Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven for

Transkript

1 Franzefoss Gjenvinning avd. Eide Postboks RUD Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/524 Saksbehandler: Karen Marie Haug Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven for Franzefoss Gjenvinning avd. Eide Miljødirektoratet gir Franzefoss Gjenvinning avd. Eide tillatelse til utslipp av 4 ug/l per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS), og en grense for årlig utslipp på 150 g per år på visse vilkår. Vi stiller samtidig vilkår om at bedriften skal utrede muligheten for rensing av PFAS. Vi har også redusert maksimal mengde tillatt lagret farlig avfall i tråd med søknad fra bedriften. Bedriften skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket, herunder vedtaket om plassering i gebyrklasse kan påklages Klima- og miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til: Tillatelse til behandling av farlig avfall datert 25. januar 2006 Krav om vannovervåking/endringer i krav om vannovervåking av 28. mai 2014 Søknad om tillatelse til utslipp av PFAS av 10. april 2014 Annen korrespondanse i saken Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18 første ledd, nr. 5. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av søknadene og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved de omsøkte endringene, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Bakgrunn Franzefoss Gjenvinning AS avdeling Eide (heretter Franzefoss Eide) er et behandlingsanlegg for farlig avfall på industriområde Eide på vestsiden av Sotra utenfor Bergen. Bedriften har tillatelse til mottak, behandling og mellomlagring av farlig avfall fra Miljødirektoratet. Franzefoss Gjenvinning Eide har søkt Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS). PFAS er organiske forbindelser der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med fluor. Felles for disse stoffene er at de ikke brytes ned i det marine miljø, og selv ved lave konsentrasjoner i miljøet kan de oppkonsentreres i individer og næringskjeder til høye og potensielt toksiske nivåer. Ut fra informasjon Miljødirektoratet har fått kan noen behandlingsanlegg for farlig avfall ha hatt utslipp av (PFAS) i lengre tid. Det er rimelig å anta at utslippene som har pågått fra behandlingsanleggene har vært lave, og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå fått tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om søknaden Franzefoss Eide søkte 10. april 2014 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS forbindelser fra sitt behandlingsanlegg. Franzefoss Gjenvinning Eide søker om utslipp av forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC, med en samlet konsentrasjon på 10 µg/l, og et årlig utslipp på 550 g/år. De søker også om utslipp av 6:2 FTS med en konsentrasjon på 10 µg/l og et samlet utslipp på 550 g per år, samt utslipp av PFOSA med et utslipp på 5 µg/l og 225 g per år. Utslippsgrensene som bedriften søker om er vist i tabell 1. Tabell 1: Utslippsgrenser Franzefoss Eide har søkt om Utslippskomponenter Konsentrasjon Mengde per år (g) (µg/l) 6:2 FTS Sum 14 PFAS-forbindelser iht Miljødirektoratets liste ekskludert 6:2 FTS PFOSA Franzefoss Eide har i dag ingen spesifikk rensemetode for PFAS. De skriver i søknaden at det er nødvendig med flere analyser og litteratursøk for å avdekke om dagens rensemetode er tilfredsstillende for å redusere PFAS-forbindelsene. 2

