Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2010/6889-1 Saksbehandler: Bernt Bendiksen Saksframlegg Etablering av Bangsund oppvekstsenter. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service 11.11.2010 Namsos formannskap 16.11.2010 Namsos kommunestyre 02.12.2010 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at det ikke etableres oppvekstsenter i Bangsund skolekrets fra 01.08.2011. Det vises for øvrig til saksutredningen.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 31.08.2010 Bangsund oppvekstsenter Saksopplysninger Bakgrunn. Kommuneplanens vedtatte strategidel gjelder for tidsrommet 2001-2015. Hovedsatsningsområder og strategier for Namsos er bl.a. omtalt. Ett av disse områdene er attraktive bo- og oppvekstmiljøer, punkt 5.3. En av strategiene er: Hvert bygdesenter sitt oppvekstsenter med et pedagogisk tilbud til gruppen 0-12 år. Namsos formannskap har tidligere presisert budsjettvedtaket fra desember 2009, oversendt rådmannen uten realitetsbehandling, PS 1/10. Rådmannen bes om å utrede etablering av oppvekstsenter på Bangsund, jfr. Kommuneplanen strategidokumentet. Det bes om at utredningen legges fram til politisk behandling i 2010. I forbindelse med utredningen, nedsatte oppvektsjefen følgende planutvalg: Ole Joar Mjøsund - rektor Bangsund skole Arne Ingar Ramberg - styrer Bangsund barnehage Trygve Ebbing - leder SU Bangsund skole Kjell Morten Hågensen - leder SU Bangsund barnehage Dagrun H. Hamnes - konsulent barnehage Namsos kommune Bernt Bendiksen - rådgiver oppvekst Namsos kommune (leder planutvalget) I tillegg ble det etablert en referansegruppe med følgende medlemmer: Ingunn Kongsmo - styrer barnehagen Sørenget oppvekstsenter Per Johan Blikeng rektor Sørenget oppvekstsenter Berit Borg barnehageleder Namsos kommune Planutvalget fikk som mandat å vurdere fordeler og ulemper ved etablering av et oppvekstsenter på Bangsund. Utvalget skulle vurdere faglige, praktiske og økonomiske konsekvensene av en eventuell etablering. Bangsund barnehage. Bangsund barnehage ble åpnet i 1982 og består av to avdelinger, avdeling 1-3 år med plass til 9 barn og avdeling 3 6 år med plass til 19 barn. Personalet utgjør ca. 7,5 årsverk. Inneværende barnehageår går 33 barn i barnehagen. Styrerressursen er på 100 %, fordelt med 60 % administrasjonsressurs og 40 % på avdeling. Barnehagen ligger i en avstand av ca. 200 m. fra skolen. Lokalene som barnehagen bruker i dag tilfredsstiller ikke dagens krav til barnehagebygg, verken for barn eller personalet. Kommunestyret har vedtatt at barnehagen skal flyttes til Doktorgården. Flytting skjer, når Doktorgården er renovert. Andre barnehager i skolekretsen er Barstad barnehage, (18 barn) og Flakk gårdsbarnehage (30 barn). I tillegg ble Klinga familiebarnehage etablert høsten 2010. Alle disse tre barnehagene er private.
