Tidsbegrenset tillatelse til økt behandling av farlig avfall og økte utslipp - Franzefoss Gjenvinning AS avd. Husøya

Transkript

1 Franzefoss Gjenvinning AS avd. Husøya Postboks RUD Oslo, Deres ref.: Astrid Drake Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1162 Saksbehandler: Henrik Ness Mikkelsen Tidsbegrenset tillatelse til økt behandling av farlig avfall og økte utslipp - Franzefoss Gjenvinning AS avd. Husøya Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om tidsbegrenset økt behandling av farlig avfall og økte utslipp til vann. Vi har besluttet å gi dere tillatelse til økt behandling av farlig avfall og økt utslipp til vann som omsøkt etter forurensningsloven på visse vilkår. Vi avslår søknaden om økt forbrenning av spillolje. Vi vedtar at behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 2, jf. forurensningsforskriften 39-5, som tilsvarer gebyr på kroner ,-. Vedtaket om endring av tillatelsen og fastsetting av gebyrklasse kan påklages Klima- og miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til tillatelsen av 30. oktober 2006, søknad av 18. august 2015 og annen korrespondanse i saken. Bakgrunn Franzefoss Gjenvinning Husøya er et behandlingsanlegg for farlig avfall med tillatelse til mottak, lagring og behandling av oljeholdig farlig avfall med opprinnelse fra offshore industri og landbasert industri. Avfallet som virksomheten kan behandle inkluderer avfallsfraksjoner som borevæske, kompletteringsvæske, vaskevann, oljeholdigvann (slop), samt oljeholdig- og vannbasert borekaks. Driften av behandlingsanlegget startet i august I juli 2014 søkte dere om økte rammer for mottak og behandling av farlig avfall, og økte utslippsgrenser til vann. Miljødirektoratet har ikke ferdigbehandlet denne søknaden. Anlegget har hatt stor pågang av avfall i år og står i fare for å overskride utslippstillatelsen på enkelte punkter. Dere søker derfor om tidsbegrenset tillatelse frem til årsskiftet til å behandle økt mengde kaks, mud og oljeholdig vann ved anlegget, og søker om å øke tillatt mengde behandlet farlig avfall fra inntil tonn til tonn per år. Som følge av at mer avfall behandles søker Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 dere også om å øke utslippet til vann, og søker tillatelse om å øke utslippsgrensen for organisk materiale (målt som TOC) til vann fra kg per år til inntil TOC per år. Søknaden om økte utslippsgrenser til vann er nedjustert i forhold til opprinnelig søknad fra 18. august 2015, og dere søker derfor ikke lengre om økte utslippsgrenser for olje. Dere søker også om å øke mengde spillolje som kan forbrennes ved anlegget. Dere opplyser om at bakgrunnen for søknaden er at det har vært en økt pågang av mud og oljeholdig vann og mindre mengder kaks til behandling ved Husøya. Avfallsfraksjonene mud og kaks blir behandlet i termiske soilmaskinene ved såkalt Soil Recovery teknologi, mens oljeholdig vann sendes direkte til renseanlegget for behandling. Siden mud inneholder mer vann enn kaks, og siden dere har tatt imot mer mud og oljeholdig vann enn dere har tatt imot kaks, fører dette til at en større mengde vann går til renseanlegget enn det som er lagt til grunn i tillatelsen. I beregningen av størrelsen på utslipp av TOC har dere tatt utgangspunkt i en total årlig vannmengde på m 3 og dagens drift av renseanlegget. Dette vil gi en overskridelse av utslippsgrensen for årlig mengde TOC med 2000 kg. Dere opplyser om at dere forventer at vannmengden som slippes ut i år vil være ca m 3, og dette betyr at det er sannsynlig at overskridelsen av årlig mengde TOC som vil slippes ut ikke vil være mer enn 250 kg. Som nevnt ovenfor vil det ikke være overskridelse av andre utslippsgrenser i tillatelsen, og dere forventer heller ingen økning i utslipp av prioriterte miljøgifter til vann sammenlignet med utslippsnivåene for Derfor søker dere nå om tidsbegrensede økte grenser for utslipp av TOC slik at dere ikke vil overskride den årlige utslippsgrensen i tillatelsen. Høring Saken er kunngjort i Tidens krav, og sendt på høring til Kristiansund kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Vannområdeutvalget for Søre og Nordmøre, Havforskningsinstituttet, Naturvernforbundet, Norges Miljøvernforbund, Norges Fiskarlag, Bolga velforening og Rensvik velforening. Vi har mottatt høringsuttalelser fra Kristiansund kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet, Naturvernforbundet, Bolga Velforening og Smedvika og Remlan Velforening. Kristiansund kommune opplyser om at utslippet til vann er til vannforekomsten Bolgsvaet, og at resipienten står i fare for å ikke nå målet om minst god økologisk tilstand som vannforskriften krever. Videre informerer de om at Franzefoss Gjenvinning er med på overvåkingen av Bolgsvaet, men at det foreløpig ikke har kommet inn noen resultater fra undersøkelsene. Kommunen påpeker at bedriften må ha gode rutiner for å sikre at en økning i utslippet til vann ikke skal forverre miljøtilstanden. Til slutt informerer kommunen om at det ut fra en vurdering av miljørettet helsevern vil være akseptabelt med økt forbrenning av spillolje, forutsatt at dette ikke vil medføre økt fare for lukt fra anlegget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal trekker frem at det satt i gang overvåking av resipienten i sommeren De informerer om at hensikten med overvåkingen er å tette kunnskapshullene om miljøtilstand som er identifisert for vannforekomsten, og kartlegge hvordan utslippet fra industrianleggene til Franzefoss Gjenvinning og Norsk Gjenvinning Industri påvirker 2

3 vannforekomsten. I høringsuttalelsen gjør Fylkesmannen særskilt oppmerksom på Fugløya naturreservat, og påpeker at formålet med reservatet er å ta vare på et område som har særlig verdi for biologisk mangfold. De informerer om at øya med omliggende skjær og sjøområder med tilhørende plante- og dyreliv utgjør en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særlig ærfugl, fiskemåke og rødnebbterne. Fiskeridirektoratet uttaler at de forutsetter at økningen i utslipp til vann for en tidsbegrenset periode ikke vil medføre skade på marine organismer i sjøområdet i Bolgsvaet. Videre viser de til tidligere uttalelse til søknaden fra dere i 2014, der de fremhever at det er viktig at konsekvensene av økt utslipp blir vurdert opp mot vandringsmønsteret og gytingsområdet for torsk, sild og dens vandringsmønster til notområdet, og bruk av låssettingsplassene for sild i Bolgvågen. Kystverket har ingen kommentarer til søknaden. Havforskningsinstituttet viser til tidligere høringsuttalelse for søknad fra dere, og informerer om at det i Bolgsvaet er registrert gytefelt for torsk og fiskeriaktivitet med sildenot og låssettingsplasser for sild. Havforskningsinstituttet mener at det er uheldig med utslipp av miljøgifter i slike områder, og de forventer dermed at det blir stilt krav til virksomheten om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) for å redusere utslippene til vann og at det blir stilt krav til overvåking. Naturvernforbundet er bekymret for utviklingen ved Husøya industriområde, og konsekvensene forurensningen fra industrien har for naturreservatet Fugløya. De informerer om at de har tall fra grunneier som viser at det har vært dårlig hekking de to siste årene, og har også mottatt flere henvendelser om konsekvenser på naturreservatet som følge av driften deres på Husøya. Videre viser de til dypvannskaien som er etablert utenfor Husøya, og at denne ligger til rette for mink. Naturvenforbundet viser til naturmangfoldloven 49 som skal ivareta at en virksomhet ikke skal gi skader for et verneområde og mener at de negative konsekvensene på Fugløya kommer av industriaktiviteten på Husøya. Videre mener de at det ikke finnes noen oversikt over den totale miljøbelastningen som økosystemet Bolgsvaet utsettes for, og mener derfor at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 ikke er ivaretatt. De mener at det er gjort mangelfull saksbehandling, og det derfor er nødvendig med tiltak for å begrense ytterlige belastning av økosystemet. De viser til konsekvensutredningen der det legges vekt på at valg av lokalitet ikke er gjort uten hensyn til naturreservatet. Naturvernforbundet viser til naturmangfoldloven 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og mener teknikkene som er tatt i bruk ved anlegget ikke tar hensyn til dette og at naturreservat, naturverdier og bo- og friluftshensyn ikke har vært vektlagt ved valg av prosess for behandling av farlig