3 Bedriften har i epost av 5. februar 2016 også søkt om å redusere tillatt maksimal mengde lagret farlig avfall fra tonn til tonn. Konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, Vedlegg I pkt. 3., skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes ved nye tiltak. Endringer i eksisterende tiltak som faller inn under forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven vedlegg I, skal konsekvensutredes dersom endringen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg I nr. 24, jf. vedlegg III. I søknaden om utslipp av PFAS fra Franzefoss Eide er det ikke snakk om en endring av eksisterende utslipp. Saken dreier seg om en regulering av forbindelser som er oppdaget i avfallet som behandles, og som derfor kan følge med i utslippet fra anlegget. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er snakk om en endring av et tiltak i forskriftens forstand, og at saken derfor ikke utløser noe krav om konsekvensutredning. Produksjonsforhold Bedriften behandler farlig avfall ved to hovedprosesser, termisk behandling i et Resoil anlegg og vannbehandling. I den termiske behandlingen tilføres kaks og mud, som blir varmet opp slik at olje og vann fordamper og separeres fra kaksen. Videre separeres olje og vann ved at de kondenserer ved ulike temperaturer. Separert olje overføres til tank. Deler av den kondenserte oljen benyttes for oppvarming i den termiske prosessen på anlegget, mens den resterende leveres til firmaer med tillatelse til å ta imot spillolje. Tørrstoffet fra den termiske prosessen legges på eget deponi for ordinært avfall. Vannfasen fra denne prosessen blir behandlet videre sammen med annet oljeholdig vann. Vannet fra den termiske behandlingen og oljeholdig vann renses med kjemisk felling og flotasjon og biologisk rensing. Ved kjemisk felling fjernes uorganiske forurensninger samt olje, mens ved det biologiske trinnet fjernes organiske komponenter. Renset vann slippes ut til sjø etter det biologiske rensetrinnet. Renset prosessvann fra Franzefoss Eide går i en ledning fra anlegget og ut i Eideosen på 30 meters dyp ca. 50 meter fra land. Vanngjennomstrømningen her er god. Maksimalt tillatt utslipp er m 3 renset vann, men vil kunne variere fra år til år. Resipientforhold Utslippet fra bedriften til vannforekomsten Eideosen som er satt til moderat økologisk og ikke god kjemisk tilstand. Siste respientundersøkelse som ble utført i 2013 undersøkte bløtbunnsfauna, miljøgifter i sediment, og miljøgifter i fisk og albueskjell ved tre stasjoner utenfor anlegget. Undersøkelsen viste forhøyede nivåer av enkelte PAH-forbindelser, TBT og organisk materiale (TOC) i sedimentene. Bløtbunnsfaunaen viste en påvirkning av organisk materiale, mens nivåene av tungmetaller og organiske miljøgifter i albueskjell og fisk utenfor anlegget imidlertid var lave. PFAS i biota er ikke undersøkt i resipienten utenfor bedriften. 3

4 Forhåndsvarsling og uttalelser Saken ble kunngjort i avisene VestNytt, Bergens Tidende (BT) og Bergens Arbeiderblad (BA), og direkte varsel ble sendt til Fjell kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet. Vi mottok uttalelser fra Naturvernforbundet i Hordaland, Norges Miljøvernforbund, Eide og Kårtveit Vel, og en nabo. Uttalelsene er oppsummert under. Norges Miljøvernforbund (NMF) mener at vi skal avslå søknaden om utslipp av PFAS-forbindelser fra Franzefoss Eide. De påpeker at dette er forbindelser som er svært lite nedbrytbare, blir oppkonsentrert i næringskjeden, og gir skadelige effekter i miljøet. NMF opplyser om at området ved Franzefoss Eide benyttes til fritidsfiske, og at utslipp av PFAS vil føre til at folk vil få i seg disse forbindelsene ved matinntak av fisk og krabber fra anlegget utenfor Eide. NMF viser videre til at disse stoffene står på den norske prioritetslisten over stoffer som skal fases ut innen 2020, og krever at det ikke gis tillatelse for utslipp av disse stoffene over bakgrunnsnivået som finnes i regnvann i Norge, tilsvarende rundt 1 nanogram/liter. NMF uttaler avfall som er forurenset med PFAS bør identifiseres og sorteres ut ved kilden og sendes til forsvarlig destruksjon slik at det ikke blandes med flytende avfall hos Franzefoss Eide og forurenser annet vann- og oljefraksjoner, både for å unngå at prosessen blir forurenset med disse stoffene og for å unngå at PFAS holdig avfall blandes med annet avfall og dermed at innholdet av disse stoffene fortynnes. NMF anmoder Miljødirektoratet om å stille krav