Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Kristiansund 06.07.2014 postmottak@fmmr.no Søknad fra Vikan Næringspark Invest AS om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Mudring og fylling ved Vikanholmen vest. Naturvernforbundet har gått gjennom de utlagte dokumentene og vi påklager herved søknad om mudring ved Vikanholmen vest, med følgende begrunnelse: Denne klagen må sees i sammenheng med klagen Naturvernforbundet har sendt til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og som ligger hos Kristiansund kommune for viderebehandling i denne saken, og som omhandler fyllingen som skal legges på dette området 1. Tiltaket er en privat reguleringsplan. Området er i følge kommunens arealdel mer eller mindre uregulert, hvor en del av området er regulert som ferdselsområde/farled. Det går derfor ikke klart fram om dette dreier seg om en dispensasjon fra arealplanen, eller om dette er en vedtatt ny kommunal reguleringsplan. Ved førstegangsbehandling i plan og bygningsrådet, 29.08.2013, står følgende under avsnittet «Forhold til overordnet plan»: Planforslagets arealformål, industri/ lager er i strid med kommuneplanens arealdel. Det faktum at planforslaget er i strid med overordnet plan, leder i følge forskrift om konsekvensutredninger, kapitel II 3- d 7 til at reguleringsplanarbeidet blir konsekvensutredningspliktig. 1 Klage vedtak R-271 utfylling ved Vikanholmen- Vest Kristiansund kommune. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen 30. 6520 Frei Telefon: +47 99 23 98 77 E-post: kristiansund@naturvern.no Internett: www.naturvernforbundet.no/moreromsdal
Det følger også av saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven at planer om iverksetting av byggetiltak må være i samsvar med kommunens gjeldende reguleringsplan/arealplandel for området som søkes utbygd. Hvis ikke tiltak er i samsvar med kommunens planverk kreves dispensasjon. Kravene til å få innfridd en dispensasjon er strengere desto større omfang og konsekvenser et tiltak har. Kravene til å få tillatelse til industriutbygging på areal som ikke er beregnet til slike formål i kommunens arealdel er strenge, grunnet miljømessige konsekvenser av utbygging som legger beslag på betydelig areal lokalt, i tillegg til negativ miljøpåvirkning under utbyggingsfasen; og senere som følge av industriell drift i omkringliggende områder. Slike konsekvenser må utredes grundig, og det stilles særlige krav til begrunnelse av et slikt omfattende tiltak som dette. Alle større utbygginger (inkludert til industriformål) skal konsekvensutredes. Det er med andre ord ikke grunnlag for å gi tillatelse til dette tiltaket slik saken foreligger per i dag. Naturvernforbundet er derfor av den oppfatning at alle momenter i NML 8-12 skal vurderes med spesiell vekt på 10. Forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og prinsipper om god forvaltningsskikk, har krav om at enhver sak skal opplyses så godt som mulig før vedtak fattes. I slike grunnleggende saksbehandlingsregler ligger det påbud om at utredende og besluttende myndighet skal innhente alle nødvendige saksopplysninger og konkret vurdere hvert enkelt moment opp imot hverandre, før de konkluderer i saken. Grundig faglig fremstilling og drøfting av alle momentene i saken skal fremgå av vedtaket. Disse kravene blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i kommunen sin saksutredning og vedtak i denne saken. Kommunen må vente med å konkludere/fatte vedtak inntil den får samlet inn alle nødvendige saksopplysninger, herunder konkret drøfting av alle faktaopplysninger i lys av momentene i NML og annet relevant lov-/regelverk. Saken har mange likhetstrekk med tillatelsen for utfylling til dypvannskai ved Husøya i Kristiansund kommune. Klif (Miljødirektoratet) trakk etter klage denne tillatelsen tilbake, da flere retningslinjer for saksbehandling knyttet til problemstillingene for området ikke var ivaretatt. 