REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole, Nedre Tallakvei 2, 1960 Løken/ Hofmoen skole, 1960 Løken E-post: roger.evjen@ahk.no
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene er ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane. Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -
Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Løken skole og Hofmoen skole er to barneskoler i Aurskog-Høland kommune under felles ledelse. Løken skole ligger på Løken og har elever 1.-7.trinn. Skolen har 20 lærere, 6 barne- og ungdomsarbeidere/elevassistenter og 243 elever. SFO har egne lokaler, i tillegg til sambruk med skolen. SFO har 8 ansatte, hvor 6 også jobber i skolen. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser, og i nærhet til skog og idrettsanlegget til Høland idrettslag. Her er det skiløyper på vinterstid, håndball, fotball og annet resten av året. Skolen har eget svømmebasseng og en skolegård med mulighet for varierte aktiviteter. Hofmoen skole ligger på Moe, ca. 5km fra Løken, og har elever 1.-4.trinn. Fra 5.trinn begynner elevene på Løken skole. Skolen har 5 lærere, 3 elevassistenter og 54 elever. SFO har sambruk av lokaler med skolen. SFO har 4 ansatte, hvor 2 også jobber i skolen. - 3 -
Skolen ble grunnlagt 1857. Den framstår med to skolebygninger, og plass til et voksende antall elever og SFO-barn. Uteområdene gir rom for varierte aktiviteter både sommer og vinter. Momoen Idretts- og Ungdomslag (MIUL) har sitt idrettsanlegg like ved skolen, og har i samarbeid med skolen bygget en ballbinge som skolen og SFO benytter. Vinterstid kjøres skiløyper på jordene i nærmiljøet, samt lysløypen ligger tett ved. Skolen har flere flotte turområder og biotoper som brukes allsidig i undervisningen. Total ledelsesressurs er 220% fordelt på rektor 100%, inspektør Løken 70% og inspektør Hofmoen 50%. Merkantil ressurs er 80% Roger Evjen er rektor for begge skolene. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen for grunnskolen, har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kvalitet i læringsarbeidet IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen,organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Tegn på god praksis Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen - elevene trives på skolen og med lærerne - den enkelte elev får oppgaver han/hun mestrer og får den veiledning (hjelp) han/hun trenger - elevene kjenner læringsmålene, og vet hvordan de skal jobbe for å nå målene - elevene er motivert for læring - 4 -
Skolen har en felles pedagogisk plattform Foreldrene og skolen har et godt samarbeid - lærerne formidler læringsmålene for elevene, og sjekker om målene er nådd - lærerne gir tilpasset opplæring - skolen har felles forståelse av vedtak (det som er bestemt) og oppfølging av disse - skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene - foreldrene kjenner læringsmålene og følger opp eget barns læringsarbeid - foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine - på foreldremøter og i konferansetimer blir det diskutert måten det undervises på og hva som fører til god læring - skole og foreldre har gjensidige og uttalte forventninger til hverandre Skolen er en lærende organisasjon - ledelsen og personalet har felles forståelse for hva som kjennetegner god kvalitet i læringsarbeidet - skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - skolen evaluerer jevnlig egen praksis, justerer om nødvendig, og er åpen for endringer - skolen har system for oppfølging av resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen elevene trives på skolen og med lærerne Resultatene i elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen. I samtale med elevgrupper fra alle trinn trekker de fram det å lære, ha venner og å kunne leke i friminutt som viktige trivselsfaktorer. Skolen ligger på eller over landsgjennomsnittet på de fleste faktorene i elevundersøkelsen. Skolen gjennomfører trivselsundersøkelser jevnlig. Det er et fast dokument som skal brukes. Dette er laget på skolen med utgangspunkt i elevundersøkelsen. I tillegg gjennomføres observasjoner og samtaler med elevene. - 6 -
40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev 95,7% 4,3% 0,0% 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev 95,7% 4,3% 0,0% Ståstedsanalysens egenvurdering, viser at skolens personale mener det er god praksis på det sosialpedagogiske arbeidet. Foreldrene sier at virksomheten har dyktige og hyggelige ansatte som ser barna og har tatt tidligere utfordringer som mobbing på alvor. elevene er motivert for læring I samtale med elevene bekrefter de at de har lyst til å lære. Selv de yngste elevene vet at de trenger kunnskap «for da blir vi smarte». De setter også ord på at utdanning er viktig for å få jobb. 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet 56,5% 43,5% 0,0% Resultatene fra Ståstedsanalysens egenvurdering viser at lærernes syn på elevenes motivasjon er delt. I samtale med dem uttrykker de imidlertid enstemmig at de opplever motiverte elever. I hverdagen vises dette ved at elevene er ivrige etter å få tilbakemeldinger, de vil ha gode resultater og noen spør om ekstra oppgaver og lekser. Har elevenes motivasjon hatt en positiv utviklingskurve denne høsten? Kvalitetsmål: Foreldrene og skolen har et godt samarbeid foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine Foreldrene bekrefter at de har positive holdninger til skolen, formidler det til barna sine og at dette er viktig. Mange elever sier at de snakker om skoledagen med foreldrene. Dette skjer ved at foreldrene spør og at sted kan variere fra i bilen til ved middagsbordet. Innholdet dreier seg stort sett om hvordan de har hatt det. Lærerne opplever godt oppmøte på utviklingssamtaler, men varierende oppmøte på foreldremøter. Foreldrene sier de stort sett tar kontakt med skolen hvis de er uenige i noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt. De sier det er god dialog mellom hjem og skole. Foreldres syn på skolen er avgjørende for hvilken holdning elevene har til den. Foreldrene uttalte at de kan bidra positivt ved å snakke - 7 -
skolen opp, engasjere seg i foreldremøter, stille opp på dugnader og bruke klassekontaktene mer. skole og foreldre har gjensidige og uttalte forventninger til hverandre Foreldre og lærerne bekrefter at de har avklart gjensidige forventninger. Ledelsen har utarbeidet et skriv om forventninger på flere nivå; til elever, til foresatte og til personalet. Dette ble formidlet på årsmøte i FAU og sendt hjem til alle elever. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse 95,7% 4,3% 0,0% Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. I samtale med lærerne vurderer de seg som tydelige klasseledere som bygger relasjoner. Skolens formelle ledelse består av rektor og to inspektører. De har fordelt ledelsesoppgavene. Forskning (Robinson) vektlegger betydningen av 5 ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling har størst betydning Personalet uttaler at ledelsen er tydelig, synlige, involverer seg i lærernes hverdag og gir en tydelig retning for skolens drift. - 8 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Skolen har en felles pedagogisk plattform Elevene kjenner læringsmålene, og vet hvordan de skal jobbe for å nå målene Lærerne formidler læringsmålene for elevene, og sjekker om målene er nådd 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene 56,5% 43,5% 0,0% - 9 -
3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 56,5% 43,5% 0,0% Elever, foreldre og personalet er alle enige i at de kjenner læringsmålene. De står på ukeplanene og noen lærere skriver målene på tavla, eller har de oppslått på veggen eller døra. Oppsummering av om mål for timen/uka er nådd, varierer mye. Ved dokumentanalyse finner vi at målene på ukeplanene er blanding av gjøremål, tema og læringsmål. For å oppfylle læreplanen og forskrift til opplæringsloven, må målene formuleres som læringsmål, gjøres enda mer konkrete og oppsummering av måloppnåelse prioriteres høyere. Skolen kan også med fordel drøfte hvordan kompetansemålene etter trinn kan komme mer i fokus 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler 60,9% 30,4% 8,7% 32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra 73,9% 21,7% 4,3% 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene 56,5% 43,5% 0,0% Etter å ha lest ståstedsanalysen, lyttet til intervjuene og observert praksis, ser vi grunn til å reise spørsmål om det er samsvar mellom egen oppfatning og praksis. Vi har sett at ikke alle elevene får lagt fram for seg målene for det som skal skje i undervisningsøkta, ei heller kriterier for måloppnåelse. De fleste klassene har vurderingsplan på fredag hver uke. Denne inneholder en liten test/quiz som gjenspeiler ukas arbeid/måloppnåelse. Dette er et verktøy som er utviklet av lærerne på 5.trinn og som flere nå har tatt i bruk. Skolen bør vurdere å ta dette i bruk på alle trinn. Vi finner få klasser som oppsummerer etter hver arbeidsøkt. Selv om både lærere og elever i hovedsak vet hva en elevsamtale er, ser vi ikke at dette skjer i praksis. Når alle elever ikke møter på utviklingssamtalen, har skolen et problem i forhold til opplæringsloven. Vi har sett at klasser på samme trinn ikke har samme ukeplaner, innhold i undervisning og forskjellige vurderingsplaner. - 10 -
Kvalitetsmål: Skolen har en felles pedagogisk plattform skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene 60. Vår skole er en lærende organisasjon 91,3% 8,7% 0,0% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 81,8% 18,2% 0,0% 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa 95,7% 4,3% 0,0% 96. På vår skole drøfter vi pedagogiske utfordringer 78,3% 21,7% 0,0% Ståstedsanalysen viser at lærerne synes de samarbeider svært bra med planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. De mener at de drøfter pedagogiske utfordringer, arbeidsmåter og at de har arenaer for felles refleksjon og læring. Skolen har utarbeidet felles standard for engelsk-, lesing- og regneopplæring. Lærerne på de ulike trinnene på Løken/Hofmoen uttaler at de er flinke til å dele og at det er god delingskultur på skolen. De forteller at det er faste overføringsrutiner mellom trinn. Det er et godt grep at 4. og 5.klasse er et team, slik at det gamle skillet mellom det som før 2004 ble kalt småskoletrinn og mellomtrinn gradvis viskes bort. Gjennom samtaler med personalet finner vurdererne at det er ulik delingskultur på de ulike trinnene, og at det meste av erfaringsdelingen er uformell. Erfaringsdeling på tvers av trinn er også en utfordring for skolen. Skolen kan med fordel drøfte hvordan erfaringsdelingen kan bli mer satt i system, formaliseres fordi erfaring viser at lærere lærer best av hverandre gjennom samarbeid i hverdagen. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen har system for oppfølging av resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen - 11 -
26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter 56,5% 43,5% 0,0% 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev 40,9% 59,1% 0,0% Ståstedsanalysen viser at personalet er delt i sin oppfattelse av denne oppfølgingen. Personalet forteller om møter med ledelsen i etterkant av nasjonale prøver. Det gjennomføres også møter på trinnet. Det avtales tiltak på elevnivå. Det er opp til den enkelte lærer å følge opp tiltakene. Foreldrene opplever at det gjøres tilpasninger i opplæringen til elevene. Hovedvekten rettes mot elever som strever, mens faglig sterke elever ikke blir imøtegått i like stor grad. Hofmoen skole er bedre til dette, sier elever og foreldre! Skolen/kommunen bør vurdere å utarbeide faste rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover Veien videre Utgangspunkt: Motiverte elever som trives Foreldre som støtter elevene i læringsarbeidet Tydelig ledelse i alle ledd, i klasserom og i personalet Praksis som kan bli bedre: Læringsmål: Personalet må få økt kompetanse og forståelse for planverk. K06 LL Læringsmål Vurderingsplan kan være et verktøy Elevsamtaler: Lovverket må følges fra og med i dag. Utvikles til å være noe mer enn en lovpålagt oppgave må sees i sammenheng med VfL - 12 -
Erfaringsdeling: Arenaer: Fellestid, torg, VfL-grupper, trinnsamarbeid, overgangsmøter Definere tydeligere innhold i trinntiden Torg og VfL-grupper er til for deling på tvers, og vi er her i startfasen Kartlegging: Sikre at eksisterende rutiner er kjent og brukes (veiledning PPT/PUT) Personalet må bruke profiler og lærerveiledninger tilhørende kartleggingsprøver Personalet må bli bedre til å bruke veilederne (matematikk, lese- og engelsk) Ønske om kursmateriell, gjerne kommunale pakker (veiledning PPT/PUT) Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte, rektor Eksterne: Turid Solberg Mykkeltvedt, Elisabeth Fossum Hospitanter: Torun Skrimstad, Toril Tangen, Rita Hellesjø Orderud, Merethe Rosnes Engelsen, Anne-Gry Enger Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foreldre og pedagogisk personale. Kvalitet i læringsarbeidet har betydning for alle disse. - 13 -
Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for vurdering Løken skole og Hofmoen skole uke 44 Tirsdag 28.oktober 07.45-08.00 Møte med ledelsen (kontoret Løken) 08.00-08.15 Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet Løken) 08.40-09.20 Intervju 6 elever 3.-4. trinn Løken 09.20-09.55 Intervju 6 elever 1.-2.trinn Løken 10.20-11.15 Intervju 6 elever 5.-7.trinn 11.15-11.50 Lunsj 12.10-12.45 Intervju 4 elever 3.-4.trinn Hofmoen 12.50-13.20 Intervju 4 elever 1.-2.trinn Hofmoen 13.45-14.40 Intervju lærere 5.-7.trinn 14.40-15.30 Intervju lærere 1.-4.trinn Løken Intervju lærere 1.-4.trinn Hofmoen (gjøres på Løken) 15.40-15.50 Informasjon til ledelsen 19.00-20.00 Møte med foreldre (gymsal Løken) Onsdag 29.oktober 08.15-08.30 Møte med ledelsen 08.45-11.00 Observasjon Løken og Hofmoen (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) 11.15-12.00 Lunsj 12.10-15.15 Internt arbeid vurderere og hospitanter 15.15-15.30 Informasjon til ledelsen Torsdag 30.oktober 12.00-13.00 Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) 14.30-15.30 Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet) - 14 -
Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse kan vurderene be om at skolen sender diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og personalet på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte med ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag 1 Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen - Hva er det beste ved å være elev på Løken skole / Hofmoen skole? -Hva er det som gjør at dere trives? -Har dere lyst til å lære? - Hvorfor? -Får dere oppgaver dere klarer å løse? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? -Kjenner og forstår dere læringsmålene? - 15 -
Skolen har en felles pedagogisk plattform Det er godt samarbeid mellom hjem og skole -Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå målene? - På hvilken måte får dere vite hvordan dere skal bli bedre i fagene? -Har dere elevsamtaler? - Hva snakker dere om da? -Hva tenker dere kan gjøre Løken skole / Hofmoen skole bedre? -Snakker lærerne om læringsmålene? -Når og hvordan gjør de det? - Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? -Får dere både lett og vanskelige oppgaver? -Vet dere om det arbeides med det samme på hele klassetrinnet? -Blir skolens regler fulgt opp på samme måte av alle voksne? -Kjenner foreldrene læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? -Hvordan snakker dere om skolen hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Gjør dere avtaler hva dere skal arbeide videre med både elev foreldre og lærer? Intervjumal personalet Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen -Hva er det beste ved å være lærer på Løken skole/hofmoen skole? -Hvordan holdes dere informert om elevenes trivsel? -Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? -Er det størst fokus på tilrettelegging for elever som strever eller for elever som trenger større utfordringer? -Kjenner og forstår elevene læringsmålene? -Vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? -Er elevene motivert for læring? -Hvordan vises det i hverdagen? -Hvordan medvirker eleven i sin egen læring? -Hvordan er arbeidsroen i timene? -Har skolen en felles forståelse av hva som er god arbeidsro? - 16 -
-Gjennomføres planlagte elevsamtaler på alle trinn? -Hva mener dere må til for å øke læringsresultatene? Har dere høye nok forventninger til elevenes prestasjoner? Skolen har en felles pedagogisk plattform -Er dere bevisst hvilket menneskesyn/læringssyn skolens praksis bygges på? -Hvordan formidler dere læringsmålene? -Hvordan sjekker dere om elevene når målene? -På hvilket grunnlag gis tilpasset opplæring? -Har dere felles forståelse for vedtak som er gjort og oppfølging av disse? -På hvilke arenaer fattes vedtak? -Hvordan er kulturen for deling, samarbeid og overføring av informasjon mellom trinnene? -Er dette satt i system? Det er godt samarbeid mellom hjem og skole -På hvilken måte får foreldrene kjennskap til elevenes læringsmål? -Følger de opp barnas læringsarbeid? -Opplever dere at foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna? -Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? -Diskuterer dere undervisning og hva som fører til god læring med foreldrene? -På hvilken måte? -Er forventningene mellom hjem og skole avklart? Skolen er en lærende organisasjon -Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som kjennetegner kvalitet i læringsarbeidet? -Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? -Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? -På hvilke arenaer gjøres dette? -Justerer skolen egen praksis? -Er det endringsvilje på skolen? -Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver elevundersøkelsen og eksamen? -Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? - 17 -
-Er dette et tilfredsstillende system? -Hva kan gjøre Løken skole/hofmoen skole til en ennå bedre skole? Spørsmål til foreldrene Hva er bra med Løken skole/hofmoen skole? Hva kan Løken skole/hofmoen skole gjøre for å bli bedre? Hva kan vi som foreldre bidra med i det arbeidet? Det er godt samarbeid skole - hjem -Kjenner dere barnas læringsmål? -Er undervisningen tilpasset elevene? -Følger dere opp eget barns læringsarbeid? -Diskuterer dere med skolen hva som fører til god læring? -Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? -Har dere positive holdninger til skolen, og formidler dere disse til barna? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? - 18 -
-Er det godt oppmøte på innkalte møter? -Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring avklart? -Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? - 19 -