen er pålagt å vurdere under en konkret skjønnsmessig vurdering, jf. pbl. 29-2 om visuelle kvaliteter, jf. også formålsbestemmelsen i pbl. 1-1 femte ledd. Spørsmålet er om en dispensasjon setter hensynet bak bestemmelsene vesentlig til side. Kommunen anser det slik at takopplett og takark vil føre til at taket og fritidsboligen generelt sett får et penere og mer helhetlig utseende. Det vil bryte opp takflaten og vil bedre fritidsboligens estetiske uttrykk. På grunnlag av dette vurderer kommunen det slik at hensynene bak reguleringsbestemmelsene ikke blir «vesentlig tilsidesatt» ved en dispensasjon fra reguleringsplanen. Det neste spørsmålet blir om fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Som nevnt tidligere kan en dispensasjon generelt føre til mønster for vurdering av lignende tiltak som omfattes av samme plan. Dette tilsier at kommunen må benytte dispensasjonsadgangen med forsiktighet. Det er samtidig viktig å understreke at den høye terskelen for dispensasjon ikke har til hensikt å forhindre en hensiktsmessig utnytting av eiendommen. Gjeldende reguleringsplan er gammel, og det er ingen tvil om at byggeskikken har endret seg noe over tid. Takopplett og takark vil gi fritidsboligen større areal uten å utvide eiendommens bebygde areal. Slikt sett er takark og takopplett en god løsning som gir mer plass. Tiltaket vil ikke påvirke høyden på fritidsboligen, og vil slik ikke forandre fritidsboligens uttrykk i terrenget noe særlig. Kommunen anser at tiltaket ikke vil ha noen negativ effekt på naboers opplevelse av lys, luft, innsyn og solforhold. Kommunen finner ingen særlige hensyn som taler mot å innvilge søknad om dispensasjon til takopplett og takark, og fordelene må derfor anses å være klart større enn ulempene. Vurdering av dispensasjon fra forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø Det første spørsmålet blir om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av dispensasjonen. Hovedformålet med byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv ved kysten, samt sikring av naturverdier og verdier knyttet til kulturminner og landskap. Bebyggelse har en sterk privatiserende effekt, og bestemmelsen skal i utgangspunktet også sikre naturverdier og verdier knyttet til kulturmiljø og landskap. Det er som hovedregel ikke tillatt å sette i verk andre tiltak enn fasadeendringer nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen jf. pbl. 1-8 annet ledd. Det er derfor viktig at kommunen ivaretar hensyn bak byggeforbudet i sin saksbehandling. Spørsmålet blir dermed om hensynene bak pbl. 1-8 blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Forarbeidene angir at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde som er tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning og det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlinger av dispensasjoner i 100- metersbeltet langs sjøen. Forbudet skal veie tungt og det skal svært mye til før dispensasjon kan gis, særlig i områder med stort utbyggingspress. I uttalelsen fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag presiseres det at Levanger har stort press på arealene i strandsonen, og at
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 7 av 9 byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt. På Levangernesset er det særlig lite tilgjengelig strandareal på grunn av økende boligbygging og befolkningsvekst. Dette taler imot å gi tillatelse til omsøkte tiltak. Tiltaket planlegges i et område med tidligere inngrep. Det er således ikke snakk om et tiltak i et uberørt område langs sjøen. Det omsøkte tiltaket er knyttet til en fritidsbolig som ikke ligger langt fra annen bebyggelse. Området er slik sett allerede nedbygd og privatisert. Dette bør derimot ikke være et argument for å bygge ut mer, men heller et argument om å føre en streng praksis ved videre utbygging i strandsonen. Takopplett og takark kan ikke fra kommunens side anses som spesielt negativt med hensyn til tiltak i strandsonen, da de vil ikke okkupere noe av områdene på eiendommen. De vil verken forstyrre allmennhetens rett til fri ferdsel eller landskapet på noen måte. Tilbygget i vest plasseres bak fritidsboligen, og kommer ikke nærmere sjøen enn fritidsboligen. Plasseringen fører til at tilbygget ikke vil fremstå spesielt forstyrrende for allmennhetens frie ferdsel. Dette tilbygget vil derfor ikke gi eiendommen et spesielt større preg av å være bebygd og privatisert. Kommunen ser viktigheten av en god utnyttelse av en eiendom med en allerede oppført fritidsbolig, og er av den oppfatning at en mindre utvidelse av fritidsboligen på denne plasseringen ikke strider mot hensynene bak bestemmelsen i pbl. 1-8. Tilbygget i sør samt utvidelse av terrasse mot sør vil derimot kunne sees fra sjøen og områdene rundt, og vil sette et større privatiserende preg på eiendommen. Tilbygget er dobbelt så stort som tilbygget i vest, og vil også vende ut mot sjøen og småbåthavna. Også terrassen vil være vendt denne veien. Dette anser kommunen som svært uheldig. I strandsonen er det viktig å vise forsiktighet på grunn av presedensvirkningen en dispensasjon kan gi, da dette kan føre til flere søknader om tiltak i strandsonen. Det er i dette tilfellet særlig viktig å drive en streng dispensasjonspraksis, spesielt