2 Det er nylig framlagt planprogram for konsekvensutredning for Franzefoss Gjenvinning AS 3. Dette planprogrammet er et nytt og et nødvendig utgangspunkt for de momenter som må vurderes før det endelig kan gis tillatelse til tiltaket. Vestbase AS genererer alene en belastning på økosystemet som minst må sidestilles med Franzefoss Gjenvinning AS, og man må derfor kunne forvente et minst tilsvarende planprogram til søknaden. Dette nye tiltaket og fyllingen som er tenkt gjort på området, er så omfattende at det vil ha konsekvens for hele økosystemet som utgjør Bolgsvaet. 2 Avgjørelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til utfylling i sjøen ved ytre Bolgleira ved Husøya i Kristiansund kommune 3 Program for utredning av konsekvenser i forbindelse med søknad om økt behandlingskapasitet Franzefoss Gjenvinning AS avd Husøya. 2
Det finnes per i dag ingen vurdering som beskriver og vurderer konsekvensene av de totale miljøbelastningene resipienten får, og for området Bolgsvaet samlet sett. At dette ikke er vurdert er i strid med NML 10, som sier at et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Denne vurderingen må på plass før man kan gi tillatelse for videre industriutvikling i hele område rundt Bolgsvaet. I forbindelse med gjennomgang av utslippene fra Franzefoss Gjenvinning AS, er Naturvernforbundet blitt oppmerksom på de betydelige utslippene som aktivitetene rundt Bolgsvaet har til luft. Her kan nevnes: - Eksosutslipp fra rundt 3500 skipsanløp ved Vestbase og i tillegg annen skipstrafikk. - Utslipp til luft fra en rekke tankanlegg ved Vestbase. - Utslipp av formalin fra bedrift ved Vestbase området. - Utslipp fra bitumentanker og produksjonsanlegg av asfalt fra Veidekke Industri AS på Husøya. - Utslipp fra Franzefoss Gjenvinning AS på Husøya. - I tillegg er det utslipp utenfor Kristiansund Kommune som finner vei inn i området, for eksempel fra Skretting og SAR på Averøya. Denne opplistingen er ikke fullstendig, men en sammenfatning av de lettest påviselige utslippene. Nå i sommermånedene får vi stadig meldinger om nedfall av både støv og tjærelignende stoffer, som fester seg til ulike eiendeler. Disse meldingene kommer spesielt fra beboere i området rundt Bolgsvaet. Naturvernforbundet kan ikke finne at det tidligere er gjort noe vurdering av disse utslippene. Naturvernforbundet har utarbeidet en oversikt over de mest kjente miljøbelastningene knyttet til Bolgsvaet. 4 Disse belastingene er sammen med den overnevnte utslippene til luft viktige å se i sammenheng slik at forurensningsbildet knyttet til Bolgsvaet blir mest mulig helhetlig. Alle disse belastningskildene må inn i en samlet vurdering som gir en oversikt på den totale miljøbelastningen i området Jfr NML 10. Resipientundersøkelsene fra 2005 viser at industriaktiviteten i området har ført til at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk utvikling. Dette viser også en resipient undersøkelse fra 2012. 5 4 Belastning Bolgsvaet excel. 5 http://www.kristiansund.kommune.no/nyheter/nytt- fra- teknisk/varierende- miljotilstand- i- kristiansunds- sjoomrader.aspx 3
I utkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion finner man at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. 6 Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting. I og med at vannområdet Bolgsvaet har hatt en såpass lang periode med negativ økologisk utvikling, og man med denne søknaden ønsker å fylle ut mer areal og legge til rette for videre økning av industri aktiviteten, er det rimelig å anta at det vil bli svært vanskelig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv, at samtlige vannforekomster skal ha minst god tilstand innen 2021. Den vedvarende negative utviklingen er også med på å underbygge vår påstand om at NML 8, dvs. kunnskapsgrunnlaget om hva som er årsakene til negativ utvikling, ikke er godt nok utredet. Utviklingen ved resipienten er også med på å underbygge vår mistanke om at flere av næringsaktørene i området har svikt i sitt internkontrollarbeid, og bryter lovverk, forskrifter og interne rutiner til fordel for økonomisk vinning. Naturvernforbundet har ved flere anledninger påpekt at naturmangfoldloven i sin helhet må brukes i saker som denne. NML sier i 