Bangsund skole. Bangsund skole er en 1-10 skole med i hovedsak en klasse pr. trinn. Elevtallet er stabilt på ca 200 elever. Skolen har en bemanning tilsvarende ca. 22 årsverk. Høsten 2009 ble skolen ferdig utbygd og renovert. Elever og ansatte har fått gode arbeidsforhold. Generelt om oppvekstsenter. 1. Oppvekstsenter definisjon. Et oppvekstsenter er en pedagogisk virksomhet for barn i alderen 0-16 år som samarbeider om innhold og praktisk organisering av barnehage og skole. Oppvekstsenteret må organiseres i tråd med gjeldende lover, forskrifter og eventuelle lokale politiske retningslinjer. 2. Lovgrunnlaget. Kommunen står fritt til å organisere skole og barnehage som selvstendige enheter eller som et oppvekstsenter. Barnehageloven gir nærmere føringer i merknadene til 17: Felles organisering av skole og barnehage som en mindre virksomhet kan være en løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen utgjør noen titalls barn. Loven gir ingen begrensninger m.h.t. antall barn. Uavhengig av antall barn og organiseringsform, gir opplæringslovens 9.1 og barnehagelovens 17 føringer for ledelse i skole og barnehage. Det skal være rektor på skolen og det skal være styrer med førskolelærerutdanning i barnehagen. Det vil være i strid med loven å redusere styrerressursen til fordel for å samle ressursen til en enhetsleder. 3. Pedagogiske målsettinger og faglige utfordringer. Oppvekstsentrets målsetting er å skape et miljø som tilfredsstiller kravene om et godt oppvekstog læringsmiljø. Det skal tenkes og handles helhetlig i forhold til bruk av personell og tilrettelegging i forhold til de rammebetingelsene som gis. Videre skal oppvekstsenteret gjennomføre samordnet utviklingsarbeid og utvikle en felles kultur blant personalet på tvers av grunnskole og barnehage. Et godt samspill i kollegiet kan hjelpe skolen til ny praksis som medfører et bedre læringsmiljø for elevene, noe som forskning kan dokumentere. Det skal legges opp til et fagsamarbeid på tvers av dagens fagtradisjoner i barnehage og skole. Leder for oppvekstsenteret har hovedansvaret for å utvikle felles arenaer for læring og deling av kompetanse. 4. Rammefaktorer. Noen oppvekstsenter har samlokalisert barnehagen og skolen, andre har det ikke. Mange vil påpeke at en samlokalisering er den beste løsningen, noe som letter arbeidet med å skape en samlet enhet. Atskilt lokalisering er ikke et hinder for etablering av oppvekstsenter, men vil stille andre krav og vil gi andre muligheter for å få oppvekstsentret til å gi et helhetlig pedagogisk tilbud. Skolen og barnehagen må ha målformulerte handlingsplaner for samarbeidet. Disse planene er grunnlaget for sentrets helhetlige arbeid.
Oppvekstsentret må se hele organisasjonen som en enhet. Det kan gis muligheter for å bruke personell på tvers. Grunnet faglige krav ved arbeidsplassene og ulike arbeidsavtaler kan denne muligheten være noe begrenset. I gitte tilfeller kan det likevel være en mulighet ved at for eksempel assistenter, vernepleiere, barnevernspedagoger arbeider både i skolen og barnehagen. Førskolelærere med tilleggsutdanning kan også jobbe i skolens første årstrinn. 5. Kulturbygging. Målsetting til et oppvekstsenter er å skape et miljø som tilfredsstiller kravene om et godt oppvekst- og læringsmiljø for aldersgruppen 0-16 år. Barnehagen og skolen har også denne målsettingen i dag, men hver for seg og innenfor hver sin aldersgruppe. Et oppvekstsenter må utarbeide forpliktende kriterier for et helhetlig løp fra starten i barnehagen til utgangen av ungdomsskolen. Kriteriene skal sikre et mer helhetlig oppvekstmiljø. Kriteriene må også ivareta overgangen mellom barnehage og skole og tidlig innsats må vektlegges. Tidlig innsats omfatter bl.a. registrering og oppfølging av barn med særskilte behov. 