i et så utbygd område som Levangernesset. Kommunen anser derfor at hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt dersom utvidelse av terrasse og tilbygget mot sør godkjennes. Fylkesmannens miljøvernavdeling går sterkt imot tilbygget mot sør, samt utvidelse av terrassen mot sør. Etter pbl. 19-2 fjerde ledd bør ikke kommunen gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Når det gjelder omsøkte fyllmasse må en se dette i forhold til lokale interesser. Kommunen anser dette som et uheldig inngrep som endrer terrenget vesentlig, og som vil gi eiendommen et større preg av å være privatisert. Som tomten nå fremstår har den i dag enda et snev av friområde, blant annet på grunn av det uberørte terrenget. Kommunen mener dette bør ivaretas, og at en må være særskilt restriktiv når det kommer til terrengjusteringer i strandsonen. I vurderingen av om hensynene til bestemmelsen i pbl. 1-8 blir ivaretatt, er det ikke bare viktig å legge vekt på allmennhetens rekreasjons- og friluftslivinteresser, men også naturverdier og verdier knyttet til kulturmiljø og landskap. Tiltak som fylling av masser innenfor strandsonen anses å være i strid med slike verdier, og vil sette hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. Kommunen mener at hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av at det blir gitt dispensasjon til tilbygg mot sør samt utvidelse av terrasse og fylling av masser.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 8 av 9 Når det gjelder tilbygg mot vest, samt takark og takopplett anser ikke kommunen at hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt». Det neste spørsmålet blir om fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. En fordel med omsøkte tilbygg og takopplett samt takark er at de vil gi tiltakshaver bedre utnytting av tomta, og det gir en mer romslig fritidsbolig. Utvidelse av terrasse og fylling av masser gjør eiendommen mer brukervennlig ved at det ikke lenger blir så bratt fra terrassen og ned til uteområdet på tomta. En ulempe med å gi dispensasjon er at en slik tillatelse kan danne mønster for vurdering av lignende tiltak som omfattes av samme plan. Dette tilsier at kommunen må benytte dispensasjonsadgangen med forsiktighet, ettersom en dispensasjon kan øke presset i strandsonen. En dispensasjon kan slik videre vanskeliggjøre arbeidet for å bevare strandområdene på Levangernesset, og dette anses for å være en særlig stor ulempe ved å tillate bygging i strandsonen. En annen ulempe er, som drøftet ovenfor, at tiltakene vil føre til mer privatisering av strandsonen. Det er som nevnt svært lite igjen av strandsoner på Levangernesset, og det er viktig å ta vare på det lille som er igjen. Pbl. 1-8 er en regel som skal tolkes strengt, og hovedregelen er at tiltak i strandsonen ikke er tillatt. Det skal altså kun unntaksvis gis tillatelse til tiltak i strandsonen. Kommunen kan ikke se at det foreligger særlige ulemper ved tilbygg mot vest og takark samt takopplett. Disse tiltakene vil ikke virke spesielt forstyrrende i strandsonen og kan ikke anses å ha en mer privatiserende effekt enn allerede oppført fritidsbolig. Når det gjelder tilbygg mot sør og utvidelse av terrasse samt fylling av masser mener kommunen at de personlige fordelene som oppnås ved tillatelse til tiltakene er små sammenlignet med ulempene ved å gi dispensasjon på grunn av den mulige presedensvirkningen en tillatelse kan gi. Ulempene ved tilbygg mot sør og utvidelse av terrasse samt fylling av masser anses dermed som større enn fordelene. VEDTAK: Med hjemmel i pbl. 19-2 blir dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan delvis godkjent. Det gis dispensasjon til tilbygg mot vest og takark samt takopplett. Det gis ikke dispensasjon til tilbygg mot sør, utvidelse av terrasse mot sør, samt terrengjustering. Begrunnelse og vurdering er gitt ovenfor. Med hjemmel i pbl. 20-3, og vedtatte delegasjonsbestemmelser, godkjennes deler av søknad om tillatelse til tiltak under følgende forutsetninger: Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med plan- og bygningsloven, med gjeldende forskrifter og vedtekter. Tiltaket godkjennes plassert i tiltaksklasse: 1 Kjølen og Nydal Bygg AS, org.nr. 979 663 889 har sendt inn erklæring om ansvarsrett og er - ansvarlig søker, - ansvarlig prosjekterende for tømrerarbeid og trekonstruksjoner og - ansvarlig utførende for tømrerarbeid og trekonstruksjoner.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 9 av 9 Troll Entreprenør AS, org.nr. 997 970 977 har sendt inn erklæring om ansvarsrett og er - ansvarlig prosjekterende for grunnarbeid og landskapsutforming og - ansvarlig utførende for grunnarbeid og landskapsutforming. Merknader/orientering: Gravemelding må være godkjent før arbeidene starter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jamfør pbl. 21-9. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens 29. Faktura for saksbehandling vil bli ettersendt, jf. pbl. 33-1. Bygget vil bli kontrollmålt av kommunen senest etter at ferdigattest er gitt. Med hilsen Mari Høvik Jurist, byggesak Kopi til: KJØLEN OG NYDAL BYGG AS Gamle E6 1319 7620 SKOGN Oddvar Arvid Bjørkmo Langroa 9 7657 Verdal TROLL ENTREPRENØR AS Nordsivegen 310 7602 LEVANGER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER