Yrkesfaglig fordypning

Like dokumenter
Prosjekt til fordypning

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

Vest-Agder fylkeskommune

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

% Vest-Agder zs 21m251.7 fylkeskommune "M, -, _

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Prosjekt til fordyping

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Læreplan i maritim elektrikerfaget opplæring i bedrift

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Breivang videregående skole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i elektrikerfaget Tilhører:...

Breivang videregående skole

Programområde for elenergi - Læreplan i felles programfag Vg2

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Programområde for maritim elektriker - Læreplan i felles programfag Vg3

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Kvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget.

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Kokk hotell- og restaurantfag

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer motormannsfaget.

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Tromsø maritime skole. V-S-Lokal læreplan Vg2, prosjekt til fordypning, Kulde- og varmepumpeteknikkfaget

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg F. Drevland

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Skoleåret 2015/2016 1

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ENERIMONTØRFAGET.

FRIST FOR UTTALELSE

Skoleåret 2016/2017 1

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Transkript:

IOVP-S-Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning 2017 Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 04.09.2017 Dok.id.: 2.1.1.2.3.12 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 29 Yrkesfaglig fordypning Retningslinjer 2017

2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1. Valg av innhold i faget... 4 3.2. Fellesbestemmelser for yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2... 4 3.3. Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 5 4. Planlegging... 6 4.1. Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 6 4.2. Lokal læreplan... 6 4.3. Elevens arbeidsplan... 7 5. Dokumentasjon... 8 6. Vurdering... 10 7. Vedlegg... 10

3 1. Bakgrunn Forskrift for Yrkesfaglig fordypning (YFF) 1 ble gjort gjeldende fra 1.8.2016 og erstatter prosjekt til fordypning for Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Som følge av ny forskrift for faget, er Troms fylkeskommunes tidligere «Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011» revidert. Revisjon av retningslinjene skal i tillegg til å ivareta forskriftsendringen bidra til at fagets formål innfris, at vurdering i faget gjennomføres iht. forskrift og sikre at lokale læreplaner utarbeides og godkjennes når faget knyttes til kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Som et hjelpemiddel for den praktiske gjennomføringen av Yrkesfaglig fordypning har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en rettledning gitt på direktoratets hjemmesider 2. 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen Yrkesfaglig fordypning skal styrke elevers mulighet til treffsikre valg for videre utdanning og yrke og gi en mulighet for å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter. Faget er derfor viktig for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og hindre frafall. I de sentrale forskriftene, punkt 3, presiseres det at skoleeier har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i yrkesfaglig fordypning. Skoleeier har også ansvaret for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Tilsyn fra Fylkesmannen vil kunne avdekke om skoleeier har fulgt opp pålagt ansvar. Fylkesutdanningssjefen ber skolene om å sørge for at innholdet i retningslinjene blir gjennomført på egen skole, noe som også forutsetter et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det påpekes imidlertid at hovedansvaret for gjennomføring av yrkesfaglig fordypning ligger på den videregående skolen. Skoleeiers retningslinjer gir føringer for innhold i og arbeidet med de lokale læreplanene i faget. Innenfor dette har skolen frihet til lokal organisering og innhold. Skolen skal sørge for at yrkesfaglig fordypning har følgende innhold: Planlegging av arbeid og begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring 1 https://www.udir.no/globalassets/filer/fag-og-yrkesopplering/forskrift-til-yrkesfaglig-fordypning.docx 2 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag/yrkesfagleg-fordjuping/

4 Vurdering Dokumentasjon 3. Omfang og formål Omfanget av YFF er 168 årstimer på vg1, og 253 årstimer på vg2. Elever med opplæring i samisk som første- eller andre språk, elever med opplæring i finsk som andrespråk og elever med opplæring i norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk skal ha annet timetall iht. forskrift for faget. Innholdet i opplæringen skal nedfelles i en lokal læreplan som utarbeides på skolenivå. Fagets formål er å: gi mulighet til å veksle mellom læringsarenaer og til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gi godt grunnlag for å velge lærefag, mulighet til å knytte kontakt med potensiell lærebedrift og relevant opplæring i forhold til framtidig yrkesutøvelse introdusere eleven for arbeidslivet og arbeidslivets regler gjøre det mulig for potensielle lærebedrifter å gi eleven nødvendig framovermelding med tanke på lære-/lærekandidatplass gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag gi mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter og mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå gi mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Når YFF brukes til opplæring i kompetansemål i læreplan for opplæring i bedrift Vg3 bør hospiteringsordning mellom skole og bedrift knyttes til faget. 3.1. Valg av innhold i faget Opplæring i kompetansemål fra Vg3-læreplanene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Yrkesfaglig fordypning skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole i form av en lokalt utarbeidet læreplan. Det skal legges til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere lokale læreplaner i yrkesfaglige fordypning. 3.2. Fellesbestemmelser for yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2 På Vg1 og Vg2 skal yrkesfaglig fordypning brukes til: Opplæring i kompetansemål fra læreplanene for opplæring i bedrift og Vg3 i skole fra eget utdanningsprogram

5 eller Opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole fra andre utdanningsprogram Unntak på Vg2: Dette gjelder ikke for elever som følger utdanningsprogrammene for bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For disse utdanningsprogrammene skal yrkesfaglig fordypning på Vg2 bare brukes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram. eller Opplæring i fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene Når timene til yrkesfaglig fordypning brukes til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i programfaget er lavere enn timene som er satt av til yrkesfaglig fordypning, må resten av timene brukes til yrkesfaglig fordypning etter punkt 3.1. I Troms stilles det ikke krav om at opplæringen eller deler av denne skal skje i bedrift i Vg1, men fylkesutdanningssjefen oppfordrer til dette så langt der mulig. På Vg2-nivå skal som hovedregel hele opplæringen eller deler av denne skje i bedrift. Dette kan kun i særlige tilfeller fravikes. Dersom opplæringen i Vg1 kun skjer i skole skal det i løpet av første halvår gis karriereveiledning som knyttes til YFF. Det skal knyttes bedriftsbesøk, ekskursjon eller hospitering til faget og/eller besøk fra bedrift/bransje i skolen. Tema for besøk kan være karriereveiledning og informasjon om bedriften eller bransjen og dens produksjon. 3.3. Presisering fra fylkesutdanningssjefen Fylkesutdanningssjefen understreker at intensjonen med yrkesfaglig fordypning er å gi elevene mulighet til å prøve ut aktuelle lærefag, få erfaring med yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i deler av yrkesfagene på Vg3-nivå og ta fag fra Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram. Hensikten er å gi elevene anledning til å skaffe seg reell erfaring med flere lærefag slik at det dannes grunnlag for et kunnskapsbasert og målrettet valg om videre utdanning og jobb. Elevens erfaringer fra yrkesfaglig fordypning skal brukes aktivt i forhold til hans/hennes karriereveiledning. Det må være mulig for eleven å skifte læringsarena i løpet av faget dersom en i fellesskap finner ut at eleven ikke passer i faget, eller i bedriften der opplæringen gis. Opplæringen skal være individuelt tilpasset. Eleven skal så langt mulig, oppleve realistiske arbeidssituasjoner. Dette krever at det utarbeides en arbeidsplan basert på den lokale læreplanen i faget og at skolen og bedriften sammen går gjennom planen før opplæring i bedrift starter. Dersom eleven ikke kan utføre reelle arbeidsoppgaver i bedrift, skal det legges til rette for at hun eller han får delta i deler av arbeidsprosessen, eller være sammen med den som utfører denne med mulighet til å

