Hvedkntret Samferdselsdepartementet Pstbks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/1931- Vår ref.: 2016/5801-2 Arkiv nr.: Saksbehandler: Paul Gustav Nyland Dat: 01.12.2016 Bestilling: Prsjekt fr effektivisering av saksbehandling av akvakultursøknader - svar fra Kystverkets hvedkntr Kystverkets hvedkntr viser til vennevnte bestilling fra Samferdselsdepartementet datert 03.11.16. I bestillingen bes Kystverket m en samlet vurdering av saksbehandling av akvakultursøknader, g mulige effektiviseringstiltak innen eget ansvarsmråde. Nedenfr følger en krt innledning m Kystverkets rller g interesser innen akvakulturmrådet. Videre svarer Kystverkets hvedkntr ut de ulike elementene i bestillingen. Kystverkets rller g interesser innen akvakulturmrådet I lv m akvakultur (akvakulturlven) 6 går det fram at det kan gis tillatelse til akvakultur på nærmere bestemte vilkår. Ett av disse vilkårene er at det gis tillatelse etter havne- g farvannslven, jf. akvakulturlven 6 første ledd bkstav d. Utgangspunktet er at søknader m tiltak i sjøen etter havne- g farvannslven behandles av enten kmmunen eller Kystverket, avhengig av hvr tiltaket er plassert. Akvakulturanlegg er imidlertid en type tiltak sm er mfattet av frskrift 3. desember 2009 nr. 1449 m tiltak sm krever tillatelse fra Kystverket (tiltaksfrskriften). Tiltaksfrskriften slår fast at søknader m akvakulturanlegg etter havne- g farvannslven skal behandles av Kystverket uansett hvr det er plassert. Akvakulturanlegg er tiltak sm nrmalt faller inn under havne- g farvannslven 27. Etter denne bestemmelsen skal det fretas en vurdering av hvrvidt akvakulturanlegget kan påvirke sikkerheten eller fremkmmeligheten i farvannet. Kystverket har sm en nasjnal etat fr kystfrvaltning, sjøsikkerhet g beredskap mt akutt frurensing gså et medvirkningsansvar i arealplanlegging etter plan- g bygningslven. I relevante planprsesser har Kystverket en rett g plikt til å uttale seg, jf. plan- g bygningslven 5-2, i tillegg til at Kystverket er tillagt innsigelsesmyndighet på sitt saksmråde, jf. plan- g bygningslven 5-4. I frbindelse med arealplanprsesser hvr freslått arealbruk vil kunne påvirke sikkerhet g fremkmmelighet i farvannet, vil dette være et tema hvr Kystverket bidrar med faglige råd g innspill. Arealplanprsesser hvr det legges til rette fr akvakulturmråder vil fte, m ikke alltid, være prsesser hvr Kystverkets interesser vil bli berørt. Kystdirektøren Sentral pstadresse: Kystverket Pstbks 1502 6025 ÅLESUND Telefn: +47 07847 Internett: E-pst: www.kystverket.n pst@kystverket.n Fr besøksadresse se www.kystverket.n Bankgir: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskrrespndanse g e-pst bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltpersn
Delegering av myndighet i kurante saker I bestillingen fra Samferdselsdepartementet bes det m en vurdering av hvrdan «kurante» saker kan avgrenses fra «ikke-kurante» i akvakultursammenheng. Kystverkets hvedkntr vil innledningsvis knytte nen kmmentarer til gjeldende regelverk g hensynene bak disse før vi går nærmere inn på våre erfaringer med behandlingen av søknader m tillatelse til akvakulturtiltak etter havne- g farvannslven. Deretter vil vi freta en nærmere vurdering av nevnte sndring kurante/ikke-kurante. Gjeldende regelverk g hensynene bak I havne- g farvannslven 32 siste ledd går det fram at departementet helt eller delvis kan delegere myndighet etter havne- g farvannslven kapittel 4 i saker sm faller inn under akvakulturlven til Fiskeridirektratet eller annen ffentlig myndighet. Denne delegasjnshjemmelen er en videreføring av delegasjnsadgangen i havne- g farvannslven av 1984. I frarbeidene til havne- g farvannslven av 2009, sml. Ot.prp. nr. 75 (2007-2008) s. 71, fremgår det at frslaget m videreføring av denne delegasjnsadgangen i høringsntatet fra departementet ble begrunnet i et ønske m å effektivisere søknadsbehandlingen i saker sm krever tillatelse etter flere sektrlver. Departementet presiserte i høringsntatet at delegasjnen skulle begrenses til kurante