Høringsutgave. Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør. Fagrapport naturressurser. Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune

Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Høringsutgave Fagrapport naturressurser Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune Region øst Oslo kontorsted mars 2013

Forside: Foto: Jordbruk i Nittedal Multiconsult AS

Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensutredning 121951-PLAN-RAP-006 Statens vegvesen Region Øst Dato: 15.8.2012 Oppdrag / Rapportnr. 121 951/ Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Rune Moen Nordbø Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Lars Hjermstad Ansvarlig enhet: Samferdsel og infrastruktur Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Konsekvensutredning, arealbeslag, naturressurser, 3.0 15.03.2013 Byggegrense revidert 94 runmn lh lh 2.0 15.08.2012 Endelig utgave 94 runmn lh lh 1.0 27.06.2012 Foreløpig utgave 86 runmn lh lh Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: 21 58 50 00 Fax: 21 58 50 01 www.multiconsult.no

Forord Det har lenge vært et politisk ønske at man skal finne en ny trasé for rv. 4 gjennom Nittedal kommune i Akershus. Statens vegvesen har de siste tiårene jobbet med flere planer uten at det er fattet vedtak. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. Det er lite sannsynlig at en sammenhengende utbygging av ny rv. 4 gjennom hele Nittedal kommune vil bli prioritert med det første. Det er derfor besluttet at den videre planprosessen skal deles i følgende parseller: Kjul Åneby sør Åneby sør Døli nord Døli nord Oppland grense Det gjennomføres nå planarbeid for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen Kjul Åneby sør. Foreliggende rapport er temarapport for naturressurser som inngår i konsekvensutredningen. Hos Statens vegvesen Region øst er Lise-Lotte Bjarnadottir prosjektleder. Til å gjennomføre utredningen for naturressurs har Statens vegvesen engasjert Multiconsult AS. Arbeidet ble utført i perioden mai 2011 juni 2012. Oppdragsleder hos Multiconsult AS har vært Lars Hjermstad. Arealplanlegger Rune M. Nordbø har utarbeidet denne rapporten. Oslo, august 2012 4

Innholdsfortegnelse Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Forord... 4 Innholdsfortegnelse... 5 0 Sammendrag... 6 0.1 Innledning... 6 0.2 Tiltaket... 6 0.3 Metode... 10 0.4 Dagens situasjon, verdier... 10 0.5 Konsekvenser... 13 0.6 Oppsummering... 16 0.7 Avbøtende tiltak... 17 0.8 Oppfølgende undersøkelser... 18 1 Innledning... 19 1.1 Bakgrunn... 19 1.2 Vegstandard og trafikkforhold... 19 1.3 Ulykker... 19 1.4 Førende dokumenter... 19 1.5 Mål for tiltaket... 20 2 Tiltaket... 22 2.1 Prosjektbeskrivelse... 22 3 Metode... 31 3.1 Definisjon... 31 3.2 Tematisk avgrensing... 31 3.3 Innsamling av grunnlagsinformasjon... 31 3.4 Verdi... 31 3.5 Omfang... 33 3.6 Konsekvenser... 34 3.7 Innhenting av informasjon... 34 3.8 Planprogram... 34 4 Dagens situasjon og verdivurderinger... 35 4.1 Naturgrunnlaget... 35 4.2 Influensområdet... 35 4.3 Landbruk... 37 4.4 Georessurser... 42 4.5 Vannressurser... 46 4.6 Samlet verdivurdering... 47 5 Omfang og konsekvenser... 49 5.1 Felles konsekvenser... 49 5.2 Konsekvenser... 52 5.3 Oppsummering av konsekvenser for alternativer... 58 5.4 Konsekvenser i anleggsperioden... 62 5.5 Usikkerhet... 62 6 Avbøtende tiltak... 63 7 Oppfølgende undersøkelser... 64 8 Referanser... 65 9 Vedlegg... 67 9.1 Vedlegg 1: Arealbeslag, temakart... 67 9.2 Vedlegg 2: Arealbeslag, tabeller... 92 5

0 Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen Region øst arbeider med planlegging av ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby sør i Nittedal kommune. Standarden på dagens veg fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca. 17 500 kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca. 13 500 rett sør for Åneby i 2010. 9 % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. 0.2 Tiltaket 0.2.1 Standard og utforming Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon, forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gangog sykkeltilbud. Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelts veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Det er lagt til grunn standardklasse S7 med 20 meters bredde. Figur 0-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. 6

Figur 0-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017) Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. Figur 0-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017 (1)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over 12 000 ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (tverrprofil T9,5). Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Grunnforhold Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og 5. Lokalt kan det imidlertid forekomme områder med større (10-20 m) løsmassemektighet. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. Ingeniørgeologi Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekking varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenking på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). 7

Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over dette nivået. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Landskapstilpasning I forbindelse med kommunedelplanen er det utarbeidet en formingsveileder for rv. 4 Gjelleråsen-Oppland grense, Nittedal kommune. Følgende mål legges til grunn for utformingsprinsippene beskrevet i veilederen: "Gjeldene normaler og standarder skal i utgangspunktet legges til grunn for ny veg Vegen skal ikke oppfattes som et negativt element i landskapet Formgivingen av veganlegget skal være nøytral og enkel Det skal legges vekt på god utforming av konstruksjoner og solid materialbruk Reiseopplevelsen skal optimaliseres (utsikt, belysning, kunst, linjeføring) Vegetasjonsbruk skal tilpasses omgivelsene. Det vil si at man i størst mulig grad skal bruke: Stedegen/naturlik vegetasjon, grasbakke/natureng på sidearealer som ikke skal dyrkes opp, naturlig vegetasjonsetablering i skogspartier Ved valg av løsning skal vedlikeholdsbehovet vurderes" 0.2.2 Vegalternativer Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg, men bygges med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Rett nord for nordre påhugg anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. 8

Figur 0-4 Vurderte vegalternativer 9

Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Hovedmengder og kostnader Tabell 0-1: Tekniske data for vegalternativene Alternativ Lengde ny rv. 4 (m) Omlegging andre veger (m) Investeringskostnad (mill. 2012-kr) 1 6 350 m 4 600 m 1 105 mill. kr 2 6 340 m 4 600 m 1 005 mill. kr 3 6 980 m, herav 2 880 m i tunnel 3 200 m 1 785 mill. kr 4 6 750 m, herav 2 280 m i tunnel 2 380 m 1 605 mill. kr 5 6 910 m, herav 2 500 m i tunnel 2 000 m 1 670 mill. kr 0.3 Metode Beskrevet metodikk for naturressurser i håndbok 140 er tilpasset noe til prosjektet. Tipasningen består i at det er valgt å legge størst vekt på dyrket mark som ressurs, og forholdsvis mindre på skog. Alle de sammenhengende store dyrkete arealene er således gitt stor verdi. Skogsområder med høy bonitet er gitt middels verdi. Skogsområder med lav til middels bonitet er gitt lav verdi. Bebygde områder og områder for samferdsel har ingen verdi. 0.4 Dagens situasjon, verdier Gunstig jordsmonn, topografi og klima gjør at området mellom Åneby og Kjul er godt egnet til jordbruksproduksjon. Her drives i dag et aktivt landbruk, hovedsakelig basert på korn, gras- og husdyrproduksjon. Potet- og bærproduksjon forekommer også. De dyrkede arealene er jevnt over godt egnet til både gras- og kornproduksjon. Arealene er store, flate og lettdrevne, og produksjonen er effektiv. Beiter inngår også i området. I Nittedal er det ca. 15 km 2 med jordbruksareal i drift. Korn er hovedproduksjonen, men det er også produksjon av grovfor. Noen få bønder dyrker poteter og frukt/bær. Det er lite husdyrhold. Den dyrkete jorda i Nittedal ligger på de marine avsetningene i dalbunnen. Det betyr at all dyrket jord fra Kjul og nordover faller innenfor influensområdet for denne analysen. Denne jorden er stort sett godt egnet til kornproduksjon. Egnetheten til potetdyrking varierer fra svært godt egnet til uegnet. De dyrkete arealene er stort sett egnet og svært godt egnet til dyrking av gras. Det drives et aktivt skogbruk i Nittedal. Boniteten er jevnt over god. Store deler av skogene ligger innenfor Marka, og skogsdriften er der underlagt regelverket i Markaforskriften. Nitelva har en viss betydning i forbindelse med landbruksvanning. Ved Rotnes utnyttes et fall på ca. 5 m i et minikraftverk. Rotnes kraftverk produserer årlig ca. 1000 MWh. Det er flere grunnvannsbrønner i området som forsyner husstander med drikkevann. Det er ingen georessurser av verdi i planområdet. 10

Verdivurdering Naturressurser omfatter en rekke ulike ressurser som skal sammenstilles. Dette kan av og til være utfordrende, men i planområdet til rv. 4 er forholdene rimelig oversiktlige. Et areal gis den største verdien den har for et av de enkeltstående deltemaene. Følgende er lagt til grunn og presentert på temakartet i figur 4-8: sammenhengende dyrkete arealer er gitt stor verdi skogsområder med høy bonitet er gitt middels verdi skogsområder med lav til middels bonitet er gitt lav verdi bebygde områder og områder for samferdsel har ingen verdi som naturressurs Nitelva er gitt middels verdi som ressurs for jordbruksvanning og energiproduksjon grunnvannsressursen har lite potensial og utnyttes kun av enkelteiendommer og er gitt liten verdi det er ingen georessurser av verdi i planområdet utmarksressursene i planområdet har liten verdi 11

Figur 0-5. Verdikart naturressurser 12

r 0.5 Konsekvenserr Beregnet samlet arealbeslag av de ulike alternativene er gitt i diagrammet og tabell 5-4. Alternativ 1 og 2 er delt i tre delområder, nord og syd, samt en midtre del gjennom sentrumsområdet mellom Rotnes ogg Mo. Alternativ 3-5 er delt i to t delområder, nord og syd, der tunnelene er en naturlig avgrensning. Tunnelsonen utgjør dett tredje området i en sammenligning mot m alternativ 1 og 2. Felles for alle alternativer på strekningenn Eksisterende anlegg forr grunnvannsforsyning, jordbruksvanning og jordbruksdrenering som for redusert verdi som følge av ny veg, vil bli erstattet. Detaljkartlegging avv dette skjer i en senere planfase. Det kan bli behov for omlegging avv kryssende eller langsgående infrastruktur. Dette vil bli erstattet etter gjelden regler for kostnadsfordeling mellom berørte etater.. I denne sammenheng er det spesielt hovedvannledningen langs dagens rv. 4 mellom Rotnes ogg Strøm som kan medføre større kostnader for alternativ 1, 2 og 3. Det er ikke forutsatt oppsamling av v overvann fra vegbane med m føring til l rensedammer. Dette er begrunnet ut fra at effekten av slikee tiltak er begrenset og relativt lav sårbarhet for miljøet rundt aktuelle veglinjer. Brøyting og sprut gjør at anslagsvis kun halvparten h avv forurensningene fanges opp, samtidig som rensedammene kun har god effektt for noen parametre. Tilpasset utforming av sandfang og grøfter vil samlet kunne gi bedre effekt. Samlet arealforbruk Figur 0-6: Søylediagram. Beslaglagt markslag for allee traseer, oppgitt daa 13

r Temarapport naturressurser Tabell 0-2: Arealtype Beslaglagt markslag for alle traseer, oppgittt i daa. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Bebygd 37 37 8 3 2 Samferdsel 63 68 41 20 18 Fulldyrka jord 91 69 82 107 83 Innmarksbeitee 1 0 1 4 0 Skog 37 37 48 133 144 Åpen fastmark 59 60 51 28 27 Vann 0 0 0 0 0 Total 289 271 230 295 275 Som det går fram av tabellen over varierer beslaget av fulldyrket jord mellom 69 dekar for alternativ 2 til 107 for alternativ 4. Når det gjelder beslag av skog er variasjonen større. Av alternativene er det d alternativv 1 og 2 som beslaglegger minst, 37 daa, og a alternativ 5 som beslaglegger mest,, 144 daa. Alternativ 3 beslaglegger minst areal totalt, 230 daa. Når det gjelder egnethett for skogproduksjon, bonitet, og alternativenes beslag, kan vii lese av diagrammet under at alternativ 5 beslaglegger størst områderr med høy bonitet, 92 daa. Ingen deler av skogen innenfor influensområdet er kategorisert med særs høy bonitet. b Figur 0-7: Beslaglagt skog for alle traser, delt i skogboniteter 14

