P R O T O K O L L. for N E M N D E R

Transkript

1 DNa P R O T O K O L L for N E M N D E R Arbeidstakerparter: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Fagforbundet Boks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Musikernes fellesorganisasjon Møllergata 10, 0179 Oslo Fellesorganisasjonen Postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo Skolenes landsforbund Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo Norsk Ergoterapeutforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Delta Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Skolelederforbundet Lakkegata 21, 0187 Oslo Prosessfullmektig: Anne Carlsen Arbeidsgiverpart: KS Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Prosessfullmektig: Inger Marie Højdahl

2 Saken gjelder: Tvist vedrørende regulering av sentral forbundsvis særavtale for barnehager, SFO, skole og familiebarnehager SFS Nemndenes medlemmer: Dag Nafstad, leder Erik B. W. Løvstad, oppnevnt av Utdanningsforbundet og Norsk Ergoterapeutforbund Hilde Løkholm, oppnevnt av Fagforbundet Trude Nordeng Rougnø, oppnevnt av Musikernes fellesorganisasjon Helga Melsom, oppnevnt av Fellesorganisasjonen Terje Moen, oppnevnt av Skolenes landsforbund Roy Tommy Jensen, oppnevnt av Delta Åsmund Johansen, oppnevnt av Skolelederforbundet Hege Øhrn, oppnevnt av KS Inger Marie Højdahl, oppnevnt av KS Hege Mygland, oppnevnt av KS Kjersti Myklebust, oppnevnt av KS Det er formelt åtte nemnder, men hvor særavtalene er identiske og stemmegivingen den samme for henholdsvis arbeidstakerrepresentantene og arbeidsgiverrepresentantene, én fra arbeidstakersiden og én fra arbeidsgiversiden, i hver nemnd. Unntak framgår av kjennelsen Nemndenes avgjørelsesgrunnlag: Arbeidstakerpartene har framlagt to felles prosesskriv, med unntak av Skolelederforbundet som har framlagt eget prosesskriv, og KS har lagt fram to prosesskriv. Det er avholdt nemndsmøte med innlegg og prosedyrer den 15. oktober Det ble ved skriftlig behandling etter sirkulasjon den xx. januar 2014 avsagt slik 2

3 k j e n n e l s e: KS sa den 24. april 2013 opp særavtalen SFS 2201 til utløp 30. juni Avtalen er også sagt opp av Utdanningsforbundet og Delta. Partene gjennomførte forhandlinger vedrørende revisjon av avtalen den 5. og 18. juni og 14. august 2013 uten å komme til enighet, jf. åtte likelydende bruddprotokoller ved forhandlingsslutt. I medhold av Hovedavtalen del A 6-1 var partene enige om at tvisten skulle løses ved bruk av sentral nemnd. Tvisten dreier seg i det vesentlige om det skal gjøres endringer i avtalens punkter vedrørende ressurs avsatt til styrer i barnehage, pkt , om daglig leder i SFO, pkt og i avsatt tid til faglig samarbeid mv. til det pedagogiske personalet, pkt Partene ba i fellesskap lagmann Dag Nafstad å være nemndas oppmann. Det har vært enighet om at partene skulle få anledning til å framlegge to prosesskriv hver, samt få prosedere sin sak muntlig for nemndene. Det har videre vært enighet om at tvisten prosederes i felles nemndsmøte. Nemndas avgjørelse har samme virkning som sentral særavtale, men partene kan kreve at den enkelte særavtale bare skal gjelde inntil Hovedtariffavtalens utløpstid, jf. Hovedavtalen Del A 6-1 fjerde og femte ledd. --- Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Skolenes landsforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Delta sine anførsler kan kort sammenfattes slik: SFS 2201 er en svært viktig avtale for organisasjonene og de ansatte, og avtalen skal bidra til å fremme kvalitet i barnehagene. Arbeidstidsbestemmelsene slik de ble endret ved nemndskjennelsen i 2011, er en forsøksordning med bestemmelser om evaluering. Rambøll-rapporten var en del av denne evalueringen, og den viser viktigheten av avsatt tid til faglig pedagogisk arbeid. Rapporten viser at det rent faktisk i dag brukes mer enn 4 timer i snitt i uka til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Andelen av både styrere og pedagogiske ledere som mener at det er nødvendig å bruke mer enn 4 timer til dette, er økende. En økning av de minst 4 timene er det som er mest etterspurt som endring i avtalen, av både styrerne og de pedagogiske lederne. Dette vises i Rambøll-rapporten figur 3.6 og tabell Organisasjonene mener at en større tidspott til de definerte faglige oppgaver med rådighet over bruken av denne tiden for det pedagogiske personalet, vil gi mer effektiv tidsbruk uten at dette går på bekostning av tid sammen med barna. Det bør avsettes minst 6 timer i uken til individuell og kollektiv planlegging, forberedelser, vurdering, faglig utviklingsarbeid, faglig ajourføring og liknende. 3

