Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20 vivo I og II / Veileder Tlf 971 65512 E-post: maksimalhelse@gmail.com
Voldens konsekvens Konsekvenser for arbeidstakeren Vold Fysisk skade Akutte reaksjoner Sjokk, skjelving, gråt Senere Redsel for å gå på jobb Redsel i jobben Frykt for familiens ve og vel Senreaksjoner, angst Kan føre til Sykdom og fravær Avgang fra arbeidslivet Trusler Konsekvenser for bedriften Sykefravær Gjennomtrekk Utrygg organisasjon Sikkerhetstiltak
Utsagn fra deltagere som har blitt utsatt for vold/traumatiske hendelser «det var ingen som snakket med meg om hendelsen. Heller ikke når jeg ble sykmeldt. Den eneste kontakten jeg fikk var når avdelingsleder ringte etter 14 dager for å høre når jeg kom tilbake, fordi han drev med turnusen» «vi har ikke tid til dette på jobben, så jeg har måttet snakke med venner om det som berørte meg» «dette har jeg ikke turt å snakke med kolleger om, jeg har ikke ønsket å bli oppfattet som svak, da blir jeg jo også redd for å miste jobben» «vi har aldri noen ettersamtaler om det på jobben, men det hender at noen kolleger møtes på puben for å ta en prat om det» «jeg prøvde å si at dette ikke var ålreit, men de sa at såpass må du tåle når du jobber her. Da ble det aldri noe mer snakk om det som hendte men jeg sliter med det enda»
Hva er psykologisk debrifing? Psykologisk gruppedebrifing er en systematisk gjennomgang i en gruppe for mennesker som sammen har opplevd en dramatisk eller kritisk situasjon, eller som på annet vis har blitt sterk berørt av en uventet hendelse (Dyregrov, 2002). Det er med andre ord et organisert møte hvor mennesker i fellesskap og på en strukturert måte kan gjennomgå fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner etter en traumatisk hendelse.
Hvorfor skal vi utføre debriefing? I grupper har mennesker en mulighet til å strukturere sin erfaring. Sammen med andre som har opplevd den samme hendelsen, kan de integrere deres eget perspektiv med andres, for å etablere større helhet til egen erfaring. Deltakerne får en tidlig sjanse til å sette ord på hendelsen. Sine tanker, inntrykk og reaksjoner på denne, til å motta støtte fra likesinnede og til å utvikle et kollektivt perspektiv på det som har hendt. (Atle Dyregrov, Psykologisk debriefing 2002)
Bakgrunn for gruppedebriefing Psykolog Jefferey Mitchell var på slutten av 1970-tallet den første som brukte bevisst gruppedebriefing. I 1983 lanserer han sin CISM. CISM (Critical Incident Stress Management) er et overordnet begrep som omhandler flere omsorgsstadier: Forebyggende kriseutdanning, mobilisering av kollegastøtte, familie og organisatorisk støtte, støtte fra ledere og individuell oppfølging. CISD er en del av CISM. CISD (Critical Incident Stress Debriefing) er stadiet der det utøves debriefing når krisen har oppstått. Denne modellen er en syvstegsmodell. Det er denne eller avarter at denne modellen som i dag hovedsakelig blir brukt over hele verden
I årenes løp har det vært mange mennesker som har oppfunnet det de kaller forskjellige debriefingsmodeller. Likevel synes det som om de fleste av disse «nye» modellene bare er variasjoner av Jeffrey Mitchells opprinnelige modell (Dyregrov 2002) Vi ser derfor på Mitchell sin CISD - syvstegsmodell som er fornorsket av psykologspesialist Atle Dyregrov, leder for senter for Krisepsykologi i Bergen
De 7 stegene i Mitchell/Dyregrovs Debriefingsrutine Introduksjon Målet for møtet presenteres. Reglene og strukturen klargjøres. Leder og koleder avklarer roller. Taushetsplikt Fakta Deltakerne presenterer seg. De forteller om HVA som skjedde, HVOR de var da det skjedde, hvilken ROLLE de hadde og HVA de gjorde. Tanker Hva var den første tanken? Hva tenkte du under hendelen? Hva tenkte du rett etterpå? Hvilke tanker sitter du igjen med etterpå? Hvilke tanker dukker opp nå i gruppa? Mestringsfokus. Sanseinntrykk Tas opp dersom det er relevant. Hver sans gjennomgås for seg. Lederen hjelper til å sette ord på opplevelsene. Reaksjoner Hva var det verste som skjedde? Emosjonelle konsekvenser Atferdsmessige konsekvenser. Kroppslige konsekvenser. Sosiale konsekvenser. Normaliser. Normalisering Psykoedukasjon. Dele ut skriftlig materiale. Normalisere er viktig. Det er også normalt å IKKE ha reaksjoner. Gi mestringsråd på veien. Avslutning Snakk om hva deltagerene skal gjøre selv framover. Fokus på hva som er lært. Avklar uklarheter. Planlegg evt. flere møter. Bli igjen etter møtet for individuelle kontakter og samtaler.