6. Bemanning. Både i barnehagen og skolen er det barnetallet/elevtallet som er regulerende for bemanningen uavhengig av organiseringen. Når skolen og barnehagen organiseres som et oppvekstsenter, vil det bli en enhetsleder for sentret. Denne er samtidig rektor for skolen. Barnehagen må fortsatt ha en styrer som skal være førskolelærer. Styreren har enhetslederen som sin nærmeste overordnede. Vurdering Bangsund oppvekstsenter. 1. Fysiske betraktninger. Bangsund skole er nylig utbygd og restaurert. Bangsund barnehage skal i løpet av relativt kort tid flyttes til den nyrenoverte Doktorgården. Barnehagen og skolen blir da liggende et stykke fra hverandre, adskilt av fylkesvei 17. Det er gangfelt med fartsdump rett nedenfor barnehagen som det er naturlig at gående til og fra skolen og barnehagen vil benytte. Etter flyttingen kommer barnehagen til et godt skjermet område som gir gode muligheter for bruk av omkringliggende naturområder. Når enhetene blir liggende atskilt, kan det være vanskeligere å se på dette som en enhet. Det vil derfor stille store krav til ledelsen ved senteret m.h.t. tilrettelegging for samarbeid og sambruk. 2. Pedagogiske betraktninger. Ideen bak et oppvekstsenter er å skape et godt helhetlig sammenhengende oppvekst- og læringsmiljø for aldersgruppen 0-16 år. Lederen for oppvekstsenteret har hovedansvaret for å utvikle felles arenaer for læring og deling av kompetanse. Oppvekstsenteret skal drive samordnet utviklingsarbeid. Det skal legges opp til et samarbeid på tvers av dagens fagtradisjoner i barnehage og skole. En organisatorisk enhet vil forplikte dette arbeidet. Et oppvekstsenter er ikke en forutsetning for å nå denne målsettingen. Skolen og barnehagen kan hver for seg og sammen jobbe for å nå målsettingen uavhengig av organiseringsformen. Ved en eventuell etablering av Bangsund oppvekstsenter, vil geografisk avstand kunne medføre begrensninger for felles arbeid på tvers av enhetene.
3. Organisering. Se pkt. 2 ovenfor om generelt om oppvekstsenter m.h.t. ledelse. Planutvalget har vært på besøk ved Vuku oppvekstsenter med totalt ca. 400 barn og Frol oppvekstsenter med ca. 600 barn. Ved begge disse oppvekstsentrene var enhetslederen rektor i skolene og det var egne styrere i barnehagene. Styrerne hadde enhetslederen som sin nærmeste overordnede. Det ble understreket at det faglig sett var viktig at det var en egen styrer i barnehagen. Enhetslederen hadde overordnet personalansvar også i barnehagen. Den daglige oppfølgingen var delegert til styreren. Et oppvekstsenter på Bangsund må ha en enhetsleder for skolen og barnehagen. Vedkommende er samtidig rektor ved skolen. Barnehagen organiseres med egen styrer med enhetslederen som sin overordnede. Skolen har i dag sekretær i delstilling som utfører det meste av de merkantile oppgavene. Denne muligheten har ikke barnehagen. Det bør vurderes om noe av barnehagens merkantile arbeide kan overføres til skolesekretæren. Styreren får dermed frigitt noe mer tid til faglig utviklingsarbeid. Barnehagen og skolen har hvert sitt samarbeidsutvalg (SU). Et oppvekstsenter kan ha felles SU - eller hvert sitt. Etablering av et felles SU vil ha både fordeler og ulemper. Fordelen er at det vil gi bedre muligheter for helhetlig oppfølging og vil kunne minske utfordringer knyttet til overgangen barnehage skole. Samtidig må en regne med at noen kan oppleve et felles SU som mindre effektivt grunnet stor spredning i alder. Utvalget vil anbefale ett samarbeidsutvalg for hele oppvekstsentret. Det vil likevel være hensiktsmessig å ha mulighet til å avholde separate møter når sakslisten skulle tilsi det, for eksempel når det er saker som bare berører den ene arbeidsplassen. 