Vanndirektivet Vassdragsseminar NVE DN 18-19. november 2008 Anders Iversen, DN
Oversikt 1. Framdriftsplaner 2009 2. Skisse 2010-2015 3. Deltakelse i den felles europeiske gjennomføringsstrategien
1. Avslutning av første planleggingsfase i 2009 VRM 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. kvartal Forvaltningsplan med tiltaksprogram på høring ved årsskiftet. FK gir foreløpig uttalelse innen 1. april, denne ettersendes til alle høringsparter. VRM fortsetter å forbedre forvaltningsplanen ift kvaliteten i beslutningsgrunnlaget. VRM oppsummerer høringen, og justerer forvatningsplanen. VRM oversender planen til de aktuelle FK for godkjennelse. Frist fra VRM til FK 1. september FK oversender planen med kommentarer til MD for sentral godkjenning. VRM oppsummerer ved behov kommentarene fra alle FK. Frist fra FK til MD senest 1. november Sentrale myndigheter må bistå for å sikre bredest mulig medvirkning i høringen. Regionale / sektorvise høringskonferanser? Forvaltningsplanene skal tre i kraft fra 1. januar 2010, inkludert iverksettelse av tiltak, og tiltaksovervåking.
EU-kommisjonen og høringsfasen i Europa 1. Den europeiske vannkonferansen, 2-3. april - fokus: Høringsprosessen 2. Kampanjen your water your life, med plakater, postkort, media, og på opinionsundersøkelser. 3. Følgeforskning: hvordan man har lykkes med deltakelse og informasjon i de ulike landene. (Ferdig til april).
2. Andre planleggingsfase 2010-2015 (hele landet) VRM 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fullkarakterisering, klassifisering, og overvåking (problemkartlegging) alle områder. Planprogram må være klart til høring ved utgangen av året. Vesentlige spørsmål må være klart til høring ved utgangen av året. Tiltaksanalyse. Forvaltningsplan med tiltaksprogram klar til høring ved utgang av året. Høring, samt regional og sentral godkjenning. Det er en fordel om arbeidet med fullkarakterisering og klassifisering starter opp i 2009 der hvor det er kapasitet til det. Forvaltningsplanene skal tre i kraft fra 1. januar 2016, inkludert iverksettelse av tiltak, og tiltaksovervåking.
3. Deltakelse i den felles europeiske strategien Direktoratsgruppen deltar på vegne av Norge i den felles gjennomføringsstrategien, for å: Sikre at felles europeiske retningslinjer tar høyde for særnorske forhold og spesielle norske behov. Sikre at vi vet hva som skjer, henger med på utviklingen og lærer av andre land. Norsk deltakelse i ~30 møter i 2008. MD/DN/SFT-23, NVE-10, NGU-3, LMD/SLF-4
Arbeids- og rådgivende grupper Økologisk status (interkalibrering, klassegrenser) EKSEMPEL Grunnvann (grunnvannsdirektivet, terskelverdier) Rapportering (krav og formater, WISE) Prioriterte stoffer (datterdirektivet, krav til analysemetoider) Flom (flomdirektivet, veiledning) Klimaendring (sammenheng vann-klima, veiledning klimavasking av FP) Miljømål og unntak (samfunnsøkonomi, veiledning) EKSEMPEL Landbruk (sammenheng vanndirektiv landbrukspolitikk) Hydromorfologi Vannmangel og tørke
Felles europeisk gjennomføring i 2008. Arbeidet har for tiden fokus på: - felles retningslinjer, bidra til konsensus lik forståelse - sikre at praktiseringen i alle land blir sammenliknbar og ikke konkurransevridende. - enighet om rapporteringskrav og maler (Vann-Nett WISE)
Relaterte direktiver og bestemmelser Grunnvannsdirektivet vedtatt i 2006. Flomdirektivet vedtatt 26. november 2007. Resultatet av interkalibreringen så langt - vedtatt av kommisjonen den 30. oktober 2008, som (teknisk vedlegg til vedlegg V i vanndirektivet). Direktivet om miljøkrav for 33 prioriterte stoffer (miljøgifter) godkjent av Rådet og Parlamentet 17. november 2008. Direktivet om minimumskrav til analysemetoder og kvalitet for kjemisk overvåking. Er i prosess. Det marine strategi direktivet.