6 observere/loggføre arbeidet. Dette må skje på en måte som gir eleven innsikt i de konkrete oppgavene. Skolens arbeid med karriereveiledning mot konkrete lærefag må sees i sammenheng med opplæring i faget og bør gjennomføres i løpet av Vg2. Yrkesfaglig fordypning skal så langt som mulig brukes aktivt i formidlingsarbeidet for den enkelte elev. I dette inngår også arbeidet med å etablere intensjonsavtaler for framtidig samarbeid om yrkesfaglig fordypning og framtidige læreplasser. For å nå dette målet, er det en forutsetning at det etableres et forpliktende samarbeid og god dialog mellom opplæringskontor/bedrift og skolen. Mens fokus i faget i Vg1 bør være «godt grunnlag for å velge lærefag» bør det i Vg2 være «mulighet til å knytte kontakt med konkret lærebedrift med intensjon om framtidig læreplass» 4. Planlegging Innholdet i opplæringen i yrkesfaglig fordypning skal nedfelles i en lokal læreplan. Bestemmelsen om lokale læreplaner i faget er gjengitt i forskriften. 4.1. Presisering fra fylkesutdanningssjefen Den lokale læreplanen skal gjenspeile samarbeidet mellom bedrift og skole. Skolen har ansvar for at det utarbeides lokale læreplaner for Vg1 og Vg2 i samarbeid med opplæringskontor/bedrift for hvert utdanningsprogram som skolen tilbyr. Aktuelle samarbeidende bedrifter som er godkjente lærebedrifter etter Kunnskapsløftet, skal utarbeide en intern opplæringsplan for lærlinger i det aktuelle lærefaget. Lokale læreplaner kan bygge på lærebedriftenes opplæringsplaner. De videregående skolene skal sørge for: At de samarbeider med opplæringskontorene/bedriftene om å lage tidsplan for opplæringen i den eller de aktuelle virksomhetene At de samarbeider med opplæringskontorene/bedriftene om innholdet i elevens arbeidsplan At de har dialog med de ansvarlige kontaktpersonene for praksisopplæring som skjer i arbeidslivet, i skolen eller i en kombinasjon av skole og arbeidsliv At de bruker Troms fylkeskommunes mal for lokale læreplaner og arbeidsplaner 4.2. Lokal læreplan Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning er den overordnede læreplanen som hver enkelt skole har ansvar for å utarbeide i samarbeid med opplæringskontor/bedrift. Skolen skal ha en læreplan for hvert enkelt utdanningsprogram på Vg1 og Vg2. Ved skoler der det er opprettet lokale opplæringsutvalg som omfatter de enkelte utdanningsprogram, skal lokale læreplaner godkjennes av disse. For alle andre lokale læreplaner gjelder at det er rektors ansvar å godkjenne læreplanene.

7 Dersom yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skolen ta initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedriften om å utarbeide lokale læreplaner. Når yrkesfaglig fordypning knyttes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene for opplæring i bedrift og Vg3 i skole, skal tiden brukes til dette og ikke til andre formål som ikke direkte relatert til kompetansemålene. Lokaler læreplaner skal også inneholde kompetansemål for områdene «introduksjon til arbeidslivet» og «etterlevelse av arbeidslivets regler». Introduksjon til arbeidslivet: Arbeidstakers rettigheter og plikter Arbeidsgivers styringsrett HMS Arbeidslivets regler: Oppmøte Holdning Språk Bedriftskultur Bedriftens ansikt utad Kleskodeks Opptreden i forhold til kunder/brukere Sosiale medier Vurdering i faget skal omfatte også disse kompetansemålene, og når hele eller deler av opplæringen har vært gjennomført i opplæringsbedrift skal bedriften involveres spesielt i denne delen av vurderingen. Skolenes læreplaner skal utarbeides etter mal gitt av skoleeier (se vedlegg). Mal for lokal læreplan finnes også i det elektroniske kvalitetssystemet (EK). Alle lokale læreplaner i yrkesfaglig fordypning skal brukes aktivt og oppdateres ved behov. Gjeldende lokale læreplaner skal være lagret i fylkeskommunens elektroniske kvalitetssystem og skal distribueres via fylkeskommunens hjemmesider 3. Skolens superbruker i EK administrerer lagring i og distribusjon fra kvalitetssystemet. Godkjente nye læreplaner evt. reviderte utgaver av eksisterende læreplaner, skal være lagret i det elektroniske kvalitetssystemet innen 15. september det enkelte skoleår. 4.3. Elevens arbeidsplan Elevens arbeidsplan skal ta utgangspunkt i de arbeidsoppgavene som opplæringskontor/bedrift kan tilby opplæring i. Arbeidsplanen kan bygge på bedriftens opplæringsplan for lærlinger. Arbeidsplanen utarbeides i samarbeid mellom faglærer, elev og opplæringskontor/bedrift for praksisperioden i bedrift. 3 http://ksysekstern.tromsfylke.no/start.aspx

