Klage vedtak R-271 utfylling ved Vikanholmen- Vest Kristiansund kommune.

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Klage vedtak R-271 utfylling ved Vikanholmen- Vest Kristiansund kommune. Naturvernforbundet har gått igjennom Kristiansund kommunes saksbehandling og begrunnelse for vedtak for utvidelse av Vikanholmen. Vi påklager herved vedtak om tillatelse til utfylling av Vikanholmen -vest, med følgende begrunnelse: Saken har mange likhetstrekk med tillatelsen for utfylling til dypvannskai ved Husøya i Kristiansund kommune. KliF (Miljødirektoratet) trakk etter klage, denne tillatelsen tilbake, da flere retningslinjer for saksbehandling knyttet til problemstillingene for område ikke var ivaretatt. Det er i tillegg åpenbart at tenkt bruk av området blir mer av det Vestbase AS allerede har som næringsidé. Både i form av forurensningsrisiko og skipstrafikkmønster berører disse aktivitetene idag både fiskeri-interessene og alle sider ved økosystemene knyttet til området Bolgsvaet. Slik dette fremlegget er presentert kan vi ikke se at naturmangfoldlovens krav er oppfylt, eller dens krav tatt til følge. Kommunen argumenterer med at flere høringsorganer ikke er nevnt eller har svart når de redegjør for at deres saksbehandling er god nok. Naturvernforbundet kan ikke se at manglende bemerkning eller manglende svar fra et høringsorgan er ensbetydende med at kunnskapsgrunnlaget ref. naturmangfoldloven (nml) 8 eller andre vurderinger som kreves i følge nml er ivaretatt. Momenter kan være glemt eller utilsiktet utelatt, eller man kan ha manglet ressurser til å vurdere saken. Dette fritar ikke kommunen fra de vurderinger som naturmangfoldloven krever. I tillegg stiller forvaltningsloven (fvl) og plan- og bygningsloven (plbl) sine saksbehandlingsregler krav om at enhver sak skal opplyses så godt som mulig før vedtak fattes. Innhenting av obligatoriske høringsuttalelser eller andre påkrevde uttalelser fra statlig eller regional fagmyndighet, er å regne som vesentlige saks-/faktaopplysninger (sammen med blant annet relevant lovverk). I henhold til saksbehandlingsregler i generell lovgivning (fvl og plbl), samt prinsipper for god forvaltningsskikk, skal utredende og besluttende myndighet Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 innhente alle nødvendige saksopplysninger og konkret vurdere hvert enkelt moment opp imot hverandre før de konkluderer i saken. Grundig faglig fremstilling og drøfting av alle momentene i saken skal fremgå av vedtaket. Disse kravene blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i kommunen sin saksutredning eller vedtak i denne saken. Kommunen må vente med å konkludere/fatte vedtak inntil den har fått samlet inn alle nødvendige saksopplysninger, men kommunen har her forbigått dette grunnleggende kravet til saksbehandling. Miljødirektoratets begrunnelse og avgjørelse for dypvannskaia på Husøya gjelder tilsvarende sak. Her konkluderer Miljødirektoratet med at planmyndighetene i forbindelse med reguleringsplan må vurdere samlet belastning på naturverdiene i området. Dette betyr at manglende eller ikke utfyllende svar fra fylkesmannen eller direktorater, ikke fritar planmyndighetene fra å gjennomføre en bærekraftig risikoanalyse med vurdering av naturmiljø og naturmangfold. Det er påfallende at dette området er et av det viktigste for at Fugleøya kan overleve som naturreservat. Naturvernforbundet har merket seg at det er uklart hva området skal brukes til av tiltakshaver. Termen «prosjektrelatert virksomhet» blir bruk i denne saken, og kommunen synes å mene at prosjektrelatert virksomhet ikke vil belaste miljøet på lik linje med annen virksomhet. Vår erfaring tilsier at prosjektrelatert virksomhet ofte avviker fra vanlige retningslinjer. Dette kan gi større miljøbelastning enn om det var lagt til rette for permanent virksomhet. En stor del av aktiviteten innen offshorenæringen er knyttet opp i prosjekter, og en stor del av Vestbase AS sine aktiviteter er derfor på den eller den andre måte å regne som prosjektrelaterte. Resipientundersøkelsene fra 2005 viser at ulike prosjektrelaterte aktiviteter og permanente etableringer i området har ført til at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ trend, Dette viser både resipientundersøkelse fra og senere undersøkelse fra I og med at vannområdet Bolgsvaet har hatt en såpass lang periode med negativ økologisk utvikling, og man med denne tillatelsen ønsker å fylle ut mer areal og legge til rette for flere aktiviteter som er med og skaper den negative økologiske utvikling, vil det bli svært vanskelig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv; at samtlige vannforekomster skal ha minst god tilstand innen Naturvernforbundet merker seg også at resipientundersøkelsen fra 2012 ikke er lagt til grunn for denne reguleringen og vedtak om utbygging. Heller ikke kan vi se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er vurdert. I vedtaket til kommunen heter det at «i og med at Fiskeridirektoratet ikke har uttalt seg, tolker