avfall. De mener også at det ikke foreligger informasjon om hvordan dere behandler farlig avfall. Naturvernforbundet sier avslutningsvis at det ikke bør gis tillatelse til det søkes om. Bolga velforening mener det er et langt stykke igjen frem til dere har kontroll på utslippene fra prosessen, og mener at driften av anlegget i liten grad tar hensyn til naboer, naturreservat og naturverdier. Velforeningen kan opplyse om at bestanden av hekkende sjøfugl på Fugløya naturreservat er nærmest radert ut etter at driften av anlegget startet opp. De kan videre opplyse om at dypvannskaien som er etablert utenfor Husøya har blitt et yngleområde for mink. De mener videre at bedriften bryter reglene for kjøretider. De har opplysninger om at det er transport av tørrstoff fra anlegget som i første rekke om skjer på natten, og dette gjøres i åpne semitrailere som 3

4 fører til at boliger blir påført en støvbelastning som man ikke vet konsekvensene av. Velforeningen viser videre til grunnloven 112 om miljøvern og om hvordan miljøet skal bevares for framtidige generasjoner, og spør om hvorfor denne ikke er gjeldende. De tar også opp det fremdeles et fritt frem for industri selv etter at naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, og de mener at dette fører skade på miljø uten konsekvens for virksomheten. De er oppgitt over at feil saksbehandling veier tyngre enn kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven. De viser til naturmangfoldloven 49 som skal ivareta at en virksomhet ikke skal gi skader for et verneområde, og de spør om hvilket omfang natur eller verneområde må har blitt skadet før denne paragrafen kommer til anvendelse. Velforeningen viser også til at det mangler dokumentasjon for å ivareta hensynene i naturmangfoldloven De opplyser om at plasseringen av anlegget er ugunstig i forhold til naturverdier. De påpeker at lukt fra prosessen er belastende for naboer og gir stress. De informerer om økosystemet er i negativ utvikling, og at man ikke lengre kan fiske da utslippene i området er av en slik art at det er skapt tvil om fisk og skaldyr fra området kan spises. Avslutningsvis er velforeningen negativ til at det slippes ut mer forurensende stoffer fra anlegget på Husøya. Smedvika og Remlan velforening anmoder om det ikke gis tillatelse til ytterligere utslipp i Bolgsvaet før det er gjort en helhetsvurdering av miljøtilstanden i vannforekomsten. Videre mener de at Bolgsvaet er i negativ økologisk utvikling, og de informerer om at vannforekomsten Bolgsvaet er i moderat til dårlig tilstand. Velforeningen mener at den totale miljøbelastningen for bo- og friluftsområdet ikke er god, og fremhever spesielt luftforurensning av sorte partikler i området. De er også bekymret for vannkvaliteten og hvordan utslipp fra enkelte bedrifter påvirker fiske og badeplasser i området. De er samtidig bekymret for at søknader om økte utslipp fra disse bedriftene behandles enkeltvis, og at det gjøres en for dårlig vurdering av samlet belastningen av forurensningen fra disse bedriftene. Avslutningsvis ber velforeningen om at det gjøres en skikkelig vurdering av den totale miljøbelastningen i Bolgsvaet før en tillatelse gis. Bedriftens kommentarer til høringsuttalelsene Dere informerer om prosessen deres benytter BAT for behandling av farlig avfall og rensing av avløpsvannet, og dere utfører en løpende vurdering på om det kan gjøres endringer i prosessen som kan redusere utslippet av miljøgifter. I høringsuttalelsene ble prosessen deres sammenlignet med annen tilsvarende prosess, men etter deres vurdering er det ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike teknikkene. Dere opplyser om at det ikke er forbrenning av spillolje som er en av de vesentlige kildene til lukt. Derimot vil stoffene som forårsaker lukt også brennes sammen med spilloljen grunnet høy temperatur, og en økt mengde spillolje som forbrennes ved anlegget vil derfor ikke påvirke luktbildet. Dere informerer at dere skal utføre flere luktreduserende tiltak, blant annet skal dere teste ut en ny kulltype i luftfilteret som dere tror vil ha en bedre adsorpsjonseffekt, og dere har også planer om å installere UV behandling i forkant av luktfilteret. Dere viser til uttalelsen om sorte partikler som det stilles spørsmål om det kommer fra utslippet fra virksomheten. Dere viser til at det gjort målinger av utslipp fra pipe som viser lave utslippsnivåer av støv, og utslippet til luft fra prosessen derfor ikke kan være årsak til sorte partikler. Dere er klar over at transport av tørrstoff bort fra anlegget kan medføre støv, og dere informerer om at transportselskapet nå har endret rutiner slik at det nå skal brukes overdekning av lasten under 4