8 Elevens arbeidsplan skal også dokumentere hva eleven har arbeidet med og lært etter endt opplæring i yrkesfaglig fordypning. Dersom eleven får karakteren 1 i standpunkt i yrkesfaglig fordypning, er det lokal læreplan i faget som skal legges til grunn for utarbeidelse av lokalgitt særskilt eksamen. (se vedlegg Ansvarskart 2017 planlegging, gjennomføring og dokumentasjon) Gjennomføring av yrkesfaglig fordypning skal normalt gjøres i et samarbeid mellom bedrift og skole. Der det er mulig, skal det inngås samarbeid med opplæringskontor eller godkjente lærebedrifter. Dersom skolen velger å gjennomføre deler av opplæringen i faget ved skolen, anbefaler fylkesutdanningssjefen at det tilbys bransjegodkjente kurs med kursbevis. (se vedlegg Ansvarskart 2017 planlegging, gjennomføring og dokumentasjon) 5. Dokumentasjon Den lokale læreplanen er en del av fagets dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal være i det elektroniske kvalitetssystemet. Det dokumenterte arbeidet skal lagres digitalt. Eleven skal ta vare på sin dokumentasjon både med tanke på et framtidig læreforhold, men også i annen jobbsammenheng. Elevens arbeidsplan og det dokumenterte arbeidet underveis skal kunne legges fram når lærekontrakt blir inngått. Når YFF inneholder opplæring i kompetansemål fra Vg3-læreplanene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, utstedes etter Vg2 kompetansebevis med vedleggstekst skrevet ut fra det skoleadminstrative systemet. Iht. regler for føring av vitnemål og kompetansebevis skal denne teksten inneholde den lokale læreplanen i Yrkesfaglig fordypning. I Troms gjelder at følgende skal være med: Overskrift med fagets navn (Yrkesfaglig fordypning), trinn og skoleår Navn på læreplan for opplæring i bedrift/vg3 i skole Kompetansemål En siste setning: «Den lokale arbeidsplanen og det dokumenterte arbeidet underveis er vedlegg til elevenes kompetansebevis og kan legges fram når en lærekontrakt blir inngått.» Mal for vedleggstekst er som følger: YRKESFAGLIG FORDYPNING <<TRINN>>, <<SKOLEÅR>> Den lokale læreplan i yrkesfaglig fordypning er utarbeidet med bakgrunn i kompetansemål fra læreplan for <<Lærefag/Programfag Vg3 i skole>> og <<Lærefag/Programfag Vg3 i skole>>: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:

9 - <<kompetansemål>> - <<kompetansemål>> Den lokale arbeidsplanen og det dokumenterte arbeidet underveis er vedlegg til elevenes kompetansebevis og kan legges fram når en lærekontrakt blir inngått. Vedleggstekst kan registreres av den enkelte faglærer i SkoleArena.

10 6. Vurdering Det er skolen som har ansvaret for både underveisvurdering og for å sette standpunktkarakter som sluttvurdering for YFF. I henhold til forskriften, skal det gis standpunktkarakter som bygger på den delen av yrkesfaglig fordypning som følger lokal læreplan. Dersom YFF brukes til opplæring i bedrift skal skolen legge til rette for samarbeid med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering. Dette skjer primært ved at faglærer besøker bedriften i løpet av perioden eleven er ute i bedrift, sekundært ved hjelp av kommunikasjon over telefon eller i e-post. For å lette samarbeidet er det utviklet et elektronisk vurderingsskjema («Vurderingsskjema for opplæring i bedrift 4») som finnes på hjemmesiden til fylkeskommunen. Den enkelte skole kan bestille tilgang til skjema hos IT-avdelingen i sentraladministrasjonen. Ved bestilling oppgir skolen hvem som skal ha tilgang til vurderingsskjemaer for de enkelte utdanningsprogram og det enkelte nivå. Faglærer er også ansvarlig for å gjøre bedriften kjent med vurderingskriteriene og prinsipper for vurdering. (se vedlegg Ansvarskart 2017 planlegging, gjennomføring og dokumentasjon) Privatistordningen i faget består i at eleven i Vg1 kan få godkjent faget basert på dokumentert 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3. Tilsvarende timetall for Vg2 er 316 timer. Godkjenning av YFF etter privatistordningen utføres av utdanningsetaten. 7. Vedlegg Vedlegg til retningslinjer for yrkesfaglig fordypning i Troms: 1) Ansvarskart 2017 planlegging, gjennomføring og dokumentasjon 2) Lokal læreplan Vg1 2017 mal 3) Lokal læreplan Vg2 2017 mal 4) Lokal læreplan eksempel EL 2017 5) Elevens arbeidsplan mal 6) MAL Forhåndsavtale om læreplass 4 http://www.tromsfylke.no/#/skjema/