4 Kvalitet i barnehagen forutsetter at det pedagogiske personalet bruker tid på å planlegge innholdet i barnehagen. Det er positivt at det er lagt til rette for mer samarbeid i gjeldende avtale, men en del av tiden til samarbeid har gått på bekostning av den individuelle planleggingstiden. Skjermet tid til individuell planlegging er en forutsetning for pedagogisk arbeid av høy kvalitet. Rambøll-rapporten viser at de pedagogiske lederne nå bruker mindre tid på praktisk tilrettelegging av aktiviteter for barna, rapportering og dokumentasjon, faglig ajourføring og andre administrative oppgaver. Organisasjonene mener at barnehagelærerne som kollegium må råde over bruken av planleggingstiden i samarbeid med styrer innenfor rammen av avtalebestemmelsen og den enkelte barnehages mål. Det er viktig at avsatt tid er reell. Sykefravær og mangel på personale fører ofte til at avsatt tid ikke nyttes som forutsatt. Det må være styrers plikt å sørge for at det frigjøres tilsvarende tid til planlegging på et annet tidspunkt eller at tiden tas igjen som overtid ved slike situasjoner. Det må sikres at tiden som er avsatt kan gjennomføres. Organisasjonene mener at dersom hele eller deler av den avsatte tiden skal legges til barnehagen, forutsettes at barnehagen har grupperom og gode, skjermede kontorarbeidsplasser med tilgjengelig elektronisk arbeidsredskap. Rambøll-rapporten viser at manglende kontorarbeidsplasser blir oppfattet som en utfordring av både styrere og pedagogiske ledere. Hvis dette ikke oppfylles, må det pedagogiske personalet selv kunne velge hvor arbeidet skal utføres. Organisasjonene mener videre at den tidligere bestemmelsen om foreldremøter og andre møter som pålegges utenfor arbeidstid bør tas inn igjen i avtaleteksten. Dette for at det ikke skal oppstå tvil om adgangen til å legge slike møter utenfor arbeidstid og kompensere det med fritid/overtidsbetaling. Det er blitt mer og mer krevende å lede barnehager. Fastsetting av tid/ledelsesressurser bidrar til kontinuitet og stabilitet i barnehagen. Å fjerne bestemmelser som sikrer et minimum av tid til ledelse for styrer, vil lett kunne føre til at enda flere administrative oppgaver blir delegert til pedagogiske leder. Pkt i gjeldende avtale bør opprettholdes. Tilsvarende bør bestemmelsen i pkt om daglig leder i SFO bestå. Ledelsesformen er spesiell med oppgavedeling mellom rektor med overordnet ansvar for driften, og daglig leder med daglig ansvar overfor barn og foreldre. Avklart organisering av ledelse vil være et viktig bidrag til å skape best mulig kvalitet på tilbudet. Rambøll-rapporten viser at avtalen fungerer godt som en ramme for å finne lokale løsninger på utformingen av lederrollene. Det vises for øvrig til anførsler i prosesskriv, og forbundene har lagt ned slik påstand: Av den ordinære arbeidstiden på 37,5 timer pr. uke, skal pedagogisk personale ha rett til å få avsatt minst 6 timer til individuell og kollektiv planlegging, forberedelser, vurdering, faglig utviklingsarbeid, faglig ajourføring og lignende, for å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. 4