Eksempel 1: Regionvis interkalibrering i Europa Ferskvatn Geografiske interkalibreringsgrupper (GIG) Ferskvatn: Norge i Northern GIG (SE, FI, UK, IE) Kyst: Norge i Atlantic GIG Norges GIG: Kyst Avsluttet og kvalitetssikret interkalibrering pr. 2007 er gjort til teknisk vedlegg til vanndirektivet, og gjelder for Norge. Interkalibreringen skal gå videre med nye kvalitetselementer fram til 2011. Norges GIG:
WFD Intercalibration Results 2008 JRC coordination UK coord. Results included in the Commission Decision Intercalibration not completed in 2007 Geographical Intercalibration Groups Rivers Alpine Rivers Central Bc Riv Eastern Cont. Ri Mediterranean Rivers Northern Lakes Alpine Lakes Atlantic L Central Baltic L Mediterranean Lakes Northern Coast NE Atlantic Coast Medit. Coast Baltic Sea Coast Black Sea Invertebra tes Chlorophy ll Phytoplan kton Not applicable Phytobent hos Macrophy tes Not applicable Not applicable Not applicable Hundreds of experts and researchers from all EU 27 countries Hundreds of meetings and workshops all over Europe N/A Macroalg ae Angiosper ms Fish Pilot- 07
Bestemmelse om interkalibrerte klassegrenser Establishing. the values of the Member State monitoring system classifications as a result of the intercalibration exercise As established in section 1.4.1 (iii) of Annex V to Directive 2000/60/EC, Member States will have to translate the results of the intercalibration exercise into their national classification systems Article 1 For the purpose of section 1.4.1(iii) of Annex V to Directive 2000/60/EC, Member States shall use in their. classification the values of the boundaries between classes that are set out in the Annex to this Decision.
Eksempel 2: Felles retningslinjer for unntak skal sikre felles forståelse og sammenliknbar praktisering av unntaksbestemmelsene i vanndirektivet. 2005 Miljømål under vanndirektivet policy summary and background. 2006 Artikkel 4.7 (nye inngrep) policy document 2007 Artikkel 4.4, 4.5 og 4.6 (utsatte frister, mindre strenge miljømål, midlertidige enringer) policy document 2008 Konklusjoner på dette tema fra Vanndirektørenes møte i Brdo i juni 2008. Konsolidert samle-dokument vedtas av vanndirektørene i november 2008.
Unntaksmulighetene De ulike unntaksmulighetene. 1. Utsatte frister. 2. Mindre strenge miljømål. 3. Midlertidige endringer. 4. Nye endringer/inngrep. Viktige begreper i vurderingene: 1. Uforholdsmessige kostnader. 2. Kostnader dersom man ikke gjør noe (no action). 3. Betalingsevne. 4. Offentlige budsjettbegrensninger.
Presiseringer (1): 1. Vanndirektivet er et miljødirektiv, og unntak fra miljømålenes skal ikke være regelen men brukes kun unntaksvis. 2. Unntak gjøres på vannforekomst nivå, og aldri på vannområdenivå. 3. Sterkt modifiserte vannforekoster er ikke unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede miljømål. 4. Ingen unntak er varige/permanente. Også mindre strenge miljømål skal revideres hvert 6. år.
Presiseringer (2): 5. Ambisjonsnivået for gjennomføring av tiltak og oppnåelse av miljømål skal være høyt, med tydelig og påviselig innsats og resultater i form av tilstandsforbedring i første planperiode. 6. Gjennomføringen skal være sammenliknbar landene imellom. 7. Det er viktig med åpenhet, deltakelse, informasjon, høring. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige. 8. Der hvor unntak brukes, skal alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare likevel gjennomføres. 9. Unntaksmulighetene skal brukes på en slik måte at de sikrer vannmiljøet minst like god beskyttelse som det har etter dagens regelverk.
Felles gjennomføring 2009 Videreføring av interkalibreringsarbeidet ut 2011. Europeisk vannkonferanse i april 2009. Fokus på høring, medvirkning og informasjon. Erfaringsutveksling i workshops: SMVF - mars 2009. Økonomisk analyse 1. halvår 2009. Samordning av forsknings- og kunnskapsbehov 2. halvår 2009. Kommisjonen vil gå igjennom og kontrollere etterlevelse i tråd med fristene.
INBO internasjonalt vannregion nettverk Fremme helhetlig vannforvaltning: kontakter verktøy opplæring/kursing informasjon til allmennheten evaluering Årlig konferanse. Oktober 2008: 195 deltakere fra 27 land. På tide at deltakere fra norske VRU også deltar i 2009?