10: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Slik også denne saken er behandlet forsøker man igjen å utvikle et industriareal som medfører store fyllinger i sjø. Slik dette er presentert, er det tydelig at vi fremdeles ser forsøk på en bit for bit regulering og utbygging. I dette vedtaket fremkommer ikke konsekvensen av alt eksisterende etableringer har å si for økosystemet og vannområdet Bolgsvaet. Det kommer heller ikke frem av søknaden hva man kan forvente av fremtidig etablering med tilhørende miljøbelastning. At det kun finnes en vurdering lokalt ved selve fyllingen, er etter Naturvernforbundets skjønn i strid med naturmangfoldlovens hensikt og de retningslinjer som settes i lovens veileder. Dette medfører at NML 10 ikke er tatt til følge eller dens krav er tatt opp og drøftet med konsekvensanalyse. Naturvernforbundet kan ikke finne at det er gjort en slik vurdering av nåværende og fremtidig belastning som omfatter alle sider av området Bolgsvaet. En slik vurdering må minst inneholde oversikt med redegjørelse for: a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier. Bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. 6 http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0cb0qfjaa&url=http%3a%2f%2fwww.vannportale n.no%2futkast_tiltaksprogram_mars_2014_xoxjx.pdf.file&ei=s_imu_3sj7ly4qssiig4da&usg=afqjcnfwikht9m2jtdptlzscmuhz - Zx2VQ&sig2=2Z9Itu8zj_nc26hGlYWbpA&bvm=bv.69411363,d.bGE 4
b) Konsekvensene av industriutviklingen må ikke begrenses til Vestbase og ved områdene i Bolga, men må inkludere hele Bolgsvaet. Dette for å ivareta retningslinjen i veileder for NML 10. c) Virksomhetens påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase, inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Det skal nevnes at området som er tenkt mudret og utfylt par en viktig rolle som beiteområde for ærfugl, og er da også et viktig område for Fugløya naturreservat. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeriinteressene i nærområdet som følge av økt turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte miljøbelastninger, i form av utslipp til luft og sjø vil kunne få med tanke på eventuell påvirkning på vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet i Bolgsvaet, og mulig påvirkning på selve gyteområdet og gyteprosessen. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen. e) Konsekvens for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen ødelegges. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. g) Det må iverksettes måling av giftstoffer i som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter, og på bakgrunn av disse lages en vurdering av 5
konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene. h) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før 2021. i) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya, og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling. I Kristiansund har vi erfaring med ulike industriepokers forurensning. Etter skipsbyggingsepoken er vannområdene Vågen og Dalasundet fremdeles sterkt forurenset som følge av industriaktivitet. Felles for områdene er at de ikke blir ryddet opp i, og at problemene blir overlevert til senere generasjoner. Dette tiltaket åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert. Vi mener med dette at det ikke skal gis tillatelse til det omsøkte tiltaket, eller til selve fyllingen, da tungtveiende konsekvenser ikke er vurdert. Om det skal gjøres utfylling i området, må dette nå være som en del av en større plan der samlet miljøbelastning får en reell helhetsvurdering. Med en bit-for-bit-vurdering, slik som tiltakshaver her søker å få til, legges det opp til en langt dårligere miljøstandard og konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det er tydelig hastverk med å få gjennomført reguleringene rundt Bolgsvaet. Det er derfor viktig at utbyggingene i området blir stoppet inntil alle konsekvenser av utbyggingene med dertil hørende utslipp er avklart og at naturverdiene i området er sikret for framtiden. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy. 6