5 - Beskrivelsen av hva de minst 6 timene skal brukes til skal trekke en grense mot hvilke administrative oppgaver som ikke skal utføres innenfor rammen disse timene. Minst 4 av de minst 6 timene skal være avsatt til individuelt arbeid. Barnehagelærerne skal som kollegium råde over hva de minst 6 timene skal brukes til innenfor rammen av bestemmelsens ordlyd og den enkelte barnehages mål i samråd med styrer. Styrer har ansvar for rammebetingelsene for gjennomføring av arbeidsoppgavene. Dette gjelder blant annet hvor og når arbeidet skal utføres Dersom arbeidsplanens fastsatte timer til faglig planlegging ikke blir brukt som forutsatt, pga. fravær eller andre oppgaver som blir pålagt, så har styrer plikt til å sørge for at det frigjøres tilsvarende tid til planlegging på et annet tidspunkt eller at tiden tas igjen som overtidsarbeid. Dersom barnehagelærer ikke blir ferdig med den nødvendige planlegging/forberedelse innenfor den avsatte tiden, er det styrers ansvar å avgjøre om det skal pålegges overtidsarbeid for å sluttføre arbeidet. Det skal utarbeides kvartals-/halvårige planer for bruken av den samlede ukentlige arbeidstiden. Før utarbeiding av planen, drøftes dette med den tillitsvalgte/de ansatte. Dersom hele eller deler av de minst 6 timene legges til barnehagen, forutsettes det at barnehagen har grupperom og gode, skjermede kontorarbeidsplasser med tilgjengelig elektronisk arbeidsredskap. Dersom barnehagen ikke har slike egnede arbeidsplasser, velger det pedagogiske personalet selv hvor arbeidet skal utføres. Dersom foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal det fortsatt være slik at medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Nytt punkt under avtalens punkt 3.2: Pedagogisk personale i barnehagen Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av den ukentlige arbeidstiden skal det i gjennomsnitt avsettes minst 6 timer til individuell og kollektiv planlegging, forberedelser, vurdering, faglig utviklingsarbeid, faglig ajourføring og lignende. Av de minst 6 timene skal minimum 4 timer i uken være avsatt til individuelt arbeid. Lærerkollegiet avgjør oppgavefordeling og bruken av de minst 6 timene i samråd med styrer. Dersom hele eller deler av de minst 6 timene legges til barnehagen, forutsettes det at barnehagen har grupperom og skjermede kontorarbeidsplasser med nødvendig kontorutstyr tilgjengelig. Det skal utarbeides kvartals-/halvårige planer for den samlede ukentlige arbeidstiden. Planene drøftes med den tillitsvalgte/de ansatte. I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. 5

6 Øvrige punkter i SFS 2201 opprettholdes. Skolelederforbundet har anført at nemndsavgjørelsen fra 2012 ikke har fått virke lenge nok til å konkludere på saklig grunnlag. Særlig bør en se anvendelsen av de 4 timene i et videre perspektiv og over en lengre periode. Forbundet har lagt ned slik påstand: SFS 2201 prolongeres til KS sine anførsler kan kort sammenfattes slik: For å oppnå god kvalitet på barnehagetilbudet stilles det store krav til både ledelse og personalet. Det er nødvendig at personalet får mulighet til å utvikle og vedlikehold kompetanse og til å samarbeide om et godt tilbud. Endringene i avtalen gjeldende fra 1. august 2011 har ført barnehagene i riktig retning. Felles planlegging og samarbeid er et viktig bidrag til kvalitet. Men det vil etter KS sitt syn ikke være ressursmessig forsvarlig å tidfeste at minst 6 timer av den ukentlige arbeidstiden til alle førskolelærere og pedagogiske leder skal avsettes til planlegging mv. Barnehagene varier i størrelse fra små til veldig store enheter. Enkelte pedagoger har større faglig ansvar enn andre, og det vil være store forskjeller i behov for planleggingstid mv. avhengig av den enkeltes erfaring og kompetanse. Det er en økende grad av utdannede barne- og ungdomsarbeider som tilfører barnehagene god og viktig kompetanse. De ansatte i en barnehage bør få nødvendig tid til oppgaver ut fra den enkelte barnehages personalsammensetting og behov. Det er de lokale behovene som bør avgjøre organiseringen av dette og ikke en sentral særavtale. KS mener derfor at pkt. 3.2 i avtalen bør fastslå at arbeidstiden ikke skal overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, og at det skal gis nødvendig tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Dette vil gi rom for hensiktsmessige lokale tilpasninger. For å oppnå målet om full barnehagedekning, er det de senere årene vært en stor utbygging av antall plasser. Enkelte steder har dette ført til en overdimensjonering. Antall barn kan variere og det er lite hensiktsmessig at det i en sentral avtale er fastsatt ledelsesressurs ut fra dimensjoneringen. Ledelsesoppgavene må ta utgangspunkt i utfordringene i den enkelte barnehage, ikke i antall mulige plasser. Styrerrollen bør styrkes. Styrer har det overordnede ansvaret i barnehagen, er den som ser behovene til barnehagen og må sørge for at disse ivaretas. Hovedregelen bør være at det er en styrer i hel stilling i alle barnehager, men det må være opp til barnehageeier og styrer å se til at styrers arbeidstid blir brukt til barnehagens beste. 6

7 I SFO hvor det er innskrevet minst 60 barn, skal det som regel være en daglig leder i full stilling, skjermet fra arbeid med barna. Ved mindre enheter skal tid til ledelse reduseres forholdsmessig, men være minst 20 %. Denne avtaleteksten tar ikke høyde for de endringer som skjer med lederoppgavene i SFO. Elevene tilbringer mindre tid i SFO enn tidligere og deltar i andre aktiviteter, fysisk på andre steder i SFO-tiden. Som regel varierer også antallet innskrevne elever gjennom skoleåret da plasser blir sagt opp. Rambøll-rapporten viser at det er et godt samarbeid mellom rektorene og de daglige lederne, men aktørene har lite faktisk kunnskap om særavtalen. SFO-ordningen er i endring, og KS er opptatt av at regelverket skal åpne for at ressursene kan nyttes på best mulig måte til det beste for barna og de ansatte. Den fastsatte ledelsesressursen er uhensiktsmessig, og det er lovregulert at rektor er øverste leder av SFO. Det er behov for en forenkling slik at en lokalt kan vurdere best mulig organisering ut fra egne behov. KS mener ut fra argumentasjonen rundt ledelse, at særavtalens pkt bør begrenses til å fastslå at en barnehage som hovedregel skal ha styrer i hel stilling, mens pkt. 3.2 om daglig leder i SFO bør utgå. Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og KS har lagt ned slik påstand: SFS 2201 endres i samsvar med KS' tilbud nr 1. Nemnda vil bemerke: Fra nemndsavgjørelsen av 31. mai 2011 siteres: SFS 2201 ble opprinnelig inngått i Tidligere var ulike bestemmelser om arbeidstiden gitt i hovedoverenskomsten. Fra 1972 var det bestemmelser om 4 timer ubundet tid for pedagogene i barnehager, og fra 1988 var det sikret framtidig minstetid til ledelse av barnehager. Sikringsbestemmelser ble inntatt i forbindelse med arbeidstidsreduksjonen i 1987 for opprettholdelse av tidligere fastsatt tid til ledelse. Uenigheter i forbindelse med revisjoner av særavtalen har medført at disse har vært fastsatt ved nemndsbehandlinger i 1995, 1997, 1999 og Gjeldende avtale Særavtalen fastsetter at det som hovedregel skal tilsettes daglig leder i hel stilling i SFO som har innskrevet 60 barn eller mer. Ved mindre skolefritidsordninger reduseres tid til ledelse forholdsmessig, men ressursen skal minimum utgjøre 20 % av hel stilling. 7

8 I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det tilsvarende være styrer i full stilling avsatt til lederoppgaver. I mindre barnehager skal lederressursen være minimum 35 % av full styrerstilling. --- Utfordringer Barnehagesektoren har vært under omstilling og utvikling den seneste tid. Det har skjedd en sterk vekst med stor utbygging, og barnehagene utgjør en stadig viktigere del av oppveksten for barn. Barnehageloven har bestemmelser om forsvarlig administrativ og pedagogisk ledelse, om utdanningskrav og om normer for bemanning. Loven har også fått en ny formålsbestemmelse og nye forskrifter. Fra 2011 rammefinansieres barnehagesektoren, med de styringsendringer det måtte kunne medføre. Regjeringen har framlagt Stortingsmelding 41 ( ) om kvalitet i barnehagene, og det foreligger en offentlig utredning, NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Et annet offentlig utvalg, Barnehagelovutvalget ( Brustad-utvalget ) skal vurdere behov for lovendringer og har frist til oktober 2011 med sin innstilling. Utviklingen stiller krav til muligheter for omstillinger og har betydning for behovene av kompetanse og ledelse. Partene er uenige om dagens særavtale tilfredstiller behovene for tilstrekkelig fleksibilitet eller om det er behov for endringer, eventuelt behov og rammer for prosesser knyttet til mulige framtidige endringer. Også SFO har vært under utvikling de seneste årene. Både skoletilbudet og tilbud av andre aktiviteter for barna i den aktuelle aldersgruppa har økt, med de følger det får for SFO. Disse endringer vil kunne ha betydning for avsatt tid til ledelse og planlegging m.v. I tillegg kan bemerkes at Særavtalen også i 2011 ble fastsatt ved nemndsavgjørelse. Ved denne avgjørelsen ble avtalens pkt. 3.2 endret og gitt slik ordlyd: Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Som det framgår av kjennelsen, medførte endringen at de ordinære overtidsbestemmelsene etter Hovedtariffavtalen da også vil gjelde for det pedagogiske personalet. Av kjennelsens premisser framgår at det etter nemndleders syn burde være samarbeidsprosesser om all disponibel tid i den enkelte barnehage ut fra at all arbeidstid bør ses i sammenheng. Ingen av partene gav uttrykk for at snittiden på 4 timer pr. uke til faglig samarbeid m.m. for det pedagogiske personalet skulle reduseres, eller at tiden skulle 8