Noen nødvendige bestanddeler i en debriefingsgruppe Kunnskapsrike ledere - Kunnskap om reaksjoner, håndteringsressurser og gruppedynamikk. Motiverte deltagere Et ønske om å delta i gruppen Struktur regler Respekt mellom deltakerne Et debriefingsmøte skal vare ca 2-2,5 timer.utføres noen dager etter hendelsen
Debriefing av vold/traumeutsatte hjelper! Det er lite velkontrollerte studier i Norge, men i USA er det gjort omfattende studier av debriefingsgrupper for voldsutsatte i helsevesenet av bl.a Flannery R.B og hans medarbeidere. Det ble brukt intervensjoner med bl.a gruppedebriefinger, individuell støtte, familierådgiving og profesjonell viderehenvisning etter bl.annet kritiske voldshendelser på psykiatriske sykehus. Funn: Med debriefingsrutinen på plass ble det: - Mindre fravær - Mindre krav om arbeidskompensasjon - Mindre medisinske og juridiske utgifter - Kraftig nedgang i antall voldshendelser - Personalet følte seg godt ivaretatt (Flannery m.fl 1998, Flannery, Rachlin og Walker 2002, Flannery, Laudani, Levitre, og Walker 2006) Western Consultans ledet en uavhengig evaluering av et CISM program - (Critical Incident Stress Management) for kanadiske sykepleiere, fant de ut at de økonomiske fordelene med tjenesten (for eksempel kostnader assosiert med fravær og gjennomtrekk av ansatte) var syv ganger høyere enn kostnadene (Ref.fra Atle Dyregrov, Psykologisk debriefing, 2002,)
Avlastningssamtale/Defusing Utføres innen 8 timer etter hendelsen har skjedd. Samme hensikten som debriefing, men sikrer i tillegg å raskt få ut følelser og tanker rundt det som har skjedd. Er ikke så systematisk som debriefing pga at mennesker på dette tidspunktet vanligvis kan oppleve sterke følelsesmessige reaksjoner, og det vil derfor være utilrådelig å gjennomgå en strukturert debriefing. Får raskt muligheten til å gjenopprette sosial eller kollektiv forbindelse (møte andre), slik at de ikke isolerer seg for hverandre. Skal holdes av en som ikke var involvert i hendelsen. Kan vare fra 20-45 min, noen ganger opptil 90 min. Utføres ofte i nærheten av der hendelsen fant sted. Miljøet skal være uten distraksjoner. Møtet kan eliminere behovet for senere debriefing.
Strukturen på avlastningssamtalen er: Introduksjon - hensikt og motivasjon. Komme sammen for å prate om det som har skjedd, oppmuntres til felles støtte og deltagelse - regler. Ivareta taushetsplikt. Utforsking - hva skjedde? La samtalen få gå fritt, men la alle få mulighet til å komme til ordet. - diskusjon av det som skjedde. Unngå kritikk og ikke let etter syndebukker. Ikke kom med bebreidelser, eller la deltakerne kjefte på hverandre. - snakke om fakta, tanker og reaksjoner. - vurdere behovet for videre hjelp. Om nødvendig så hjelp gruppen å systematisere temaet. Informasjon - kort informasjon om de vanligste reaksjoner. Sinne, gråt, skjelvinger, angst-redd, nederlagsfølelse, rastløshet, osv... - normalisering - noen viktige råd. Ha noen i nærheten, avholde seg fra aktiverende stoffer som f.eks: mye kaffe, alkohol eller andre aktiverende stoffer Avslutning - oppfølgingsressurser. Trenger det å henvises videre til andre konultasjoner, individual oppfølging? - nytt møte? Holder det med dette møtet, eller skal man utføre en formell debriefing senere? (Atle Dyregrov, Psykologisk debriefing, 2002).
Som kollega..husk også... Sikre at den utsatte føler sikkerhet på vei hjem. Sørg for praktisk hjelp. Ring helst den utsatte på kvelden, eller dagen etter. Ivareta hverandre tenk på dine medkolleger som ditt team Normale reaksjoner på uvanlige hendelser kan gjøre noe med oss alle VÆR EN STØTTENDE KOLLEGA!!
Atle Dyregrov og Kari Dyregrov: Krisepsykologi i praksis Fagbokforlaget : 2008 Atle Dyregrov: Psykologisk debriefing Fagbokforlaget : 2002 Mer informasjon finnes på Senter for krisepsykologi http://www.krisepsyk.no/
Tusen takk for meg Ønsker dere en kjempefin og sosial kveld videre Trond Pedersen maksimalhelse@gmail.com