Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet
|
|
- Finn Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat Møte om: Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet Til stede: Knut A. Hjelt (FHL), Toril Hofshagen (Norsk vann), Torill Vikesland (Norges Bondelag), Cecilie Aurbakken (Norges Bondelag), Geir Taugbøl (EBL), Per Anker-Nilsen (NHO), Tine Larsen (LVK), Johan Kollerud (SLF), Anja Skiple Ibrekk (NVE), Larus Kristjansson (Fiskeridirektoratet), Geir Solberg (Kystverket), Ingvild Marthinsen (SFT), Einar Dahl (HI), Øyvind Walsø (DN), Anders Iversen (DN), Ola Skauge (DN), Jo Halleraker (DN),Line Fjellvær (DN) Referent: Line Fjellvær Møtested: SFTs kontorer, Oslo Dato: 2.desember 2008 Side 1 av: 8 Kopi til: Miljøverndepartementet Møte mellom Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for Vanndirektivet og Vannforskriften. 1. Velkommen, og godkjenning av dagsorden. Dagsorden ble godkjent uten merknader. 2. Godkjenning av referat fra møte 09. september 2008 i Ålesund. Referatet ble godkjent uten merknader. 3. Status i arbeidet nasjonalt. (Presentasjon v/dn - Anders Iversen). 1. Kort om forvaltningsreformen: Flytting av VRM (plan/prosess-ledelse) fra FM til FK fra Året 2009 skal uansett gjennomføres med dagens organisering. Fylkeskommunen blir formell planmyndighet for forvaltningsplanene (i tråd med PBLs vanlige prosedyre for fylkesdelplaner), skal lede vannregionutvalget, samordne aktørene, og passe på tidsfrister og kvalitet. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil fremdeles være den sentrale premissleverandør ift det miljøfaglige, overvåking, klassifisering, miljømål, miljøtiltak, og vil nå kunne rendyrke rollen som miljømyndighet. Det gjenstår vedtak av reformen i Stortinget, samt en del viktige avklaringer før plan for overføring av planmyndigheten kan utarbeides: 1. Statens styringsmuligheter ift at det er staten som er ansvarlig overfor ESA. 2. Antall vannregioner. 3. Dobbeltrollen fylkeskommunen får som eier av vannkraftanlegg og myndighet for et miljødirektiv. Detaljer ift FMs og FKs roller, særlig mht samordning av regional stat St. prop. 75 (innlemmelse av Vanndirektivet i EØS) er til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité, som har signalisert at innstillingen vil foreligge 29. januar Deretter skal den oversendes utenrikskomitéen. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no
2 2. Budsjett 2009: Alle involverte sektormyndigheter bidro med anslag til St.prop. 75 innenfor sine ansvarsområder. Totalt ble det anslått en opptrapping fram til 2014 basert på følgende merbehov pr. år: o Overvåking millioner (forsterket vannmiljø overvåking) o o Forvaltning millioner (medvirkning og samordning, kapasitet og kompetanse) FoU millioner kunnskapsbasert forvaltning klassifisering, kostnadseffektivitet. Miljøforbedrende tiltak, Vann-Nett) I 2009-budsjettet har MD fulgt opp dette ved å doblet innsatsen fra 16 til 32 millioner innenfor miljøforvaltningens ansvarsområder. Man har ennå ikke fått oversikt over satsingen på de andre involverte departementenes områder. På spørsmål fra EBL om status for det videre arbeidet med disse sakene, informerte DN om at Ot. prop. 10 om forvaltningsreformen er ferdig fra regjeringen, men det er ikke kjent når den skal behandles videre. 