til utskilling av PFASforbindelser og levering til godkjent mottak for destruksjon. Naturvernforbundet i Hordaland vil fraråde at det gis utslippstillatelse til PFAS-forbindelsene i konsentrasjonene som blir oppgitt i søknaden. De anmoder som NMF Miljødirektoratet om å stille krav til destruksjon av PFAS-forbindelser. Eide og Kårtveit Vel uttrykker bekymring for at bedriften søker om utslipp av PFAS. Beboere på Eide og Kårtveit fisker mye i nærheten av bedriften, og er bekymret for helseeffekter som følge av disse stoffene akkumulerer i næringskjeden. Velet informerer om at disse stoffene har, etter det de kjenner til, blitt sluppet ut i lang tid, og de mener derfor at søknaden om utslipp er en formalitet for å rette opp ulovlig utslipp. Velet mener at Miljødirektoratet ikke skal gi tillatelse til utslipp av PFAS. En nabo opplyser på vegne av Eide og Kårstveit vel at det er stor fiskeaktivitet i umiddelbar nærhet til bedriften, og at lokalbefolkningen fisker krabbe og annen fisk like ved bedriften i hele sesongen. Naboen anmoder Miljødirektoratet om ikke å gi tillatelse til utslipp av PFAS. En annen nabo opplyser om at det ved flere anledninger har vært ukontrollerte utslipp fra bedriften, og opplever at utslippene har vært verre enn det som har kommet frem i media. Naboen opplyser om at det er gyteplass for kysttorsk hundre meter fra bedriften, og kan informere om at mengde fisk i nærheten av bedriften har blitt sterkt redusert. Naboen mener at denne reduksjonen i fiskebestanden er en følge av utslippet fra bedriften. Naboen anmoder Miljødirektoratet om å avslå søknaden om tillatelse til utslipp av PFAS. Bedriftens kommentarer på høringsuttalelser Franzefoss Eide har tillatelse til å ta motta og behandle forskjellig type avfall. Dette avfallet kan inneholde PFAS som kommer fra bruk av kjemikalier, og for å få fjernet disse stoffene må man gå til 4

5 kilden. Mesteparten av avfallet som kommer inn til Eide har utgangspunkt i aktivitet offshore. Brannskum som inneholder PFOS er forbudt, men det finnes fortsatt rester og produkter som er i bruk som inneholder disse stoffene og det vil kunne ta tid før kilden til PFAS i avfallet opphører. Franzefoss Eide påpeker at Miljødirektoratet ønsker å ha kontroll på hvor denne type avfall behandles og sette krav som er forsvarlig i forhold til resipienten utslippet ledes ut i. Det kan innebære at Franzefoss Gjenvinning må sørge for at avfall med høye nok nivåer av PFAS må destrueres. Bedriften opplyser om at datagrunnlaget for innhold av PFAS i avfallet de mottar er lite, men i dag ser de at det er små mengder som tas inn og at det er relativt små nivåer av PFAS som slippes ut etter rensing. Franzefoss Eide er kjent med kravet om at det ikke er tillatt å tynne ut farlig avfall for å oppnå så lav konsentrasjon at avfallet ikke lengre omfattes av definisjonen farlig avfall. Franzefoss Eide opplyser om at det har vært ulovlig utslipp ut over utslippskravene i tillatelsen. Bedriften har vært kontakt med Miljødirektoratet angående dette, og de har iverksatt flere tiltak for å overholde grensene i tillatelsen. Bedriften har ikke mottatt klager på at de har tilgriset et område utenfor bedriften med olje. Bedriften kan informere om at de overvåker vannforekomsten hvert fjerde år. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når Miljødirektoratet vurderer utslipp av forurensende stoffer til resipient, må vi vurdere bedriftens faktiske utslipp og samlet belastning på resipienten, samtidig som vi vurderer dette mot resipientforhold og krav etter vannforskriften og mulige effekter på naturmangfoldet etter naturmangfoldloven, gitt tilgjengelig kunnskap. PFAS kommer med avfallet som behandles ved Franzefoss Eide, og etter at avfallet er behandlet vil en del av disse forbindelsene slippes ut til sjø. Den største kilden til PFAS er farlig avfall som kommer fra offshoreindustrien og behandles ved bedrifter på land som tar imot denne type