saker. Etter at frslaget hadde vært på høring uttalte imidlertid departementet at begrensningen av delegasjn til kurante saker kan medføre usikkerhet rundt delegasjnsadgangen. Fra Ot.prp. nr. 75 (2007-2008) s. 72 siteres (vår understrekning): «Fr at lven skal være fleksibel freslår departementet at kravet m kurante saker tas ut av lvens rdlyd. I stedet inntas det at departementet "helt eller delvis" kan delegere myndighet. Med dette ønskes det å få frem at det kan fastsettes nærmere begrensninger fr den delegerte myndighet samt at utøvelsen av delegert myndighet kan presiseres nærmere. En vurdering av hvr langt delegasjnen skal gå må avgjøres i samråd med etatene, g må ta hensyn til at akvakulturanlegg de senere år synes å kreve større grad av nautiske g sikkerhetsmessige vurderinger sm følge av plassering g økende arealbehv.» Sm nevnt innledningsvis behandles søknader m akvakulturtiltak etter havne- g farvannslven alltid av Kystverket, jf. tiltaksfrskriften. Bakgrunnen fr at slike tiltak alltid behandles av Kystverket er at disse vil få betydning fr sikkerhet g fremkmmelighet i farvannet, g krever kvalifisert nautisk kmpetanse. I tillegg er hensyn til likebehandling av aktørene i næringen en av grunnene til at myndigheten etter tiltaksfrskriften er lagt til Kystverket. I denne sammenheng vises det til departementets uttalelse i vennevnte prpsisjn s. 67: «Ettersm bruken av kystsnen er mangeartet g kmpleks, er det viktig at det skapes gde prsesser fr priritering mellm ulike interesser. Videre ønsker departementet å bidra til at havbruksnæringen får tilgang på areal i kystsnen, g at dens arealutnyttelse blir best mulig. Det tilsier at akvakulturanlegg alltid skal være søknadspliktig i.h.t. havne- g farvannslven g at tillatelsesmyndigheten legges til departementet. Dette vil ivareta hensynet til likebehandling samt at det vil være mer i samsvar med delegasjnsadgangen sm freslått i lvfrslaget 32, 3. ledd.» Side 2
Kystverkets erfaringer med søknader m akvakulturtillatelser Når det gjelder søknader m akvakulturtiltak etter havne- g farvannslven, er dette etter vår erfaring saker sm blant annet krever kmpetanse m regelverk g frvaltningsrett, arealplanlegging, g ikke minst kvalifisert nautisk kmpetanse. De siste årene har akvakulturnæringen hatt en rivende utvikling, g antall lkaliteter har økt betraktelig. Videre har anleggene i større g større grad blitt lkalisert i mer ekspnerte farvann, ut mt hvedg biled. Det er flere frhld sm har ført til denne utviklingen. Det vises blant annet til at anleggsteknlgien har utviklet seg, g at det har vært en vergang fra stålanlegg til mer arealkrevende rammeanlegg. I tillegg er plasseringen i mer ekspnerte farvann gunstig i frhld til strøm, dybde g økning av bimasse. Videre er det mange anlegg sm søker m utvidelse, g sm med bakgrunn i dette krever dispensasjn fra arealdelen i den aktuelle kmmunes kmmuneplan. Ved eventuell dispensasjn vil det i den påfølgende søknadsbehandlingen etter havne- g farvannslven bli mer krevende prsesser. Denne utviklingen mt større anlegg både når det gjelder arealutstrekning, vlum, dybde g plassering, vil etter vår vurdering bare frtsette. I denne sammenheng vises det til Fiskeridirektratets utviklingstillatelser. Frmålet med tillatelsene er blant annet å løse miljø- g arealutfrdringer. Det må her nevnes at de åtte første utviklingstillatelsene fra Fiskeridirektratet ble gitt til et firma sm skal utvikle en havmerd basert på ffshreteknlgi. Frmålet med denne typen merd er at de skal kunne tas i bruk på nye g mer ekspnerte lkaliteter. Kystverkets hvedkntr er av den ppfatning at gjeldende regime hvr den enkelte sektrmyndighet behandler søknad m tillatelse til akvakultur etter egen særlv før fylkeskmmunen fatter samlevedtak fungerer gdt. Saksbehandlingen sikrer at alle relevante interesser blir ivaretatt, g vurderes av kmpetente fagpersner på det respektive fagfelt. Videre sørger frskrift m samrdning g tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader fr at alle søknader blir behandlet innen rimelig tid. Fr Kystverkets del sikrer kmpetanse på nautikk, juss, plan mv. at den enkelte søknad blir behandlet på en gd, frsvarlig g enhetlig måte. I denne frbindelse kan det vises til at det er relativt få avslag på søknader m tillatelse til akvakulturanlegg etter havne- g farvannslven. Bakgrunnen fr dette er at det i str grad blir gitt råd/veiledning i frkant av søknad til det enkelte selskapet. Denne veiledningen frdrer bredt sammensatt kmpetanse, ne sm Kystverket har i alle sine reginer. Våre erfaringer med veiledning i frkant av søknad er at dette bidrar til bedre løsninger fra ppdretterne sin side. Den kmpetansen g erfaringen sm Kystverkets reginkntrer besitter blir brukt g verdsatt av ppdretterne, g sørger fr at anleggene ivaretar de hensynene sm havne- g farvannslven bygger på. Sndringen kurante g ikke-kurante saker Når det gjelder sndring mellm kurante g ikke-kurante saker vil Kystverkets hvedkntr innledningsvis påpeke at vår faglige vurdering er at en slik sndring vil være svært prblematisk. I denne sammenheng vises det til at søknader m akvakulturtillatelse etter havne- g farvannslven krever sammensatte vurderinger, ikke minst hva gjelder nautiske frhld, g en liste ver kurante saker ville kreve mange frbehld. Etter vår vurdering ville resultatet bli en liste med et ekstremt snevert utvalg av kurante saker. Med bakgrunn i dette ser vi det ikke sm hensiktsmessig å utarbeide nærmere kriterier fr hva sm kan defineres sm kurante saker. I bestillingen fra departementet vises det til frsøket med Trøndelagsmdellen, g de erfaringene man hadde med delegering av myndighet etter havne- g farvannslven til Fiskeridirektratet. I frbindelse med gjennmføringen av dette prsjektet ble det gså Side 3
utarbeidet en mfrent liste mellm Kystverket g Fiskeridirektratet hvr man definerte kurante g ikke-kurante saker. Kystverkets erfaringer med frsøket var at Fiskeridirektratet uansett måtte sende sakene til Kystverket fr avsjekk på plassering g nautisk vurdering ettersm dette var kmpetanse sm Fiskeridirektratet ikke hadde. Ordningen var i realiteten ikke effektiviserende, g viste at Kystverkets kmpetanse g kunnskap ikke uten videre kunne erstattes. Når det gjelder den mfrente listen sm i sin tid ble utarbeidet i frbindelse med nevnte prsjekt, vil Kystverkets hvedkntr bemerke at denne listen etter vår vurdering pr. i dag ikke anses sm heldig. Bakgrunnen fr dette er at listen er utfrmet på en slik måte at den er uttømmende. Det ligger i sakens natur at det alltid vil kunne ppstå tilfeller sm ikke fanges pp av denne typen lister. Kystverkets faglige vurdering er at en sndring mellm kurante g ikke-kurante saker ikke egner seg på dette saksfeltet. Akvakulturmrådet, med tilhørende faglige vurderinger ved tilståelse av tillatelser, krever en så bredt sammensatt kmpetanse innen Kystverkets ansvarsmråde at en sndring sm nevnt ikke vurderes sm hensiktsmessig. Det må her påpekes at den faglige vurderingen sm fretas i denne typen saker hva gjelder sikkerhet g fremkmmelighet i farvannet blant annet frdrer spesialkunnskap innen nautikk. Videre berøres viktige samfunnshensyn sm liv/helse, frurensning/beredskap, trygg g effektiv ferdsel på sjø m.m. Kystverket vil avslutningsvis under dette punktet vise til at vi ikke kjenner ss igjen i beskrivelsen i Samferdselsdepartementets bestilling m at en evaluering av frsøket med Trøndelagsmdellen utelukkende ga psitive erfaringer. Sm nevnt ver var Kystverkets pplevelse av frsøket at våre kvalifiserte nautiske vurderinger var nødvendige selv m Fiskeridirektratet hadde fått delegert myndighet. Sett i lys av dette kan vi fra vår side ikke se at frsøket var effektiviserende hva gjelder de vurderingene sm må tas etter havne- g farvannslven. Kystverkets rlle i kystsneplanlegging Planlegging i kystsnen skal ivareta mange interesser g behv. Dette kan være ferdsel, fiske, kraftprduksjn, rekreasjn, råstffutvinning, akvakultur m.m. Alle disse interessene har ulike behv sm i str grad ivaretas gjennm arealplanlegging etter plan- g