Tabell 0-3: Beslaglagt skog for de 5 alternativene Skogbonitet Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Impediment, mindre enn 0,1 m 3 tilvekst per dekar og år 65 64 59 32 30 Lav, 0,1-0,3 m 3 tilvekst per dekar og år 2 1 14 19 24 Middels, 0,3-0,5 m 3 tilvekst per dekar og år 5 3 6 28 25 Høy, 0,5-1,0 m 3 tilvekst per dekar og år 24 24 19 82 92 Ikke relevant 193 177 132 134 104 Total 289 270 230 295 275 Alternativ 0 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0- alternativet er sammenligningsgrunnlaget og har per definisjon ingen konsekvenser. Alternativ 1 Traseen følger i stor grad eksisterende veg. Dette gjør at andelen bebygde områder og samferdselsområder utgjør en stor del av beslaget. Økt bredde, kryss og lokalveger gir likevel et betydelig arealbeslag. Alternativ 1 går hovedsakelig gjennom jordsbruks- og bebygde områder. Om lag 30 % av beslaget er fulldyrka jord med stor verdi, som tilsvarer omtrent 91 daa. Dette er det nest høyeste beslaget blant de 5 alternativene. 15 daa er knyttet til omleggingen forbi Nittedal sentrum og denne tilpasningen til kommunens sentrumsplan er ikke tillagt særlig vekt. Verdien av området er satt til middels og omfanget er vurdert som middels negativt. Konsekvensen blir da middels negativ (--). Alternativ 2 Som i alternativ 1 går alternativ 2 gjennom jordsbruks- og bebygde områder. Traseen beslaglegger 22 dekar mindre dyrka mark enn alternativ 1, men det meste av forskjellen er knyttet til omleggingen for fremtidig sentrumsutvikling i Nittedal. Dette skyldes i hovedsak det midtre området der alternativ 2 følger dagens trase, mens alternativ 1 går i østlig sløyfe over dyrka mark. Verdien av området er satt til middels og omfanget er vurdert som middels negativt. Konsekvensen blir da middels negativ (--). Alternativ 3 Alternativ 3 er det forslaget som totalt beslaglegger minst areal, ca. 230 daa. Belaget av fulldyrket jord og skog er likevel på nivå med alternativ 1. Sammenligner man de tre tunnelalternativene i syd beslaglegger alternativ 3 mindre fulldyrka jord enn de to andre. Dette skyldes hovedsakelig utformingen av krysset. Både verdi og omfang varierer langs alternativet med stor verdi og stort omfang i sør og mer moderat for øvrig. Samlet sett vurderes konsekvensen blir da middels negativ (--). Alternativ 4 Av de fem alternativene er det alternativ 4 som totalt beslaglegger mest fulldyrka jord (107 daa), og nest mest skog (133 daa). Forskjellen i forhold til alternativ 5 skyldes beslaget ved Strøm. 15

Verdien er stor i sør og middels i nord. Omfanget er stort til middels og samlet konsekvensen vurderes som stor negativ konsekvens (- - -) Alternativ 5 Nord for Rotnes går alternativ 5 stort sett gjennom skogsområder. Alternativet beslaglegger derfor lite fulldyrka jord her. Det beslaglegges 144 daa skog. I sør er beslaget det samme som for alternativ 4. Verdien er stor i sør og middels i nord. Omfanget er stort til middels og samlet konsekvensen vurderes som middels til stor negativ konsekvens (- - /- - -) 0.6 Oppsummering For tema naturressurser, er dyrket jord og beslag av det den vesentlige og beslutningsrelevante negative konsekvensen. Beslag av skog, påvirkning fra elv og vann, ev. påvirkning av brønner har liten og ingen betydning for vurderingene. Mellom Kjul og Åneby er jordbruksområder dominerende, hvor alternativ 4 og 5 beslaglegger mest, 73 daa hver. Dette skyldes i hovedsak arealforbruk knyttet til planskilt kryss. Gjennom Mo-Rotnes beslaglegger omleggingen for å tilrettelegge for sentrumsutvikling ca. 20 daa i alternativ 1. Dette er tillagt mindre vekt i totalvurderingen. Mellom Rotnes og Åneby er beslaget av fulldyrka jord størst for de østlige traseene, og aller mest for alternativ 1, 38 daa. Det smalere profilet for alternativ 2 sparer 6 daa mellom Rotnes og Strøm. Alternativ 4, som kommer skrått over jordet på Strøm, bruker noe tilsvarende med 34 daa. Alternativ 3 sparer 14 daa på Rotnes og kommer ut med et beslag på 24 daa. Alternativ 5 er best, med et beslag på kun 11 daa fulldyrket jord. Ingen av alternativene påvirker Nitelva som naturressurs for jordbruksvanning eller kraftproduksjon. Samlet sett for tema naturressurser er det alternativ 4 som kommer dårligst ut på grunn av fullt kryss på jordet sør for Mo kombinert med skrå nedføring fra skogen til Åneby i nord. Alternativ 2 vil få minst konsekvenser for naturressurser. Alternativ 1 er nest best hvis man ikke tar hensyn til areal i sentrumsområdet. Blant tunnelalternativene er alternativ 3 det mest gunstige for naturressurser. Omfang og konsekvens fordelt på de ulike kartlagte og verdisatte delområder er vist i tabellen under. En samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene er også gitt. En rangering av alternativene fra best til dårligst er: 1. alternativ 2 2. alternativ 1 3. alternativ 3 4. alternativ 5 5. alternativ 4 I sin natur vil temaet vanskelig komme ut på positiv side, slik at alle alternativene er dårligere enn alternativ 0. 16

Tabell 0-4: Oppsummering av konsekvenser for naturressurser Kulturmiljø Verdi Omfang Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Kjul-Mo S Mid. neg. Mid. neg. Mid. til stor neg. Stor neg / / Stor neg Mo-Rotnes L Mid. neg. Lite neg. 0 Ubetyd. 0 Ubetyd. 0 Ubetyd. 0 Rotnes-Åneby, M Mid. neg. Mid. neg. Lite til mid. neg. Mid. neg. Mid. neg. / Samlet konsekvens / Rangering 2 1 3 5 4 0.6.1 Konsekvenser i anleggsperioden I forbindelse med anleggsgjennomføringen skal det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt gjennom anleggsfasen. Hovedformålet med YM-planen er å sørge for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan og ivaretatt i kontraktene. Påvirkning av jordbruksdrift, spredning av uønskede arter Anleggsvirksomhet vil gi forbigående problemer for jordbruket. Det vil mest sannsynlig bli nødvendig å ta i bruk dyrkete arealer til midlertidige lagerområder, deponier og anleggsveger. Håndtering og midlertidig lagring av dyrket jord, opprydding og istandsetting av dyrkede arealer og økonomisk erstatning for ulemper er viktig, og det må inngås avtaler mellom tiltakshaver og grunneier som sikrer at dette løses på en god måte. Anleggsaktivitet kan også forstyrre dyr på beite, og det kan bli nødvendig å finne erstatningsbeiter i anleggsperioden. Olje- og kjemikaliespill Det må innarbeides krav til anleggsgjennomføring og anleggsmetoder som reduserer sannsynligheten for utslipp. Utslipp fra riggområder Det er ingen forskjell mellom aktuelle alternativer i mulighetene til å få akseptable riggområder. Brakkeriggen bør tilknyttes offentlig avløpsnett. Riggområder bør fortrinnsvis ligge minst 100 meter fra vann og større bekker og vurderes i forhold til nærliggende brønner. Forurensning av grunnvann Uhell i forbindelse med anleggsdriften kan gi forurensning av grunnvann. Gode prosedyrer for å redusere sannsynligheten for uhell og gode prosedyrer for umiddelbar opprydding etter uhell, bør gi et akseptabelt risikonivå. 0.7 Avbøtende tiltak I den videre planlegging vil følgende tiltak kunne vurderes: Makeskifte kan være fornuftig i tilfeller der ny veg splitter eiendommer Gjenbruk av matjord fra anleggsområdet til forbedring eller utvidelse av arealer andre steder Brattere skråningshelning over dyrket mark kan vurderes. Dette kan kreve bruk av rekkverk. Bruk av og avstand tilviltgjerde 17

0.8 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke behov for oppfølgende undersøkelser i kommunedelplanfasen, men i reguleringsfasen bør man se nærmere på de avbøtende tiltakene nevn over, samt: plassering av eventuelle overskuddsmasser behov for underganger og driftsveger drenering av jordbruksarealer 18

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Riksveg 4 (rv. 4) er en del av korridor 6 (Oslo Trondheim). Vegen har funksjon både som lokalveg og som hovedfartsåre mellom Oslo og Hadeland Gjøvik. Vegen er en alternativ rute til E6 mellom Oslo og Mjøsbrua. I søndre del av korridoren benyttes også vegen av et stort antall dagpendlere fra Hadelandskommunene og Nittedal mot Oslo og nedre Romerike. Vegens plassering i Nittedal i dag legger beslag på viktig områder for sentrumsutvikling på Mo, Nittedal kommune arbeider nå med sentrumsplan for dette området. En avklaring av traseen er viktig for å kunne fullføre sentrumsplanen for Mo/Rotnes. Det skal planlegges ny veg/utbedring med tanke på kollektive reisemidler og lokalmiljø. Vegen skal bygge opp under god sentrumsutvikling og mulighet for overføring av persontrafikk til enten tog, sykkel eller buss. Samtidig skal vegen ha god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet. 1.2 Vegstandard og trafikkforhold Standarden på vegstrekningen fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca. 17 500 kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca. 13 500 rett sør for Åneby i 2010. 9 % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. 1.3 Ulykker I perioden 2003-2010 har det vært totalt 60 personskadeulykker på strekningen resulterende i 2 drepte, 2 meget alvorlig skadde, 6 alvorlig skadde og 80 lettere skadde. Hovedtyngden av de alvorlige ulykkene er møteulykker og samtlige av dem har skjedd ved Kjul eller nord for Rotnes. Det er også et betydelig trafikksikkerhetsproblem med alle kryssulykkene på strekningen. Det er ikke er registrert noen fotgjengerulykker i perioden. 1.4 Førende dokumenter Jordvernet har blitt styrket de siste årene. Dette er slått fast gjennom flere nasjonale føringer. Stortingsmelding nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Under avsnittet en aktiv jordvernpolitikk heter det (1): Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer. Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser. Arbeide for å redusere avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak 19

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet om jordvern Departementene sendte 22.6.2006 ut brev til kommuner og fylker med et varsel om innskjerping av jordvernet, og det ble samtidig fastsatt et mål om halvering av omdisponering av dyrket mark til 5700 daa pr. år. Statens landbruksforvaltning ble også gitt innsigelsesrett til kommunale planer i tilfeller hvor fylkesmann og fylkeslandbruksstyre ikke er enig (2). Brevet ble fulgt opp den 19.11.2010 hvor kommunene instrueres til å begrense omdisponeringen gjennom arealplaner, spredt utbygging og dispensasjoner. Det poengteres at det er kommunenes ansvar å følge opp fastsatte nasjonale jordvernmål gjennom forvaltning av plan- og bygningsloven og jordloven. Hensynet til jordvern skal komme inn på et tidligst mulig stadium i planlegging på kommunalt og regionalt nivå. Fylkesmannen har fra 1.1.2010 fått innsigelsesmyndighet på dette området (3). 1.5 Mål for tiltaket I planprogrammet er følgende mål for prosjektet konkretisert. Hovedmål 1: Trafikksikker og effektiv ferdsel for alle trafikantgrupper Delmål Trafikksikker rv.4 med tilførselsveger Sammenhengende tilbud til syklende Legge til rette for bruk av kollektive reisemidler Hovedmål 2: Legge til rette for utvikling av eksisterende tettsteder Delmål Utvikling av Mo/Rotnes som et samlingspunkt for handel og næringsvirksomhet Legge til rette for ønsket utvikling i forhold til kommunens arealbruksstrategi Bedre bomiljø langs eksisterende rv. 4 Ta vare på stedlige kvaliteter og identitet I Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for delstrekningen Kjul-Åneby sør er følgende mål lagt til grunn: Samfunnsmål Rv. 4 En samferdselsløsning som legger til rette for en langsiktig sentrumsutvikling i tråd med nasjonale og lokale klima og miljømål. Effektmål Kommunedelplanen skal: prioritere framkommelighet for kollektivtransport slik at framtidig økt kapasitetsbehov kan tas kollektivt prioriteres veg- og kryssplassering som fanger opp lokaltrafikk legge til rette for gode overganger mellom ulike transportformer ha økonomi som tar hensyn til livsløpsstandard redusere barrierer som hindrer ferdsel og opplevelsesverdier innfri nasjonale mål for klima, luft og støy føre til færre drepte og hardt skadde på strekningen (50 % reduksjon iht. NTP) ha en utforming og estetikk som bygger opp under stedlig kvalitet og identitet ha sammenhengende tilbud for gående og syklende være gjennomførbart innenfor rammene i Oslopakke 3 Resultatmål Kommunedelplanen skal: 20

ha fokus på totaløkonomisk gunstige løsninger over vegens livsløp ha god kostnadsoversikt og styring ikke la hensyn til økonomi gå på bekostning av gode estetiske eller sikkerhetsmessige løsninger tilrettelegge for buss/kollektivtrafikk 21

2 Tiltaket 2.1 Prosjektbeskrivelse 2.1.1 Prosjektavgrensninger Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon. Behovet varierer noe med alternativene. Videre inngår forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gang- og sykkeltilbud. 2.1.2 Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelt veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Dette er begrunnet ut fra den arealbruken og aktiviteten som er og vil videreutvikles inntil en hovedinnfartsveg til Oslo. Det er lagt vekt på møtet med byen og de kapasitetsbegrensingene som finnes på vegnettet mot Oslo sentrum fremfor å redusere transporttiden marginalt. Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S7 med 20 meters bredde. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 meter indre skuldre mot en 2 m bred midtdeler. Midtdeleren vil ha rekkverk. Figur 2-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. Figur 2-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017 (4)). Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. 22

Figur 2-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk.(fra Håndbok 017 (4)). Figur 2-4: Tverrprofil S5 med tosidig forbikjøringsfelt, 16,5 m vegbredde med midtrekkverk. (fra Håndbok 017 (4)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over 12 000 ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (T9,5) og sikkerhetsutrustes i henhold til tunnelklasse E. Tunnelmunningene sikres med en skrått avsluttet portalkonstruksjon på ca. 20 m. Kurver i tunnel krever breddeutvidelse for å sikre stoppsikt. Stoppsikt for S7 i tunnel er 118 meter. På grunn av skifte i lysforhold må kurvaturen være uendret i overgangssonen mellom tunnel og dagsone og start på ev. innsnevringer av kjørebane i en lengde på minst 2/3 av stoppsikten, her 79 m inne i tunnel og 99 m utenfor. Akselerasjonsfelt fra kryss skal være avsluttet før tunnelåpning. Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Gangbar tverrforbindelse hver 250. m Figur 2-5: Tunnelprofil T9,5 (mål i m). Minimum avstand mellom tunnelene er 10 m. 23

Figur 2-6: Noen av kravene til sikkerhetsutrustning ved tunnelklasse E Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Byggegrense, innløsning Veglovens 29 sier at byggegrensen skal gå i en avstand fra 50 meter fra riksveg dersom annet ikke følger av arealplan etter plan- og bygningsloven. Departementet kan for særskilt fastsatte riksvegstrekninger fastsette en annen byggegrense, men likevel ikke større enn 100 meter. Kommunen kan gjennom arealplan fastsette annen byggegrense. Statens vegvesen Region øst har utarbeidet en Policy for byggegrense i arealplaner. Her angis et ønske om en byggegrense på 150 meter for boligområder og 100 meter for næringsarealer. Det angis likevel at denne kan reduseres ved lavere fartsgrense, trang dalform, eksisterende tettstedsbebyggelse og andre hensyn. Det er vurdert slik at 100-150 m byggegrense vil medføre at for mye bebyggelse vil bli liggende innenfor byggegrensen og kunne gi en ressurskrevende dispensasjonsbehandling. Foreliggende plan er etter plan- og bygningsloven og ut fra veglovens bestemmelser basert på veglovens bestemmelse om 50 m byggegrense, med unntak mellom Rådhuskrysset og Mokrysset der det foreslås 30 m på bebygd side. Byggegrensen vil vurderes nærmere strekningsvis i reguleringsplanfasen. Som grunnlag for konsekvensvurderinger har man lagt til grunn: 50 m byggrense langs veg med standard S5 og S7 30 m langs bebygd side av alt. 1 og begges sider av alt. 2 mellom Rådhuskrysset og Mokrysset Gjeldende regulering for Bjertnestangen opprettholdes Byggegrense måles fra senter nærmeste kjørebane. Standard S6 og S7 har to kjørebaner, mens S5 har en kjørebane. 24

Statens vegvesen har nyansert noe på strekningen gjennom Nittedal sentrum. Det er vurdert at en 30 m byggegrense vil gi Nittedal kommune bedre forutsigbarhet. Statens vegvesen opprettholder fortsatt en byggegrense i denne planfasen for å sikre handlingsrom for sideveis justering av foreslått veglinje. Større byggegrense kan være aktuelt på enkelte strekninger, f.eks. nord for tunnelen på alternativ 4 og 5. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen se nærmere på hvilke eiendommer som skal foreslås innløst i planen. Man vil i denne prosessen gå nærmere inn på om det er aktuelt å innløse hus som får særlig stor miljøbelastning (her støy) eller vanskelig atkomst, og der kostnadene ved å etablere tilfredsstillende løsninger blir store. I tillegg vil vegvesenet ved endelig plassering av veglinjen kunne vurdere om det vil bli eiendommer som ikke lengre kan benyttes eller drives på regningssvarende måte, og som må av den grunn må innløses. I praksis vil ikke dette si at alle hus innenfor byggrensen på 50 m blir innløst, men det vil i reguleringsplanen gis bestemmelser om hvilke type byggetiltak som er lov. Ut over dette vil det også være mulighet for å søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Geoteknikk Kvartærgeologisk kart viser at morenemasser dominerer i vest, mens det for det meste er marin leire i øst. Langs Nitelva er det partier med elveavsetninger (sand og grus). For øvrig forekommer det lokale breelvavsetninger. Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og 5. Lokalt kan det imidlertid være opptil 10 m løsmassemektighet i områdene med tykk morene og breelvavsetninger. I områder med marine avsetninger er det registrert mektigheter på over 20 m. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. På platået mellom rv. 4 og jernbanen, er grunnforholdene gode for vegbygging. Miljøgeologi Det er ikke kjent at det har vært virksomhet langs noen av de aktuelle alternativene som tilsier fare for forurenset grunn med tilhørende kostnader for opprydding av dette før en veg kan bygges. Det må tas hensyn ved deponering av overskuddsmasser fra et belte med alunskifer ved Strøm. Ingeniørgeologi Planområdet ligger i østre side av Oslofeltet og består av bergarter som spenner over et stort geologisk tidsrom. Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekning varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Grunnvannssenkning Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenkning på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over 25

dette nivået for å hindre at det kommer vann opp i bærelaget og for å ta hensyn til høydedifferanser på grunn av tverrfall. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Veglinjen vil stedvis kunne bli en flomvoll, men dette vurderes ikke å forverre flomforholdene. For å unngå langvarige setninger må deler av fyllingen bygges opp av lette masser, som for eksempel lettklinker. Massebalanse Alternativene langs dagens trasé vil trolig ha et underskudd av steinmasser og et overskudd av bløte løsmasser. Mye av løsmassene vil trolig kunne disponeres langs linjen i sør ved å heve jorder langs vegen for å dempe virkningen av vegen på flomvollen. Det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 3 vil trolig kunne få nær massebalanse, men det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 4 og 5 kan optimaliseres slik at det blir nær massebalanse. Det vil imidlertid også her være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Dårlige løsmasser kan disponeres langs linja. Det er derfor ikke funnet nødvendig å utpeke arealer for midlertidig eller varig deponering av overskuddsmasser. Rasteplass og serviceanlegg Det foreslås ikke rasteplass på parsellen. I reguleringsplanen vil det være naturlig å vurdere om det skal tillates etablert bensinstasjon med serviceanlegg i tilknytning til kryss for eksempel sør for Rotnes. 2.1.3 Alternativer Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0-alternativet). Alle alternativer har samme start og endepunkt og har av den grunn flere sammenfallende delstrekninger. Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Denne løsningen er tilpasset foreliggende utkast til kommunedelplan for tettstedet. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 1 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i nesten hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Føringen på flommarken øst for Mo er enklere i så måte. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Denne utvides til to sirkulasjonsfelt. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom 26

Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer med to sirkulasjonsfelt ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Forbikjøringsfeltet er lagt mellom Strøm og Åneby i begge retninger. Tilslutningen til dagens veg skjer ved innsnevring av kjørefelt. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 2 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Også dette alternativet må legges på fylling av lette masser i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Tunnelpåhugget i sør og nord bygges med en ca. 20 m lang innløpskonstruksjon som er skrått avsluttet. Det planlegges tørrmur i front opp til halve høyden og tilbakefylling derfra mot terreng. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Kyssingen av vegen legges under i vanntett trau opp til 50 års flomnivå. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger slik at lavpunkt unngås. Netto høydeforskjell er ubetydelig. Fjelloverdekningen er god, men en rekke svakhetssoner vil gi økt sikringsbehov. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Bru skal ha toveistrafikk da atkomstveg fra boliger føres inn på vegen på vestsiden. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata og Strøm i tillegg til de halve kryssene sør og nord for tunnelen. Alternativ 3 har samme behov for midlertidig trafikkavvikling nord for tunnelen som alternativ 2. Man unngår utfordringene gjennom Rotnes. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg. Alternativ 4 bygges imidlertid med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. På grunn av vegens beliggenhet 2-3 m over dagens terreng er det også her valgt å krysse under rv. 4 i et vanntett trau. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Netto høydeforskjell er 35 m. Tunnelen har god fjelloverdekning, men krysser noen svakhetssoner. Rett nord for nordre påhugg (så raskt som krav til avstand tillater det) anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 er lagt forholdsvis tungt i lia nordover mot Strøm for å begrense fyllingsutslagene. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Alternativ 4 er betydelig enklere å gjennomføre i anleggsfasen enn alternativene langs dagens veg. På den første strekningen langs dagens veg er det jorder, mens på resten av parsellen kan man bygge ny veg så å si uavhengig av annen infrastruktur. Dette gir effektiv anleggsdrift. 27

Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4 og ca. 30 m høyere, det vil si en netto stigning på ca. 65 m. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Ingeniørgeologisk er alternativ 5 veldig lik alternativ 4. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Trafikkavvikling i anleggsfasen blir enkel, som for alternativ 4. Hovedmengder og kostnader Tabell 2-1: Tekniske data for vegalternativene Alternativ Lengde ny rv. 4 (m) Omlegging andre veger (m) 1 6 350 m 4 600 m 1 105 mill. kr 2 6 340 m 4 600 m 1 005 mill. kr 3 6 980 m, herav 2 880 m i tunnel 3 200 m 1 785 mill. kr 4 6 750 m, herav 2 280 m i tunnel 2 380 m 1 605 mill. kr 5 6 910 m, herav 2 500 m i tunnel 2 000 m 1 670 mill. kr Investeringskostnad (mill. 2012-kr) 28