avfall. Bedriften har i fjor rapportert et årlig utslipp av PFAS som er mye lavere utslipp enn det bedriften søker om. Bedriften søker om et utslipp av PFAS på totalt 1325 gram. I søknaden er det oppgitt et faktisk årlig utslipp av sum PFAS på ca. 80 gram, mens i fjor rapporterte bedriften et årlig utslipp på 223 gram. Det er en stor usikkerhet til de rapporterte verdiene for fjoråret siden det årlige utslippet kun er basert på 2 stikkprøver. Basert på disse to prøvene viste utslippet til Franzefoss Eide en gjennomsnittlig konsentrasjon på 4,3 µg/l. I vannforskriften er det utarbeidet grenseverdier for langtidsvirkninger i resipienten, og er en miljøkvalitetsstandard for årlig gjennomsnitt av et stoff i vannforekomsten, såkalt AA-EQS 1. For PFOS er denne grenseverdier satt til 0,00013 µg/l. Konsentrasjoner i resipienten under dette anses for ikke å gi negative langtidsvirkninger. Inntil grenseverdier utarbeides og vedtas for andre PFAS-forbindelser brukes disse EQS-verdiene for PFOS i vann som en indikasjon på hvilke nivåer av disse forbindelsene som antas å gi negative langtidsvirkninger. Disse grenseverdiene gjelder nivåer i resipienten, og ikke i selve utslippet. Det er imidlertid vanskelig å si noe om nivåer og påvirkning av PFAS i resipienten da det ikke er gjort noen 1 AA-EQS: årlig gjennomsnitt (annual average) 5

6 undersøkelser av PFAS i vannforekomsten. Vannutskiftningen i resipienten antas å være god, og utslippet vil i stor grad bli fortynnet. Av PFAS-forbindelser er det kun ett stoff, PFOS, som er omfattet av vannforskriften. Fristen for å nå miljømålet om kjemisk god tilstand for PFOS er innen 22. desember 2027, jf. vannforskriftens 8. Siden det ikke er gjort noen undersøkelser av nivåene av PFAS blir det vanskelig å vurdere om miljøtilstanden i vannforekomsten forringes av utslippene og om disse utslippene vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålene innen utgangen av 2027, jf. vannforskriftens 4-6 og 8. Miljødirektoratet har stilt krav om at Franzefoss Eide skal overvåke i resipienten utenfor anlegget i pålegg av 28. mai Overvåkingsprogrammet skal inkludere undersøkelser av alle utslippskomponenter som bedriften har utslipp av til vann, inkludert PFAS. Franzefoss Eide har gjennomført forrige overvåking av resipienten i 2013, og Miljødirektoratet har i tidligere tilbakemelding skrevet at vi vil komme tilbake med krav om når neste undersøkelse skal gjennomføres. Vi vil i løpet av våren komme med tilbakemelding på tidspunkt for neste undersøkelse. Ca. 2,5 km nord for anlegget ligger det et oppdrettsanlegg for laks og ørret (Haverøy). En nabo uttaler også at det er fiskeaktivitet i nærheten av Franzefoss Eide. Miljødirektoratet vurderer at oppdrettsanlegget ligger såpass langt unna Franzefoss Eide, og i en god resipient, slik at det sannsynligvis ikke vil ha innvirkning på resipienten utenfor Franzefoss Eide. Naturmangfoldloven krever at beslutninger skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Ifølge Naturbase er området utenfor utslippet til Franzefoss Eide et viktig yngle og rasteområde for sjøfugl. Området er av særlig stor forvaltningsinteresse, da det er observert arter som har status som nær truet i dette området. Det er også observert viktige naturtyper som skjellsand, tareskog og ålegress utenfor området. Sør for utslippet, i Høgøyosen, er det også ifølge kartverktøyet til Fiskeridirektoratet registrert et gytefelt for torsk. Det er også registrert et rekefelt nord for utslippet, i Eideosen. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baserer på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Det er likevel usikkerhet om hvordan utslipp av PFAS til vann vil påvirke naturmangfoldet. Men utslipp av PFAS fra behandlingsanlegg for farlig avfall er imidlertid noe som man kan anta at har pågått i lengre tid. PFAS er persistente og bioakkumulerende forbindelser, og utslipp av disse forbindelsene kan føre til vesentlig skade på naturmangfoldet. Fordi det er noe usikkerhet hvordan utslippet påvirker denne resipienten, får føre var prinsippet anvendelse, jf. naturmangfoldloven 9. Vi setter derfor strenge grenser for konsentrasjon og mengde, og vil samtidig stille vilkår om at Franzefoss Eide må vurdere om videre reduksjon av PFAS er mulig ved anlegget. Vi mener at med den strenge grensen vi setter, vil det ikke være fare for vesentlig skade på naturmangfoldet inntil vi har fått resultatene fra overvåkningen av PFAS i resipienten. Når vi får resultatene fra overvåkingen, vil vi vurdere om det er behov for å endre tillatelsen. Miljødirektoratet anser at strengt regulerte mengder av utslipp av PFAS til vann vil være den miljømessige beste løsningen for behandling av disse stoffene. Alternativ behandling vil være oppsamling og termisk destruering av store mengder vann, noe som ikke vil være miljømessig effektivt. Naturvernforbundet i Hordaland anmoder Miljødirektoratet om å stille krav til utskilling og destruksjon av PFAS-forbindelser. Ved behandlingen hos Franzefoss Eide skal utfelt slam som inneholder PFAS i slike nivåer at det klassifiseres som farlig avfall leveres til godkjent mottak for 6

7 dette. Det er viktig at bedriften tar forsvarlig hånd om slamfasen og hindrer videre spredning av PFAS til miljøet. Utslipp av PFAS er felles for hele bransjen, og med dagens teknologi er det ikke mulig å drive et behandlingsanlegg for farlig avfall av denne typen uten å ha utslipp av disse stoffene. Det er mye avfallsvann av denne typen som fraktes til land i Norge fra offshorevirksomhet, og det er per dags dato ikke noen gode behandlingsalternativ offshore. Alternativet til å gi tillatelse til utslipp av PFAS er dermed å stenge ned anleggene, noe vi ikke mener er et reelt alternativ da de er essensielle for en forsvarlig håndtering av farlig avfall i Norge. Det jobbes for å finne kildene til disse forbindelsene og for å fjerne disse med mål om å stanse utslippet til miljøet. Dette vil imidlertid ta tid, og stoffene vil derfor fortsatt kunne forekomme i avfallet anlegget mottar fremover. Miljødirektoratet stiller vilkår om at Franzefoss Eide må vurdere hva de kan oppnå av reduksjon i utslipp av PFAS til vann med spesifikk rensing av disse forbindelsene da de eksisterende rensetrinnene i behandlingsanlegg til Franzefoss Eide ikke nødvendigvis er egnet for å bryte ned eller fjerne PFAS. Bedriften skal vurdere mulige renseteknikker for PFAS, hvor mye reduksjon av utslipp av PFAS dette vil gi, og kostnader forbundet med dette. Miljødirektoratet er kjent med at siden PFAS er lite nedbrytbare forbindelser er det utfordrende å finne egnet behandlingsmåte for å rense PFAS i vann. Per i dag eksisterer det i hovedsak to rensemetoder, disse er bruk av adsorpsjon, for eksempel med bruk av aktivt karbon som adsorbent) eller bruk av filter (for eksempel ved bruk av omvendt osmose). NMF mener Miljødirektoratet bør sette en konsentrasjonsgrense på 1 ng/l for PFAS-forbindelser. Vi kjenner per i dag ikke til behandlingsanlegg for farlig avfall som klarer å rense PFAS ned til dette nivået. Miljødirektoratet mener at med strenge grenser for utslipp av PFAS til vann sammen med krav om overvåking av disse stoffene vil være den beste miljømessige løsningen. Dersom overvåkingen vi har pålagt Franzefoss Eide å gjennomføre viser at vannforekomsten er i dårlig tilstand eller vil komme i dårlig tilstand som følge av utslippet av PFAS, vil Miljødirektoratet endre tillatelsen og sette strengere utslippsgrenser. Miljødirektoratet tillater derfor utslipp av PFAS, men grenseverdiene for PFAS vil bli satt strengt da vurderingsgrunnlaget er begrenset, og kan bli endret dersom vi får mer informasjon om utslippet. Vi vil presisere at vi ikke gir tillatelse til et nytt utslipp av PFAS, men regulerer forbindelser som mest sannsynlig har vært i utslippet over lengre tid. Miljødirektoratet er klar over at sammensetningen