bygningslven. I det følgende vil Kystverkets hvedkntr først knytte nen kmmentarer til vår rlle g de interessene vi er satt til å ivareta i arealreguleringen. Deretter vil vi knytte nen kmmentarer til våre erfaringer med planmedvirkning, spesielt knyttet pp mt akvakultur. Kystverkets rller g interesser i arealplanlegging På et verrdnet nivå arbeider Kystverket fr en effektiv g sikker sjøtransprt gjennm å ivareta transprtnæringens behv fr fremkmmelighet g effektive havner. Fr at alminnelig ferdsel g nyttetrafikk skal kunne seile trygt g effektivt er det viktig at leden har tilstrekkelig bredde, dybde g høyde til sikker manøvrering. Kystverket har utarbeidet en farledsnrmal sm blant annet gir infrmasjn m hvilke standarder Kystverket legger til grunn i denne frbindelse, g hvilke vurderinger Kystverket gjør i planprsesser. Videre er det i planleggingen viktig at det settes av tilstrekkelige g hensiktsmessige arealer til en fremtidsrettet g effektiv drift i havnene, g økt tilrettelegging fr sjørettet næringsvirksmhet. Kystverket har sm mål å være så tidlig sm mulig inne i planprsessene fr å bidra til at et planfrslag sikrer tilstrekkelig areal til sikker seiling fr sjøtrafikken. Fartøyenes størrelse g Side 4
manøvreringsevne, trafikktetthet, trafikkbilde, navigasjnsveiledning, naturgitte frhld, strøm g vind, miljørisik g persnrisik er viktige mmenter i vurderingen. Mmentene gir grunnlag fr en samlet risikvurdering. Det legges til grunn et langsiktig perspektiv sm tar høyde fr frventet trafikkutvikling 30 år frem i tid. Kystverkets interesser i arealplanlegging sikres gjennm medvirkning g høringsuttalelser til arealplaner. Kystverket har sm tidligere nevnt en plikt til å medvirke i planarbeid fr å ivareta vårt ansvarsmråde, g fr å bidra til et gdt faglig grunnlag i planene. Kystverkets erfaringer med kystsneplanlegging Kystverket er generelt tidlig inne i relevante planprsesser fr å ivareta sjøtransprtens interesser. Reginkntrene til Kystverket deltar i fylkenes planfrum, g avgir skriftlige innspill til kmmunene når arealdelen av kmmuneplanene rulleres. Ved å kmme tidlig inn i planprsessene får Kystverket synliggjrt de interessene vi er satt til å ivareta, samtidig sm vi får reell mulighet til å medvirke til å legge premissene fr bruken av kystsnen. Når det gjelder planlegging av nye enbruksmråder til akvakultur eller utvidelse av eksisterende akvakulturmråder anbefaler Kystverket tidlig dialg (før høring av planfrslag). Kystverket vil i en tidlig fase kunne gi veiledning m ferdselsmessige frhld, inkludert vurderinger av innvirkning på navigasjnsveiledningen i frhld til de endringene sm vurderes. Hvis et planfrslag fremmes uten slik avklaring med Kystverket i frkant, vil Kystverket spille inn at mrådet må reguleres til flerbruk hvr ferdsel inngår sm et frmål på lik linje med akvakultur. På denne måten synliggjøres det at både ferdsel g akvakultur er priritert arealbruk i mrådet. Kystverket ser fte at manglende kunnskap m et mrådes egnethet fr akvakultur fte medfører at det freslås et større areal enn nødvendig i plansammenheng. Dersm freslåtte mråder til akvakultur kmmer i knflikt med fremkmmelighet g sikkerhet fr sjøtransprten i farvannet (særskilt i hved- g biled) g havnene, vil Kystverket gi faglige råd m endret plassering, alternativt vil innsigelse gså være et virkemiddel etter plan- g bygningslven. Kystverket ser at økt fkus g innsats i planmedvirkningen fr vår del fører til at kvaliteten på planene øker, g at en får en bedre avklaring av hvilke mråder sm i plansammenheng kan settes av til akvakultur. Vi jbber kntinuerlig fr å frbedre vårt arbeid på dette feltet, g vil gjennm planmedvirkningen g i samarbeid med kmmunene, fylkeskmmunene, andre sektrmyndigheter g akvakulturnæringen bidra til en bedre g mer effektiv avklaring av akvakulturareal i kystsnen. Det kan her legges til at Kystverket legger str vekt på å verhlde de lvpålagte fristene sm plan- g bygningslven, eventuelt sm planmyndigheten setter, ved høring g ettersyn. Dette bidrar til gdt g effektivt