3. Status i arbeidet etter 07 08: I løpet av 2007 og 2008 har man fått til mye: Vannregionutvalg, referansegrupper og vannområdeutvalg opprettet. Vannområder til første fase valgt ut og fullkarakterisert. Planprogram utarbeidet og hørt. Forslag til overvåkingsprogram utarbeidet. Vesentlige spørsmål utarbeidet og sendt på høring. Arbeidet med tiltaksanalyser i hvert vannområde avsluttes nå. Forvaltningsplan med tiltaksprogram settes sammen nå. Arbeidet med høringsforslag på forvaltningsplan med tiltaksprogram pågår nå: Tiltaksanalysene lokalt fungerer som en forslagsliste til VRU. På grunnlag av tiltaksanalysene fra hvert vannområde skal det utarbeides et regionalt tiltaksprogram, som VRU stiller seg bak. o Tiltaksprogrammene gir for første gang en samlet oversikt over pågående og planlagte vannmiljøtiltak i hver region. o Det er viktig at alle pågående tiltak beskrives og vises fram. Sammenstillingen gir nye muligheter for å se ulike sektorers tiltak i sammenheng, og slik oversikt kan utløse nytt samarbeid/nye tiltak. o Nye miljøforbedrende og forebyggende tiltak som fremkommer på bakgrunn av ny kunnskap eller risikovurderingen (karakteriseringen) skal også med. o Der en ikke har nok kunnskap om årsak til vannmiljøproblemer, kan tiltaket i første periode være videre kunnskapsinnhenting (overvåking, problemkartlegging). o Det er viktig at alle sektorers relevante tiltak (tidligere og nye) skal med. Dette endrer ikke o på ansvar og myndighet for å utføre tiltakene. For miljøutfordringer der tiltakene ikke er teknisk, økonomisk eller administrativt gjennomførbare nå, må det defineres unntak i form av tidsutsettelse. Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet blir et vedlegg til forvaltningsplanen ved høringen. Dokumentene høres 6 mnd, før de bearbeides og oversendes FK 1. sept. Etter godkjenning i FK oversendes dokumentene til MD for sentral godkjenning 1. november. Foreløpige utfordringer og lærdommer om prosessen: Det har vært krevende for alle parter i VRU (regionale sektormyndigheter, kommuner, fylkeskommuner) å forstå nye roller og finne sin plass i en ny arena. Tiltaksanalysene lokalt er gjennomført med ulik grad av deltakelse fra kommuner og andre interessenter. Det ser ut til å fungere best der kommunene i Vannområdeutvalget har tatt et lederansvar, og der man har hatt tilsatt prosjektleder som har trukket andre interessenter godt med.
3 Det har vært ulik sammensetning og organisering av VRU. Det ser ut til at kombinasjonen stort VRU med sjeldne møter har gitt dårligst involvering for alle parter, mens bruk av arbeidsutvalg med hyppige møter har gitt bedre involvering. Tidlig enighet i VRU om hvem som skal levere hva er avgjørende for kvaliteten av forvaltningsplan og tiltaksprogrammer. Direktoratsgruppen med underliggende arbeidsgrupper og SFT/DN som sekretariat har i levert følgende produkter for å sikre gjennomføringen i Norge: Beslutningsstøtte: Vannportalen, Vann-Nett, norsk klassifiseringssystem. Første generasjons veiledere: Karakterisering, Forvaltningsplanlegging, Tiltak, Overvåking, Klassifisering, SMVF (under arbeid). Fagsamlinger og arbeidsmøter: Vann-Nett og Tiltak, Nordisk workshop (NMR støttet), Klassifisering, Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner, Sterkt modifiserte vannforekomster Momenter som framkom i møtet: Lokale tiltaksanalyser regionale tiltaksprogrammer oppsummering i forvaltningsplan. Beslutningsnivåer, vedtak og status: Viktig å være klar over at tiltaksanalysene som er gjennomført lokalt er en forslagsliste til de regionale tiltaksprogrammene, og ikke vedtas eller har noen formell status. Det er VRM i samarbeid med VRU som beslutter hva som skal med i forslag til tiltaksprogram som skal oversendes til FK. Forvaltningsplanenes oppsummering av tiltaksprogrammet må ha et detaljeringsnivå som passer til sentral politisk godkjenning. Forvaltningsplanene vedtas av fylkestinget som en fylkesedelplan og godkjennes deretter sentralt (MD). Sentral godkjenning er viktig, både fordi Norge som nasjon er forpliktet gjennom EØS, og fordi det gir mulighet til sentral kvalitetssikring og nivellering av det regionene kommer med. Både forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal lastes opp i REPORTNET, og dermed rapporteres til ESA. Annet bakgrunnsmateriale (herunder tiltaksanalysene) skal være offentlig tilgjengelig. Om planene og klimaendringer: På spørsmål om hvordan arbeidet kan tilpasses klimaendringene, forklarte DN at trendovervåkingen (del av den nye basisovervåkingen) nettopp til hensikt å ta inn over seg endringene i naturtilstanden bl.a. som følge av klimaendring. Slik tar en høyde for effekten av klimaendring både når man vurderer miljøtilstand i vannforekomstene og når man utarbeider forslag til tiltak. Klimaspørsmålet skal omtales i forvaltningsplanen, og revisjonssyklusen på 6 år gjør det mulig å stadig justere planene i tråd med klimaendringene som kommer. Om prosessen og arbeidet med tiltak: Bondelaget signaliserte at landbruket skal være en del avløsningen ikke bare en del av problemet. Vi har mye god vannkvalitet sammenliknet med resten av Europa, og Bondelaget anser at gjennomføringen i Norge derfor ikke trenger å bli like omfattende eller krevende. Bøndene og deres organisasjoner trenger å bli involvert i prosessen, og etterlyser større grad av konsekvensutredning av tiltakene. Hva vil de ulike tiltakene medføre av energi forbruk og kjemikalieforbruk? Skal den enkelte produsent bære kostnadene? Har observert stor ulikhet i grad av politisk involvering i kommunene. DN kommenterte at det vil være utfordrende å oppfylle kravene i direktivet. I de første periodene vil forvaltningsplanene også synliggjøre hvor vi mangler nasjonale verktøy og virkemidler som skal gjøre det mulig å oppfylle målene, noe som vil gi nasjonale myndigheter en utfordring. Norsk Vann kommenterte at de ser store metodiske utfordringer i arbeidet. Det er viktig at det legges inn nok innsats, og at man lærer så mye som mulig til neste fase og til revisjon av veiledningsmaterialet. Blant annet gjenstår mye ift å få fram kost-nytte vurderinger som balanserte på tvers av sektorene.
4 LVK bemerket at kommunal involvering er bra for forankringen, og at kommunene er berettigede til å mene noe om saker som har store konsekvenser lokalt (erosjon, fiske etc.). I forhold til revisjonsprosessene på vannkraftkonsesjoner som nå kommer mener LVK at myndighetene må kreve økt minstevannsføring. Effektkjøring er også et problem i eldre konsesjoner uten miljøkrav. I et nasjonalt perspektiv er det også viktig å ivareta vassdragsnaturen vår uten at det står i motsetning til klimaarbeidet. FHL kommenterte at første planfase har vært preget av korte tidsfrister, og det har gått ut over medvirkningsprosessene. Myndighetene må legge vekt på å trekke med brukerne i arbeidet. DN bemerket at høringen våren 2009 blir som en stor workshop, spredt på regioner og vannområder. Alle typer bidrag, og alternative forslag er velkommen. Kritikk er viktig, men den må være konstruktiv slik at den bidrar til løsninger, forbedring av planene og gir læring for fremtiden. Om å få overblikk på tvers av regionene: EBL bemerket viktigheten av å nivellere arbeidet på tvers av regioner og kommuner, både i forhold til det de leverer og ift rolleforståelse. Det er vanskelig for bransjeorganisasjonene å følge med når ulikhetene er så store. Vi må huske på at lokale tiltaksanalyser ikke kan ta inn over seg de nasjonale problemstillinger, som for eksempel klimaendringer. I forhold til revisjon av vannkraftkonsesjoner, skal kost-nytte analysen gjøres i revisjonsprosessen. Norsk Vann uttrykte at det på nasjonalt nivå vil være interessant å få en sammenstilling for hva planene vil bety for den enkelte sektor. Norsk Vann henstilte til Direktoratsgruppen å bidra til å skaffe slik oversikt. DN kommenterte at Direktoratsgruppen skal diskutere sin rolle knyttet til