Tiltak 1; En barnehage i to bygg

Transkript

1 Vår dato Utdanningsforbundet Båtsfjord - Uttalelse vedrørende kutt i barnehagene Tiltak 1; En barnehage i to bygg Tiltaket innebærer en besparelse på kr ,- i Viser til formannskapets innstilling til budsjett 2013 der det foreslås å redusere virksomhetslederstilling med 30 %. Det ble per gjennomført reduksjon på 20 %. Da budsjettet ble vedtatt var det med utgangspunkt i forventninger om fortsatt nedgang i barnetallet, noe som nå ser ut til å ha snudd. Lovgrunnlag for styrerstilling; Presisering fra barne- og familiedepartementet september 2001 angående forståelsen av lov om barnehager 16 om styrer. Departementet presiserer her at «dersom man samordner styrerressurser mellom barnehager så må følgende vilkår være oppfylt»; 1. En viss geografisk nærhet, dvs en hensiktsmessig avstand. 2. Styrerteamet skal ha daglig kontakt og oppfølging av hver barnehage 3. Normen for pedagogisk bemanning skal overholdes, dvs at pedagogisk ledere ikke skal tas ut av sitt arbeid for å utføre styreroppgaver. 4. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en totalvurdering om hvorvidt de barnehager som velger å samordne styrerressurser, fortsatt oppfyller kravene til barnehagedrift i barnehageloven. F-08/2006: Lov om barnehager17.juni 2005 nr 64, med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Kapittel V. Personale 17. Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av utenlandske utdanninger. Adresse E-post/Internett Telefon Telefaks Organisasjonsnr. Bankkontonr. Postboks H post@batsfjord.utdanningsforbundet.no 9991 Båtsfjord

2 Generelle merknader Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeidet i barnehagen er viktig. Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Styreren må være tilgjengelig for alle foreldrene og må legge til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø. Styrer har et særlig ansvar for å samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser dersom det er nødvendig. Styreren skal også samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn, foreldrebetaling osv., noe som krever gode administrative kunnskaper og evne til strategisk tenkning og langsiktig planlegging. Første ledd Bestemmelsen fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse. Andre ledd Barnehagen skal ha en daglig leder - en styrer. Det stilles krav om førskolelærerutdanning for styrer. Det stilles i utgangspunktet krav om at hver barnehage skal ha en styrer. Det kan imidlertid tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at det skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage og at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en totalvurdering av hvorvidt de barnehager som velger å samordne sine styrerressurser, oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i loven. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som én felles virksomhet med én styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Også her må kommunen ved godkjenning og tilsyn vurdere om den samlede virksomheten oppfyller barnehagelovens krav. Ved vurderingen må det legges vekt på virksomhetens størrelse etter en sammenslåing, barnehagenes geografiske plassering i forhold til hverandre og tilgangen til kvalifisert personale. Felles organisering av skole og barnehage som én mindre virksomhet kan være en løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn. Viser også til sentralforbundsvis særavtale vedrørende SFS 2201 barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. Mellom KS og Fagforbundet Musikernes Fellesorganisasjon Skolenes Landsforbund FO Delta Utdanningsforbundet Norsk Skolelederforbund Norsk Ergoterapeutforbund

3 1 Hjemmelsgrunnlag mv. Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4, jf. 4-3 mellom KS og Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes Landsforbund, FO, Delta, Utdanningsforbundet, Norsk Skolelederforbund og Norsk Ergoterapeutforbund. HTA s bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 Avtalens ikrafttreden og varighet Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en måneds varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 Særbestemmelser barnehager, skolefritidsordninger og skole 3.1 Generelt Tilsatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, skolefritidsordning og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap Styrer/leder i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Fellesbestemmelsenes 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet. Merknad, sikringsbestemmelse: Styrer som pr 1. januar 1996 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i styrerstillingen. 3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Fra Pedagogisk personale i barnehager Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.

4 Konklusjon angående en barnehage i to bygg; Båtsfjord Kommune er en to nivå kommune der all ansvar og administrativ drift er lagt på virksomhetslederne. I tillegg innehar begge virksomhetslederne roller som møtesekretær i to ulike utvalg. Den ene virksomhetslederen har også rolle som barnehagefaglig ansvarlig, mens den andre har også rolle som brannvernleder. Barnehagene har ingen andre administrative ressurser, sammenlignet med skolene som har inspektør og/eller kontorpersonalet. Barnehagene i Båtsfjord vil fra januar 2013 ha barn, totalt 93 barn. Det er allerede foretatt 20 % kutt og Utdanningsforbundet stiller derfor spørsmålstegn om SFS 2201 punkt andre ledd er oppfylt? Tilfredsstiller dette lovens merknader til å være «mindre» barnehager? Utdanningsforbundet mener dette strider mot lov og avtaleverk. Utdanningsforbundet mener at dette vil få følgende konsekvenser; 1. Det blir for lite tid til å utføre dagens styreroppgaver, oppfølging av personalet, både faglig og pedagogisk. Kontinuerlig utviklings og endringsarbeid vil bli vanskeliggjort. 2. Roller som møtesekretær, barnehagefaglig ansvarlig og brannvernleder må legges til andre i kommuneadministrasjonen. 3. En naturlig konsekvens blir at noen styreroppgaver blir pålagt pedagogiske ledere. I en allerede stresset hverdag med underbemanning ved sykefravær, mange barn på ekstra oppfølgning, oppblomstring av minoritetsspråklige barn og foreldre, er det ikke å anbefale at pedagogiske ledere skal bruke sin dyrebare tid til administrative oppgaver. Dette vil gå direkte ut over kvalitet på tilbudet til barna. Tiltak 2. Språktiltak i barnehage Tiltaket på kr ,- er foreslått fjernet i Per 1. januar 2013 er det 23 minoritets- /fremmedspråklige barn i barnehagene. De fleste av både barn og foreldre kan ikke hverken norsk eller engelsk. Utviklingen ser ut til at det blir flere og flere på grunn av arbeidsinnvandring til kommunen. I tillegg er det norske barn som også er under ekstra tiltak i forhold til språk. Bortfall av denne ressursen til språkopplæring medfører at barna får et mye dårligere tilbud, og det vil bli vanskelig å drive med tidlig innsats og forebygging til skolestart.. Barnehagene oppgir at siste års erfaring er at ekstra språkstimulering forebygger problemer ved skolestart og at tiltaket har gitt veldig gode resultat. Formannskapets innstilling er at man forhøyer tiltaket om generell styrkning til ca kr ,- totalt per år. Man kan tenke seg at midlene brukes til språktiltak i barnehagene, men midlene vil ikke dekke en ressurs på 40 % pr barnehage, som barnehagene pr i dag har, og som fungerer godt.

5 Utdanningsforbundet mener at tiltaket vil få følgende konsekvenser; 1. Kvaliteten i tilbudet til enkeltbarn vil bli betraktelig dårligere. 2. Forebygging til skolestart (tidlig innsats) vanskeliggjøres. 3. Kan bli forskyvning av ressursbruk over til skolen. Utdanningsforbundet ber om at politikerne i den endelige sluttbehandlingen av det kommunale budsjettet tar hensyn til overnevnte momenter. Utdanningsforbundet Båtsfjord