4. Økonomiske betraktninger. Barnehagen og skolen vil ha samme barne- og elevtall som i dag ved etablering av et oppvekstsenter. Det er barne- og elevtallet som er styrende for bemanningen. Utvalget ser derfor ikke for seg økonomiske besparelser i forhold til bemanningsnormer. Både barnehagen og skolen har en administrasjonsressurs som tilsvarer en minimumsnorm. Enhetslederen vil få et større ansvarsområde enn hva som er tilfellet i dag. Det må medføre en noe større samlet administrasjonsressurs til oppvekstsentret. Det vil bl.a. medføre bedre mulighet for at styrer kan vektlegge faglig utviklingsarbeid i barnehagen. 5. Høringer. Utredningen er sendt til høring til SU ved Bangsund skole og Bangsund barnehage. Begge er negative til opprettelsen av Bangsund oppvekstsenter. Uttalelsene er vedlagt saken. SU ved skolen gir ingen nærmere begrunnelse. SU ved barnehagen påpeker bl.a.: etablering av et oppvekstsenter vil ikke styrke det faglige arbeidet i barnehagen eventuelle merkostnadene etableringen medfører, bør benyttes til å styrke bemanningen i barnehagen verken barna i barnehagen eller på skolen vil få noen fordeler av etableringen Utredningen er også sendt til hovedtillitsvalgte for UDF- Namsos, barnehage og skole samt til hovedtillitsvalgte for Fagforbundet Namsos til uttalelse. Utdanningsforbundet har ikke gitt noen uttalelse. Fagforbundet kommenterer ikke selve saksutredningen, men påpeker at arbeidstakerorganisasjonene ikke var med i arbeidsgruppen. Uttalelsen vedlagt.
6. Sørenget oppvekstsenter erfaringer. På Sørenget er barnehagen og skolen organisert som et oppvekstsenter. Erfaringene derfra er at organiseringen har medført gode synergieffekter både for barnehagen og skolen. Barnehagen og skolen er samlokalisert, noe som forenkler samarbeidet. Tidlig innsats og et helhetlig oppvekstmiljø vektlegges. Dette er sentrale og lokale satsningsområder. Økonomi. Planutvalget har gitt uttrykk for følgende årlige merkostnader ved opprettelse av et oppvekstsenter: 15 % økt ledelse 100000 10 % økt merkantil bemanning 30000 Sum 130000 Ved en eventuell opprettelse av Bangsund oppvekstsenter, bør følgende forutsetninger gjelde: 1. Rektor ved skolen blir felles enhetsleder for barnehagen og skolen 2. Barnehagen har egen styrer med utdanning som førskolelærer 3. Bangsund oppvekstsenter får tilført ekstra ledelsesressurs og sekretær: 15% til ledelse og 10% til sekretær 4. Oppvekstsenteret skal ha ett SU i tråd med opplæringslovens 11-1, men det kan avholdes separate møter ved behov 5. Oppvekstsjefen skal sammen med ledelse for oppvekstsentret og tillitsvalgte i barnehage og ved skolen utarbeide nærmere kriterier for sentret 6. Rådmannen utarbeider, i samråd med berørte parter, en skriftlig evaluering etter 2 års drift. Denne legges fram for SU og politisk nivå i kommunen 7. Bangsund oppvekstsenter etableres fra 01.08.2011 Miljømessig vurdering Ingen spesielle miljømessige konsekvenser Konklusjon. Et oppvekstsenter vil kunne gi mange pedagogiske fordeler slik saksutredningen beskriver. Rådmannen vil likevel ikke innstille på at Bangsund oppvekstsenter etableres fra 01.08.11. Dette har i hovedsak sammenheng med følgende forhold: Uttalelsene fra SU ved barnehagen og skolen er negative til en etablering. Det er tre private barnehager i skolekretsen som ikke blir en del av oppvekstsenteret. Den fysiske avstanden mellom skolebygningen og barnehagen gir ikke optimale rammevilkår. Vedlegg: Uttalelsen fra samarbeidsutvalget ved Bangsund skole Uttalelsen fra samarbeidsutvalget ved Bangsund barnehage