11

Vedlegg 1) Ansvarsfordeling for planlegging av yrkesfaglig fordypning Skoleledelse Rådgiver/ OK Bedrift/OK Faglærer Kontaktlærer Elev Overordnet ansvar for yrkesfaglig fordypning Utarbeide strategi for faget ved skolen Godkjenne lokale læreplaner Følge opp systemet for vurdering og dokumentasjon i faget Etablere formelle avtaler mellom skole og bedrift/ opplæringskontor (Det oppfordres til å registrere disse i www.utdanning.no) Karriereveiledning Innlemme faget i skolens plan for utdannings- og yrkesrådgivning Legge til rette for at virksomheter, skoler og elever møtes for diskusjon om mulighetene med yrkesfaglig fordypning og fremtidig læreplass og utdanning Ansvar for eleven i virksomheten Inngå, revidere og fornye avtaler med skolene Delta i å utarbeide lokale læreplaner Konkretisere arbeidsplaner og samarbeid Planlegge, gjennomføre og følge opp elevene i faget Hovedansvar for at det utarbeides arbeidsplan for elevene herunder avklare kjennetegn/ vurderingskriterier Opprettholde og utvikle samarbeid med relevante og aktuelle bedrifter/ opplæringskontor Synliggjøre for elevene muligheter for opplæring og praksis i bedriftene Daglig oppfølging av elevene i alle fagene Registrere og kartlegge elevenes valg Bruke elevenes erfaringer i faget i den individuelle tilpasningen av opplæringen Egen utdanning og karriere Etterspørre og søke arbeidspraksis hos bedrifter/ opplæringskontor, Delta i planlegging av egen læring i faget Gjøre seg forstått med kjennetegn/ vurderingskriterier for egen arbeidsplan Sikre at faget gir eleven erfaring fra arbeidslivet grunnlag for valg av videre opplæringsløp

13 Ansvarsfordeling for gjennomføring av yrkesfaglig fordypning Skoleledelse Rådgiver/ OK Bedrift/OK Faglærer Kontaktlærer Elev Overordnet ansvar for yrkesfaglig fordypning Karriereveiledning Ansvar for eleven i virksomheten Planlegge, gjennomføre og følge opp elevene i faget Daglig oppfølging av elevene i alle fagene Egen utdanning og karriere Legge til rette for at opplæringen i praksis kan gjennomføres i samarbeid med arbeidslivet Kvalitetssikring av faget Etterspør elevers, lærere og virksomheters erfaring fra arbeidslivet Sikrer elevene kompetanse for videre opplæringsløp Bruke faget som referanse når eleven skal velge Vg2, Vg3, læreplass og/eller høgere utdanning Informere elever og lærere om utdanning, arbeidserfaring og yrker som dekker arbeidslivets behov Informerer bedrift/opplæringskontor om elevers interesser, ønsker og behov Klargjøre arbeidsoppgaver og legge til rette for elevens opplæring Gi eleven opplæring gjennom arbeidsformer og metoder som for lærlinger Gi tilbakemelding på elevens arbeid og opplæring, fravær, orden og adferd Tilbakemelde til faglærer på arbeidsplan og kjennetegn på måloppnåelse Utarbeide og revidere arbeidsplan, kjennetegn/ vurderingskriterier i samarbeid med bedrift Følge opp elevene i faget, og bidra til mer læring og utvikling Følge med elevene i faget Bruke elevenes erfaringer i faget i ledelsen av den individuelle tilpasningen av opplæringen Møte til faget forberedt og arbeidsvillig, presis og etter avtaler Delta i planlegging og gjennomføring av egen læring og i faget Etterspørre videre arbeid i faget og mulig læreplass

14 Ansvarsfordeling for vurdering og dokumentasjon av faget Skoleledelse Rådgiver/ OK Bedrift/OK Faglærer Kontaktlærer Elev Overordnet ansvar for yrkesfaglig fordypning Karriereveiledning Ansvar for eleven i virksomheten Planlegge, gjennomføre og følge opp elevene i faget Daglig oppfølging av elevene i alle fagene Egen utdanning og karriere Evaluere og vurdere faget og tilbudet årlig Kvalitetssikring av faget Sikre rutiner for at nødvendig dokumentasjon følger eleven og lagres forsvarlig ved skolen Evaluere og revidere lokale læreplaner og samarbeidsavtaler med bedrift/opplæringskontor Benytte elevers dokumentasjon i faget i forbindelse med rådgiving og karriereveiledning Gjennomgå elevenes dokumentasjon for å bli kjent med yrkeskompetansen elevene opparbeider seg i faget Gi vurdering av elevens kompetanse etter arbeidet i faget Avklare videre opplæring i virksomheten og mulig læreplass Utarbeide, revidere og avslutte arbeidsplanen i samarbeid med elev og bedrift Vurdere elevenes dokumentasjon og arbeid med utgangspunkt i avklarte kjennetegn/ vurderingskriterier og fastsette terminog standpunktkarakter i faget Lede arbeidet med fastsetting av karakter i orden og adferd, standpunktkarakter samt fravær i faget for elevene Utarbeide dokumentasjon av eget arbeid og klargjøre arbeidsplan Delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring i faget Søke mulig læreplass ved å fremlegge intensjonsavtale for virksomheten