av utslippskomponenter i utslipp fra behandlingsanlegg for farlig avfall vil være mindre forutsigbart enn utslipp til vann fra andre industriprosesser. Det gjør at det er svært viktig å jevnlig kartlegge utslipp av miljøgifter i denne bransjen. Man kan derfor påregne at nye miljøgifter som ikke tidligere har vært prioriterte og som det derfor ikke har vært fokus på kan være tilstede i utslippet. Miljødirektoratet vurderer derfor at vannforskriftens 12 ikke kommer til anvendelse. Ved å regulere disse utslippene blir miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere, og dette er i samsvar med vannforskriftens 7, som sier at det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. 7

8 Grenseverdier for utslipp av PFAS De perfluorerte forbindelsene PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste, og det er en nasjonal målsetning om å redusere eller stanse utslippene av disse stoffene til miljøet innen Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de PFAS-forbindelsene som er satt på eller brytes ned til stoffer satt på denne prioritetslisten, og andre PFAS-forbindelser som er mye brukt og som av den grunn står på kandidatlisten til REACH. Dette er totalt 15 forbindelser, som Miljødirektoratet regulerer som sum PFAS. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av PFAS fra Franzefoss Eide, men vi setter krav til at utslippet ikke kan overstige en konsentrasjonsgrense på 4 µg/l for sum PFAS. Dette er en strengere grense enn omsøkt, men er satt ut fra hvor stor grad av rensing vi kjenner til at det er mulig å oppnå for disse forbindelsene, og er tilsvarende det andre bedrifter som har søkt om utslipp av PFAS har fått i sin tillatelse. Miljødirektoratet ønsker at utslippene av PFAS skal reduseres til et så lavt nivå som mulig. Vi ser at utslippstallene til Franzefoss Eide er usikre og setter derfor en foreløpig grense for sum PFAS på 150 g per år. Vi stiller krav om at bedriften skal vurdere mulige renseteknikker for PFAS. Utredningen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. november Utslippsgrensen for sum PFAS kan i fremtiden bli endret som følge av informasjonen som måtte fremkomme av utredningen. Franzefoss Eide har også utslipp av PFOSA, som ikke inngår i sum PFAS. Bedriften har oppgitt et utslipp på 18 g i De har ikke rapportert spesifikt utslipp av dette stoffet i Miljødirektorat setter ikke spesifikke utslippsgrenser for denne forbindelsen, men minner om at Franzefoss Eide har et ansvar for å begrense utslippene av miljøskadelige stoffer så mye som mulig. I tillatelsen er det stilt krav til måling og rapportering av PFOSA (jf. tillatelsens punkt 13.1), og det kan også i fremtiden bli aktuelt å sette en spesifikk grense for PFOSA hvis vi da har mer kunnskap om stoffet og utslippene som tilsier det. Utslippene av PFAS til vann er beregnet ut fra en avløpsstrøm på m 3 /år. En eventuell reduksjon av produksjonsnivået skal medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. Grenseverdiene for PFAS i tillatelsen er satt ut fra et begrenset kunnskapsgrunnlag om utslippene, og vil derfor bli vurdert på nytt når vi har mer informasjon om disse utslippene og mulige rensemetoder Endring av andre punkter i tillatelsen Miljødirektoratet endrer punktene om finansiell sikkerhet, krav til kompetanse, lagring av farlig avfall, regulering av utslipp av arsen, krav til rensing av oljeutskiller, eierskifte, og nedleggelse hhv. punkt 2.6, 2.8, 3.4, 5.1, 5.2, 17 og 18, slik at disse kravene oppdateres i henhold til krav vi stiller til tilsvarende virksomheter i dag. Disse endringene kan påklages. 8