9 begrenses til 4 timer. Avtalen innebærer da også at det er minst 4 timer som er avsatt. Det går videre fram av premissene til nemdas leder: Avhengig av de enkelte ansattes, de ulike barnas og de forskjellige barnehagenes behov, vil det være aktuelt med planleggingsaktiviteter m.v. både i og utenfor institusjonen, både i form av individuelle aktiviteter og samarbeidende/kollektive aktiviteter. Det bør legges opp til noe mer langsiktige planer for denne aktiviteten slik at bruken kan ses i et større perspektiv over en lengre tidshorisont. Planene bør derfor nedfelles i kvartalsvise eller halvårige planer. Det forutsettes at planen for tidsbruken fastsettes etter drøftinger med de ansatte. Endringene innebærer at skillet mellom tid lagt til og utenfor institusjon oppheves, men at planene som skal utarbeides forutsetter at planleggingsaktiviteter skal skje begge steder innenfor normalarbeidstiden på 37,5 timer. Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Som en følge av nemndsavgjørelsen ble det satt ned et partssammensatt utvalg for blant annet å se på behov for endringer i avtalen, uten at det førte fram til felles anbefalinger. Også gjennomføring av en FOU/spørreundersøkelse om arbeidstid og ledelsesressurser var en følge av nemndskjennelsen. Partene engasjerte Rambøll til gjennomføringen, og sluttrapport er datert februar Nemndas leder vil bemerke: - - Omleggingen som skjedde vedrørende det pedagogiske personalets arbeidstid i någjeldende SFS 2201 har virket siden 1. august 2012, med andre ord i relativt kort tid. Dette innebærer at også spørreundersøkelsen fra Rambøll er foretatt mens virketiden for bestemmelsen om bruken av minst 4 timer i gjennomsnitt til faglig samarbeid mv. hadde vært kort. Likevel viser spørreundersøkelsen, etter leders oppfatning, at endringene har hatt positive virkninger sett ut fra premissene for endringene foretatt ved forrige revisjon. I denne sammenheng vil leder spesielt vise til rapportens Figur 3.3 og 3.4 som kan tyde på at organisering av lederressurser og tydeliggjøring av arbeidsfordelingen hva gjelder lederoppgaver, er forbedret. Samtidig er det en økende del av styrerne som mener at barnehagen utnytter sine ledelsesressurser bedre med ny avtale, på en måte som kommer barna og de ansatte til gode. Tabell 3.5 viser at det er en øking av fastsettelsen på de fleste arbeidsområdene om hva de minst 4 timene skal brukes til. Viktige økinger gjelder for eksempel faglig/pedagogisk arbeid og forberedelser, faglig ajourføring og praktisk tilrettelegging av aktiviteter for barna. Andelen av ansatte som oppgir at det ikke er fastsatt hva de 4 timene skal brukes til, er samtidig vesentlig redusert fra 19 til 6 % blant styrerne og fra 22 til 7 % blant de pedagogiske lederne. Denne tabellen viser at det har blitt en økt bevissthet om hva timene skal brukes til. 9