høring og medvirkning i påfølgende møte samme dag, herunder hvordan man skal legge opp til sektorvis sammenstilling. Avsluttende kommentarer: NVE bemerket at dette hadde vært en interessant diskusjon. Direktoratsgruppen har fått noen klare råd fra Referansegruppen, bl.a. om at beslutningsprosessene kan klargjøres enda tydeligere, og kommuniseres bedre ut. At alle interessenter kan få innflytelse gjennom beslutningsprosessen er også viktig. NVE ser på vanndirektivet og revisjonen av konsesjoner som parallelle prosesser, og det blir også et eget kapittel om dette i revisjonsveilederen som kommer. DN minnet om at første planfase har vært et er en læringsfase for hele Europa. Det har vært svært krevende å utarbeide og ta i bruk veiledningsmaterialet uten å ha erfaringer å bygge på. Derfor er det bra at vi valgte kun 30 vannområder for denne læringsfasen. Vi må ta dette med oss til erfaringskonferanser i 2009, som bl.a. skal legge grunnlag for bedre veiledningsmateriale og mer enhetlig gjennomføring i neste fase. I neste planperiode har vi bedre tid på oss, og kan også trekke på erfaringene fra denne læringsfasen.
5 4. Overvåking. Presentasjon ved Jo H. Halleraker på vegne av DN/SFT. Direktivets krav innebærer betydelige økonomiske konsekvenser. Samlet styrking av vannovervåking må trappes opp til totalt mill utover dagens årlige ressursbruk. Igangsatt supplerende overvåkning i Prinsipper for fordeling av midler fra DN/SFT basert på søknad fra regionene, inkludert potensiale for samfinansiering. Man har prioritert tiltaksrettet problemkartlegging med ukjent påvirker. Budsjettet har vært på 2,9 millioner fra MD/DN, og 1,7 millioner på forurensings relatert overvåking fra SFT. Flere regioner har fått inn betydelig tilleggsfinansiering og utført mye. MD har her strukket seg langt i medfinansiering av kartlegging av belastninger som andre sektorer står bak. Overvåkningsplaner for Vekke opp Overvåkingsgruppa Ferdigstille overvåkingsveilederen. Planlegge konkret overvåkning for Avklare stasjonsnett basisovervåkning ferskvann. MD økning i 2009 på 10 mill til vannovervåkning. Av de 10 millionene går anslagsvis 5 millioner til oppstart av ny basisovervåking, inkludert arbeid med å fastsette referansetilstand. Videreføre og utvide tiltaksovervåkning (problemkartelgging). Momenter som framkom i møtet: Det er først når tiltaksprogrammene sendes på høring, vi vil kunne få det første overblikket og estimeringen ift hvor mye av tiltakskostnader som vil falle på den enkelte sektor og tiltakshaver. Eksisterende regelverk og virkemidler skal brukes for å plassere ansvar. Tiltaksovervåkingen skal følge tiltakene for å se om de fungerer, og kostnaden med slik tiltaksovervåking må sees som en del av kostnadene med tiltaket. Det vil likevel være rasjonelt å samordne tiltaksovervåkingen med stasjonsnettet for annen overvåking der det er mulig. Miljømålene er i stor grad naturvitenskapelig basert, og følger av gapet mellom ønsket god tilstand (kun akseptable avvik fra naturtilstanden) og dagens reelle tilstand. Realpolitikken kommer inn i bruken av unntaksbestemmelsene ift tidsutsettelse for å nå miljømålene, eller ved at det settes mindre strenge miljømål. Overvåkingsplanene for nasjonal basisovervåking vil bli utarbeidet av overvåkingsgruppen, og forelagt Direktoratsgruppen. Regionale planer problemkartlegging og tiltaksovervåking skal utarbeides av VRM i samarbeid med VRU, og kvalitetssikres av overvåkingsgruppen. Fra datterdirektivet om prioriterte stoffer kommer det nå EQS-verdier (miljø kvalitets standarder) for vann, sediment og biota. Norge kan velge å stille strengere krav og komme med andre stoffer enn det EU foreslår i sin minimumsliste, men i så fall må vi ha en høring på dette.