Figur 2-7: Oversikt over alle alternativene 29

2.1.4 Trafikkberegninger Modell Framtidig trafikk er beregnet med transportmodellen Emma/Fredrik. Dette er en strategisk transportmodell som dekker hele Oslo og Akershus. Transportmodellen baserer seg på tradisjonell firetrinnsmetodikk med en rekke parametere og variable for å regne ut hvordan trafikken fordeler seg mellom de 1900 grunnkretsene i modellområdet tatt hensyn til reisemål, reisemidler og reiseruter, både i dagens situasjon og i framtidssituasjoner. Beregningsforutsetningene er i stor grad hentet fra framskrivninger gjort av SSB og Gjennomgang av Langsiktige Prioriteringer i Oslopakke 3 (GLP-O3). Bosatte og arbeidsplasser er viktige variabler i transportmodellen. Ut fra blant annet antall bosatte samt samferdselstilbud genereres reiser, mens antall arbeidsplasser i forskjellige næringskategorier tiltrekker reiser. Den forventede veksten i bosatte og arbeidsplasser er altså på ca. 30 % i Oslo- og Akershusregionen i perioden 2010-2030. I Nittedal forventes en vekst i bosatte nær gjennomsnittet, mens veksten i arbeidsplasser i Nittedal forventes å være lavere. I transportmodellen kan man endre inntektsnivå og alderssammensetning. Det er valgt å holde disse to variablene faste i utførte beregninger. Ved å holde disse to variablene konstant, er det enklere å analysere resultatene fra transportmodellen. Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0-alternativet), men kun tre er beregnet da henholdsvis alt. 1 og 2 og 4 og 5 er svært like hva gjelder trafikk. Resultater Transportmodellen omfatter ikke kollektivtrafikk da datagrunnlaget på dagens trafikk er for lite detaljert. Trafikkmodellen viser i underkant av 30 % trafikkøkning på rv. 4 gjennom planområdet i alt 0. og ca. 45 % i utbyggingsalternativene. Veksten i alt. 0 samsvarer med veksten i bosatte, mens utbyggingsalternativene viser økning i reiseaktiviteten i planområdet. Dette forklares med økt kapasitet og høyere hastighet på ny rv. 4. Modellen kan overvurdere denne effekten i forhold til at trafikken morgen og kveld har så store forsinkelser på vegnettet inn og ut av Oslo. Tunnelalternativene vil avlaste dagens rv. 4 og trafikken gjennom Rotnes vesentlig, Framkommelighet på vei Beregnet kjøretid Åneby-Kjul er beregnet til 14 minutter i morgenrushet i dag, til 15 minutter i alternativ 0 og til 8-9 minutter i alle utbyggingsalternativene. Utenom rush er reisetiden beregnet til 7 minutter i dag. Forsinkelsene fra Gjelleråsen og inn mot Sinsenkrysset vil øke med 50 % i samme periode (fra 24 til 35 minutter). Langs rv. 22 mot Hellerudsletta endres ikke kjøretiden vesentlig. Bygger man ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby, bedres framkommelighet på denne strekningen, men innspart tid her spises opp av økte fremkommelighetsproblemer utenfor planområdet på grunn av økt trafikk. Gjennomgangstrafikk. Ca. 60 % av trafikken som passerer Åneby sør er gjennomgangstrafikk mellom Oppland grense og Gjelleråsen. På Oppland grense er andelen 85 %, mens 15 % skal til og fra Nittedal. Ved Kjul er andelen gjennomgangstrafikk ca. 37 %. Over 60 % av trafikken gjennom Hagantunnelen utgjøres altså av trafikk til og fra målpunkter i Nittedal kommune. 30

3 Metode 3.1 Definisjon Håndbok H140 definerer naturressurser slik (5): Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. 3.2 Tematisk avgrensing Utredning på naturressurser har grenseflater mot de andre utredningstemaene. Landbruket rolle for å opprettholde kulturlandskapet behandles under tema landskapsbilde. Gårdstun og andre kulturminner/-miljøer knyttet til utnytting av naturressurser behandles under tema kulturmiljø. De biologiske verdier knyttet til vassdrag, beiter og lignende er behandlet under tema naturmiljø. Friluftsliv og rekreasjon knyttet til naturressurser, som fiske, jakt, bærplukking etc. behandles under tema naturmiljø. 3.3 Innsamling av grunnlagsinformasjon Grunnlagsinformasjon er innhentet fra digitalt markslagskart (DMK), digitalt eiendomskart (DEK), Arealisdata, kommuneplan, samtaler med landbrukskontoret og lokalkjente, tidligere vegutredninger i området og søk på Internett. Gårds- og bruksnummer som er gitt i teksten er hentet fra økonomisk kartverk. Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. 3.4 Verdi 3.4.1 Registreringskategorier Følgende registreringskategorier er lagt til grunn (relevant fra Håndbok 140) (5) Jordbruk omfatter driftsformer, arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), jordtype/jordsmonnkvalitet, arrondering/ størrelse, utmarksbeite (omfang og kvalitet). Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse og driftstekniske forhold (tilgjengelighet) Utmarksressurser omfatter beite, jakt/fiske/sanking (omfang og hva som høstes), annen økonomisk utnytting av utmark på landbrukseiendom (naturbasert reiseliv innenfor gårdbrukets ressursgrunnlag). Berggrunn omfatter type bergart, samt svakhetssoner (bruddstrukturer), egnethet og forekomster av malmer, industrimineraler, bygningsstein fra naturstein og byggeråstoffer (pukk). Løsmasser omfatter type løsmasser, egnethet og forekomster av byggeråstoff (sand, grus og leire). Grunnvann omfatter type grunnvannsmagasin (i fjell og i løsmasser), grunnvannsressursens vanngiverevne og egnethet (mengde og kvalitet) samt bruk (drikkevann, industri- og landbruksformål, varmepumpe). Overflatevann (ferskvann) omfatter type (elver/bekker, innsjøer/tjern), nedbørfelt (i henhold til Regine), avrenning, egnethet (mengde og kvalitet) og bruk (f.eks. vanninntak, vannverk) til drikkevann, industri- og landbruksformål, fiskeoppdrett og energiproduksjon/kraftproduksjon (samt varmepumpe). 31

3.4.2 Verdikriterier Kriteriene for verdivurdering er hentet fra Håndbok 140 og er gitt i tabell under. I denne delrapporten er disse kriteriene forenklet noe. Tabell 3-1: Utdrag fra kriterier for verdibedømming av naturressurser Verdi Kriterier Jordbruks områder Skogbruksområde Områder med utmarksressurser r Områder med bergarter/malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/grunnvann L - arealer i kategorien 4-8 poeng, se tabell 3-2 M - arealer i kategorien 9-15 poeng, se tabell 3-2 S - arealer i kategorien 16-20 poeng, se tabell 3-2 L - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold M - Større skogarealer med mid dels bonitet og gode drifts forhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold S - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. L - liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - liten beitebruk M - middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - middels beitebruk S - stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - mye beitebruk L - Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende M - Større forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekom mende og godt egnet for mine ral utvinning eller til bygnings stein/byggeråstoff (pukk). S - Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse L - Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet M - Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) S - Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse L - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. - Vannressurser som er egnet til energiformål M - Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder - Vannressurser som er godt egnet til energiformål. S - Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området - Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Håndbok 140 har også flere andre registreringskategorier innenfor tema naturressurser, men de er ikke aktuelle her. Det er ikke tatt hensyn til hvilken produksjon det er på arealene i de senere år i verdivurderingen. Det er arealenes egnethet/bonitet for landbruksproduksjon som har vært det avgjørende, ikke produksjonen et enkelt år. 32

Tabell 3-2: Bedømming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verktøy. For markslagsgrunnlaget i AR5 e ikke driftsforhold registrert. Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Stor (16-20) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnskvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Definisjoner Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som for det meste er ryddig og jevnt i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter. Dyrkingsklasser: Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet dyrkingsklassekart for gras, korn og potetproduksjon. Skogbonitet: mål for arealets evne til å produsere trevirke. Tabell 3-3: Bonitetsklasser Bonitetsklasse Produksjonsevne per dekar og år Tilsvarer i boniteringssystemet H 40 Særs høy Mer enn 1,0 m³ 23- Høy 0,5 1,0 m³ 17-20 Middels 0,3 0,5 m³ 11-14 Lav 0,1 0,3 m³ 6-8 Uproduktiv skog Mindre enn 0,1 m³ Impediment 3.5 Omfang Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang: For landbruk skal følgende forhold vektlegges: arealtap (fordelt på jordsmonn) restarealer arrondering (tilgjengelighet/landbrukskryssinger) De økonomiske konsekvensene for hver enkelt eiendom av de forskjellige alternativene er ikke vurdert. Dette forutsettes dekket gjennom grunnervervet som er en del av anleggskostnadene. Arealbeslaget er beregnet med grunnlag i digitale markslagsdata og skråningsutslag for samtlige veglinjer. Det er benyttet en buffer på en meter på hver side av skråningslaget som er regnet som en del av arealtapet. På strekninger med viltgjerde er arealbeslaget antatt å være minst 9 m på hver side av nye kantlinjer. I tillegg til arealtap til veglinje og kryss vil ny rv. 4 føre til behov for omlegging av lokalvegnettet og nye drifts- og gårdsveger. Dette er sammen med gang- og sykkelveg også inkludert i arealtapet. I en del tilfeller vil et alternativ for ny rv. 4 bli liggende slik til at det blir liggende mindre teiger med dyrket jord som blir utilgjengelige, eller får en slik arrondering at driften blir lite rasjonell. Eksempelvis om det blir liggende igjen et lite areal med dyrket jord mellom ny rv. 4 og Nitelva. Omfanget av slike restarealer inngår i arealregnskapet. 33

For noen alternativer kan eksisterende vegareal dyrkes opp og tilbakeføres til jordbruket. Dette er ikke inkludert siden det er knyttet usikkerhet til om det vil skje. 3.6 Konsekvenser Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien av et område/forekomst med omfanget av inngrepet. Som det framgår av figur 3-1 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Konsekvensene beskrives for hvert enkelt delområde, mens det til slutt er en alternativsvis oppsummering. 3.7 Innhenting av informasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: digitalt markslagskart (DMK og AR5) digitalt eiendomskart (DEK) temakart tilgjengelig via Internett og Web Map Service (WMS-servere fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk institutt for skog og landskap) ulike rapporter som omhandler temaet Figur 3-1. Konsekvensvifta fra Håndbok 140 Gårds- og bruksnummer som er gitt i teksten er hentet fra digitalt kart mottatt fra Vegvesenet. Gårdsnavn er hentet fra økonomisk kartverk og landbrukskontoret. Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. 3.8 Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes innenfor temaet naturressurser: Det skal lages arealregnskap som viser avgang av jordbruks- og skogbruksarealer fordelt på ulike markslag og bonitetsklasser. Det skal utarbeides eiendomskart og oversikt over driftsenheter langs aktuelle traseer. Kryssingsbehov og andre aktuelle driftsforhold skal utredes, og arronderingsmessige konsekvenser for landbruket skal vurderes. Risiko for løpende og akutt forurensning av vassdrag i anleggs- og driftsfase skal utredes. Eventuelle konsekvenser for Sagfossen kraftstasjon skal vurderes. De ulike alternativenes påvirkning av påviste grunnvannsforekomster og grusressurser skal vurderes. 34

4 Dagens situasjon og verdivurderinger 4.1 Naturgrunnlaget Geologi Nittedal ligger innenfor Oslofeltet der det finnes kambro-siluriske bergarter som lett forvitrer og har høyt kalkinnhold. Dette gir et næringsrikt jordsmonn med gode vilkår både for jord- og skogbruksproduksjon. Samtlige jordbruksområder ligger under marin grense som i Nittedal er ca 200 220 moh. Dette gir gode jordbunnsforhold og opphav til høyproduktiv granskog og god jordbruksmark. Berggrunns- og kvartærgeologien i områder er vist i figur 4-7 og figur 4-6. Klima Området har typisk innlandsklima med stabilt lave vintertemperaturer og relativt høye sommertemperaturer. Det er også enkelte trekk som viser at kommunen tross alt ligger ganske nære kysten. Nedbøren er størst i høyereliggende områder, samtidig som også fordampingen er minst der. Dette fører til at åsene, særlig i vest, har det mest humide (fuktige) klimaet, noe som også gjenspeiles i vegetasjonen (6). 4.2 Influensområdet 4.2.1 Arealfordeling Influensområdet er vist med stipling på verdikartet (figur 4-8 på side 48). Det er definert som det området som berøres direkte av de ulike alternativene + områder som naturlig hører sammen (naturlige skranker). Det viste influensområdet omfatter et areal på 14 km 2. Dyrket mark og skog dominerer med henholdsvis 4,7 km 2 og 6,0 km 2. Det er utarbeidet registreringskart som viser registrerte verdier utover influensområdet (tilsvarer kartutsnitt). I verdikartet er det bare vist verdier innenfor det definerte influensområdet. Forhold som kan ha betydning utenfor dette området er omtalt, men ikke kartfestet. Tabell 4-1: Arealfordeling i influensområdet. Alle tall i dekar. Arealdata hentet fra Institutt for skog og landskap. AR5 Arealkategori Areal (dekar) Fulldyrka jord 4740 Overflatedyrka jord 15 Innmarksbeite 216 Skog 5966 Åpen fastmark 825 Myr 224 Vann 208 Bebygd 1542 Samferdsel 303 Samlet sum 14039 35