15

Vedlegg 2) Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR << SETT INN PROGRAMOMRÅDE >> Formål med yrkesfaglig fordypning på Vg1 Fagets formål er å: gi mulighet til å veksle mellom læringsarenaer og til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gi godt grunnlag for å velge lærefag, mulighet til å knytte kontakt med potensiell lærebedrift og relevant opplæring i forhold til framtidig yrkesutøvelse introdusere eleven for arbeidslivet og arbeidslivets regler gjøre det mulig for potensielle lærebedrifter å gi eleven nødvendig framovermelding med tanke på lære-/lærekandidatplass gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov gi mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter og mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå gi mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Omfang og struktur Timeramme for Yrkesfaglig fordypning er totalt << SETT INN >> årstimer. Yrkesfaglig fordypning i << SETT INN >>faget består av << SETT INN >> hovedområder. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn << SETT INN >> << SETT INN >> Hovedområder fra VG3 Beskrivelse av hovedområdene Hovedområde << SETT INN >> << SETT INN beskrivelse>> Grunnleggende ferdigheter

17 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I << SETT INN >> forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne uttrykke seg skriftlig i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne lese i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne regne i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne bruke digitale verktøy i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Felles kompetansemål Yrkesfaglig fordypning Introduksjon til arbeidslivet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Være klar over arbeidsgivers styringsrett Beskrive arbeidstakers rettigheter og plikter Utføre arbeidet i samsvar med gjeldende krav til helse, miljø og trygghet på valgte opplæringsarena Arbeidslivets regler Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etterleve krav til oppmøte Etterleve bedriftens regler for bruk av sosiale medier Etterleve/identifisere seg med kjernen i bedriftens kultur Vise gode holdninger Anvende språk, oppførsel og kleskode som forventes i yrkesrollen Representere bedriftens ansikt utad Kompetansemål Etter Vg3 opplæring i bedrift << SETT INN FAGKODE>> Læreplanmål: << SETT INN >> << SETT INN >> << SETT INN >>

18 Vurdering Eleven vurderes underveis gjennom oppgaver og observasjon. Det gis termin- og standpunktskarakterer i faget i samsvar med opplæringsloven. Kjennetegn Lav grad << SETT INN >> Middels grad << SETT INN >> Høy grad << SETT INN >> Godkjent dato << SETT INN >> Rektor << SETT INN >>

19 Vg2 Vedlegg 3) LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR << SETT INN PROGRAMOMRÅDE >> Formål med yrkesfaglig fordypning på Vg2 Fagets formål er å: gi mulighet til å veksle mellom læringsarenaer og til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gi godt grunnlag for å velge lærefag, mulighet til å knytte kontakt med potensiell lærebedrift og relevant opplæring i forhold til framtidig yrkesutøvelse introdusere eleven for arbeidslivet og arbeidslivets regler gjøre det mulig for potensielle lærebedrifter å gi eleven nødvendig framovermelding med tanke på lære-/lærekandidatplass gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov gi mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter og mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå gi mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Omfang og struktur Timeramme for Yrkesfaglig fordypning er totalt << SETT INN >> årstimer. Yrkesfaglig fordypning i << SETT INN >>faget består av << SETT INN >> hovedområder. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn << SETT INN >> << SETT INN >> Hovedområder fra VG3 Beskrivelse av hovedområdene Hovedområde << SETT INN >> << SETT INN beskrivelse>> Grunnleggende ferdigheter

20 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I << SETT INN >> forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne uttrykke seg skriftlig i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne lese i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne regne i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Å kunne bruke digitale verktøy i << SETT INN >>faget innebærer å << SETT INN >> Felles kompetansemål Yrkesfaglig fordypning Introduksjon til arbeidslivet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Være klar over arbeidsgivers styringsrett Beskrive arbeidstakers rettigheter og plikter Utføre arbeidet i samsvar med gjeldende krav til helse, miljø og trygghet på valgte opplæringsarena Arbeidslivets regler Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etterleve krav til oppmøte Etterleve bedriftens regler for bruk av sosiale medier Etterleve/identifisere seg med kjernen i bedriftens kultur Vise gode holdninger Anvende språk, oppførsel og kleskode som forventes i yrkesrollen Representere bedriftens ansikt utad Kompetansemål Etter Vg3 opplæring i bedrift << SETT INN FAGKODE>> Læreplanmål: << SETT INN >> << SETT INN >> << SETT INN >>