10 Figur 3.6 viser at det er et stort flertall blant både styrere og pedagogiske ledere som mener at det brukes/er nødvendig å bruke mer enn 4 timer i uken til faglig samarbeid m.m. Det framgår av tabell 3.17 at økt timetall til planlegging, for- og etterarbeid og samarbeid er den avtaleendringen som i størst grad anses nødvendig både blant styrere (61 av 166 spurte) og pedagogiske ledere (98 av 259 spurte). Tabell 3.7 viser at innenfor de minst 4 timene bruker de pedagogiske lederne mindre tid på praktisk tilrettelegging av aktiviteter for barna, rapportering og dokumentasjon, faglig ajourføring og andre administrative oppgaver etter avtaleendringen. Figur 3.10 og 3.11 viser ulike synspunkter fra styrerne og de pedagogiske lederne på påstander om organisering og bruk av de minst 4 timene. I begge gruppene er det likevel økt andel positive når det gjelder påstandene om at de ansatte påvirker hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres i denne tiden, og at alle ansatte har god kunnskap til hva det pedagogiske personalet bruker denne ubundne tiden til. Tabell 3.13 viser høyest score på påstander som etter leders mening viser en positiv utvikling med gjeldende arbeidstidsavtale. Figur 3.14 og 3.15 gir etter leders syn en entydig positiv utvikling etter 1. august 2012, både om de ansattes kunnskap, kompetanse og bevissthet om innholdet i avtalen. I tillegg kommer det fram at avtalen brukes mer aktivt som styringsredskap, og at den gir rom for lokale løsninger. Leder finner at de endringer som ble gjort i arbeidstidsbestemmelsene gjeldende fra 1. august 2012 har bidratt til større forutsigbarhet i planleggingen, bedre samarbeidsprosesser i den enkelte barnehage og gitt et bedre ledelsesredskap for styrerne. Partene i nemnda har fokusert på ledelse. Tiden som er definert til "minst 4 timer" skal nyttes til, som det heter i dagens avtale, "faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende". Det er en leders ansvar, her barnehagestyrer, å sørge for at slike aktiviteter tilrettelegges og gjennomføres. Etter nemndleders syn er det viktigere å gi en leder redskap for å lede enn å definere ledertid til ulike oppgaver. Dagens avtale forutsetter at de aktuelle timene kan brukes i et større perspektiv over en lengre tidshorisont. Det er forutsatt at planene for tidsbruken skal fastsettes etter drøftinger med de ansatte. Dette er også fulgt opp, og rapportens figur 3.8 viser at over 90 % i undersøkelsen oppgir at bruken drøftes med personalet. Dette vil kunne bidra til at praktiseringen fører til en mer felles oppfatning om hvordan organisering og bruk av timene kan bidra til kvalitet i barnehagen. Avtalebestemmelsene om arbeidstiden er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage. Leder mener at det ikke bør detaljreguleres bestemmelser og forutsetninger for gjennomføringen av de minst 4 timene til planlegging mv. Som det framgår av premissene har det vært forutsatt at timene vil kunne nyttes både i og utenfor barnehagene. Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes. Etter dette finner lederen at det er mest hensiktsmessig å ikke gjøre endringer i 10

11 arbeidstidsbestemmelsen i pkt. 3.2, og at bestemmelsen bør få lenger tid til å bli godt innarbeidet i den enkelte barnehage. Leder vil derfor foreslå at avtalen bør løpe til 31. desember KS har argumentert for og lagt ned påstand om endringer i avtalens pkt og og foreslått bortfall av bestemmelser knyttet til tidsressurser og anvendelse av tid for styrere i barnehager og daglig ledere i SFO. Leder viser til sine merknader om viktigheten av å gi barnehagestyrer redskaper for å kunne lede, noe som blant annet arbeidstidsbestemmelsene er ment å gi. Leder kan imidlertid ikke se at det nå er grunnlag for å ta en bredere gjennomgang av fordeler og ulemper ved de nåværende bestemmelsene i pkt og Det er ikke framlagt dokumentasjon som viser at det er bindinger i dag som ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet, eller som gir organisatoriske utfordringer. Samtidig mener leder at det viktigste ved en avgjørelse nå, er å bidra til at gjeldende avtale får tid til å sette seg, blir akseptert og kan fungere på best mulig måte. Leder av nemnda har etter dette kommet til at avtalen som helhet bør prolongeres til 31. desember De partsoppnevnte nemndsmedlemmene slutter seg primært til sin parts påstand, men vil subsidiært ut fra de gitte forutsetninger, slutte seg til leders forslag, og i det vesentlige til hans premisser. Kjennelsen er dermed enstemmig Etter dette prolongeres SFS 2201 til 31. desember

12 S l u t n i n g : SFS 2201 prolongeres med gyldighet fra til Erik B. W. Løvstad/s/ Dag Nafstad/s/ Hege Øhrn/s/ Hilde Løkholm/s/ Kjersti Myklebust/s/ Inger Marie Højdahl/s/ Roy Tommy Jensen/s/ Åsmund Johansen/s/ Hege Mygland/s/ Terje Moen/s/ Trude Nordeng Rougnø/s/ Helga Melsom/s/ 12