Figur 4-1: Registreringskart arealbruk (kilde AR5) 36

4.3 Landbruk 4.3.1 Arealfordeling Landbruket innenfor influensområdet er preget av mange bruk, de fleste er forholdsvis små. De dyrkede arealene er delt opp, og gir landskapet et mosaikkpreg. De dyrkede arealene i området er vist som verdifulle jordbruksarealer. Noe beiteareal inngår også i planområdet. I nord går enkelte traseer gjennom skogsområder med høy bonitet. Disse skogsområdene er gitt middels verdi. 4.3.2 Eiendomsstruktur Eiendomsstrukturen i planområdet går fram av figur 4-3 og figur 4-4 (eiendommer under 5 dekar er ikke vist). Som det går fram av figurene er det mange grunneiere i området. Eiendommer som blir berørt i form av arealbeslag av dyrket jord av de ulike alternativene er listet opp i vedlegg 3. 4.3.3 Strukturendringer Strukturen i landbruket har endret seg i Nittedal som i resten av landet. Figur 4-2 viser utviklingen i antall driftsenheter. Som figuren viser har det vært en nedgang i jordbruksareal i drift på noe rundt 20 % i dyrket areal fra toppen i 1989 til i dag. I samme periode har nedgangen i antall bruksenheter vært over 50 %. Det betyr at de som driver et aktivt landbruk har fått større enheter, gjerne med jordleie. Dekar 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1969 1979 1989 1999 2009 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall bruksenheter Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Jordbruksbedrifter i alt Figur 4-2: Utvikling i areal dyrket mark og antall bruksenheter (Kilde: SSB landbrukstelling) 4.3.4 Produksjon Nøkkeltall for landbruket i Nittedal i 2005 er gitt i tabell 4-2. Siden influensområdet omfatter store deler av kommunen er data for hele Nittedal vist. Tallene er hentet fra årsmelding 2005 for 37

Regionkontor Landbruk som omfatter kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo. Samme tall oppgis i 2007. Andre kilder oppgir litt lavere tall for arealet med dyrket jord, men det har liten betydning for vurderingene i tiknytning til rv. 4. Tabell 4-2: Nøkkeltall for landbruket i Nittedal (for 2005) Jord (daa) 19 008 Skog (daa) 140 167 Annet (daa) 6 594 Totalt landbruksareal (daa) 165 769 Kommunens totalareal (daa) 186 700 Eierenheter jord og skogbruk 189 Driftsenheter jordbruk 55 Melkeprodusenter 2 38

Figur 4-3: Eiendomskart, søndre del (kilde: Statens vegvesen) 39

Figur 4-4: Eiendomskart, nordre del (kilde: Statens vegvesen) 40

4.3.5 Jordbruk I Nittedal er det ca. 19 km 2 med jordbruksareal (dyrket jord). Av dette er ca. 15 km 2 i drift. I 2006 var det litt i overkant av 50 bønder som søkte om produksjonstilskudd for et areal på litt over 14 km 2. I 2010 var antallet bønder redusert til 49, mens arealet har endret seg mindre. Landbrukstellingen for 2010 (Statistikkbanken) oppgir 13 648 daa fulldyrket jord i drift i Nittedal kommune. Korn er hovedproduksjonen, men det er også produksjon av grovfor. Noen få bønder dyrker poteter og frukt/bær. Av husdyrhold dominerer svin og kylling. Storfeholdet har gått kraftig tilbake, per 2007 er det bare to bruk som har melkekyr, mens noen flere driver med ammekyr/kjøttproduksjon. Den dyrkete jorda i Nittedal ligger på de marine avsetningene i dalbunnen. Det betyr at all dyrket jord fra Kjul og nordover faller innenfor influensområdet for denne analysen. Denne jorden er stort sett godt egnet til kornproduksjon. Egnetheten til potetdyrking varierer fra svært godt egnet til uegnet. De dyrkete arealene er stort sett egnet og svært godt egnet til dyrking av gras. Gjennom kommuneplanen er det vist tre områder som er kalt sentrale LNF-områder. 4.3.6 Skogbruk Det drives et aktivt skogbruk i dalsidene i Nittedal. Boniteten er jevnt over god. Store deler av skogene ligger innenfor Marka, og skogsdriften er der underlagt regelverket i Markaforskriften. I Nordmarka eier Løvenskiold-Vækerø betydelige skogarealer, ellers er det mest gårdsskog. Avvirkningen lå i midten av 1990-årene på rundt 31 000 m³ i årsgjennomsnitt i kommunen. 4.3.7 Verdivurdering landbruk Alle større arealer (over 5 dekar) med dyrket jord er gitt stor verdi. Dyrket jord er en begrenset ressurs, og er det avgjørende ressursgrunnlaget på gårdsbrukene. Når det gjelder skog er dette delt på bonitet. Skog med høy bonitet er gitt middels verdi, mens skog med middels og lav bonitet er gitt liten verdi. Dette strider mot Håndbok 140. Der heter det at større områder med skog med høy bonitet og gode driftsforhold skal gis stor verdi. I forholdet til driftsgrunnlaget til det enkelte gårdsbruk er det helt klart den dyrkete jorda som er viktigst. Føringer om jordvern viser også at jordvernet er det sentrale. Vi har derfor valgt å modifisere metodikken noe, som beskrevet ovenfor. Beiter er gitt middels verdi. 4.3.8 Utmarksressurser Fiske Som nevnt i tidligere kapittel blir det drevet fritidsfiske både i Nitelva og i mange av vannene i Romeriksåsen og Nordmarka. Fisket på Romeriksåsen organiseres av Romeriksåsenes Fiskeadministrasjon. I Nordmarka organiseres det meste av fisket av Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Inntekter fra fiskekortsalg går stort sett til fiskeforbedrende tiltak og å lønne ansatte i de større foreningene. Grunneieren får lite eller ingen inntekter av fisket. Fisket er altså ikke å betrakte som en utmarksressurs av betydning, men er viktig innenfor tema nærmiljø og friluftsliv. Jakt Både i Nordmarka og Romeriksåsen organiseres storviltjakta gjennom grunneierne. Flere leier ut til jakt, og dette gir betydelige inntekter, spesielt for store skogeiere. Småviltjakta er stort sett organisert av lokale jeger- og fiskerforeninger. 41

Andre Det plukkes sopp og bær i området, men dette har ingen økonomisk betydning. 4.4 Georessurser 4.4.1 Bergarter/malmer Innenfor influensområdet er de to kollene rett sør for Bergstjern registrert som mulige pukkforekomster for uttak av hornfels. Lokaliteten er ikke verdivurdert. Lokaliteten er en skjæring langs en skogsbilveg. Gode uttaksmuligheter for hornfels. To koller egner seg for uttak. Et vann mellom de to kollene fungerer som reservevannkilde (ref. NGU) Bjønndalen Bruk AS på Slattum pukker rombeporfyr til de fleste fraksjoner. Bruken er i hovedsak asfalt, betong og vegbygging. Denne forekomsten er gitt nasjonal verdi av NGU. Hadeland pukkverk ligger i Lunner like ved kommunegrensa. Det er også gitt nasjonal verdi av NGU. Samlet for Nittedal ble det i 2003 tatt ut 325 000 tonn pukk. Dette tilsvarer produksjonen på Bjønndalen. Det er ingen utnytting av mineraler i Nittedal, og heller ingen kjente forekomster. Det er ingen kommersielle grusuttak i Nittedal i dag, men det tas ut grus sporadisk fra flere lokaliteter. På Elnes er det mektige elveavsetninger som både er en viktig løsmasseressurs og en betydelig grunnvannsressurs. Ressursene utyttes ikke i noen stor grad i dag, men forekomsten har stor verdi. 4.4.2 Løsmasser NGU har registrert 25 løsmasseforekomster i Nittedal. Anslåtte sand- og grusressurser er på 8-12 mill. m 3. Det er ingen kommersielle grusuttak i Nittedal i dag, men det tas ut grus sporadisk fra lokaliteten ved Strøm. I tillegg har det vært tatt ut grus i flere steder av avsetningene i dalføret, se kart i figur 4-5. Verdivurdering georessurser Løsmasseressursene gis middels verdi. Pukkforekomsten ved Bergstjern gis middels verdi. Resten av georessursene i influensområdet gis liten verdi. Verdivurderingene for de ulike deltemaene innenfor naturressursene er slått sammen og vist i figur 4-8. 42

Figur 4-5: Grus- og pukkressurser 43

Figur 4-6: Løsmassekart 44

Figur 4-7. Brønner og berggrunn. Fra NGU og berggrunnskart 45

4.5 Vannressurser Nitelva/Hakadalselva er en vannressurs som utnyttes til energiproduksjon og jordbruksvanning. Elva vurderes å ha middels verdi som naturressurs. Risiko for forurensing av Nitelva er omtalt i ROS-analysen som følger kommunedelplanen. 4.5.1 Overflatevann Alle tettbebygde områder i Nittedal er forsynt med drikkevann fra kommunalt nett. I spredt bygde områder er enkeltstående grunnvannsbrønner for hver husstand Jordbruksvanning Nitelva brukes noe som kilde til jordbruksvanning. Det er ikke kjent at foreliggende planer har konflikt med større anlegg. Alle anlegg som berøres vil bli erstattet/flyttet. Kraftproduksjon Det er i dag tre små kraftverk i innenfor planområdet; Sagfossen (275 kva), Verksfossen (550 kva) og Rotnes kraftverk (200 kw). Midlere årsproduksjon er for Sagfossen 950 MWh, Verksfossen 2000 MWh og Rotnes kraftverk 1000 MWh. Siden vassdraget er vernet er det ikke potensial for utvidet produksjon. 4.5.2 Grunnvann I løsmasser I løsavsetninger lagres og transporteres vannet i porene mellom kornene i avsetningene. Særlig stor lagring og gjennomstrømning er det i grus og sand. De beste muligheter for større grunnvannsuttak er således knyttet til breelv- og elveavsetninger som står i direkte forbindelse med vann og vassdrag. Løsmasser i området er vist i figur 4-6. I fjell Berggrunnen i områder er vist i figur 4-7. I norske bergarter finnes vannet nesten utelukkende i sprekker. Vannet lagres og beveger seg i sprekkene. For å finne vann er det derfor nødvendig at en boring krysser vannførende sprekker. Borebrønner i fjell benyttes vanligvis som vannforsyning til enkelthus og mindre boligkonsentrasjoner der avstanden til offentlig vannledning gjør dette lønnsomt og kvaliteten er betryggende. Brønner Det digitale brønnregister, GRANADA, forvaltes av Norges geologiske undersøkelser. Registeret er ikke komplett, men brønner som er registrert i influensområdet er vist i figur 4-7. I neste planfase, når alternativ er valgt, vil man konkret se hvilke brønner som berøres og forslå hvordan dette skal erstattes. Det kan være ny brønn eller tilknytning til offentlig vannett. 4.5.3 Verdivurdering vannressurser Nitelva gis middels verdi grunnet at vannforekomsten benyttes til kraftproduksjon og jordbruksvanning. 46

4.6 Samlet verdivurdering Verdivurderingene tar utgangspunkt i kriterier gitt i metodekapitlet, og er basert på registreringer innen de ulike deltemaene. Her gis alle naturressurser verdi uavhengig av på hvilken måte de vil bli påvirket av de ulike vegalternativene. Det er viktig å merke seg at selv om et område har stor verdi, trenger ikke en ny veglinje å forringe verdien vesentlig. Influensområdet er delt inn i 3 områder for alternativ 1 og 2, og 2 områder for alternativ 3-5. Jordbruk I utgangspunktet har alle lettdrevne fulldyrkete arealer over fem dekar stor verdi. Det omfatter store deler av den dyrkete jorden i influensområdet. I områder med gårdsdrift er det ofte mange arealtyper innenfor innmarka. Foruten fulldyrket jord finnes ofte beiter, mindre områder med skog og bygninger. For deltema jordbruk er alle jordbruksområder gitt høy verdi. Det kan derfor forekomme arealer som har mindre verdi iht. H140 innenfor delområder med stor verdi. Skogbruk Områder med høy bonitet er gitt middels verdi, mens områder med lav og middels bonitet er gitt liten verdi. Vannressurser Nitelva er gitt middels verdi siden den utnyttes til kraftproduksjon og jordbruksvanning. Samlet vurdering Samlet vurdering er vist på figur 4-8. Alternativer for ny rv. 4 er også vist på kartene som senterlinje. De største og viktigste verdiene i området er knyttet til dyrket mark. 47

Figur 4-8. Verdikart naturressurser 48

5 Omfang og konsekvenser 5.1 Felles konsekvenser Noen konsekvenser av ny veg vil gjelde for alle alternativer, og gir ikke grunnlag for å skille mellom dem. Disse konsekvensene behandles innledningsvis. 5.1.1 Drenering og flomsikring Ny veg over dyrket jord vil i mange tilfeller påvirke eksisterende jordbruksdrenering. På nåværende tidspunkt er forhold rundt drenering ikke undersøkt, men det er antatt at området mellom Kjul og Mo er drenert. Dette vil avklares i senere faser ved detaljplanlegging av valgt alternativ. All landbruksdrenering som påvirkes av ny veg vil erstattes og inngår i beregnet investeringsramme. Forhold rundt drenering er derfor ikke beslutningsrelevant, og er ikke omtalt nærmere i konsekvensvurderingene. Mellom Kjul og Mo er dagens areal flomutsatt allerede ved 10-årsflommer. Ny veg vil legges på fylling, men vil ha underganger og bekkegjennomløp som punkterer flomvollen. Siden øvrig lokalt vegnett oversvømmes, er det ikke funnet riktig å sikre underganger for 200-årslom. Vegfyllingen vil derfor ha liten virkning som flomvoll slik den er planlagt nå. 5.1.2 Vanning Hvis valgt veglinje berører vanningsanlegg, så vil disse erstattes av nye anlegg innefor tiltakets planlagte investeringsramme. 5.1.3 Landbrukstransport Rv. 4 brukes i dag til landbruksmaskiner for å komme til dyrkete arealer. Den store trafikken på vegen medfører ofte problemer med å komme ut på vegen, og dermed økt tidsbruk. Alle alternativer for ny. rv. 4 medfører at det blir forbudt for landbruksmaskiner å kjøre på vegen. Det vil være parallell lokalveg, kjørbar gang- og sykkelveg eller en landbruksveg som sikrer tilkomst til alle drivverdige arealer. Et viktig unntak er gjennom Rotnes tettsted i alternativ 1 og 2, der landbruksmaskiner fortsatt vil kunne kjøre som i dag. Atkomst vil opprettholdes gjennom kulverter, men det vil bli lengre transportveg for en del bruk. Detaljer rundt dette vil bli behandlet i senere planfaser i samarbeid med berørte. 5.1.4 Forurensning Vegtrafikk medfører forurensning. Dette kan grovt sett deles i tre Diffuse utslipp fra trafikk (ulike miljøgifter som tungmetaller, PAH knyttet til forbrenningsmotor, kjøretøy- og asfaltslitasje) Akutte utslipp (forurensning knyttet til uhell/ulykker) Salting Alle disse forurensningsgruppene kan ha betydning for dyrking av mat. 49

Diffuse utslipp Tungmetaller og organiske miljøgifter Det er utført flere undersøkelser omkring betydningen av trafikkforurensing for dyrking av mat langs veger. Det er sett både på spredning via luft, tørt støv, partikler løst i vann og vannløslige stoffer. Det konkluderes med at forurensninger kun er et problem for grønnsaker som skal gå til menneskelig konsum. I rapporten Tungmetaller i grønnsaker dyrket langs vei (7) har man sett på innholdet av tungmetaller og PAH (polyaromatiske hydrokarboner) i grønnsaker langs veger med 6 000 til 25 000 i årsdøgntrafikk. Ingen prøver viste overskridelser av aktuelle grenseverdier for innhold i bladgrønnsaker eller rotfrukter. Det ble likevel funnet forhøyede verdier i grønnsaker dyrket nærmere enn 10 meter fra veg. Ut fra ønsket om så lavt innhold av fremmedstoffer som mulig anbefales det at man unngår å dyrke bladgrønnsaker nærmere enn 20 m fra veger med over 12 000 i årsdøgntrafikk. Beregnede mengder er meget usikre og små. Mye av tungmetallene vil nok være bundet til partikler og tilbakeholdes i sandfang, grøfter og grunnen nær vegen. Noe vil også bindes til leirmineraler. Det er ikke tatt hensyn til eventuell trafikkforurensning i vurderingene. Uansett vil arealer som kan bli uegnet for produksjon av bladgrønnsaker, frukt og bær, fortsatt være et landbruksareal med potensial for dyrking av fôr og korn. Mengdene anses ikke som noe problem og forskjellene mellom alternativene er ikke beslutningsrelevant. Asfaltslitasje (vegdekke) I driftsfasen er asfaltslitasje og eksosutslipp de dominerende kildene til partikler. Slitasjen av asfalt er ca. 10 15 g/km pr. kjøretøy med piggdekk, noe varierende med asfalttype. Asfaltslitasjen er direkte proporsjonal med trafikken og antall meter veg med asfaltdekke. Det er ikke registrert problemer langs dagens veg som følge av asfaltslitasjen, og det er heller ingen grunn til å tro at det vil bli problemer langs ny veg. Det hefter imidlertid en generell usikkerhet til de langsiktige virkningene av organiske mikroforurensninger. Akutte utslipp Risikoen for ulykker med forurensende utslipp henger i stor grad sammen med tankbiltransporter av flytende kjemikalier generelt og oljeprodukter spesielt. Ulykkesrisikoen vil generelt synke når vegstandarden øker, men øke ved økt fart og økt trafikk. Ikke alle ulykker med farlig gods gir utslipp av flytende stoff, og mengden er ikke alltid stor. Dette er vurdert i detalj i ROS-analysen. Risikoen er vurdert som liten og akseptabel. Vegsalting Salt (NaCl) brukes for på veg å bedre fremkommeligheten for kjøretøyer om vinteren. Skogbruk Det er et kjent problem at saltsprut fra veg kan skade trær som vokser langs veg (sviskader). Hvor langt unna vegen saltet kan skade vegetasjon avhenger av fartsgrense og værforhold. Det er dokumentert skadevirkning på trær hele 50 meter fra veg, men vanligvis vil skader bare opptre innenfor 0 til 10 meter fra vegkanten. Furu og bjørk er ømfintlige for saltskader, men det er ikke rapportert at trær dør utenfor det beltet på ca. 10 m der vegetasjonen uansett skal holdes nede. Salt i jorda kan også skade rotsystemet til trær. Gran er spesielt utsatt for det. Ingen av alternativene er lagt gjennom typiske skogsområder. Noe skog finnes, men mye av dette er mindre teiger der det ikke drives aktivt skogbruk. Konsekvensene av saltsprut er derfor begrenset, samtidig som forholdet ikke gir grunn til å skille mellom alternativene i forhold til skogbruk. Jordbruk I den senere tid er det også lagt større fokus på hva forhøyede verdier av salt i jorden kan medføre i forhold til jordbruksproduksjon. Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet har dokumentert at åkerjord kan ta skade av salt (8). Natrium i vegsaltet bryter ned markstrukturen. 50

Effekten blir den samme som ved jordpakking. Vannet trenger ikke ned i jorda like bra som før. Resultatet blir mindre avling og isbrann. Økt konsentrasjon av natrium er vist inntil 20 meter fra vegkant. Gjennom jordarbeid som pløying og harving kan natrium bli spredd over et større areal. Natrium finnes naturlig i jord, og det kan ta tid før stoffet akkumuleres og skadene blir synlige. Vegsalting øker også risikoen for utlekking av fosfor og visse tungmetaller som følger med leirpartikler i avrenningsvann. Undersøkelser viser også at vegsalting kan medføre økt mobilitet for tungmetaller (7), men det er ikke funnet sammenhenger mellom dette og redusert tilvekst. Dette kan imidlertid ikke utelukkes, siden en kan forvente en viss akkumulerende effekt av ev. tungmetaller. I forhold til jordbruksproduksjon antas ikke vegsalting av dette omfanget å ha store negative konsekvenser. Saltingen foregår om vinteren, og det meste av saltet vil vaskes ut gjennom vinterhalvåret og vårflommen, slik at det ikke vil være saltkonsentrasjoner i jorda som vil føre til avlingsreduksjoner. Vannressurser Målinger på ulike vegstrekninger har vist at saltkonsentrasjonen i overvannet i snitt ligger 5 til 8 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. På vinteren er saltkonsentrasjonen langt høyere (9). Salt er lite skadelig oppløst i vann ved slike nivåer. Betydningen av de ulike spredningsmekanismene varierer med forholdene på stedet. Saltholdig overvann kan ledes bort med veggrøftene eller sige ned i jorda langs vegen. I jorda kan saltet bli vasket ned, hvis massene er lett gjennomtrengelige, eller følge sjiktninger i jordprofilet (10). Det er også kjent at vegsalt har ført til at grunnvannsbrønner har blitt ødelagt og at innsjøer er påført miljøskader som følge av vegsalting. Saltbehovet er foruten temperatur/nedbørsforhold bestemt av vegareal. Siden det nå planlegges firefeltsveg for flere av delstrekningene vil saltbehovet øke, samtidig som det også vil bli saltet på dagens rv. 4. På den andre siden vil tunnelføringer redusere salting siden det ikke er behov for å salte vegen i tunnel. 51

r Temarapport naturressurser 5.2 Konsekvenser Beregnet samlet arealbeslag av de ulike alternativene er gitt i diagrammet og tabell 5-4. Alternativ 1 og 2 er delt i tre delområder, nord og syd, samt en midtre del gjennom sentrumsområdet mellomm Rotnes og Mo. Alternativ 3-5 er delt i to delområder, nord og syd, der tunnelene er en naturlig avgrensning. Tunnelsonen utgjør det tredje området i en sammenligning mot alternativv 1 og 2. 5.2.1 Kjul-Mo Den søndre delen av planområdet har store området med fulldyrka jord. AlternativeneA ne 1 og 2 krever minst areal fordi det går langs dagens vegg og ikke har et arealkrevende kryss på dyrket mark sør for kommunehuset kun en rundkjøring. Begge krever i underkant av 30 daa fulldyrket jord. Alternativ 3 krever omtrent det dobbelte. Alternativ 3 kommer bedre ut enn alternativ 4 og 5 (sammenfallende) fordi f det ikkee har nordgående ramper. Fullt kryss krever over 30 dekar. Figur 5-1: Tabell 5-1: Arealtype Arealbeslag på strekningen Kjul-Mo sør i planområdet Arealbeslag på strekningen Kjul-Mo sør i planområdet Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Bebygd 4 7 0 1 1 Samferdsel 18 18 17 17 17 Fulldyrka jord 29 28 57 73 73 Skog 5 5 12 13 13 Åpen fastmark 26 25 26 25 25 Total 82 83 113 129 129 Alternativ 1 og 2 Med hensynn til arealbeslag og konflikter med andre naturressurser, så er alternativ 1 og alternativ 2 å regne som identiske i sør. s Begge alternativene krever i underkant av 300 daa fulldyrka jord. Strekningen er ca. 1,5 km lang. Det gir ca. 20 m 2 beslag av dyrket mark pr. meter ny veg. Mesteparten av dette beslaget er på vestsiden av dagens trase. Ingen sammenhengende skogsareal beslaglegges. Det er heller ingen andre vesentligee konflikter med m naturressurser. Omfanget vurderes som middels negativt for alternativ 1 og alternativ 2. 52

Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien i området utenom dagens trafikkarealer er stor langs alternativ 1 og 2. Konsekvensen blir middels negativ (- -) for alternativ 1 og 2 mellom Kjul og Mo. Alternativ 3 Alternativ 3 beslaglegger 57 daa mellom Kjul og tunnelinnslaget på en strekning på ca. 2 km. Dette er et snitt på nesten 30 m 2 pr ny m veg. Kryss på fulldyrket mark bidrar en del. Verdien i området utenom dagens trafikkarealer er stor. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien av området er i hovedsak stor. Konsekvensen blir stor negativ konsekvens (---). Alternativ 4 og 5 Alternativ 4 og 5 er like mellom Kjul og søndre tunnelmunning. Alternativene beslaglegger 73 daa dyrket mark på en strekning på ca. 2 km. Dette er et snitt på over 35 m 2 pr ny m veg. Kryss på fulldyrket mark bidrar mye. Verdien i området utenom dagens trafikkarealer er stor. Omfanget vurderes som stort negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor til meget stor negativ konsekvens (---/----) 5.2.2 Mo-Rotnes Alternativ 1 og 2 går i dagen gjennom Nittedal sentrum/rotnes, der alternativ 3, 4 og 5 passerer i tunnel. På denne strekningen beslaglegger alternativ 1 24 daa fulldyrka jord, mens alternativ 2 kun 9 daa. Det resterende som beslaglegges er hovedsakelig eksisterende bebyggelse og samferdselsområder. Området der arealbeslaget oppstår, er disponert i utbyggingsformål i forslag til kommunedelplan for Nittedal sentrum. 53

r Temarapport naturressurser Figur 5-2: går i tunnel. Tabell 5-2: går i tunnel. Arealbeslag på strekningen gjennom Nittedal sentrum der alternativ 3, 4 og 5 Arealbeslag på strekningen gjennom Nittedal sentrum der alternativ 3, 4 og 5 Arealtype Bebygd Samferdsel Fulldyrka jord Innmarksbeitee Skog Åpen fastmark Totalt Alt.1 21 16 24 0 5 5 70 Alt.2 20 21 9 0 5 9 65 Alternativ 1 Alternativ 1 går gjennom tettstedet og videre i enn sydøstlig sløyfe over fulldyrka jord. Dette krever om lag 15 daa mer fulldyrka jord enn alternativ 2. Traseen splitterr jordbruksarealene. Ca halvparten av beslaget er bebygde arealer eller vegområder. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir liten negativ konsekvens (-). Alternativ 2 Alternativ 2 er en utvidelse av dagens trase. Beslaget av fulldyrka jord ogg skog er lite, henholdsviss 9 og 5 daa. Dette arealet er uansett foreslått til utbyggingsfor rmål i kommunedelplanen for Nittedal sentrum Omfanget vurderes som lite. 54

r Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 3-5 Alternativ 3-5 har ubetydelig omfang i forhold til naturressurser i tunnelsonen. Brønner kan erstattes og grunnvannsenkning av betydning forutsettes unngått. Omfanget vurderes som lite eller intet. Stort negativt Middels negativt Lite el. intett Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 5.2.3 Rotnes-Åneby sør Nord for Nittedal sentrum/rotnes følger alternativ 1, 2 og 3 dagens veg på en stripe dyrket mark langs Nitelva, mens alternativ 4 og 5 går gjennom et skogsområde før dee førs ned over dyrket mark for å tilknyttes dagens veg sørr for Åneby. Alternativ 1, 2 og 3 er forholdsvis f like på dennee strekningen. Alternativ 3 er noe bedre fordi tunnelmunningen ligger et stykke inn på området som er beregnet for alternativ 1 og 2, jf. kartvedlegg. Alternativ 4 og 5 I beslaglegger 120-130 dekar skog og 10-30 dekar dyrket mark. Alternativ 4 kommer dårligst ut fordi det har lengst tilførselsveg til Nittedal stasjon (skog) og en skrå innføring over dyrket mark fra Strøm ti Åneby sør. Figur 5-3: Arealbeslag på strekningen Rotnes-Åneby 555

Tabell 5-3: Arealbeslag på strekningen Rotnes-Åneby Arealtype Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Bebygd 13 10 7 1 1 Samferdsel 30 29 24 3 1 Fulldyrka jord 38 32 24 34 11 Innmarksbeite 1 0 1 4 0 Skog 26 22 35 120 131 Åpen fastmark 28 26 25 4 2 Vann 0 0 0 0 0 Total 137 119 117 166 146 Alternativ 1 Nord for Rotnes beslaglegger alternativ 1 38 daa dyrket mark på en strekning på ca. 2,9 km. Dette tilsvarer ca. 13 m 2 dyrket jord pr m ny veg. Traseen er en utvidelse av eksisterende veg, og det er de tilgrensede jordbruk dette går ut over. I arealberegningen er det tatt hensyn til at en del små restarealer går ut av produksjon. Verdien er stor for dyrket mark, mens en god del av arealet er i dag samferdselsanlegg og har ingen verdi ressursmessig. I gjennomsnitt settes verdien til middels. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvensen blir middels negativ (--). Alternativ 2 Alternativ 2 har to felt mellom Rotnes og Strøm og har derfor noe mindre arealbeslag enn alternativ 1. Likevel beslaglegges 11 m 2 dyrket mark pr. meter ny veg. Beslaget av fulldyrka jord er 32 daa. Verdien er som for alternativ 1 satt til middels. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvensen blir middels negativ (--). Alternativ 3 Av alternativene beslaglegger alternativ 3 minst areal i nord, 117 daa. Av dette er 24 daa fulldyrket. Dette tilsvarer ca. 8 m 2 dyrket jord pr m ny veg. Verdien er som for alternativ 1 satt til middels. Omfanget vurderes lite til middels. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). 56

Alternativ 4 Alternativ 4 som beslaglegger 34 daa dyrka mark ved den skrå nedføringen til dagens veg over jordet på Strøm. Likevel utgjør skogsbeslaget 70 % av samlet arealbeslag på strekningen. Hele av beslaget er skogsområder. Det meste av denne skogen har høy bonitet, men ingen deler med særs høy bonitet. Områdene med fulldyrka jord og beiteområdene fragmenteres, og vanskeliggjør jordbruksdriften her. Fulldyrket jord er gitt stor verdi og skogsområdene middels verdi. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvensen blir middels negativ (--). Alternativ 5 Om lag 90 % av den nordlige del av alternativ 5 går gjennom skog. Beslaget av dyrka mark er kun 11 daa, men det går med over 100 daa mer skog enn for alternativene langs dagens veg. Mesteparten av skogen i disse områdene har høy bonitet. Tilnærmet hele traseen er jomfruelig mark. Områdets verdi er middels. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvensen blir middels negativ (--). 57

r Temarapport naturressurser 5.3 Oppsummering av konsekvenser for f alternativer 5.3.1 Samlet arealforbruk Figur 5-4: Søylediagram. Beslaglagt markslag for alle traseer, oppgitt daa Tabell 5-4: Arealtype Beslaglagt markslag for alle traseer, oppgittt i daa. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Bebygd 37 37 8 3 2 Samferdsel 63 68 41 20 18 Fulldyrka jord 91 69 82 107 83 Innmarksbeitee 1 0 1 4 0 Skog 37 37 48 133 144 Åpen fastmark 59 60 51 28 27 Vann 0 0 0 0 0 Total 289 271 230 295 275 Som det går fram av tabellen over varierer beslaget av fulldyrket jord mellom 69 dekar for alternativ 2 til 107 for alternativ 4. Når det gjelder beslag av skog er variasjonen større. Av alternativene er det d alternativv 1 og 2 som beslaglegger minst, 37 daa, og a alternativ 5 som beslaglegger mest,, 144 daa. Alternativ 3 beslaglegger minst areal totalt, 230 daa. Når det gjelder egnethett for skogproduksjon, bonitet, og alternativenes beslag, kan vii lese av diagrammet under at alternativ 5 beslaglegger størst områderr med høy bonitet, 92 daa. Ingen deler av skogen innenfor influensområdet er kategorisert med særs høy bonitet. b 58

r Figur 5-5: Beslaglagt skog forr alle traser, delt i skogboniteter Tabell 5-5: Beslaglagt skog forr de 5 alternativene Skogbonitet Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Impediment, mindre enn 0,1 m 3 tilvekst per dekar og år 65 64 59 32 30 Lav, 0,1-0,3 m 3 tilvekst per dekar og år 2 1 14 19 24 Middels, 0,3 år - 0,5 m 3 tilvekstt per dekar og 5 3 6 28 25 Høy, 0,5-1,0 m 3 tilvekst perr dekar og år 24 24 19 82 92 Ikke relevant 193 177 132 134 104 Total 289 270 230 295 275 5.3.2 Alternativ 0 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført.. 0- alterna- tivet er sammenligningsgrunnlaget og har per definisjon ingen konsekvenser. 5.3.3 Alternativ 1 Traseen følger i stor grad eksisterende veg. Dette gjør at andelen bebygde områder og samferdselsområder utgjør en stor del av beslaget. Økt bredde, kryss og lokalveger gir likevel et betydelig arealbeslag. Alternativ 1 går hovedsakelig gjennom jordsbruks- og bebygde områder. Bebygde områder og samferdselsområder utgjør 34 % avv arealbeslaget. Om lag 30 % av beslaget er fulldyrka jord med stor verdi, som tilsvarer omtrent 91 daa. Dette er det nest høyeste beslaget blantt de 5 alternativene. 15 daa err knyttet til omleggingen forbi Nittedal sentrum og denne tilpasningen til kommunens sentrumsplan er ikke tillagt særlig vekt. 59

Verdien av området er satt til middels og omfanget er vurdert som middels negativt. Konsekvensen blir da middels negativ (--). 5.3.4 Alternativ 2 Som i alternativ 1 går alternativ 2 gjennom jordsbruks- og bebygde områder. Traseen beslaglegger 22 dekar mindre dyrka mark enn alternativ 1, men det meste av forskjellen er knyttet til omleggingen for fremtidig sentrumsutvikling i Nittedal. Dette skyldes i hovedsak det midtre området der alternativ 2 følger dagens trase, mens alternativ 1 går i østlig sløyfe over dyrka mark. I tillegg er profilet smalere mellom Rotnes og Strøm. Verdien av området er satt til middels og omfanget er vurdert som middels negativt. Konsekvensen blir da middels negativ (--). 5.3.5 Alternativ 3 Alternativ 3 er det forslaget som totalt beslaglegger minst areal, ca. 230 daa, men likevel 13 daa mer fulldyrket jord enn alternativ 2, totalt 82 daa. Sammenligner man de tre tunnelalternativene i syd beslaglegger alternativ 3 mindre fulldyrka jord enn de to andre. Dette skyldes hovedsakelig utformingen av krysset. Både verdi og omfang varierer langs alternativet med stor verdi og stort omfang i sør og mer moderat for øvrig. Samlet sett vurderes konsekvensen blir da middels negativ (--). 5.3.6 Alternativ 4 Av de fem alternativene er det alternativ 4 som totalt beslaglegger mest fulldyrka jord (107 daa), og nest mest skog (133 daa). Forskjellen i forhold til alternativ 5 skyldes beslaget ved Strøm. Verdien er stor i sør og middels i nord. Omfanget er stort til middels og samlet konsekvensen vurderes som stor negativ konsekvens (- - -) 5.3.7 Alternativ 5 Nord for Rotnes går alternativ 5 stort sett gjennom skogsområder. Alternativet beslaglegger derfor lite fulldyrka jord her. Det beslaglegges 144 daa skog. I sør er beslaget det samme som for alternativ 4. Alternativ 5 beslaglegger 83 daa fulldyrket jord. Verdien er stor i sør og middels i nord. Omfanget er stort til middels og samlet konsekvensen vurderes som middels til stor negativ konsekvens (- - /- - -) 5.3.8 Oppsummering For tema naturressurser, er dyrket jord og beslag av det den vesentlige og beslutningsrelevante negative konsekvensen. Beslag av skog, påvirkning fra elv og vann, ev. påvirkning av brønner har liten og ingen betydning for vurderingene. Mellom Kjul og Mo er jordbruksområder dominerende, hvor alternativ 4 og 5 beslaglegger mest, 73 daa hver. Dette skyldes i hovedsak arealforbruk knyttet til planskilt kryss. Alternativ 3, som har halvt kryss, men ellers lik linjeføring, krever 57 daa fulldyrket jord. Alternativ 1 og 2 krever i underkant av 30 daa på denne strekningen. Gjennom Mo-Rotnes beslaglegger omleggingen for å tilrettelegge for sentrumsutvikling ca. 20 daa i alternativ 1. Dette er tillagt mindre vekt i totalvurderingen. Mellom Rotnes og Åneby er beslaget av fulldyrka jord størst for østlige traseene, og aller mest for alternativ 1, 38 daa. Det smalere profilet for alternativ 2 sparer 6 daa mellom Rotnes og Strøm. Alternativ 4, som kommer skrått over jordet på Strøm, bruker noe tilsvarende med 34 daa. Alternativ 3 sparer 14 daa på Rotnes og kommer ut med et beslag på 24 daa. Alternativ 5 er best, med et beslag på kun 11 daa fulldyrket jord. 60

Ingen av alternativene påvirker Nitelva som naturressurs for jordbruksvanning eller kraftproduksjon. Samlet sett for tema naturressurser er det alternativ 4 som kommer dårligst ut på grunn av fullt kryss på jordet sør for Mo kombinert med skrå nedføring fra skogen til Åneby i nord. Alternativ 2 vil få minst konsekvenser for naturressurser. Alternativ 1 er nest best hvis man ikke tar hensyn til areal i sentrumsområdet. Blant tunnelalternativene er alternativ 3 det mest gunstige for naturressurser. Omfang og konsekvens fordelt på de ulike kartlagte og verdisatte delområder er vist i tabellen under. En samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene er også gitt. Tabell 5-6: Oppsummering av konsekvenser for naturressurser Kulturmiljø Verdi Omfang Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Kjul-Mo S Mid. neg. Mid. neg. Mid. til stor neg. Stor neg / / Stor neg Mo-Rotnes L Mid. neg. Lite neg. 0 Ubetyd. 0 Ubetyd. 0 Ubetyd. 0 Rotnes-Åneby, M Mid. neg. Mid. neg. Lite til mid. neg. Mid. neg. Mid. neg. / Samlet konsekvens / Rangering 2 1 3 5 4 En rangering av alternativene fra best til dårligst er: 1. Alternativ 0 2. Alternativ 2 3. Alternativ 1 4. Alternativ 3 5. Alternativ 5 6. Alternativ 4 I sin natur vil temaet vanskelig komme ut på positiv side, slik at alle alternativene er dårligere enn alternativ 0. 61

5.4 Konsekvenser i anleggsperioden I forbindelse med anleggsgjennomføringen skal det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt gjennom anleggsfasen. Hovedformålet med YM-planen er å sørge for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan og ivaretatt i kontraktene. Dette kan gjelde alt fra ivaretakelse av sårbar natur og dyreliv, forurensning til anleggsstøy, linjeføring og estetikk. Innenfor Ytre Miljø er det flere forhold som er relevant for tema naturressurser. Påvirkning av jordbruksdrift, spredning av uønskede arter Anleggsvirksomhet vil gi forbigående problemer for jordbruket. Det vil mest sannsynlig bli nødvendig å ta i bruk dyrkete arealer til midlertidige lagerområder, deponier og anleggsveger. Dette vil avklares i den videre detaljplanleggingen. Håndtering og midlertidig lagring av dyrket jord, opprydding og istandsetting av dyrkede arealer og økonomisk erstatning for ulemper er viktig, og det må inngås avtaler mellom tiltakshaver og grunneier som sikrer at dette løses på en god måte. Anleggsaktivitet kan også forstyrre dyr på beite, og det kan bli nødvendig å finne erstatningsbeiter i anleggsperioden. Dette må planlegges i samarbeid med de berørte grunneiere for å begrense problemer for landbruksdrifta som en følge av anleggsarbeidet. Olje- og kjemikaliespill Oljeprodukter har stort potensial for å påvirke drikkevannskvaliteten i nivåer av bruksmessig betydning. Det må innarbeides krav til anleggsgjennomføring og anleggsmetoder som reduserer sannsynligheten for utslipp. De viktigste tiltakene er knyttet til krav til utførende entreprenørers maskinpark og prosedyrer for arbeidsutførelse og vedlikehold. De fleste større entreprenører har i dag relativt gode prosedyrer for å ivareta miljøhensyn. Underentreprenører kan være et større problem. Oppfølging, forbedring av prosedyrene og klart plassering av ansvar er trolig det viktigste tiltaket for å redusere faren for forurensning i anleggsfasen. Problemstillingene tilknyttet olje- og kjemikalieutslipp er generelle og er ikke beslutningsrelevant for valg av trasé. Utslipp fra riggområder Det er ingen forskjell mellom aktuelle alternativer i mulighetene til å få akseptable riggområder. Brakkeriggen bør tilknyttes offentlig avløpsnett. Riggområder bør fortrinnsvis ligge minst 100 meter fra vann og større bekker og vurderes i forhold til nærliggende brønner. Forurensning av grunnvann Uhell i forbindelse med anleggsdriften kan gi forurensning av grunnvann. Gode prosedyrer for å redusere sannsynligheten for uhell og gode prosedyrer for umiddelbar opprydding etter uhell, bør gi et akseptabelt risikonivå. 5.5 Usikkerhet Det er usikkerheter knyttet til arealberegningen som er benyttet. Det kan også være noen feil/unøyaktigheter i markslags- og eiendomsdataene. 62

6 Avbøtende tiltak Detaljplanlegging Valgt alternativ vil bli detaljert først i regulerings- og detaljplan og ytterligere i byggeplan. Det vil da ses på mulighetene for å begrense arealbeslaget av dyrket jord ved å optimalisere veglinjen. Man vil også gå nærmere inn på behovet for parallelle driftsveger og underganger. Det er videre viktig at alle landbrukskryssinger av ny veg utformes med tilstrekkelig høyde for store landbruksmaskiner som skurtresker og potetopptaker. Landbruks-/høstingsveger må gis tilstrekkelig dimensjoner. Behov for husdyrkryssing må også undersøkes. Grunneiere vil inviteres til å gi innspill i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. Kjøp av erstatningsareal En kan tenke seg at Vegvesenet aktivt går inn i markedet og erverver seg dyrket jord i planområdet som legges ut for salg, for på den måten ha jord å tilby til gårder som får et stort arealtap. Jordforbedring eller nydyrking Matjord fra fulldyrket jord som nedbygges vil bli tatt vare på. Denne kan brukes til forbedring av marginale arealer eller nydyrking hvis slike arealer er tilgjengelig i området. Makeskifte/jordskifte Veglinjene splitter mange landbrukseiendommer. Gjennom makeskifter er det mulig å rasjonalisere bruksstrukturen. Ved makeskifter kan man også redusere behovet for antall krysningspunkter i forhold til om dagens eiendomsstruktur opprettholdes. Jordskifte skal derfor vurderes. Ingen skifter kan imidlertid eliminere den faktiske reduksjon av produktiv jord og skog. Informasjon Et godt avbøtende tiltak i forhold til jordbruket er informasjon. Byggherre må informere berørte grunneiere godt og i god tid før anleggsstart. De enkelte har da mulighet til å planlegge driften i forhold til anleggsarbeidet. 63

7 Oppfølgende undersøkelser YM-plan I forbindelse med anleggsgjennomføringen (senest som en del av byggeplanen) skal det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt gjennom anleggsfasen. Hovedformålet med YM-planen er å sørge for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan og ivaretatt i kontraktene. Dette kan gjelde alt fra ivaretakelse av sårbar natur og dyreliv, forurensning til anleggsstøy, linjeføring og estetikk. Innenfor Ytre Miljø er det flere forhold som er relevant for tema naturressurser. Detaljering Når endelig trasé er valgt, må konsekvenser for hver enkelt gård undersøkes mer detaljert for å finne avbøtende tiltak. Eksempelvis må det ses mer detaljert på landbrukskryssinger og behov for driftsveger. Endelig trasévalg vil også medføre planlegging av anleggsveger, riggområder, og massedeponier. Massedeponi Plassering av overskuddsmasser må undersøkes og detaljeres reguleringsplanfasen. For at deponier skal være dyrkbare, må massene være passe permeable og det må være et tilstrekkelig tykt dekke over deponerte masser, slik at eksempelvis stein ikke kommer opp i dyrkingslag. Brønner Valgt alternativ kan komme i berøring med brønner. Brønner må kartlegges nærmere i senere planfaser, og berørte brønner erstattes. 64

8 Referanser 1. St. mld. nr. 26 (2006-2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. s.l. : Miljøverndepartementet. 2. Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Vern om jorda og kultulandskapet - kommunens ansvar innenfor nasjonale mål. Brev datert 21.2.2006. 3.. Kommunenes ansvar å ta vare på jordressursene. Brev datert 19.11.2010. 4. Statens vegvesen vegdirektoratet. Håndbok 017: Veg- og gateutforming. 2008. 5. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning. 2006. 6. Fjeldstad, Helge. Biologisk mangfold i Nittedal kommune. Nittedal : Miljøfaglig Utredning as, 2002:9. 7. Statens næringsmiddeltilsyn. Tungmetaller i grønnsaker dyrket langs vei.. SNTrapport 8. 1994. 8. Ararso, E. og Rydberg, T. Inverkan av vägsalt (NaCl) på jordens aggregatstabilitet och risker för fosfor-förluster från åkermark. Sveriges lantbruksuniversitet. [Internett] 2008. www.slu.se/?id=551&puff=235. 9. Åstebøl, S.O. og Pedersen, P.A. Effekter av veisalting på jord, vann og vegetasjon Rapport for perioden 1998-2001. s.l. : Institutt for plantefag, Norges landbrukshøgskole og Interconsult ASA, 2002. Utarbeidet for Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 10. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Vannforurensning fra veg - langtidseffekter. 1994. Publikasjon nr 73. 11. Miljøverndepartementet. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kgl. res. 20.8.93.. 1993. 12.. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Forskrift av 20.09.1995, nr. 4146.. 1995. 13.. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR 2004-06-01 nr 931. 2004. 14. Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan og bygningsloven (T-1057). 1994. 15. Norges geologiske undersøkelser. Nasjonal grunnvannsdatabase - Granada. s.l. : http://www.ngu.no/kart/granada/, 2008. 16.. NGUs internettkart over mineralske råstoffer. s.l. : http://www.ngu.no/kart/mineralressurser/?box=238962:6806935:255153:6817717, 2008. 17. Norges vassdrags- og energidirektorat. Retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder. 1999. 18. Statens vegvesen. Miljøhensyn i oversiktsplanlegging. Versjon 2 datert 2.4.2003. 2003. 19. Interconsult, NIVA og Geofuturum. Målestasjon for overvannsavrenning fra nye E18 i nordre Vestfold. Hydrologiske, kjemiske og biologiske undersøkelser i 1995. 1996. 20. Norges vassdrags- og energidirektorat. Flomsonekart. Delprosjekt Ringebu/Fåvang. 2004. 21. WSP. Väg 363-Skydd av Vindelälvsåsens vattentäkt, Principförslag av skyddsåtgärder mot olyckor med farligt gods. Luleå, Sverige : s.n., 2004. 22. ViaCon. Sikring av jord og grunnvann. s.l. : Brosjyre, Udatert. 23. Mattilsynet. Oversikt over vannverk - http://vannverk.mattilsynet.no/puboversikt.mvv?0501. 2008. 65

24. Miljøverndepartementet. Forskrift om konsekvensutredninger.forskrift nr. 275, 1.4.2005. 2005. 25. St. mld. nr. 16 (2008-2009). Nasjonal Transportplan. s.l. : Samferdselsdepartementet. 26. Klima og forurensningsdirektoratet. Grunnforurensing. www.klif.no. [Internett] 2012. www.klif.no/grunn. 27. Norges geologiske undersøkelser. Grus- og pukkdatabsen. http://www.ngu.no/grusogpukk. 2012. 28. Norsk institutt for skog og landskap. Jordsmonnskart på internett. s.l. : http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/jord/, 2012. 29. Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken, skogbruk. s.l. : http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?productid=10.04&pxsid=0&nv l=true&planguage=0&tilside=selecttable/menuselp.asp&subjectcode=10, 2012. 66

9 Vedlegg 9.1 Vedlegg 1: Arealbeslag, temakart I dette vedlegget følger temakart for beslag av dyrket mark og skog. Dette er skilt på to kart fordi dataene må lastes ned i to omganger. 1. Arealbeslag dyrket mark alternativ 1, nordre del 2. Arealbeslag dyrket mark alternativ 1, søndre del 3. Arealbeslag dyrket mark alternativ 2, nordre del 4. Arealbeslag dyrket mark alternativ 2, søndre del 5. Arealbeslag dyrket mark alternativ 3, nordre del 6. Arealbeslag dyrket mark alternativ 3, søndre del 7. Arealbeslag dyrket mark alternativ 4, nordre del 8. Arealbeslag dyrket mark alternativ 4, søndre del 9. Arealbeslag dyrket mark alternativ 5, nordre del 10. Arealbeslag dyrket mark alternativ 5, søndre del 11. Arealbeslag skogbonitet alternativ 1, nordre del 12. Arealbeslag skogbonitet alternativ 1, søndre del 13. Arealbeslag skogbonitet alternativ 2, nordre del 14. Arealbeslag skogbonitet alternativ 2, søndre del 15. Arealbeslag skogbonitet alternativ 3, nordre del 16. Arealbeslag skogbonitet alternativ 3, søndre del 17. Arealbeslag skogbonitet alternativ 4, nordre del 18. Arealbeslag skogbonitet alternativ 4, søndre del 19. Arealbeslag skogbonitet alternativ 5, nordre del 20. Arealbeslag skogbonitet alternativ 5, søndre del 67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87