21 Vurdering Eleven vurderes underveis gjennom oppgaver og observasjon. Det gis termin- og standpunktskarakterer i faget i samsvar med opplæringsloven. Kjennetegn Lav grad << SETT INN >> Middels grad << SETT INN >> Høy grad << SETT INN >> Godkjent dato << SETT INN >> Rektor << SETT INN >>

22 Vedlegg 4) LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR VG2 ELENERGI Formål med yrkesfaglig fordypning på Vg2 Fagets formål er å: gi mulighet til å veksle mellom læringsarenaer og til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gi godt grunnlag for å velge lærefag, mulighet til å knytte kontakt med potensiell lærebedrift og relevant opplæring i forhold til framtidig yrkesutøvelse introdusere eleven for arbeidslivet og arbeidslivets regler gjøre det mulig for potensielle lærebedrifter å gi eleven nødvendig framovermelding med tanke på lære-/lærekandidatplass gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov gi mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter og mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå gi mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Omfang og struktur Timeramme for Yrkesfaglig fordypning er totalt 253 årstimer. Omfanget organiseres som følger:. Klassen deles i to grupper, en gruppe er i opplæring i bedrift 1 dag (mandager) i 4 uker, deretter bytter gruppene. Gruppa som ikke er i opplæring i bedrift er på skolen, 8 skoletimer, 7 timer YFF+ 1 time opplæring i faget automatiserings systemer. På skolen repeteres grunnleggende elektroteknikk som en del av opplæringen. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn VG3 Elektrikerfaget: Elenergisystemer Hovedområder Beskrivelse av hovedområdene Hovedområde Eleenergisystemer

23 Hovedområdet omfatter planlegging og installasjon av elektrotekniske anlegg beregnet for bolig, helse og omsorg, kontor, forretnings- og servicenæring, landbruk, olje og industri og sjøfart. I hovedområdet inngår også å dokumentere, sette i drift, funksjonsteste, feilsøke og utføre vedlikehold og reparasjon på anleggene. Integrert i faget er elsikkerhet, elektrotekniske beregninger og begreper, måleteknikk, bruk av håndverktøy, elektrisk drevne verktøy og digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I elektrikerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elektrikerfaget innebærer å formulere seg presist i faglige diskusjoner med kunder, kollegaer og fagfolk fra andre fagområder. Å kunne lese i elektrikerfaget innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundenes behov. Å kunne regne i elektrikerfaget innebærer å utføre beregninger i planleggingen, foreta og vurdere dimensjoneringer i systemene, vurdere måleresultater og forstå sammenhengen i elektriske kretser og systemer. Det innebærer også å foreta enkle økonomiske beregninger knyttet til pristilbud til kunde og egen lønn i produktivitetssystemer. Å kunne bruke digitale verktøy i elektrikerfaget innebærer å foreta informasjonssøk og beregninger og produsere tekniske og økonomiske underlag på systemer og enheter. Digitale verktøy brukes også til programmering, konfigurering og feilsøking. Felles kompetansemål Yrkesfaglig fordypning Introduksjon til arbeidslivet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Være klar over arbeidsgivers styringsrett Beskrive arbeidstakers rettigheter og plikter Utføre arbeidet i samsvar med gjeldende krav til helse, miljø og tryggleik på valgte opplæringsarena Arbeidslivets regler Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etterleve krav til oppmøte Etterleve bedriftens regler for bruk av sosiale medier Etterleve/identifisere seg med kjernen i bedriftens kultur Vise gode holdninger Anvende språk, oppførsel og kleskode som forventes i yrkesrollen Representere bedriftens ansikt utad Kompetansemål Etter Vg3 opplæring i bedrift YFF4209 Læreplanmål:

24 redegjøre for og vurdere ulike elektriske fordelingssystemer med tilhørende målearrangement og jordingssystemer, og planlegge, montere, sette i drift og dokumentere minst to av fordelingssystemene fra inntak til belastning planlegge, montere, sette i drift og dokumentere installasjon basert på ulike installasjonsmetoder med ulike elektriske belastningstyper og effektuttak Vurdering Eleven vurderes underveis på bakgrunn av egen dokumentasjon, oppgaver og observasjon. Det gis termin- og standpunktskarakterer i faget i samsvar med opplæringsloven. Kjennetegn Kompetansemål Lav grad Middels grad Høy grad Eleven skal dokumentere arbeidet med faget underveis Eleven skal erfare, fordype seg i eller arbeide med design og utvikling av produkter i faget Eleven skal erfare, fordype seg i eller arbeide materialer, produksjonsprosesser, utstyr og maskiner i faget Eleven skal erfare, fordype seg i eller arbeide med å få kunnskap om arbeidsoppgaver, fag, yrker og bransjer Har dokumentert arbeidsoppgaver og omfang (tid) I tillegg ev. fagspesifikt Må utarbeides av lærer og elev sammen, evt. i samarbeid med bedrift. Avhengig av fag, yrke, i arbeidsliv, skole, på oppdrag eller som et eget initiert arbeid. Har dokumentert arbeidsoppgaver og omfang (tid) og egen læring av arbeidet I tillegg evt. fagspesifikt Har dokumentert arbeidsoppgaver og omfang (tid), egen læring av arbeidet og refleksjoner knyttet til egne erfaringer I tillegg evt. fagspesifikt Logg Eleven skal i samarbeid med skolen lage en logg som beskriver opplæringa / oppgaver som er gjennomført. Loggen skal være elektronisk og oppdateres underveis i opplæringa. I loggen skal elevens egen vurdering av opplæringa i faget være med.

25 Loggen kan bygges opp med IUP-verktøyet i Fronter Godkjent dato << SETT INN >> Rektor << SETT INN >>

Vedlegg 5) Elevens arbeidsplan Dokumentasjon i faget Yrkesfaglig fordypning Elev: Fødselsnr.: Utdanningsprogram: Skoleår: Ansvarlig lærer: Faget skal gjennomføres i tidsrommet <<SETT INN>> Beskrivelse av kompetanse- og arbeidsmål: Eleven skal i samarbeid med skolen (og bedriften) skrive inn de kompetansemålene som omfattes av opplæringa. Kompetansemålene er hentet fra skolens lokale læreplan. Kompetansemål fra lokal læreplan <<SETT INN>>: Arbeidsmål / arbeidsoppgaver Vurderingskriterier Skolen har sammen med eleven fastsatt følgende kriterier for vurdering: <<SETT INN>> På skolen: Praktisk gjennomføring / resultat vurderes i hht. vurderingskriterier. I bedrift: I tillegg til vurderingskriteriene, vil logg fra opplæring i bedrift inngå i vurderingen Det vises for øvrig til Retningslinjer for vurdering og klagebehandling Troms fylkeskommune.

Planleggingsdel Eleven skal i samarbeid med skolen lage en plan for den praktiske gjennomføringen av faget. Hvis prosjektet går over et helt skoleår må det lages plan for hvert halvår. Logg Eleven skal i samarbeid med skolen lage en logg som beskriver opplæringa / oppgaver som er gjennomført. Loggen skal være elektronisk og oppdateres underveis i opplæringa. I loggen skal elevens egen vurdering av opplæringa i faget være med. Loggen kan bygges opp med IUP-verktøyet i Fronter. Det kan også benyttes elektronisk opplæringsbok benyttet av bedriften i forbindelse med opplæring i bedrift. Troms fylkeskommune

Vedlegg 6) Forhåndsavtale om læreplass Firmanavn... ønsker å tilby læreplass i Lærefag... for Elev... med oppstart Måned/år... Forhåndsavtalen gjelder under forutsetning av: Eleven består i alle fag fra Vg2 Eleven ikke opparbeider seg mer udokumentert fravær enn pr i dag Det ikke oppstår uforutsette forhold for bedriften som gjør det vanskelig å ta inn lærling Eleven forbedrer sine holdninger som arbeidstaker når det gjelder (eks. innsats, oppmøte osv.):...... Ordinære ansettelsesprosedyrer med intervju mm. skal gjennomføres før endelig avtale om lærekontrakt eventuelt inngås. Dato og sign. bedrift Dato og sign. elev...... Eleven sørger for at faglærer får kopi av underskrevet avtale Troms fylkeskommune

Kryssreferanser Eksterne referanser Troms fylkeskommune