Utskarpen barne- og ungdomsskole Plan for kvalitetsutvikling 2017 2020 Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana kommune, 2013 2020. Sist redigert 07.08.17 Utskarpen barne- og ungdomsskole en skole som elever, foreldre og lærere kan være stolte av KULT! K Kunnskap: det er tøft å være god U Utvikling: vi ønsker å bli bedre L Læring: vi lærer mer gjennom variasjon og mestring T Trivsel: vi legger vekt på humor, godt miljø og empati/omsorgsevne
Forord Utskarpen barne- og ungdomsskoles plan for kvalitetsutvikling er laget med utgangspunkt i Rana kommunes plan for skole- og kvalitetsutvikling. Skolens første plan for kvalitetsutvikling ble utarbeidet våren 2014. Skolens strategiske plan er bygd opp på samme måte som kommunens plan. Skolens plan skal si noe om dagens situasjon, våre utfordringer og våre prioriteringer for de neste tre årene. Skolens pedagogiske personale gjennomførte Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse først høsten 2013. Resultatene ble drøftet i grupper og i fellesskap. Skolen tok også elevene med i analysearbeidet ved at de har fikk uttale seg om styrker, svakheter, muligheter og trusler vedrørende læringsmiljøet ved skolen. Resultatene ble sammenfattet og systematisert av rektor og skolens plangruppe. I prosessen utviklet personalet en ny visjon for skolen. Skolens pedagogiske personale har deltatt aktivt underveis i hele prosessen og de valgte satsningsområdene er basert på et felles ønske om utvikling. Hvert satsningsområde vil bli evaluert i henhold til framdriftsplanen. Etter at skolen hadde implementert sitt første satsingsområde; lesing i alle fag, ble strategisk plan revidert høsten 2015 og nytt satsingsområde føyd til i planen. Bakgrunnen for det nye satsingsområdet er beskrevet nærmere i planen. Våren 2016 gjennomførte skolen en ny ståstedsanalyse. Denne ble analysert og drøftet utover høsten. Resultatet fra drøftingene i kollegiet er bakt inn i kapittel 1 Analyse av egen virksomhet og dannet dermed grunnlaget for denne revideringen av strategisk plan. 07.08.17 Annette Åsland rektor Innhold 1. Analyse av egen virksomhet a. Klasseledelse b. Vurderingskultur c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø d. Tilpasset opplæring e. Grunnleggende ferdigheter 2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder. a. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter b. Regning i alle fag c. Vurdering for læring d. Andre parallelle satsningsområder Helsefremmende skole 3. Framdriftsplan for satsingsområdene 4. De prioriterte områdene mål og tiltak 2
1. Analyse av egen virksomhet Hvor er Utskarpen barne- og ungdomsskole i forhold til hovedområder, og målsettingene for disse, i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling? a. Klasseledelse Utskarpen barne- og ungdomsskole har godt kvalifiserte lærere. Lærerne er godt forberedt til timene, og med relativt små klasser, får elevene raskt hjelp. Det er god relasjon mellom lærerne og elevene. Det er ikke alltid arbeidsro i timene og det kan oppleves som vanskelig å engasjere elevene i arbeidsoppgavene. Lærerne ønsker å prioritere tid til refleksjon og kollegaveiledning. Atferdsproblematikk blant elevene gir lærerne utfordringer i enkeltsituasjoner. Siden 2014 har skolen arbeidet systematisk med å bedre læringsmiljøet gjennom internt utviklingsarbeid. Fra høsten 2017 vil det bli lagt til rette for timeplanfestede klassemøter slik at det blir gitt rom for drøfting av pedagogiske utfordringer. b. Vurderingskultur Ved Utskarpen barne- og ungdomsskole gjennomføres elev- og foreldresamtaler med fokus på vurdering. Læringsmål er ført på ukeplanene hver uke. Ved større oppgaver, blir elevene gjort kjent med vurderingskriteriene for oppgaven, slik at de er godt forberedt på hva som vektlegges. Skolen opplever at elevene ikke alltid benytter seg av kriteriene, og vi ønsker å bli bedre på å formidle til elevene hvordan de skal nå målene. Lærerne opplever at vurderingspraksis diskuteres lite internt i kollegiet, derfor er vurderingspraksis satt opp som et framtidig satsingsområde i skolens plan. Målet er å motivere elevene mer ved hjelp av underveisvurdering, slik at de lærer bedre. c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Utskarpen barne- og ungdomsskole er nyrenovert og fin. Vi har basseng og elevene blir dyktige svømmere. Skolen er god på rådgivning og har et godt fungerende elevråd. Vi har et godt og unikt samarbeid med barnehagen og vi er gode på overganger mellom barnehage skole, barneskole ungdomsskole. Vi driver sosialt entreprenørskap og elevbedrifter når dette faller naturlig. Det er et godt samhold mellom elevene og vi har lite mobbing. Vi har noen utfordringer i forhold til elever med atferdsvansker. Elevenes motivasjon og engasjement i egen læring er ikke alltid god. Vi kan bli bedre til å få alle foreldrene til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Skolen kan også bli flinkere til systematisk arbeid med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse. Rundt skolen har vi flott natur. Uteområdet på sørsiden av skolen ble oppgradert i 2015/2016 av bevilgede midler fra kommunen. Våren 2017 fikk vi frisbeegolf med 3 mål av Gjensidigestiftelsen, som premie for å være en helsefremmende skole. d. Tilpasset opplæring Relativt få elever pr. klasse gir større mulighet for tilpasset opplæring. Vi kan forebygge faglige og sosiale vansker ved å tilrettelegge bedre for at alle elevene skal oppleve mestring i større grad. Skoleåret 2016/2017 har vi satset på tilpasset opplæring med fokus på digitale ferdigheter. Vi har lagt vekt på praktisk tilrettelegging, slik at vi konkretiserer enda mer av undervisningen. Vi bruker også pedagogisk programvare for å variere undervisningen. Vi har gode rutiner for å fange opp og sette inn tiltak for elever som sliter med lesing. Elevene ved skolen utvikler leseforståelse som redskap for læring. 3
e. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Disse er integrert i kompetansemålene og kommer til uttrykk i varierende grad på fagenes premisser. Elevene skal utvikle de grunnleggende ferdighetene i alle fag, på alle trinn. De fem grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Siden Utskarpen barne- og ungdomsskole er en relativt liten skole, vil gjennomsnittsresultater fra nasjonale prøver, eksamener og standpunktkarakterer variere mye fra år til år. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor vi befinner oss resultatmessig sammenlignet med andre skoler. Ett av våre mål er å jobbe for å fremme en læringskultur på skolen, slik at elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste. I evalueringsarbeidet vil vi forsøke å sammenligne resultater ved å følge samme klasse fra år til år. 2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder a. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter. Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen." Opplæringslova 1998 1-2 Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne. Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Tilpasning kan skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor læringsmålene er differensiert. I Stortingsmelding 16 «og ingen sto igjen» står det blant annet: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Målet med tilpasset opplæring er at eleven skal oppleve mestring er motivert for oppgaven utvikler seg og setter realistiske mål deltar aktivt i sin egen læringsprosess medvirker aktivt og tar medansvar bidrar aktivt til fellesskapet Det skal synliggjøres hvordan man tilrettelegger for tilpasset opplæring. Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser, samt å benytte seg av disse til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, 4
regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeidet i alle fag. Mange elever motiveres av å kunne benytte seg av digitale hjelpemidler, og læringsarbeidet vil kunne tilrettelegges bedre og elevene vil oppleve en mer praktisk undervisning. Digital kompetanse er viktig for å kunne delta i arbeid og samfunnsliv, og for å motvirke at det oppstår et såkalt digitalt skille. Slik kompetanse er også en grunnleggende forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Å lære seg sikker og etisk bruk av digitale løsninger er også viktig. Læring av digitale ferdigheter skal skje som en integrert del av elevens læringsarbeid. Det skal være en kontinuerlig progresjon i hele opplæringen fra 1.trinn, gjennom barnetrinnet, ungdomstrinnet og over i videregående opplæring. Ferdighetene skal utvikles gjennom daglig bruk. Digitalt læringsmateriale gir flere muligheter enn tradisjonelle læremidler. Det kan integrere tekst, lyd og levende bilder. Det gir bedre muligheter for gjenbruk og gjenfinnbarhet. Gode digitale læringsressurser gir muligheter for tilpasning av læringen, medbestemmelse i egne læreprosesser og muligheter for eleven til å være kreativ og selvstendig. Film om digital kompetanse: http://www.youtube.com/watch?v=bb_x3psr8uu&feature=player_embedded b. Regning i alle fag Rana kommune har fått godkjent sin søknad om å være en realfagskommune. Utskarpen barne- og ungdomsskole har skoleåret 2015/2016 hatt flere ansatte som har tatt videreutdanning innen matematikk. Skolen har slitt med svake resultater i regning på nasjonale prøver og i matematikk på eksamen. Vi ser et behov for at alle lærerne drar lasset sammen, slik vi har gjort med lesing i alle fag. Derfor har vi valgt regning i alle fag som neste satsingsområde. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Kilde: Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Regning i de ulike fag, blir omtalt slik i Kunnskapsløftet: Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må sees i sammenheng. 5
Matematikk: Å kunne regne som grunnleggende ferdighet innebærer å bruke symbolspråk, matematiske begreper, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforskning som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problemer. Dette innebærer å gjenkjenne og beskrive situasjoner der matematikk inngår, bruke matematiske metoder til å behandle problemstillinger. Eleven må også kommunisere og vurdere hvor gyldig løsningene er. Utvikling av å regne i matematikk går fra grunnleggende tallforståelse, gjenkjenning og løsing av problemer ut fra enkle situasjoner, til å analysere og løse et spekter av komplekse problem med et variert utvalg av strategier og metoder. Videre innebærer dette i økende grad å bruke ulike hjelpemidler i beregninger, modellering og kommunikasjon. Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utvikling av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Å kunne regne i engelsk er å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike situasjoner. Det innebærer å kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land, og forstå og kommunisere om tall, grafiske framstillinger, tabeller og statistikk på engelsk. Utvikling av regneferdigheter i engelsk innebærer å bruke tall og regning ved å utvikle et repertoar av matematiske termer og engelsk knyttet til dagliglivet, og generelle og faglige termer. Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i forbindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagslige sammenhenger. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, arbeide med og vurdere tallmateriale og faglige temaer, og framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i samfunnsfag handler også om å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk tallmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale er sentralt. Dette innebærer å bruke målestokk, regne med tid, og å bruke regning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvde fra å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre utvikles evnen til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon, samt evnen til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av 6
proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenligne priser på varer. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når man skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale som tabeller og grafer. c. Vurdering for læring Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 sikrer elevene retten til både underveisvurdering og sluttvurdering: «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven (...) undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane (...).» Når vi snakker om vurdering for læring, er det underveisvurderingen vi sikter til. Den overordnede hensikten med vurdering for læring, er at man gjennom ulike vurderingsmetoder skal kunne se hva som skal til for å forbedre elevenes læring. «Vurdering skal gi både lærere og elever kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som kan forbedre både læringen og undervisningen. Dette uttrykker at vurdering skal ha en funksjon eller være til nytte for både elevens læring og lærerens undervisning. Vurdering i skolen, enten den er knyttet til karakterer, måloppnåelse eller undervisnings- og læringsprosessen, bør alltid ha en hensikt ut over kun å sette en verdi på noe.» (Dette vet vi om vurderingspraksis, Thomas Nordahl mfl., Gyldendal Norsk Forlag, 2012) Det er viktig å understreke at vurdering for læring ikke bare er noe som lærer gjennomfører. Elever lærer av å vurdere seg selv, av lærerens vurdering, av medelevers vurdering og av å vurdere medelever. Gode læringsprosesser involverer alle disse vurderingsformene. d. Andre parallelle satsningsområder: Helsefremmende skole Utskarpen barne- og ungdomsskole er en helsefremmende skole. Skolen har utarbeidet en handlingsplan for en helsefremmende skole. Den kan leses på it s learning. Planen er bygd på 10 anbefalte kriterier for helsefremmende grunnskoler utarbeidet 7
av Nordland Fylkeskommune. Skolen ble godkjent innen miljørettet helsevern 6.januar 2016. En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring. Arbeidet må omfatte alle elever og alle som hører til på skolen. 3. Framdriftsplan for satsningsområder Tidligere satsingsområder: Lesing i alle fag (leselos) 2013 2015 Klasseledelse 2014 2016 Planlegging Gjennomføring Evaluering Prioritert område 2015/2016 2016/2017 2017/2018 2018/2019 Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter Regning i alle fag Vurdering for læring Skolen har utarbeidet en detaljert tiltaksplan for alle ansatte iht. denne framdriftsplanen. 8
4. De prioriterte områdene mål, tiltak og evaluering Prioritert område 1 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter Mindre spesialundervisning (Pr. 2013/2014 har 15,8 % av elevmassen ved skolen spesialundervisning etter 5-1) Bruke læringsstrategier i alle fag. Bruke It`s learning som aktiv læringsplattform. Bruke pedagogisk programvare for å variere undervisningen. (F.eks. Salaby 1-7, Creaza, E-lector) Ta i bruk www.rana.iktplan.no på alle trinn. Tilgang til datamaskiner og projektorer i alle klasserom. Klassesett med bærbare PCer. Økt motivasjon for læring i alle fag. Nedgang i prosentandelen elever med spesialundervisning. Elevene får kompetanse innenfor alle emnene i iktplan.no Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4.trinn (frivillig for skolen) Elevene kan bruke digitale ferdigheter på en hensiktsmessig måte i alle fag. Prioritert område 2 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Regning i alle fag Økt læringsresultat i matematikk Større forståelse av regning som nødvendig daglig kunnskap. Varierte undervisningsopplegg, praktisk. Bruke ressurser i kollegiet etter at flere har tatt videreutdanning i matematikk. Sikre at det gjennomføres regning i alle fag ved skolen. Tid til felles refleksjon og læring Bevisstgjøring på hva regning i de fagene vi underviser i betyr. Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene. Forbedre elevenes holdning til matematikk/regning Bedre resultat på prøver. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultat, elevundersøkelsen Prioritert område 3 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Vurdering for læring Motiverte og engasjerte elever Skape en læringskultur på skolen, slik at elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste. Involvere elevene i større grad i vurderingsarbeidet. Økt bruk av egenvurdering, hverandrevurdering og læringspartnere. Klasselærermøter Tid til felles refleksjon og læring Bevisstgjøring på underveisvurdering og hva som fremmer læring. Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene. Bedre resultat på prøver. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultat, elevundersøkelsen 9