planarbeid. Imidlertid vil det etter vår vurdering alltid være behv fr en knkret vurdering av tillatelse til akvakultur etter havne- g farvannslven, ettersm planleggingen ikke kan ta høyde fr alle eventualiteter. Det fretas derfr alltid en faglig vurdering av den enkelte søknad hvr den nautiske vurderingen, sm tidligere nevnt, vil være sentral i vurderingen av sikkerheten g fremkmmeligheten i den knkrete saken. Veiledningsarbeid, samarbeid mellm sektrmyndigheter mv. Når det gjelder Kystverkets infrmasjns- g veiledningsarbeid verfr ptensielle g aktuelle søkere, er vår erfaring at aktørene i havbruksnæringen er prfesjnelle g besitter gd kunnskap m saksfeltet. Eierstrukturen i havbruksnæringen i dag er slik at det er få g stre aktører. Det er i liten grad behv fr direkte veiledning i frhld til frarbeid hva Side 5
gjelder selve søknaden, g dennes innhld. Imidlertid ser vi, sm nevnt tidligere, at frhåndsknferanse fr å avklare beliggenhet g nautiske frhld er viktig g bidrar til en mer effektiv g psitiv behandling av søknadene. Dette er gså tilfellet på planstadiet. Denne måten å jbbe på sparer etter vår ppfatning alle parter fr unødvendig ekstraarbeid, g er en arbeidsmetde sm bør videreutvikles g styrkes. Samarbeidet mellm relevante sektrmyndigheter innen akvakulturmrådet fungerer etter vår ppfatning gdt. I mange fylkeskmmuner er havbruksknsulentene flinke til å krdinere søknadsprsessene g samkjøre sektrene. Det blir gså arrangert samlinger med alle sektrene der ulike prblemstillinger blir gjennmgått g diskutert. Videre møtes sektrmyndighetene jevnlig i fylkeskmmunenes planfrum g i reginale planprsesser. Imidlertid ser Kystverkets hvedkntr at samarbeid på tvers mellm sektrmyndighetene er av avgjørende betydning fr å få gde g avklarende arealplanprsesser samt søknadsprsesser. Det er med bakgrunn i dette viktig å ppretthlde g styrke denne samhandlingen, blant annet gjennm de fylkesvise sektrmyndighetsmøtene fr akvakultur. Oppsummering Kystverkets erfaringer med søknadsbehandling av akvakulturtillatelser er sm tidligere nevnt gde. Gjeldende regulering av saksfeltet sikrer faglig gde vedtak. Her vises det til at relevante sektrmyndigheter behandler søknaden etter egne særlver, g på en kvalitativt gd måte sikrer de hensyn sm ligger til grunn fr eget regelverk. Fr Kystverket sin del er det en styrke ved søknadsbehandlingen etter havne- g farvannslven at disse blir gjenstand fr en tverrfaglig gjennmgang. Når det gjelder hensynet til en effektiv behandling av akvakultursøknader legger, sm tidligere nevnt, gjeldende regelverk til rette fr dette. I denne sammenheng vises det til frskrift m samrdning g tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader hvr selve frmålet med frskriften er å medvirke til en effektiv søknadsbehandling av lkaliteter til akvakultur etter akvakulturlven. Kystverket pririterer søknader m akvakulturtillatelser, g vår rganisering av arbeidet understøtter kravet m effektivitet sm er satt i vennevnte frskrift. Akvakulturnæringen er preget av få g sterke aktører, g aktiviteten i næringen flytter seg ut i ekspnert farvann g lenger nrd. Sett i lys av dette er det etter vår vurdering en styrke at frvaltningen av næringen har et nasjnalt perspektiv. Ved en eventuell verføring av myndighetsutøvelsen til reginalt nivå vil dette perspektivet svekkes. Kystverket vil frtsatt ha et sektransvar på mrådet, g hvr vår kmpetanse vil være avgjørende. Ved en eventuell delvis verføring av ansvar på dette mrådet vil den kmpetansen Kystverket allerede besitter gså måtte bygges pp på reginalt nivå. Slik Kystverket vurderer det medfører ikke dette en effektivisering av saksbehandlingen. Vår vurdering er at akvakultur er en næring sm er tjent med et regime hvr kmpetente g velfungerende statlige sektrmyndigheter har frvaltningsansvaret, g hvr hensynene til rettssikkerhet, likebehandling g frutsigbarhet blir ivaretatt på en gd måte. Side 6
Med hilsen Kirsti Sltsvik kystdirektør Sven Martin Tønnessen avdelingsdirektør Dkumentet er elektrnisk gdkjent Side 7