9 Franzefoss Eide skal oppdatere den sikkerheten, jf. kravet om finansiell sikkerhet, punkt 2.6. Dette for å sikre at beregningsgrunnlaget for den finansielle sikkerhetene er oppdatert mht. dagens krav til slik sikkerhetsstillelse, det vil si at merverdiavgift er inkludert i sikkerheten. Inntil ny finansiell sikkerhet er på plass vil dagens finansielle sikkerhet fremdeles være gjeldende. Kravet om kompetanse, punkt 2.8, er endret i vedlagt tillatelse. Franzefoss Eide er et behandlingsanlegg for farlig avfall med komplisert kjemisk og biologisk rensing, samt forbrenning av spillolje. Miljødirektoratet mener derfor at bedriften skal i den daglige driften råde over kompetanse i kjemi/biologi/fysikk på master-nivå. Myndighetene ønsker å ha bedre kunnskap om utslipp av prioriterte miljøgifter. Prioriterte miljøgifter er oppført i vedlegg 1 til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Det er en nasjonal målsetting om å redusere utslipp av slike stoffer. Vi ønsker å foreta en mer presis regulering av disse stoffene. Vi setter derfor spesifikk grense for utslippet av arsen i punkt 5.1 i tillatelsen. Annet Krav til overvåking av resipient, punkt 14, er tatt inn i tillatelsen for fullstendighetens skyld, men er fastsatt i tidligere vedtak. Dette kravet er derfor ikke påklagbart. Punkt 1.1 om rammer for virksomheten er endret i tillatelsen. Maksimal tillatt lagringsmengde er redusert fra tonn til tonn i tråd med søknad fra bedriften. Konklusjon Miljødirektoratet endrer tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Franzefoss Eide. Vi gir på visse vilkår tillatelse til utslipp av PFAS på bakgrunn av funn av disse stoffene i avfallet som behandles. Vi har samtidig endret andre vilkår i tillatelsen slik at de er i henhold til krav vi stiller til tilsvarende bedrifter i dag. Vi har redusert maksimal tillatt lagringsmengde i tråd med søknad fra bedriften. Vedtak og frister Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18, første ledd nr. 5. Under følger oversikt over vedtak for den endrede tillatelsen. Vilkår som er endret på bakgrunn av søknaden til Franzefoss Eide: Følgende vilkår er endret i tillatelsen som følge av søknaden til Franzefoss Eide, og kan påklages: Punk 1.1 Rammer for virksomheten Punkt 5.1 om utslippsbegrensninger for sum PFAS Punkt 15.1 om utredning av rensing av PFAS Punkt 13.1 om krav til rapportering av PFOSA 9

10 Vi har endret enkelte punkter i tillatelsen. Endringene er hjemlet i forurensningsloven 18. Disse endringene kan påklages. Vilkår endret i tillatelsen: Punkt 2.6 om finansiell sikkerhet Punkt 2.8 om kompetanse Punkt 3.4 om lagring av farlig avfall Punkt 5.1 om regulering av utslipp av arsen Punkt 5.2 om krav til rensing av oljeutskiller Punkt 17 om eierskifte Punkt 18 om nedleggelse Vilkår som er tatt inn i tillatelsen eller justert og kan ikke påklages: Vi har oppdatert tillatelsen med krav fastsatt i tidligere vedtak. Dette gjelder følgende punkt: Punkt 14 om overvåking Frister Tabell 2 gir en oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tabell 2: Frister i tillatelsen: Krav Frist Vilkår i tillatelsen Utrede rensing av PFAS Punkt 15.1 Gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Vedtaket om endring av tillatelse til Franzefoss Eide er å betrakte som en middels endring. Bedriften er plassert i gebyrklasse 2 som medfører et gebyr på kr ,- for vår saksbehandling, jf. forurensningsforskriften Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Enkelte øvrige vilkår har nå fått ny ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. De er derfor ikke påklagbare, men tidsfrister for gjennomføring av tiltak, program etc. kan påklages. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Det blir også kunngjort på Miljødirektoratets nettside og i lokalavisen. 10

11 Hilsen Miljødirektoratet Ellen Margrethe Svinndal seksjonsleder Karen Marie Haug rådgiver Kopi til: Fjell kommune Boks Straume Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Postboks Ålesund Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Eide og Kårtveit Vel Tore Dyrøy 5360 KOLLTVEIT Hordaland Fylkeskommune Naturvernforbundet i Hordaland Norges Miljøvernforbund Naturvernforbundet Vedlegg 1 Endret tillatelse etter forurensningsloven for Franzefoss Gjenvinning avd. Eide 11