6 5. Framdriftsplan for 2009, og skisse for Presentasjon v/dn Anders Iversen. Framdriftsplan for 2009: 1. og 2. kvartal VRM i samarbeid med VRU sender forvaltningsplan med tiltaksprogram på høring ved årsskiftet. I flere av regionene er det avtalt at FK gir foreløpig uttalelse innen 1. april, denne ettersendes til alle høringsparter. VRM fortsetter å forbedre forvaltningsplanen ift kvaliteten i beslutningsgrunnlaget. 3. kvartal 2009: VRM i samarbeid med VRU oppsummerer høringen, og justerer forvatningsplanen. VRM oversender planen til de aktuelle FK for godkjennelse. Frist fra VRM til FK 1. september. 4. kvartal 2009: FK oversender planen med kommentarer til MD for sentral godkjenning. Frist fra FK til MD 1. november. VRM oppsummerer ved behov kommentarene fra alle FK. Andre planleggingsfase (hele landet): : Fullkarakterisering, klassifisering, overvåking (problemkartlegging) 2012: Planprogram må være klart til høring ved utgangen av året. 2013: Vesentlige spørsmål må være klart til høring ved utgangen av året. 2014: Tiltaksanalyse. Forvaltningsplan med tiltaksprogram klar til høring ved utgang av året. 2015: Høring, samt regional og sentral godkjenning. 6. Den felles europeiske gjennomføringsstrategien for vanndirektivet. Det var ikke tid til å ta dette tema på dette møtet. Tema flyttes til neste møte.
7 7. Unntaksbestemmelsene. Presentasjon v/dn Anders Iversen. Generelle presiseringer om unntak: Vanndirektivet er et miljødirektiv, og unntak fra miljømålenes skal ikke være regelen men brukes kun unntaksvis. Unntak gjøres på vannforekomst nivå, og aldri på vannområdenivå. Sterkt modifiserte vannforekoster er ikke unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede miljømål. Ingen unntak er varige/permanente. Alle skal revideres hvert 6. år. Ambisjonsnivået for gjennomføring av tiltak og oppnåelse av miljømål skal være høyt, med tydelig og påviselig innsats og resultater i form av tilstandsforbedring i første planperiode. Gjennomføringen skal være sammenliknbar landene imellom. Det er viktig med åpenhet, deltakelse, informasjon, høring. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige. Der hvor unntak brukes, skal alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare likevel gjennomføres. Unntaksmuligheten skal brukes på en slik måte at de sikrer vannmiljøet minst like god beskyttelse som det har etter dagens regelverk. Ingen forringelse tillates, og alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare skal gjennomføres. Nye inngrep som kan medføre forringelse skal vurderes i henhold til art Unntak må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring eller å ikke gjøre noe. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige. De ulike unntaksmulighetene i direktivet. 1. Utsatte frister (art. 4.4). Fristene for å tilfredsstille miljømålene kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke skjer forringelse. Dette kan begrunnes i: o Tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente). o Uforholdsmessige kostnader. o Naturgitte forhold. Utsettelse høyst 2 x 6 = 12 år (dvs for de 30 vannområdene i først planperiode, og for resten av landet). 2. Mindre strenge miljømål (art. 4.5). Det kan settes mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkår som må oppfylles: o Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter. o Best mulig miljøtilstand skal oppnås. o Ingen ytterligere forringelse tillates. 3. Midlertidige endringer (art 4.6). Bestemmelsen tar høyde for uforutsett flom og tørke og liknende. 4. Nye endringer/inngrep (art. 4.7). Manglende oppnåelse av god miljøtilstand, eller en reduksjon i miljøtilstand, som skyldes nye hydromorfologiske endringer, eller en nedgang fra høy til god tilstand pga. ny bærekraftig menneskelig virksomhet, kan
8 gjennomføres dersom: o alle praktiske tiltak for å minske skadevirkningene treffes o årsakene har altoverveiende samfunnsnytte (helse og bærekraftig utvikling). o det finnes ikke noe miljømessig vesentlig bedre alternativ for å oppnå den samme samfunnsnytten. Bruk av art. 4.7 avhenger ikke av størrelsen på et nytt inngrep, men av en vurdering av om vannmiljøtilstand vil bli påvirket i en slik grad at klassegrenser krysses. Også prosjekter som ikke er så store at de utløser KU eller Samla plan må vurderes på denne måten. Bruken av unntak vil trolig være ulik landene imellom i første planperiode. Det er åpent for noe nasjonalt handlingsrom. Lenke til det nye samledokumentet (consolidated common guideline) gjøres tilgjengelig for referansegruppa. 8. Oppsummering og avslutning. Møtedatoer for 2009 vil bli distribuert så snart Departementsgruppen har fastsatt disse.
Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning
Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerNå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften
Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen
DetaljerFristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester
Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerTiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.
Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,
DetaljerVattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder
Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerKraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter
Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerØkologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen
Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.
Detaljer2010 Framdriftsplan og suksesskriterier
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerMøte mellom nasjonal referansegruppe for vannforskriften og direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften
Referat Til stede: Geir Taugbøl (Energi Norge), Knut A. Hjelt (FHL), Berit Aarsnes (KS), Jan Henrik Sandberg (Norges fiskarlag), Tine Larsen (LVK), Åsa Renman (SABIMA), Brynjulv Melhus (Mattilsynet), Johan
DetaljerRisiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
DetaljerKapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen
Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram
DetaljerVanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN
Vanndirektivet Vassdragsseminar NVE DN 18-19. november 2008 Anders Iversen, DN Oversikt 1. Framdriftsplaner 2009 2. Skisse 2010-2015 3. Deltakelse i den felles europeiske gjennomføringsstrategien 1. Avslutning
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerForbedringer i vannforvaltningen
Forbedringer i vannforvaltningen og europeiske signaler Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, fagdirektør vannforvaltning i Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg
DetaljerMiljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden
Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerVannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN
Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016
HANDLINGSPROGRAM 2016 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Kystfisker ved Sørøya, Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry
DetaljerSamling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning
Samling for FK og FM 27. 28. jan. 2010 Planprogrammet Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Planprogrammet Krav i regelverket en oversikt Ot.prp. nr 32 (2007 2008) Planprogrammet
DetaljerVannforskriften en gjennomgang av
Vannforskriften en gjennomgang av sentrale bestemmelser Jenny Hanssen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for Fylkeskommunen, 22. september 2009 En oversikt Forholdet til plan- og bygningsloven
DetaljerOvervåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
DetaljerHandlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016
Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
DetaljerBeskrivelse av planen
Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion Nordland ble vedtatt av fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 179-2015). Planen er utarbeidet i tråd med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)
DetaljerDagsorden. 1. Organisering i vannregionen. 2. Fylkesmannens rolle. 3. Rolle og oppgaver VRM/øvrige fylkeskommuner Handlingsprogram Årsrapportering
Dagsorden 1. Organisering i vannregionen 2. Fylkesmannens rolle 3. Rolle og oppgaver VRM/øvrige fylkeskommuner Handlingsprogram Årsrapportering Planrullering Planprogram 4. Informasjon Forvaltningsplan
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerVanndirektivet og Vannforskriften. Møte med nasjonal referansegruppe.
Referat Møte om: Vanndirektivet og vannforskriften Til stede: Geir Taugbøl (EBL), Knut A. Hjelt (NHL), Tine Larsen (LVK), Finn Ødegård (Bondelaget), Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskerlag), Ingvild Marthinsen
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerI det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.