3 bygningssjef dette som at spørsmålet er godt nok utredet». Dette er Naturvernforbundet ikke enig i. Gyteområdet på Bolgsvaet/ Bolgvågen er en registrert naturverdi som ikke bare vil være viktig i matsammenheng, men som også er av avgjørende betydning for næringstilgangen til hekkende sjøfugl ved naturreservatet Fugløya. Fugløya er et av Nordmøres viktigste hekkeplasser, og er lokalisert i tilknytning til gyteområdet i østre del av Bolgsvaet. Det er viktige gruntområder i nord ved Vikanholmen, hvor man har vedtatt utfylling mot syd. Sammen med våtområdet Bolgleira, tilfører dette naturreservatet variert næring. At det er kort vei til nødvendige næringsressurser såpass lokalt, begrenser stress hos de hekkende fuglene. Skades eller fjernes det lokale næringsgrunnlaget, vil dette ha fatale konsekvenser for naturreservatet. I og med at vannområdet Bolgsvaet har en negativ økologisk utvikling, må man påregne en spredning av forurensningene i næringskjedene, og at dette allerede svekker grunnlaget for en hardt belastet sjøfuglbestand. En ytterligere utvidelse av industrivolumet vil være med på å eskalere problemet. Den vedvarende negative utviklingen er også med på å underbygge vår påstand om at nml 8, dvs. kunnskapsgrunnlaget om hva som er årsakene til negativ utvikling, ikke er godt nok utredet. Utviklingen ved resipienten er også med på å underbygge vår mistanke om at flere av næringsaktørene i området har svikt i sitt internkontrollarbeid, og bryter lovverk, forskrifter og interne rutiner til fordel for økonomisk vinning. Utkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser også at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt 3. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting 4. Av kommunen blir Naturvernforbundets bemerkning om at tiltakshaver med malingsarbeidet på West Navigator brøt forurensningsforskriften, kategorisk avvist. Det var med opplysninger blant annet fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, at Naturvernforbundet tok tak i denne saken. I og med at vår påstand avvises, ber vi Fylkesmannen klart definere hvilke malings- og vedlikeholdsarbeider som kan utføres på sjøen ved Vestbase uten at dette bryter med forurensningsforskriften Naturvernforbundet har ved flere anledninger påpekt at naturmangfoldloven i sin helhet må brukes i saker som denne. Nml sier i 10: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut 3 Vedlegg: utkast tiltaksprogram for Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion. 4 Naturvernforbundet oversikt belastninger Bolgsvaet.

4 fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Slik også denne saken er behandlet forsøker man igjen å utvikle et industriareal som medfører store fyllinger i sjø. Slik dette er presentert, er det tydelig at vi fremdeles ser forsøk på en bit for bit regulering og utbygging. -I dette vedtaket kommer det ikke frem konsekvensen alt eksisterende etableringer har for økosystemet og vannområdet Bolgsvaet. - Det kommer heller ikke frem av vedtaket hva man kan forvente av fremtidig etablering med tilhørende miljøbelastning. At det kun finnes en vurdering lokalt ved selve fyllingen, er etter Naturvernforbundets skjønn i strid med naturmangfoldlovens hensikt og de retningslinjer som settes i lovens veileder. Dette medfører at nml 10 ikke er tatt til følge eller dens krav er tatt opp og drøftet med konsekvensanalyse. Naturvernforbundet kan ikke finne at det er gjort en slik vurdering av nåværende og fremtidig belastning som omfatter alle sider av området Bolgsvaet. En slik vurdering må minst inneholde oversikt med redegjørelse for: a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier. Bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. b) Konsekvensene av industriutviklingen må ikke begrenses til Vestbase og ved områdene i Bolga, men må inkludere hele Bolgsvaet. Dette for å ivareta retningslinjen i veileder for mnl 10. c) Konsekvens for naturreservat Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen ødelegges. d) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i område vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten

5 e) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EU s vanndirektiv før 2021 f) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, bl.a. Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya, og konsekvenser for sjøfuglområdene som Bolgsvaet-området har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling. I Kristiansund har vi erfaring med ulike industriepokers forurensning. Etter skipsbyggingsepoken er vannområdene Vågen og Dalasundet fremdeles sterkt forurenset som følge av industriaktivitet. Felles for områdene er at de ikke blir ryddet opp og at problemene blir overlevert til senere generasjoner. Dette vedtaket åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i vedtaket. Vi klager derfor, av ovennevnte grunner på vedtaket og tillatelsen, og ber om at denne trekkes tilbake og at vår klage gis oppsettende virkning på tiltak med utfylling på sjøbunn i området. Om det skal gjøres utfylling i området, må dette nå være som en del av en større plan der samlet miljøbelastning får en reell helhetsvurdering. Med en bit-for-bit-vurdering slik som kommunen her søker å få til, legges det opp til en langt dårligere miljøstandard og konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det virker som om Kristiansund kommune har hastverk med å få gjennomført reguleringene rundt Bolgsvaet. Det er derfor viktig at utbyggingene i området blir stoppet inntil alle konsekvenser av utbyggingene med dertil hørende utslipp er avklart og at naturverdiene i området er sikret for framtiden. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy.