Revisjon av kommuneplan

Planavdelingen Revisjon av kommuneplan Forslag til kommuneplanens arealdel 2011-2022 September 2010 Planbeskrivelse

Forord I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en egen planbeskrivelse. I lov om planog byggesaksbehandling 4-2 som omhandler planbeskrivelse og konsekvensutredning sies blant annet følgende om planbeskrivelsen: Planbeskrivelsen skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for planområdet. I samme paragraf står følgende om sammenhengen mellom planbeskrivelse og konsekvensutredning: For kommuneplan med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen også gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Revisjonen av kommuneplanen som anbefales er en omfattende endring ikke bare som følge av foreslåtte justeringer i arealdelen, men også som følge av ny plan- og bygningslov. Dette forklarer omfanget og kompleksiteten i planforslaget. Planbeskrivelsen for Skedsmo sin kommuneplan 2011 2022 gir forhåpentlig en god begrunnelse for planforslaget som legges fram og foreslås utlagt til offentlig ettersyn. Skedsmo september 2010 Torstein Leiro Rådmann Skedsmo Kommune 1. INNLEDNING 1

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER... 5 2.1 Nasjonale føringer... 5 2.2 Regionale føringer... 8 2.3 Kommunale føringer... 9 3. PLANPROSESS... 12 3.1 Kommuneplanstrategi... 12 3.2 Planprogram... 12 3.3 Varsel om oppstart... 12 3.4 Medvirkning... 13 3.5 Behandling... 13 4. PLANENS INNHOLD... 15 4.1 Plankart... 15 4.2 Bestemmelser... 15 4.3 Planbeskrivelse... 15 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK... 16 5.1 Byutvikling og urban strategi - perspektiv 2050... 16 5.2 Samferdselstrategi for Skedsmo kommune 2009-2050... 18 5.3 Grøntplan... 20 5.4 Klima- og energiplan... 22 5.5 Kulturminnevernplan... 23 5.6 Planen Sykkelbyen Lillestrøm/ Strømmen... 24 5.7 Melding og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2011... 26 5.8 Ravineplan... 26 5.9 Rammeplan for avkjørsler fra riksveier og fylkesveier... 26 5.10 Gang- og sykkelveikart... 26 5.11 Støysonekart... 28 6. GRUNNLAGSDOKUMENTER FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL... 29 6.1 Plananalyse for Kjeller-Hvam... 29 6.2 Plananalyse for Skedsmokorset... 31 2 1. INNLEDNING Skedsmo Kommune

6.3 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen Øst... 32 6.4 Mulighetsstudie for Nesa... 33 6.5 Plananalyse Leirsund... 34 6.6 STRAKKS -registreringsrapport... 35 7. BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER AV PLANEN... 37 7.1 Beskrivelse av endringer gjort i arealplankartet... 37 7.2 Beskrivelse av endringer gjort i bestemmelsene... 41 7.3 Beskrivelse av endringer med bakgrunn i strategiene... 52 8. OMRÅDEVIS BESKRIVELSE AV BEHOV, ENDRINGER OG KONSEKVENSER... 61 8.1 Lillestrøm... 61 8.2 Strømmen... 67 8.3 Kjeller - Hvam... 72 8.4 Skjetten... 76 8.5 Skedsmokorset... 77 8.6 Leirsund... 80 9. KONSEKVENSUTREDNING... 84 10. HANDLINGSPROGRAM... 93 11. VEDLEGG... 94 12. REFERANSEDOKUMENTER... 95 Skedsmo Kommune 1. INNLEDNING 3

1. INNLEDNING Gjeldende kommuneplan 2006-2017, vedtatt av kommunetyret 11.10.2006, skal revideres. Tidligere planprosesser har bidratt til bedre å sikre de åpne og grønne arealene i kommunen. Gjennom helhetlig planlegging og overordnet forankring, i sentrale og regionale føringer, har vi allerde i dag en kommuneplan som fastsetter og trekker opp grenser som det er viktig også å bevare og ta med inn i den nye kommuneplanen. Tidligere kommuneplanprosesser kan sies å ha hatt fokus på de grønne og åpne arealene og sikre disse for framtiden. Konsekvensen av dette fokus har på mange måter gitt rammene for utvikling av byen og tettstedene. Dette er rammer som denne planprosessen ikke kommer til å utfordre. I denne planprosessen er det valgt å se på hvordan byene og tettstedene kan vokse/utvikles innefra, uten at det går ut over kvalitetene og omfanget av de åpne grønne arelene. For å trekke opp noen langsiktige siktlinjer ble det valgt å utarbeide strategier for framtidig utvikling. Både Byutvikling og urbanstrategi og Samferdselsstrategi for Skedsmo kommune 2009-2050 legger viktige og ambisiøse føringer for en bærekraftig utvikling, som det må tros på, og siktes mot. Kommuneplanen er arenaen kommunen har til å gjøre de store og viktige grepene. En dreining mot en mer bærekraftig utvikling, hvor det meste bør være kortreist og dermed gjøre transportbehovet minimalt, er utfordrende og krever mot. Kommunen er, til forskjell fra stat og fylke, i den posisjon at det som besluttes lokalt omsettes i handling gjennom etablering/bygging og således former framtidsbildet. Dette kommuneplanforslaget har tatt inn over seg de utfordringer som sentrale og regionale myndigheter har stort fokus på. Det gjelder bl.a. befolkningsveksten, samordning av areal og transport, samt klima og energi-utfordringen. For å få dette til utfordres dagens rammer for etablering, ved at det i bysentrale områder åpnes for høyere tetthet og større bygningsvolum i nye områder. For å sikre kvalitet i utviklingen som følge av dette skjerpes kravene til kvalitet i det bygde miljøet, krav til felles planlegging, samt krav til sammenhengende grøntstruktur. En dreining over til mer bruk av kollektivtransport foreslås gjort ved å innføre maks antall parkeringsplasser i sentrum. Planforslaget er ment å være neste skritt på veien mot en bærekraftig utvikling av Skedsmo kommune, som bidrar til at hovedmålet nås: Skedsmo kommune vedlikeholder kvaliteter som gjør kommunen til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. 4 1. INNLEDNING Skedsmo Kommune

2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Her listes opp det vesentligste av nasjonale, regionale og lokale føringer som planforslaget må forholde seg til. 2.1 NASJONALE FØRINGER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (LOV- 2008-06-27 NR.71) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71. Inneholder regler om planlegging og utbygging. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER (FOR- 2009-06-26 NR. 855) Konsekvensutredninger skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. I forbindelse med kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en konsekvensutredning for hele planforslaget, samt konsekvensutredninger for hvert enkelt innspillsområde. ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMAVENNLIG LØSNINGER Et viktig nasjonalt mål er at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres til et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. I følge st. meld nr. 54 (2000-2001): Norsk klimapolitikk er arealplanlegging etter plan og bygningsloven et av flere virkemidler for kommunene som supplerer direkte klimapolitiske virkemidler. Det er en sammenheng mellom utslippene av klimagasser og arealdisponering bl.a. gjennom sin betydning for etterspørselen av transport og mulighetene for effektiv kollektivtransport. Arealplanlegging kan også legge føringer på valg av energiløsninger, energibruken og håndtering av avfall. LANDBRUK (ST. PROP NR. 1, JORDLOVEN OG JORDVERNBREVET FRA MD OG LMD, DATERT 21.02.2006) Et viktig nasjonalt mål er at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jodbruksarealene skal halveres innen 2010 (St. prop. Nr. 1 (2008-2009) Landbruks- og matdepartementet). I alle dokumentene påpekes det at det er viktig å bevare dyrka og dyrkbar mark og høybonitet skog. KONSESJONSLOVEN (LOV-2003-11-28 NR.98) Konsesjonsloven legger begrensninger på kjøp og salg av eiendom, og på overdragelse av leierett og bruksrett for en lengre periode. Med mindre man allerede er grunneier, er det nødvendig å søke konsesjon for å åpne nye områder for råstoffutvinning. Det er kommunen som behandler søknader om konsesjon. Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 5

FORURENSNINGSLOVEN (LOV-1981-03-13 NR.6) For virksomheter som kan føre til forurensing, er det nødvendig med utslippstillatelse etter forurensingsloven. I utslippstillatelsen beskrives nærmere hva slags forurensing som tillates og vilkår for tillatelsen. Det er kommunen som behandler slike søknader. VANNRESSURSLOVEN (LOV-2000-11-24 NR. 82) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Mot sjøen gjelder loven så langt vassdraget ved mildere vannføring ligger over havets nivå ved alminnelig lavvannstand eller bunnen er preget av tilløp av ferskvann. Tiltak i vassdrag eller grunnvann skal utføres i henhold til denne loven. FORSKRIFT OM VANNFORSYNING OG DRIKKEVANN (LOV-2001-12-04 NR. 1372) Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett på land, innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip. Med aktivitet menes også utøvelse av allemannsretten. FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNING (LOV- 2006-12-15 NR. 1446) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planlegging. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 6 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN Krav til kommunal planleggingen med tanke på vurderinger av konsekvenser for barn- og unge. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VERNEDE VASSDRAG (10.11.1994) Gjelder for vernede vassdrag (Leira). Restriksjoner for vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse + andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING OG UTBYGGING I FAREOMRÅDER LANGS VASSDRAG (1/2008 NVE) Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i fareområder, dvs. i områder der det er fare for ras, skred og flom. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T-1442) Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i støysoner eller i støyutsatte områder. Dersom det allikevel tilrettelegges for utbygging er det viktig å fastsette hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres for å redusere støyproblematikken. FORSKRIFT OM RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. I henhold til 3 kan kjøpesenter bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. STATLIG PLANRETNINGSLINJE FOR KLIMA OG ENERGIPLANLEGGING (04.09.2009) Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010-2019 Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 7

Nasjonal transportplan (NTP) er en stortingsmelding om hovedtrekkene i transportpolitikken de neste ti årene. NTP blir lagt frem hvert fjerde år. NTP presenterer målene for transportpolitikken og hvordan regjeringen vil oppnå disse. NTP er videre en oversikt over prioritering av midler til jernbane, veger og ferdselsledene til sjøs i en tiårs periode, med størst vekt på de fire første årene. Dette er et vel fundert dokument som legger sterke anbefalinger for kommunens satsing. I forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det utarbeidet en egen nasjonal sykkelstrategi. NASJONAL SYKKELSTRATEGI Denne formulerer mål og strategi for å oppnå mål innenfor helse, miljø og samfunnsøkonomi. I strategien fokuseres det spesielt på utvikling av et nettverk av sykkelbyer som virkemiddel for å oppnå økt satsning på sykling som framkomstmiddel. Skedsmo er utvalgt til å være med i dette nettverket. Der står det blant annet at regjeringa har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens 4 5 prosent til 8 prosent i planperioden. Det er videre et mål at byar og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken. FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN (FOR-2003-04-25 NR. 486) Denne forskriften har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Forskriften setter miljøog helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer og beskriver kommunens ansvar for ivareta hensynet til helseog trivsel ved planlegging og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. KULTURMINNELOVEN (LOV-1978-06-09 NR. 50) Lov om kulturminner (Kulturminneloven) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. NATURMANGFOLDLOVEN (LOV-2009-06-19 NR. 100) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. 2.2 REGIONALE FØRINGER FYLKESDELPLAN ROMERIKE MØTER FRAMTIDA 2004-2025 Formålet med fylkesdelplanen er at Romerike skal utvikles som del av et miljøvennlig og sammenhengendestorbyområde og tettsteder bundet sammen av et effektivt system for veg-, kollektiv- og sykkeltransport omkranset av et livskraftig landbruk og høyverdige natur- og friluftsområder. Romerike skal forsterke 8 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

sin rolle som hovedflyplassregion og logistikkregion, samt utvikle sin rolle som kunnskaps- og kompetanseregion. Strategien fra fylkesdelplan Romerike 1999 skal videreføres med konsentrasjon rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Utbyggingsmønsteret som ligger i dagens kommuneplaner skal gradvis vris enda mer moten konsentrasjon til de viktigste sentra langs kollektivaksene for å sikre grøntområdene mot ned bygging og oppsplitting, samt for å bygge opp under livskraftige ytre kjerner for næringsvirksomhet og komplette bysamfunn som supplerer sentralkjernen Oslo. FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er en oppfølging av de rikspolitiske bestemmelsene om "midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder". Målet er at samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21. Det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Retningslinjene tar sikte på å gi likeartede og forutsigbare rammer for hvordan etableringer av handels- og tjenestetilbud vil bli behandlet innenfor fylket. Felles for begge planene er at de har til formål å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, bidra til miljøvennlige transportvalg og å begrense klimagassutslippene. 2.3 KOMMUNALE FØRINGER GJELDENDE KOMMUNEPLAN 2006 2017, VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.10.06 Hovedutfordringen er beskrevet som følger: Hvordan skal kommunen trekke positive effekter ut av veksten i hovedstadsområdet og sin nærhet til Oslo? Hovedmålet er beskrevet slik: Skedsmo utvikler og vedlikeholder kvaliteter som gjør kommunen til den mest attraktive bosteds- og etableringskommune på Østlandet. BYUTVIKLING OG URBANSTRATEGI -2050 PERSPEKTIV, VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 09.09.09 Byutviklingsstratgiens visjon og hovedmål mot 2050: Skedsmo har utmerket seg på verdensbasis ved å ha gjennomgått sterk vekst, samtidig som prinsippet om bærekraftig utvikling er ivaretatt. SAMFERDSELSSTRATEGI FOR SKEDSMO KOMMUNE 2009-2050, VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 09.09.09 Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 9

Grunnpremiss for samferdselsstrategien: Skedsmo kommune ønsker en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling. Grunnpremisset åpner for et vell av mulige tiltak, og en mengde utviklingssenarioer. Det er derfor satt fem målsettinger som alle medvirker til oppfyllelse av premisset. MÅL Gjøre transportbehovet så lite som mulig Påvirke reisemiddelvalget bort fra bil Gjøre det trygt å ferdes på veiene Redusere ulempene ved å bo langs trafikkårene Bedre tilgjengeligheten for alle reisende RISIKO- OG SÅRBARHET, BRUK AV TEMAKARTLEGGING, KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok i sitt møte 10.06.2009 at Skedsmo kommune skal legge sine temadata til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser. Transport av farlig gods tas inn som eget tema. Dette er gjennomført i kap 9. UNIVERSELL UTFORMING, KOMMUNESTYRET. Hovedmål for Universell Utforming, vedtatt 01.04.2009. 1. Skedsmo kommune skal i sitt virke og sin myndighetsutøvelse aktivt arbeide for universell utforming. Offentlig regelverk skal følges opp, og det skal stilles strenge krav til kvalitet og gjennomføring. 2. Strategiplanen skal gi økt kompetanse og bevissthet om universell utforming hos Skedsmos politikere, ansatte, utbyggere og innbyggere. TEMA- OG OMRÅDEPLANER (PLANANALYSER), FLERE KOMMUNESTYRESAKER Følgende tema- og områdeplaner er grunnlagsdokumenter for kommuneplanarbeidet: Delrapport Politisk behandling Plananalyse for Skedsmokorset K.styret 07.10.09, sak 09/92 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen øst K.styret 03.03.10, sak 10/26 Plananalyse Leirsund K.styret 09.06.10, sak 10/55 Plananalyse for Kjeller- Hvam K.styret 01.09.10, sak 10/79 * Mulighetsstudie for Nesa K.styret 01.09.10, sak 10/77 * 10 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 11

3. PLANPROSESS Vedtak om rullering av kommuneplanen ble gjort i formannskapet 22.10.08 (sak 08/155). Der ble det vedtatt at ny plan- og bygningslov skulle legges til grunn for arbeidet, bl.a. ved utarbeidelse av egen kommuneplanstrategi. Kommuneplanprosessen ble samtidig vedtatt lagt opp etter hovedlinjene som ble trukket opp i notat av 29.08.08. 3.1 KOMMUNEPLANSTRATEGI PLANSTRATEGI, KOMMUNESTYRET 6. MAI 2009: 1. Forestående rullering av kommuneplan fram mot 2022 baseres på en videreføring av overordnede mål og strategier i gjeldende kommuneplan (vedtatt okt. 06), samt en videre strategiutvikling innenfor rammer som gis i notat av 26.03.09. på områdene: a. Utvikling av byen og tettstedene b. Et bærekraftig, bymessig transporttilbud c. Grønnstruktur innenfor området for videre bymessig utvikling. d. Energi og klima 2. Som en hovedstrategi i arbeidet med kommuneplanens arealdel, legges til grunn en videre utvikling av kommunens sentrale områder Lillestrøm, Strømmen, Kjeller, Hvam, gjennom fortetting, samt gjenfylling, og transformasjon innenfor enkelte deler av eksisterende byggesone. For dette området skal det utvikles en integrert grønnstruktur med elveområdene som sentrale strukturerende elementer, og et integrert framtidsrettet, bymessig transporttilbud. 3. Lillestrøm sentrum utvikles videre som dette byområdets merkantile og kulturelle sentrum. Det legges her vekt på å styrke sentrums ressurser for framtidig næringsutvikling gjennom bl.a. sentralt lokalisert kontorbebyggelse. 4. Forsvaret kan komme til å legge ned Kjeller flyplass i planperioden. Alternativ bruk til byutviklingsformål klarlegges i kommuneplanen. 5. I arbeidet med kommuneplanen forutsettes fortsatt bruk av dialogkonferanser og dialoggrupper/tematiske verksteder som arenaer for samråd og medvirkning med representanter for beboergrupper, myndigheter og utviklingsaktører i privat sektor. 3.2 PLANPROGRAM Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanen en gang i hver kommunestyreperiode. Behovet for revisjon av Skedsmo kommuneplan ble vurdert av kommunestyret ved behandling av planstrategi Strategier for utvikling, (jfr. kommunestyrets vedtak 6. mai 2009, punkt 1.2 over). Kommunestyrets vedtak er lagt til grunn for planforslaget. Planarbeidet er lagt opp i henhold til vedtatt planprogram (formannskapets vedtak 24. mars 2010) 3.3 VARSEL OM OPPSTART Rullering av kommuneplanen ble varslet i Romerikes Blad 26. mai 2009, og lagt ut elektronisk på kommunens hjemmeside. Det har i perioden etter at varsel om oppstart ble annonsert kommet inn til sammen 29 innspill. Alle innspillene er tatt med som del av grunnlaget for planforslaget, se for øvrig eget vedlegg (kap. 11.1) hvor innspillene vurderes enkeltvis. 12 3. PLANPROSESS Skedsmo Kommune

3.4 MEDVIRKNING I nevnte notat av 29.08.08 ble det skissert behov for flere overordnede strategier og analyser. Dette arbeidet er blitt gjennomført i perioden fra høsten 2008 fram til nå, hvor planforslaget er ferdig. Nesten samtlige av temaene/områdene det ble bestemt å gjøre en vurdering av er gjennomført. Skedsmo mot 2050 en permanent utstilling, med skiftende innhold, ble åpnet av ordføreren 1. desember 2009. Utstillingen er på Lillestrøm kultursenter og viser planprosesser og planer som har blitt behandlet som del av rulleringsprosessen. Utstillingen følger kultursenterets åpningstider. I tillegg har vi valgt å bemanne den hver onsdag, slik at besøkende også kan få mulighet til ekstra veiledning og direkte kontakt med kommunen. I tabellen under er oversikten over det arbeidet som er utført i perioden fra varsel om oppstart til nå: Delrapport medvirkning Politisk behandling Universell utforming Lokalt råd samt sentrale myndigheter K.styret 10.06.09, sak 09/58 Risiko- og sårbarhet Sentrale og regionale fagmyndigheter K.styret 10.06.09, sak 09/64 Byutvikling og urbanstrategi Samferdselsstrategi 2 dialogkonferanser, møter med fylkesmann og fylkeskommune, avisomtaler Møter med vegvesen, jernbaneverk og fylkeskommunen K.styre 09.09.09, sak 09/79 K.styret 09.09.09, sak 09/80 Plananalyse for 2 åpne møter, møter m/interesseorg og skolene K.styret 07.10.09, sak 09/92 Skedsmokorset samt postkort og facebook EURO 2016 Ny Lillestrøm fotballstadion Kontakt med LSK og fotballforbundet mm K.styret 02.12.09, sak 09/118 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen øst 2 grunneiermøter og kontakt med vel og gårdeierforening K.styret 03.03.10, sak 10/26 Plananalyse for Leirsund Møte med nærmiljøutvalg og noen interesseorg K.styret 09.06.10, sak 10/55 Plananalyse for Kjeller-Hvam Dialogkonferanse med Kjeller næringspark K.styret 01.09.10, sak 10/79 * Mulighetsstudi Nesa Kontakt og møter med Dynea K.styret 01.09.10, sak 10/77 * Tabell: oversikt over delprosessene * Saken ikke ferdig behandlet I tillegg til medvirkning som skissert i tabellen over har det vært utstrakt tverrsektoriell involvering, rådmannens planforum har vært styringsgruppe i prosessen(e) og en egen kontaktgruppe har vært etablert og involvert på mer spesifikt faglig nivå, etter behov. 3.5 BEHANDLING Skedsmo Kommune 3. PLANPROSESS 13

For å kunne sortere diskusjonene ble delrapportene gjennomført og lagt fram etter tur, vedtakene i forbindelse med disse sakene er lagt til grunn for det planforslaget som nå foreslås. I tabellen over (i kap 4.4) vises tidspunktet for behandling i kommunestyret. Som en opptakt til denne saken, hvor planforslaget foreslås utlagt til offentlig ettersyn, har formannskapet (kommuneplanutvalget) fått en egen foreløpig gjennomgang, 26.05.10. Tilsvarende har det vært en foreløpig gjennomgang også med overordnede myndigheter, avholdt 15.06.10. Videre behandling og framdrift er delvis planlagt, blant annet er allerede et møte med overordnede myndigheter avtalt like etter at planforslaget legges ut, 29. september 2010. I høringsperioden planlegges det medvirkning både via områdevise konferanser/møter samt ved aktiv bruk av utstillingslokalet vårt som permanent presentasjonsarena for planforslaget. 14 3. PLANPROSESS Skedsmo Kommune

4. PLANENS INNHOLD Planen består av et juridisk plankart, med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse med en overordnet konsekvensutredning. I tillegg er det laget en ROS-analyse og egnethetsvurdering for 29 innspillsområder. 4.1 PLANKART I henhold til PBL 11-5 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 4.2 BESTEMMELSER Til kommuneplanens arealdel er det gitt tilhørende bestemmelser. Dette er: 1) Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter 11-9. I loven er det en liste på 8 punkter det kan gis bestemmelser om, uavhengig av arealformål. Hvis ikke annet er sagt, gjelder bestemmelsene for hele kommunen. 2) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 etter 11-10. Dette er bestemmelser til områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og Forsvaret, som utgjør den mest intensivt utbygde delen av kommunen. 3) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 etter 11-11. Gjelder landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF), og områder til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 4) Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner etter 11-8. Det kan angis 6 hovedtyper hensynssoner, med tilhørende bestemmelser. Disse er sikrings, støy og faresoner Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel følger denne skisserte oppbyggingen. 4.3 PLANBESKRIVELSE Dette dokumentet utgjør planbeskrivelse og konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel, slik det er krevd at det skal utarbeides i PBL 4-2. Etter loven skal alle forslag til planer etter loven ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse, konsekvensutredning, av planens virkninger for miljø og samfunn. Skedsmo Kommune 4. PLANENS INNHOLD 15

5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK For å ha så godt grunnlagsmateriale som mulig for revisjon av kommuneplan er det utarbeidet overordnede strategier samt tema- og områdevise analyser. I strategiarbeidet er det lagt vekt på å se et stykke fram i tid. Strategiene og analysene er utarbeidet i et 2050-perspektiv. En egen urban- og byutviklingsstrategi samt en egen samferdselsstrategi er utarbeidet og behandlet i kommunestyret. Disse to hovedstrategiene danner sammen med en overordnet risiko- og sårbarhets analyse og en egen delstrategi for universell utforming, hovedplattformen for det øvrige arbeidet. Kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet avspeile prinsippene vedtatt i de to hovedstrategiene. Egne områdevise delanalyser, såkalte plananlyser eller mulighetsstudier, er utarbeidet som oppfølging av strategiene. En plananalyse analyserer et spesifikt områdes potensialer, begrensninger og utfordringer. Ut fra en slik registrering av et område, samt faglig vurdering med utgangspunkt i strategiene, peker plananlysen på en eller flere aktuelle utviklingsretninger og beskriver konsekvensene av disse. Det er utarbeidet egne analyser for Skedsmokorset, Hvam/Kjeller, Strømmen Øst, Leirsund og Nesa. Plananalysene er vedtatt av kommunestyret. Det er også utarbeidet egne temaplaner for grøntstruktur og kulturminner som legger føringer for arealbruken. 5.1 BYUTVIKLING OG URBAN STRATEGI - PERSPEKTIV 2050 Byutvikling er en kompleks prosess og krever et visjonært og langsiktig perspektiv. Byutvikling og urban strategi -perspektiv 2050 skal som et viktig planverktøy inspirere til videre utvikling i en mer avklart og styrt retning. Dette er et overordnet dokument samt et fundament for videre bindende og detaljert planlegging, fra kommuneplanens arealdel til reguleringsplaner. I stratgien tillegges byens identitet stor vekt som grunnlag for byutviklingen. Dette går på så vel historisk identitet som mål for fremtidig identitet, som kommer til uttrykk gjennom både struktur og innhold. Viktige identitetsmål er: Moderne by med sjarmerende småbykarakter Miljøby med blågrønt hjerte Kulturby Kunnskapsby Attraktiv næringsarena 16 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune

Oppfyllelse av disse målene forutsetter at forholdene legges til rette for at byen kan tiltrekke seg kreative mennesker gjennom blant annet å skape gode kreative arenaer og et variert og godt boligtilbud. En egen modell for utvikling, molekylær utviklingsmodell, er i strategien lansert som et nytt verktøy. Med molekylær utvikling menes å beskrive områdenes innbyrdes avhengighet. Konsekvenser av utvikling et sted i kommunen må veies opp mot hva det utløser av utvikling/konsekvenser i resten av kommunen. Sagt på en annen måte: Områdenes særegenhet, styrke og identitet søkes forsterket på en slik måte at det gir positive synergier i kommunen (og regionen) for øvrig. For å være i stand til å kunne legge til rette for en bærekraftig utvikling av byen og kommunen er det svært viktig å gjøre en slik helhetlig vurdering med tanke på nyetablering. Byutviklingsstrategien peker ut området som utgjøres av Lillestrøm Strømmen Kjeller, LSK-triangelet, som det viktigste satsingsområdet med tanke på transformasjon og vekst de nærmeste årene. Det betyr at Skedsmo må være varsom med å åpne for vekst andre steder i kommunen. Slik vekst vil på mange måter punktere muligheten for å oppnå tilstrekkelig vekst og kvalitet på det som skjer i sentrale områder, fortrinnsvis tett på Lillestrøm og Strømmen stasjon. Sentralt i LSK-triangelet ligger Nitelva og Sagelva, som er svært viktige naturressurser som må ivaretas på riktig måte i framtida. For at framtidsbyen (LSK-triangelet) skal bli byen med det blågrønne hjertet må vi gjøre riktige grep i forhold til elva og de grønne områdene. Byen må igjen, slik det var historisk sett, vende seg mot elva på en måte som ivaretar både elva og byens prinsipper.dette er en utfordring, men en svært viktig oppgave å løse for å kunne ivareta viktige ressurser i byutviklingen. Molekylær utviklingsmodell Alle delområdene knyttes sammen i en helhetlig struktur uten at de nødvendigvis vokser sammen. Funksjon og rolle for hvert enkelt område i kommunen defineres og utnyttes, slik at hvert område får utnyttet sine ressurser og potensialer. Hvert steds særegne karakter forsterkes, og stedene supplerer og kompletterer hverandre og danner en helhet. Sammenbinding Lillestrøm-Strømmen-Kjeller Urban interaksjon mellom Lillestrøm, Strømmen og Kjeller vil i fremtiden kunne beskrives som en by. L-S- K-triangelet som fremtidens urbane kjerne i kommunen. Skedsmo Kommune 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK 17

Fremtidig sentrum Kartet viser en urban struktur hvor kommunen er inndelt i tre soner. Rød sone er avgrensning av framtidsbyen med urban karakter (bykjernen), grå sone viser suburbane områder og grønn sone er hovedsaklig preget av natur/kulturlandskap. 5.2 SAMFERDSELSTRATEGI FOR SKEDSMO KOMMUNE 2009-2050 Skedsmo er under sterkt press med stor utbygging av boområder, så vel som næringsvirksomhet og sosial- og teknisk infrastruktur. Samtidig legger statlige retningslinjer og planer på regionalt nivå opp til at denne utviklingen skal fortsette i økende omfang. Dette har blant annet medført et betydelig press på eksisterende veg- og banenett, og det vil skape større, nye utfordringer i et lengre perspektiv. Skedsmo ligger i tillegg sentralt i forhold til flere av de mest sentrale trafikkårene på østlandet. Kommunen står derfor i en situasjon hvor mer eller mindre akutte behov for utbedring av infrastrukturen må ses i sammenheng med utviklingen flere tiår frem i tid, og for store deler av Romerike. Med dette som bakgrunn er følgende valgt som grunnpremiss for samferdselsstrategien: Skedsmo kommune ønsker en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling Grunnpremisset forutsetter blant annet at det må jobbes systematisk med planlegging på kommunalt, regionalt og statlig nivå, og at samarbeid mellom kommunene i regionen vil bli stadig mer avgjørende. Dessuten må det lages planer og utredninger for alle trafikantgrupper, som gang- og sykkeltrafikk, personbiltrafikk, kollektivtrafikk og hvordan utviklingen av disse påvirker hverandre. Det blir også avgjørende å ha et bevisst forhold til hvordan arealutviklingen påvirker transportbehovet, og hvordan tilrettelegging av veg- og banenettet påvirker grunnlaget for arealplanleggingen. For å tydeliggjøre hva som skal være fokusområdene for planlegging med hensyn på grunnpremisset, angir samferdselsstrategien fem målsettinger: Gjøre transportarbeidet så lite som mulig Påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil Gjøre det trygt å ferdes på veiene Redusere ulempene ved å bo langs trafikkårene Bedre tilgjengeligheten for alle reisende 18 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune

Målene om å gjøre det trygt å ferdes langs veiene, å redusere ulempene ved å bo langs dem og å bedre tilgjengeligheten for alle reisende er alle viktige målsettinger som krever en bevisst holdning til disse i all planlegging i kommunen. Der nye byggeområder planlegges må en derfor eksempelvis opparbeide sikre og trivelige trafikksystem, i tillegg til at støy, forurensing og universell utforming må være tema som hele tiden utfordrer de gjennomførende gjennom sentrale og lokale retningslinjer. På grunn av veksten som Skedsmo vil få, blir det dessuten avgjørende å skaffe seg oversikt over hvordan denne påvirker sikkerhet, tilgjengelighet og levekår. Veksten skal ikke gå på bekostning av målsetningene som er satt, og dette vil kunne kreve at det gjøres tiltak for lokalmiljøene i kommunen når trafikkvolumene nødvendigvis må vokse. Å gjøre transportarbeidet så lite som mulig og å påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil er to mål som må være grunnleggende i enhver planlegging etter premisset om en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling. I praksis må dette skje ved at veg- og banenettet i kommunen og regionen er utgangspunktet for den arealutviklingen som finner sted på kort sikt og over tid. Det kan tilsvarende være aktuelt å planlegge utvikling av transportnettet med utgangspunkt i eksisterende arealbruk, men det er en bevisst arealpolitikk som har det klart største potensialet for en bærekraftig areal- og transportutvikling. Med andre ord vil arealplanlegging med et tydelig avklart forhold til knutepunkt, samt eksisterende og planlagte kollektiv-, veg-, gang- og sykkeltraséer bli avgjørende. For å gjøre transportbehovet så lite som mulig peker strategien på noen helt sentrale tiltak som må være gjennomgripende i all fysisk oversiktsplanlegging: Legge til rette for utbygging med høy tetthet Legge arealutviklingen til sentrale områder nær eksisterende servicetilbud og teknisk og sosial infrastruktur Påse at spesielt transportkrevende virksomhet, i den grad denne lokaliseres i kommunen, plasseres i umiddelbar nærhet til hovedvegnettet eller til jernbanen. Tilsvarende vises det blant annet til følgende tiltak for å påvirke reisemiddelvalg bort fra personbil: Aktiv parkeringspolitikk Forsterkning av gang- og sykkelvegnettet Styrke kollektivnettet, spesielt i tilknytning til knutepunktene Nedprioritere fremkommeligheten for biler på bekostning av andre trafikantgrupper Alle disse tiltakene vil i realiteten i betydelig grad påvirke innfrielsen av begge målene samtidig. For eksempel vil utbygging med høy tetthet nær eksisterende knutepunkt redusere transportarbeidet, men samtidig medvirke til bedret tilgjengelighet til kollektivnettet. Dette vil gi bedre kundegrunnlag og dermed muligheter for forbedring av tilbudet. Når volumet på transportarbeidet går ned ved at reiseavstandene blir kortere, gir dette dessuten grunnlag for økte andeler av gang- og sykkeltrafikk. Når det planlegges utbedringer av kollektivnettet er det på samme måte avgjørende at det samtidig satses på fortettet utbygging rundt dette og omvendt. Det er viktig at disse sammenhengene vurderes systematisk og i langt perspektiv. På denne måten kan det dannes grunnlag for høyere frekvenser på avganger og igjen bedret grunnlag for videre investering i nettet. Når det gjelder målet om å påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil, blir det viktig å styre utviklingen mot knutepunktene. Dermed gjøres reiser til servicetilbud og arbeidsplasser så korte som mulig slik at andelen gående og syklende kan øke, samtidig som det legges til rette for gang- og sykkeltrafikk i kombinasjon med kollektivreiser. Dette kommer i tillegg til at tilgjengeligheten med bil er, og vil være begrenset på grunn av fremkommelighet så vel som tilgang på parkeringsplasser. Kollektivreiser blir dermed mer hensiktsmessige også for de lengre turene. Den utviklingen som skjer utenfor knutepunktene, bør i størst mulig grad skje i tilknytning til kollektivnettet, og tettheten på utbygging bør være tilpasset kvaliteten på kollektivtilbudet i området. En bevisst fortetting langs tunge kollektivroder, og nær lokale kollektivknutepunkt kan vurderes. Skedsmo Kommune 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK 19