I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerMEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND
MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND ORGANISERING For å nå en målsetting om en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Nordland, er det viktig å skape engasjement på alle nivåer
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
Detaljer2/13 13/ /13 GJENNOMGANG AV FORSLAG TIL VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL - VANNREGION TROMS
Næringsetaten SAKSLISTE Utvalg: : 06.06.2013 Tid: 10:30-00:00 Møtested: Fylkeshuset Saksnr. Arkivsaksnr. Løpenr. Gradering Tittel 1/13 13/1232-9 20460/13 FORLENGELSE AV OPPNEVNELSE AV VANNREGIONUTVALGET
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerForslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016
Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Høringsforslag 01.10.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerPlanprogrammet
Planprogrammet 2010-2015 Lars Ekker Rådgiver, enhet for plan og miljø 29.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innhold Hva er hensikten med planprogrammet? Hvem er målgruppen? Kravene til et godt planprogram
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerVanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning. Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning
Vanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Rammedirektivet gir oss en enestående anledning til å få: En samordnet
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerKapittel 6 Organisering av arbeidet
Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerVannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram. Plankonferanse Vannforvaltning okt. 2013
Vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram Plankonferanse Vannforvaltning 14.-15. okt. 2013 Fra lokale tiltaksanalyser til regionalt tiltaksprogram Innhenting av lokale tiltaksanalyser
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no
DetaljerEUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring
EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
DetaljerUtkast Referat september 2018
Utkast Referat - 11. september 2018 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet)
DetaljerRISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon
RISSA KOMMUNE Arkiv: M00 Dato: 28.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Sara Zambon DELTAKELSE I NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunnen for
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Evaluering av vannforvaltningsarbeidet
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Evaluering av vannforvaltningsarbeidet 2010-2015 Hvor enig eller uenig er du i at arbeidet med vannforskriften bidrar til at vi nærmere oss målene som er beskrevet
DetaljerStatus for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon
Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
DetaljerRegional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet
Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerHurdal kommune Plan og utvikling
Hurdal kommune Plan og utvikling Vannregionmyndigheten for Glomma v/østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1401-3 130 Odd Sverre Buraas 16.06.2011
DetaljerHvem som har bidratt 2
1 Hvem som har bidratt 2 Stor forskjell mellom de to planperiodene. I hver vannregion er nå alle VO med. Sist hadde en VR bare en eller to VO med respektive tiltaksanalyser å forholde seg til. Det VRM
DetaljerInnkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014
Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset
DetaljerHandlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016
Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av
DetaljerVannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann FNF-samling Anders Iversen 3. september 2010. Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Paal Staven Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv
DetaljerHelhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
DetaljerHøringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:
Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet
DetaljerSammen for godt vannmiljø
Sammen for godt vannmiljø -status utfordringer i den nye vannforvaltningen Janne Sollie, DN-direktør Vann en grunnleggende ressurs sikre helhetlig beskyttelse bærekraftig bruk av vannforekomstene Sikkert
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann
DetaljerVeien videre og rullering av vannforvaltningsplan
Veien videre og rullering av vannforvaltningsplan Vannregionutvalget 20. september 2018 Kristin Uleberg Regional koordinator for vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Foto: Kristin Uleberg 2018 Klima-
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerTiltaksanalyse hva bør inngå og hvilke utfordringer har vi?
Tiltaksanalyse hva bør inngå og hvilke utfordringer har vi? Steg-for-steg-veilederen Fagsamling om vannforskriften 11.9.12 Hilde B. Keilen, Klif Bakgrunn Erfaringer fra første planfase: Store variasjoner
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland
Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo
DetaljerHøring -endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften
Høring -endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften Seksjonsleder plan og miljø, Katrine Erikstad Foto: Ernst Furuhatt Innhold Dagens lovverk Foreslåtte endringer Fylkestingets behandling Signaler
DetaljerVanndirektivet i Norge hvordan gjør vi det i vår region
Vanndirektivet i Norge hvordan gjør vi det i vår region Årsmøte Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Biri 30.mars 2009 Håvard Hornnæs VRM Glomma Regelverk EU-direktivet Establishing a framework
DetaljerForventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser
Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland
DetaljerForventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner
Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
Detaljer