5 transport. Dere informerer også om at dere ikke kjører utenom kjøretidsbestemmelse, og informerer samtidig om at det er andre virksomheter på Husøya som ikke har de samme kjøretidsbestemmelsene. Når det kommer til innspillet om at det er registret mindre hekkende fugl på Fugløya de siste par årene, mener dere dette problemet oppstod før dere startet driften i 2013 og viser til et møte i miljøutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012 der dette ble diskutert. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Miljøtilstanden i vannforekomsten Bolgsvaet vurderes samlet sett til å være god. Det er gjort flere undersøkelser av vannforekomsten, og den er klassifisert til svært god økologisk tilstand. I løpet av sommeren 2015 ble det utført en ny overvåking som et samarbeid mellom Franzefoss Gjenvinning, Norsk Gjenvinning Industri, Kristiansund kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Resultatene fra overvåkingen vil først være klare i mars Vi har vært i dialog med Norconsult som har gjennomført overvåkingen i Bolgsvaet, som opplyser oss om at de har gjort observasjoner som tilsier at den generelle miljøtilstanden er vannforekomsten er bedret sammenlignet med tidligere år. Det følger av naturmangfoldloven 10 at en påvirkning av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vi vurderer at økt forurensning av TOC til vann som følge av økt behandling ved anlegget over en kort tidsperiode vil være av liten betydning for vannforekomsten. For vannforekomsten Bolgsvaet vurderer vi tiltakets betydning for samlet belastning til å være ubetydelig. I denne vurderingen har vi lagt vekt på at utslippet av prioriterte miljøgifter til vann ikke vil øke. Vi viser til prinsippet om at dere har plikt til å redusere forurensningen så langt som mulig, jf. tillatelsen pkt. 2.3, og har derfor i vår avgjørelse vektlagt at dere kan vise til god drift av renseanlegget. Kristiansund kommune opplyser i sin høringsuttalelse om at vannforekomsten Bolgsvaet står i fare for ikke å nå målet om minst god økologisk tilstand som vannforskriften krever. Velforeningen Smedvika og Remlan påstår at Bolgsvaet er i negativ økologisk utvikling og at tilstanden i vannforekomsten er moderat til dårlig. Vi kan ikke se at det foreligger opplysninger eller undersøkelser som tilsier at vannforekomsten står i fare for ikke å nå miljømålene om god økologisk tilstand. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet viser i sine høringsuttalelser at det er registrert gytefelt for torsk, låssettingsplasser for sild og at det er fiskeriaktivitet i området. Vi vurderer det som lite sannsynlig at den økte forurensningen av TOC vil påvirke fisk som lever i særlig grad. I følge naturmangfoldloven 49 skal hensynet til verneverdiene i et verneområde tillegges vekt i avgjørelsen om tillatelse skal gis. Fugløya med omkringliggende skjær og sjøområde er ifølge verneforskriften for naturreservatet en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særlig ærfugl, fiskemåke og rødnebbterne, og er et område som har særskilt verdi for biologisk mangfold. Vi har lagt vekt på dette i vår vurdering av søknaden om økt behandling av farlig avfall, men vi har ikke opplysninger som tilsier at den økte behandlingsmengden som det her søkes om ikke vil innvirke på verneverdiene i Fugleøya naturreservat. Vi vurderer videre at det ikke er fare for vesentlig skade på 5

6 naturmangfoldet som følge av de økte utslippene. Miljødirektoratet mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å fatte vedtak i saken, jf. naturmangfoldloven 8. I vår vurdering av om tillatelse skal gis, har vi vektlagt samfunnsnytten av at farlig avfall blir behandlet på anlegget deres, og vi vurderer at økt behandling av farlig avfall veier tyngre enn en noe økt forurensning av TOC. I uttalelsen fra Havforskningsinstituttet ble det gitt innspill om at vi burde stille krav om bruk av BAT for å redusere utslippene til vann og stille krav til overvåking. Vi har i vår vurdering om tillatelse skal gis lagt vekt på prinsippet om bruk av BAT, og i tillatelsen er det allerede stilt krav til overvåking. Ved forbrenning av spillolje gjelder avfallsforskriften kapittel 10. Selv om en økt forbrenning av spillolje vil føre til et noe økt utslipp til luft vurderer vi miljøulempen fra dette utslippet som små. Dere har imidlertid tidligere vist at dere ikke klarer å overholde utslippsgrensene angitt i avfallsforskriften for brenning av spillolje, og vi avslår derfor søknaden om å brenne mer spillolje. Vi informerer om at vi ikke vil gi tillatelse til å brenne mer spillolje på anlegget før dere kan vise at kravene i avfallsforskriften er overholdt. Avslutningsvise kommentarer til høringsuttalelsene Vi mottok flere innspill i høringsuttalelsene på andre forhold ved virksomheten enn det som behandles i dette vedtaket. I dette vedtaket har vi behandlet søknaden om en økt behandling av farlig avfall med en økt utslipp av TOC til sjø. Dette vil ikke ha en innvirkning på Fugleøya og vi har derfor ikke gjort en ny vurdering av bedriftens plassering i forhold til Fugløya naturreservat og heller ikke på ulempene ved etablering av dypvannskai. Bolga velforening viste i sin uttalelse til Grunnloven 112 om miljø som sikrer helsen og natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Vi mener at prinsippene i Grunnloven 112 er ivaretatt i tillatelsen som er stilt til virksomheten. Videre viser vi til våre vurderinger ovenfor. Da tillatelsen deres opprinnelig ble gitt gjorde vi en vurdering av BAT for virksomheten. Siden dette har blitt kommentert i flere av høringsuttalelsene tar vi med noe av denne vurderingen her. Anlegget deres er omfattet av industriutslippsdirektivet (IED), og direktivet krever at det skal fastsettes utslippskrav som innebærer bruk av BAT. I vurdering av hva som er å regne for BAT for dere er det tatt utgangspunkt i det foreliggende BAT referansedokumentet (BREF) om behandling av avfall ("waste treatment industries") fra august 2006, og er et dokumentet som er under revidering. I vurdering om tillatelse skal gis har vi har også lagt vekt på lokale forhold i virksomheten influensområde ved fastsettelsen av utslippskrav og for øvrig vurdert relevante tekniske og økonomiske og miljømessige forhold slik IED og forurensningsloven krever. I fastsetting av utslippsgrenser og vurderingen av renseløsninger har vi også sammenlignet anlegget med andre tilsvarende behandlingsanlegg for farlig avfall. Konklusjon Ut fra en helhetsvurdering av fordeler og ulemper gir vi tidsbegrenset tillatelse til økt at mengde mud, kaks og oljeholdig vann som kan behandles ved anlegget. Vi gir også tillatelse til noe økt 6

7 utslipp av organisk materiale (TOC) til vann fra dags dato til og med 31. desember Kopi av dette brevet sendes til vedlagte adresseliste. Vedtak om endring av tillatelsen Miljødirektoratet gir med dette tidsbegrenset tillatelse til økt mengde farlig avfall som kan behandles og økt utslipp til vann. Endringen av tillatelsen er gjeldende fra dags dato frem til og med 31. desember 2015 og er gitt med hjemmel i forurensningsloven 18, nr. 5. I det følgende er vilkår i tillatelsen som vi stiller i dette vedtaket: Pkt. 1.1: Rammebetingelser Mengde oljeboringsavfall som kan behandles ved anlegget er endret til tonn per år. Pkt. 4.1: Utslippsbegrensninger Utslippsgrensen for TOC er endret til tonn per år. Vedtak om gebyr Miljødirektoratets behandling av søknaden er omfattet av en gebyrordning. Vi vedtar at saken er plassert i gebyrklasse 2 på kroner ,- for vår behandling av søknaden, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf Faktura vil ettersendes og forfaller 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. 7

8 Hilsen Miljødirektoratet Ellen Margrethe Svinndal seksjonsleder Henrik Ness Mikkelsen overingeniør Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristiansund kommune Naturvernforbundet Bolga Velforening Smedvika og Remlan velforening Fiskeridirektoratet Kystverket Havforskningsinstituttet 8